Kulturo: – Ikke lenger mulig å leve av piratkopiering

[knutinh]

Som jeg har sagt tidligere så synes jeg hele debatten er vanskelig fordi jeg ærlig og oppriktig mener at platebransjen bør få stor fleksibilitet i å designe sine handelsmodeller, selv om det ser ut som om de ikke vet sitt eget beste.

 

Jeg mener at det beste for forbrukeren ville være om de (platebransjen) konka hele gjengen.

 

Jeg har stor sympati for musikere som har jobbet og slitt seg til et gjennombrudd bare for å oppleve at 14-åringer mener at de ikke har noen rett til sin egen musikk, og at alle fritt bør kunne kopiere denne mens musikerne utelukkende skal leve av konsertvirksomhet (det finnes flinke musikere som ikke er i stand til å holde en konsert).

 

Jeg har ingen sympati for at strenge lover nekter brukere å bryte bruksbegrensende DRM-løsninger og lignende, men jeg synes at det er greit at de som deler ut og laster ned mp3/DIVX blir straffet på en måte som samsvarer med alminnelig rettsoppfatning.

 

-k

[ATWindsor]

I mine øyne koker det ned til at det er vansklig å få distribuert og betalt på en grei måte. La oss si man sørget for at alle musikere og filmmakere fikk akkurat like godt betalt som i dag. Men at alle folk hadde fått fri tilgang til all musikk og film de har lagd. Det er ikke umulig, det er jo like mye penger i verden iet sånn scenario, og de fleste vil være enig i at det er en fordel for samfunnet at alle nå kan høre på musikken/se på filmen istedet for bare noen. Men hvordan nærmer man seg en sånn modell? Det er problemet (dvs akkurat sånn som jeg skisserte trenger det jo ikek å være, jeg finner det unødvendig at enkeltindivider skal ha helt ekstreme inntekter).

 

AtW

[Manx]

Hvor skal pengene komme fra hvis film/musikk skaperne skal få betalt som de gjør i dag og de som ser på skal få fri tilgang. Noen vil jo gå med et hei dundrene underskudd et sted midt i mellom de to gruppene og hvem ville gjøre det. De slenger jo ikke rundt seg med millioner av kroner for moro skyld, de skal jo tjene inn disse pengene. Det er jo noe som så pent heter "vi leker jo ikke butikk" og det er det jo ingen som gjør frivillig man gjør jo dette for å tjene penger...

[ATWindsor]

Hvor skal pengene komme fra hvis film/musikk skaperne skal få betalt som de gjør i dag og de som ser på skal få fri tilgang. Noen vil jo gå med et hei dundrene underskudd et sted midt i mellom de to gruppene og hvem ville gjøre det. De slenger jo ikke rundt seg med millioner av kroner for moro skyld, de skal jo tjene inn disse pengene. Det er jo noe som så pent heter "vi leker jo ikke butikk" og det er det jo ingen som gjør frivillig man gjør jo dette for å tjene penger...

8227619[/snapback]

 

Altså i mitt forenklete eksempel, så kan man jo ta pengene fra de som i dag betaler CDer og DCDer, slip at alle havner ut likt, men det er jo selvsagt ikke noe man kan bruke som forretningsmodell. Poenget er at det er ønskelig å spre denne kulturen til flest mulig, da mangfoldiggjøring er så og si helt gratis. Så hvordan skal man da få overført en fornuftig mengde penger fra kulturnytere til kulturytere?

 

AtW

[knutinh]

1. Vi beholder fysiske media som appelerer til engasjerte kunder og voksne folk. Ikke fyll dem med DRM, men sørg for at total-pakken vurderes som så verdifull at folk gladelig betaler. Stikkord:

• Pene booklets og cover som er givende å titte på
  
• God kvalitet på innholdet
  
• "Cutting edge" teknologi som er upraktisk å fildele pga størrelse (hirez PCM-format)
  
• La artisten framstå som en likandes person slik at sånne som meg får dårlig samvittighet over å ta fra dem levebrødet (jegvil gjerne støtte de artistene jeg oppfatter som genuint bra)
  

Piratkopiering vil forekomme, men ved å benytte vannmerker og tradisjonelle metoder vil man begrense dette noe, resten er uunngåelig.

 

2. La folk abbonnere på en streaming/radio-tjeneste hvor man for en fast sum pr mnd (100-400,-) kjøper rettigheten til å midlertidig lytte til den musikken man måtte ønske i en enorm database, hvor det er tydelig for brukeren at man betaler for retten til å lytte til en strøm, ikke et fysisk eksemplar.

 

Pris-differensiering kan f.eks gå på kvalitet (32 vs 128 vs 256kbps). Også i dette tilfelle vil folk uunngåelig sette opp opptakere som tar opp musikken til disk, men da ikke i full kvalitet, og ved å designe avspillingsgadgetene godt så vil det være for kronglete til at folk flest tar seg bryderiet.

