Konflikten Israel - Palestina, fra 1900 - 1945

[Red Frostraven]

Hvorfor er *noen* palestinere motstandere av Israel -- og hvorfor er noen *andre* palestinere villig til å dø for å utslette Israel.

(Det er *ikke* et spørsmål, enda.)

 

La oss se på kartet (Wikipedia):

http://en.wikipedia.org/wiki/Image:British...lestine1920.jpg

 

Ett utdrag av hendelser før 1920:

Noen Briter hadde spesielle interesser for området:

"British interest in Zionism dates to the rise in importance of the British Empire's South Asian enterprises in the early 19th century, concurrent with the Great Game and planning for the Suez Canal. Eminent British figures such as Queen Victoria, King Edward VII, Lloyd George, Lord Palmerston and Arthur Balfour were among the enthusiastic proponents of Zionism." - Wikipedia

 

"Before the end of World War I, Palestine was a part of the Ottoman Empire. The British, under General Allenby, during the Arab Revolt stirred up by the British intelligence officer T. E. Lawrence, defeated the Turkish forces in 1917 and occupied Palestine and Syria. The land was administered by the British for the remainder of the war. The British military administration ended starvation with the aid of food supplies from Egypt, successfully fought typhus and cholera epidemics and significantly improved the water supply to Jerusalem. They reduced corruption by paying the Arab and Jewish judges higher salaries. Communications were improved by new railway and telegraph lines." - Wikipedia

 

Okkupasjon. Og *utvikling*.

Det skal nevnes at Ottoman var et imperie, akkurat som det Britiske Imperiet -- bortsett fra at Ottoman var forbi høydepunktet, og på vei ned...

(Noe som er en *jaevlig* lang historie, for å si det på fransk ...)

 

Det bør nevnes at Britene ønsket opprør blant araberene mot Ottoman Imperiet, og at Sherif Hussein fra familien Hashemite startet opprøret, etter å ha blitt lovet muligheten til å lage en arabisk stat i deler av det da Ottomansk rike, av både Bitene og Frankrike. Riket til Sherif Hussein bin Ali skulle gå mellom Egypt og Persia.

Det var stor uenighet i om Palestina var en del av det lovte området; da Britene i et brev, i 1915, til Sherif Hussein lovet Hashemite familien det Ottomanske området mellom Egypt og Persia, med unntak av området vest for Damaskus, Hama, Homs og Aleppo -- fordi disse ikke var *rent* arabiske områder.

 

"The districts of Mersin and Alexandretta, and portions of Syria lying to the west of the districts of Damascus, Homs, Hama and Aleppo, cannot be said to be purely Arab, and must on that account be excepted from the proposed delimitation."

 

Hvis vi tegner en rett linje på maksimum 45 grader sørvest, vil Jerusalem være lovet vekk til Sherif Hussein -- ut i fra at det står "vest for", og ikke "sør for" og heller ikke "sørvest for" Damaskus, Hama, Homs og Aleppo.

 

Opprøret lyktes, og Britene hadde kontroll over områdene gjennom hele krigen.

I 1916 ble Sykes-Picot avtalen undertegnet.

http://en.wikipedia.org/wiki/Image:Sykes-Picot-1916.gif

Som man kan se er en del av området araberene ble lovet felleseie mellom Frankrike og England -- og en god porsjon også rent Fransk.

England på sin side mente at Palestina *var* en del av avtalen, selv om det ikke gikk frem eller ble nevt i noen av brevene fra Britene til Hashemite familien.

Første grunn til uenigheter om staten Israel...

 

I 1917 ble en *annen* avtale underskrevet av seierherrene i første verdenskrig: Den hemmeligstemplede Balfour-Declaration of 1917, som essensielt lovet et land i Palestina til Sionistene og Sionismen, troen på at Jødene har ett gudegitt krav på landet Israel, som blant annet var viktig for jødene for å oppfylle en eller fler bibelske profetier.

Andre grunn til uenigheter om staten Israel...

 

I 1922 blir en avtale, Det Palestinske Mandat, underskrevet av Frankrike, England og Russland, hvor England blant annet lover å lover å styre Palestinia og bygge og sikre et hjem for jødedommen, samt å sikre religionsfrihet og sivile rettigheter i Palestina (I påvente av opprettelsen av en jødisk stat).

 

I løpet av 192X-årene imigrerer et sted mellom 50 000 og over 100 000 jøder fra midtøsten, Russland, England og Frankrike til Palestina.