 

-k

[Simen1]

knutinh: Jeg vil føye på:

- Meget god tilgjengelighet på offisielle nettsider

- Lave priser og enkle betalingsordninger

- Lossless. Jeg ser for meg følgende prisdifferensiering: 64 og 160 kbps pluss lossless. Alle må være gode, åpne formater uten DRM. F.eks ogg og flac.

- Tilleggstjenester på de offisielle nettsidene: Effektsalg, bilder, nyheter, forum for fans, videoklipp, nyhetsbrev, ++.

[raathass]

Nå begynner denne tråden å likne noe. Vi har i hvert fall fått med oss en rekke personer som er enige om at det er galt å stjele, og som kommer med både kreative og gjennomtenkte forslag til nye forretningsmodeller.

 

Jeg er selv lidenskapelig samler og det er lenge siden jeg sluttet å måle antall hyllemeter med CD-er. Jeg husker fortsatt en sløydtime i 7.klasse da en kompis fortalte at hans storebror hadde vært i London og kjøpt den nye live-plata til Simple Minds. Han fortalte energisk om det utbrettbare lilla og svarte coveret, om bildet fra konserten i Paris, om gullskriften og om den suggererende versjonen av Waterfront. Jeg tror historien varte i sikkert 20 minutter og etterpå satt vi muse stille og fantaserte om plata. I månedene som fulgte tråla vi platesjapper på jakt etter tomme cover vi kunne henge på veggen hjemme eller klippe i for å dekorere andre eiendeler.

 

Når det er sagt har min holdning til produktet jeg kjøper endret seg. Kjøper jeg et album nå settes plata rett i PC-en og innholdet rippes til hhv flac, 320 kbps mp3 og ~150kbps mp3. Dette bruker jeg hhv på stereoanlegget, på ipoden i bilen og på walkmantelefonen. Coveret har jeg omtrent sluttet å se på og original-CD-ene ligger pent pakket i esker i boden. Jeg er overmoden for å teste ut nye distribusjonsmodeller.

 

Det meste er nevnt og selv har jeg tro på en kombinasjon av flere modeller. Album med favorittartistene ønsker jeg å kunne kjøpe i høy kvalitet og slik at jeg kan spille det av så ofte jeg vil og på den avspilleren jeg vil. Vannmerking for å hindre spredning er også en glitrende måte for å få folk til å være forsiktige (jeg ser dog problemet med ikke autorisert spredning via trojanere etc, men det finner man løsninger for å redusere).

 

Samtidig har jeg sterk tro på en slags abonnementstjeneste hvor man har "hele verdens musikkbibliotek" tilgjengelig i en gedigen jukebox som distribuerer on demand. Her kan forretningsmodellen være en kombinasjon av fast beløp og ppu.

 

Noen avsluttende ord til mandela:

 

Indirekte betyr dette i så fall at samtlige åndsverk fritt kan konsummeres uten tanke på økonomisk vederlag til skaperen.

 

nei, jeg er for en ordning der skaperen kan ta betalt for produksjon, men ikke beholde alle rettighetene til det ferdige produktet. les GPL / CC. Dessuten mener jeg at åndslivet skal kunne være uavhengig av det økonomiske liv

 

Hvem skal bestemme hva Bob Dylan skal tjene til neste år? Hvem skal bestemme hva Arve Tellefsen skal tjene i 2010? Hvis Arve bruker dobbelt så mye tid som Bob på å spille inn sitt neste album, skal han da ha dobbelt så mye betalt?

 

Hva mener du med at åndslivet skal kunne være uavhengig av det økonomiske liv? At hvem som helst skal kunne leve et kunstnerliv og at vi alle er pliktige til å brødfø dem uavhengig av om vi liker deres produksjon eller ei?

 

I denne sammenhengen er det viktig å huske på at vi snakker om mer enn tradisjonelle åndsverk. Stjeling av programvare er en del av diskusjonen og jeg har vanskelig å se for meg en verden der alle programmerere går på kunstnerlønn fra Staten...

[raathass]

Hvem har bestemt det?

 

Den som produserer og/eller selger produktet/åndsverket har lov til å bestemme hvordan dette skal brukes.

 

Når det er sagt kan det finnes (nasjonal) lovgiving som kan overprøve muligheten til å lage særskilte avtaler, men i utgangspunktet er bruksområde en en del av avtalen mellom kjøper og selger.

 

Hva som er sedvane er således underordet.

 

De fleste som hyler og skriker og forsvarer stjeling av åndsverk (leses: fildeling) klager over medieindustriens manglende evne til å omstille seg.  Er det helt urealistisk at også brukeren må omstille seg?