Mange jødiske organisasjoner utenfor midtøsten kjøpte land i Palestina, og stilte krav til at Britiske myndigheter skulle sikre at områdene kun skulle ha jødiske arbeidere, og kun skulle ha jødiske eiere.

Tredje grunn til uenigheter om staten Israel...

 

Til å begynne med møtte den jødiske immigrasjonen til Palestina lite motstand fra Palestinske arabere. Den økte immigrasjonen av jøder fra Europa til Palestina, i perioden hvor Europa ble mer og mer antisemitistisk, ble møtt med større motstand.

(Her er det viktig å koble en sammenligning: Hvordan ville vi i Norge likt det dersom danske myndigheter lot arabere immigrere fritt før århundreskiftet og før den norske frigjøringen?)

Arabisk tradisjon sier at landeiere ikke eier annet enn landet; bøndene eier trærne.

Når jøder kjøpte land hvor arabere som ikke eide land bodde, mente araberene på sin side at de fremdeles eide trærne -- etter arabisk tradisjon -- mens jødene, med større innflytelse fra vesten, mente alt på landet tilhørte dem.

Det ble fra enkelte arabiske ledere oppfordret til voldsbruk mot det som ble regnet som "inntrengere" -- innflyttende jøder.

Første grunn til konflikt mellom jøder og arabere...

 

Det er også viktig å nevne at de fleste arabere ikke fikk eie landet de bodde på når England overtok området fra det Ottomanske Imperiet, men måtte *kjøpe* områdene fra England, noe som førte til at jødene, som hadde større kjøpekraft, kjøpte opp en del landområder hvor arabere bodde.

Andre grunn til konflikt mellom jøder og arabere...

 

Det Britiske imperiet bremset den jødiske innvandringen fra Europa, noe både jøder og arabere mislikte (Palestinske jøder og arabere over alt *utenom* Palestina) -- noe som førte til mer vold, som førte til at de palestinske jødene startet en paramilitær enhet for å beskytte jødene mot overgrep fra arabere.

Tredje grunn til konflikt mellom jøder og arabere...

 

I 1937 ble et førsteutkast til oppdeling mellom jødiske Israel og arabiske Palestina tegnet -- men ble forkastet av både jøder og sionister.

Den jødiske innvandringen eksploderte i årene 1936-1939 mens opptaktet til Nazi-regimet utviklet seg.

Araberene, ledet av Grand Mufti, Haj Amin Al-Husseini svarte med å gå til opprør mot det Engelske Palestinske Mandatet og jødene.

Selv om det meste av opprøret var fredelig, ble også hundrevis av jøder drept og enda flere utsatt for vold og overgrep.

Den jødiske organisasjonen Etzel svarte med å bombe arabiske markedsplasser(...) samt andre voldelige reaksjoner, som også drepte hundrevis av arabere.

Til slutt ble hele opprøret slått hardt ned av England, samtidig som at England også nektet jødene å kjøpe mer arabisk land fra England -- selv om dette brøt med forpliktelsen England påtok seg i Det Palestinske Mandat om å sikre opprettelsen en jødisk stat.

Fjerde grunn til konflikt mellom jøder og arabere...

Fjerde grunn til uenigheter om staten Israel...

 

Under andre verdenskrig stanset England den jødiske innvandringen til Palestina, og lot jødiske flyktninger bo i flyktningeleier.

Avraham Stern, lederen for en jødisk undergrunnsorganisasjon forsøkte å samarbeide med nazistene i kampen mot Britene og andre sionister for å sikre en jødisk stat gjennom masse-utviselse av jøder fra Tysk-okkuperte land som en fellesløsning for begge parter -- et samarbeid som ble vraket i det Nazistene begynte å eliminere jøder framfor å utvise dem.

 

I 1939 begynte jødene med ulovlig immigrasjon, kjent som Aliya Beth, som reddet tusenvis av jøder fra Nazistene.

England arresterte 50 000 ulovlige jødiske immigranter, som ble holdt blant annet på kypros -- Mens mer enn 70 000 jøder *ble* ulovlige immigranter i Palestina. USA, Italia og Frankrike støttet den ulovlige jødiske innvandringen til Palestina, og ledere fra disse styrkene bistod jødene og så den andre veien når jøder immigrerte ulovlig.

Femte grunn til konflikt mellom jøder og arabere...

Første grunn til at araberene misliker USA

 

I 1944 myrdet den jødiske undergrunnsorganisasjonen, som var ledet av Avraham Stern, den Engelske lorden "Moyne" som var leder for Britenes affærer i midtøsten, fordi de så på Lord Moyne som en bremsekloss i opprettelsen av Israel.