8218649[/snapback]

 

Javel, det er din mening. Men at selv bransjen begynner å endre tankegang det har du kanskje ikke helt fått med deg? Tenke Sjæl snag Trond Viggo, og det må faktisk forbrukerne også gjøre i forhold til DRM, rootkits o.l.

 

Musikkindustrien må tilpasse seg tiden, og selv om de eier rettighetene til åndsverket

gir det ikke bransjen rett til å legge inn rootkit. Hvem er den største skurken? Jeg eller Sony? Jeg ripper en plate for å spille den av i mp3 spilleren på toget, Sony tar "full kontroll over" 12.000 private pc'er? Faktisk gjør de maskinene til SINE kunder om til ghosts, og tjenere for allverdens banditter som vil utnytte sårbarheten.

 

Kom ikke til meg og snakk om åndsværk, raathass!

8225197[/snapback]

 

Kan ikke se at du har gitt meg noen god grunn til at jeg ikke skal komme til deg å snakke om åndsværk (sic).

 

Ingen er uenig i at Sony i sin iver etter å stoppe åndsverkstyvene gikk for langt da de utstyrte sine plater med rootkits. Dette er heller ikke i nærheten av problemets kjerne.

 

Problemet er todelt

1) Det har blitt langt enklere å stjele uten å bli oppdaget

2) Folks holdning til hva som er tyveri er i dramatisk endring.

 

1) hadde vært uproblematisk i all den tid 2) ikke hadde vært tilfelle.

 

Hvorfor tror du mediebransjen forsøker å gjøre det vanskeligere å stjele varene deres - fordi de har så forbanna lyst?

 

Det har alltid vært slik at produsentene og distributørene gjør mottiltak når graden av stjeling/svinn går opp. I dag finnes det nesten ikke en butikk med respekt for seg selv som ikke har en eller annen form av varesikring. Større varehus har gått ett skritt lenger og plassert ut vektere ved utgangen. Et mulig neste skritt vil være at man røntgenscannes på vei ut av butikken og etter hvert kanskje kroppsvisiteres. Dette er logiske kosekvenser av at folk stjeler og at tyveri genererer tap.

 

Man kan rope så lenge man vil om at musikk er overpriset og ønske plateselskapene dit peppern gror, men man kommer alltid tilbake til utgangspunktet; dersom en vare er for dyr vil ikke folk kjøpe den, og da må prisen ned. Konsekvensen er ikke at det er greit å stjele varen. Jeg kunne lasset på med argumentasjon men i all den tid ditt utgangspunkt er at det er ok å stjele så er det bortkastet tid.

 

Du sier at bransjen må tilpasse seg tiden, men demonstrerer samtidig at _du_ ikke er interessert i å gjøre det. Da er det vanskelig å finne en felles vei videre.

[ATWindsor]

Kan ikke se at du har gitt meg noen god grunn til at jeg ikke skal komme til deg å snakke om åndsværk (sic).

 

Ingen er uenig i at Sony i sin iver etter å stoppe åndsverkstyvene gikk for langt da de utstyrte sine plater med rootkits.  Dette er heller ikke i nærheten av problemets kjerne.

 

Problemet er todelt

1) Det har blitt langt enklere å stjele uten å bli oppdaget

2) Folks holdning til hva som er tyveri er i dramatisk endring.

 

1) hadde vært uproblematisk i all den tid 2) ikke hadde vært tilfelle.

 

Hvorfor tror du mediebransjen forsøker å gjøre det vanskeligere å stjele varene deres - fordi de har så forbanna lyst?

 

Det har alltid vært slik at produsentene og distributørene gjør mottiltak når graden av stjeling/svinn går opp.  I dag finnes det nesten ikke en butikk med respekt for seg selv som ikke har en eller annen form av varesikring.  Større varehus har gått ett skritt lenger og plassert ut vektere ved utgangen.  Et mulig neste skritt vil være at man røntgenscannes på vei ut av butikken og etter hvert kanskje kroppsvisiteres.  Dette er logiske kosekvenser av at folk stjeler og at tyveri genererer tap.

 

Man kan rope så lenge man vil om at musikk er overpriset og ønske plateselskapene dit peppern gror, men man kommer alltid tilbake til utgangspunktet; dersom en vare er for dyr vil ikke folk kjøpe den, og da må prisen ned.  Konsekvensen er ikke at det er greit å stjele varen.  Jeg kunne lasset på med argumentasjon men i all den tid ditt utgangspunkt er at det er ok å stjele så er det bortkastet tid.

 

Du sier at bransjen må tilpasse seg tiden, men demonstrerer samtidig at _du_ ikke er interessert i å gjøre det.  Da er det vanskelig å finne en felles vei videre.

8236519[/snapback]

 

Kopiering er ikke stjeling. Og økt kopiering er heller ikek nødvendigvis et problem. Det er et gode for samfunnet at flere får tilgang til kultur. Dette er et gode som må veies opp imot andre ting. Det er i mine øyne ikke noen automatikk i at det er en dårlig ting.

 

AtW

[raathass]

Kopiering er ikke stjeling. Og økt kopiering er heller ikek nødvendigvis et problem. Det er et gode for samfunnet at flere får tilgang til kultur. Dette er et gode som må veies opp imot andre ting. Det er i mine øyne ikke noen automatikk i at det er en dårlig ting.

 

AtW

8236857[/snapback]

 

Hvordan definerer du stjeling?

 

Mange opphavsmenn ønsker at det de har investert tid og ressurser i skal deles ut til gud og hvermann uten at de får noe vederlag. Dette kan være et ledd i en mer langsiktig plan om profitt.

 

Andre ønsker ikke dette.

 

Poenget er fortsatt at det er opphavsmannen som bestemmer realitetene, ikke du. Dersom du gjør noe som opphavsmannen ikke har gitt deg tillatelse til - underforstått nyttegjør deg vedkommendes verk/produkt/tjeneste uten at vedkommende får vederlag - stjeler du. Verre er det ikke.

 

En banal prissettingsformel er Pris = Profitt + Varekost. At varekosten i mange situasjoner er 0 betyr ikke at prisen er null. Tap ved manglende salg er nøyaktig like stort. Argumentet om at "jeg ville ikke kjøpt plata uansett, så plateselskapet ville ikke tjent noe allikevel" er akkurat like dødt; "Jeg synes BAMA er skikkelig kjipe så jeg gidder ikke å betale mer enn varekosten for bananene - bama skal faen ikke tjene en krone på meg (men det er viktig for verden at vi sprer litt banankultur)".

 

Slik kunne jeg holdt på i timesvis, men at du sannsynligvis aldri kommer til å kunne tjene til livets opphold uten at andre tar risikoen for deg er så åpenbart at det ikke har noen hensikt å fortsette.

 

BTW: Det hadde vært interessant å vite om du synes det er noen forskjell på et musikkalbum og et softwareprogram?

Endret 26. mars 2007 av raathass

[ATWindsor]

Kopiering er ikke stjeling. Og økt kopiering er heller ikek nødvendigvis et problem. Det er et gode for samfunnet at flere får tilgang til kultur. Dette er et gode som må veies opp imot andre ting. Det er i mine øyne ikke noen automatikk i at det er en dårlig ting.

 

AtW

8236857[/snapback]

 

Hvordan definerer du stjeling?

 

Mange opphavsmenn ønsker at det de har investert tid og ressurser i skal deles ut til gud og hvermann uten at de får noe vederlag. Dette kan være et ledd i en mer langsiktig plan om profitt.

 

Andre ønsker ikke dette.

 

Poenget er fortsatt at det er opphavsmannen som bestemmer realitetene, ikke du. Dersom du gjør noe som opphavsmannen ikke har gitt deg tillatelse til - underforstått nyttegjør deg vedkommendes verk/produkt/tjeneste uten at vedkommende får vederlag - stjeler du. Verre er det ikke.

 

En banal prissettingsformel er Pris = Profitt + Varekost. At varekosten i mange situasjoner er 0 betyr ikke at prisen er null. Tap ved manglende salg er nøyaktig like stort. Argumentet om at "jeg ville ikke kjøpt plata uansett, så plateselskapet ville ikke tjent noe allikevel" er akkurat like dødt; "Jeg synes BAMA er skikkelig kjipe så jeg gidder ikke å betale mer enn varekosten for bananene - bama skal faen ikke tjene en krone på meg (men det er viktig for verden at vi sprer litt banankultur)".

 

Slik kunne jeg holdt på i timesvis, men at du sannsynligvis aldri kommer til å kunne tjene til livets opphold uten at andre tar risikoen for deg er så åpenbart at det ikke har noen hensikt å fortsette.

 

BTW: Det hadde vært interessant å vite om du synes det er noen forskjell på et musikkalbum og et softwareprogram?

8237772[/snapback]

 

I denne sammenhengen som loven gjør det. Nemlig at vedkommende må miste tingen du stjeler (enkelet sagt), kopiering er en annen ting.

 

Jeg, som endel av folket, bestemmer realitetene, ikke opphavsmannen, folket kan endre lovene om de finner det formålstjenlig. Så spørsmålet er, er det formålstjenlig å legge om lovene slik at feks kopiering av kultur legaliseres? Ellers har jeg vel ikke argumentert for at artister ikke skal tjene noe som halst. Men som ejg har sagt over det er (i det minste teoretisk) mulig at artister tjener like mye som før, og at alle som ønsker får en kopi av musikken, ditto med film.

 

AtW