 

Den interessante delen: Hvem eide hva.

Her må man ta i betraktning:

Araberene fikk ikke eierskap i landene de dyrket under Ottoman Imperiet, mens jødene fikk eierskap i landet de dyrket under Ottoman Imperiet -- etter at araberene hadde hjulpet Britene og Frankrike med å løsrive midtøsten fra det Ottomanske Riket.

Mer enn 100 000 jøder fikk med seg penger tjent i Europa, og jødiske organisasjoner fikk kjøpe land på premissene at kun jøder kunne bo og arbeide på disse landområdene.

Til sammenligning gikk araberene som ikke var konger og kalifer ut av Ottoman uten annet enn trærne og husene på bakken; noe som enhver med penger kunne kjøpe: Noe jødene gjorde i stor stil.

Statistikk:

 

Folketall:

Osmansk styre:

According to Ottoman statistics studied by Justin McCarthy,[198] the population of Palestine in the early 19th century was 350,000, in 1860 it was 411,000 and in 1900 about 600,000 of which 94% were Arabs. In 1914 Palestine had a population of 657,000 Muslim Arabs, 81,000 Christian Arabs, and 59,000 Jews.[199] McCarthy estimates the non-Jewish population of Palestine at 452,789 in 1882, 737,389 in 1914, 725,507 in 1922, 880,746 in 1931 and 1,339,763 in 1946.[200]

 

 

 

Britiskkontrollert Palestina:

Folketall i 1922 (da de muslimske araberene var lovet Palestina):

Muslimsk | Jødisk

589,177(78%) | 83,790(11%)

Folketall i 1931 (Etter at over 50 000 jøder innvandret fra Europa):

761,922(74%) | 175,138(17%)

Folketall i 1945 (Ulovlige innvandrere inkludert):

1,061,270(60%) | 553,600(31%)

 

Land: Eierskap i 1945

Type land i Km^2| Muslimsk og ikke-jødisk | Jødisk

By | 76,662 | 70,111

Bygd | 36,851 | 42,330

Korn (skattepliktig) | 5,503,183 | 814,102

Korn (ikke skattepliktig) | 900,294 | 51,049

Plantasjer | 1,079,788 | 95,514

Sitrus | 145,572 | 141,188

Banana | 2,300 | 1,430

Upløyd / udyrket mark| 16,925,805 | 298,523

Total | 24,670,455 | 1,514,247

 

Alt er "stjålet" fra http://en.wikipedia.org og Nyere Historie-boken min...

Endret 12. august 2010 av Red Frostraven

[Mr.M]

Mange nyttige historiske fakta som desverre alt for sjelden blir nevnt.

 

Mye av dagens problemer i midt-østen kommer nok av at området knapt har fått styrt seg selv helt og fullt, men derimot blitt overkjørt/innfiltrert av diverse vestmakter/herrefolk i over 100 år. Når vi ser resultatet av det, er det ei noe grunn til å være mer optimistisk med hensyn til fremtiden for Irak og Afghanistan heller.

[Pricks]

British interest in Zionism

Der "Zionism" er ønsket om en egen jødisk stat.

 

Det bør nevnes at Britene ønsket opprør blant araberene mot Ottoman Imperiet

Noe som ikke var vanskelig, siden ottomanerne systematisk henrettet arabiske nasjonalister.

 

Som man kan se er en del av området araberene ble lovet felleseie mellom Frankrike og England  -- og en god porsjon også rent Fransk.

England på sin side mente at Palestina *var* en del av avtalen, selv om det ikke gikk frem eller ble nevt i noen av brevene fra Britene til Hashemite familien.

Første grunn til uenigheter om staten Israel...

Uenig. Palestina skulle deles mellom Israel og arabere, og det skjedde også da Israel ble grunnlagt.

 

I 1917 ble en *annen* avtale underskrevet av seierherrene i første verdenskrig: Den hemmeligstemplede Balfour-Declaration of 1917, som essensielt lovet et land i Palestina til Sionistene og Sionismen, troen på at Jødene har ett gudegitt krav på landet Israel, som blant annet var viktig for jødene for å oppfylle en eller fler bibelske profetier.

Andre grunn til uenigheter om staten Israel...

Nå er du litt for ivrig. Det er ikke snakk om noe "gudegitt" krav. Som du ser over, så handler Zionisme om ønsket om en jødisk stat. At du så trekker frem "troen på et gudegitt krav" grenser til uærlighet.

 

I løpet av 192X-årene imigrerer et sted mellom 50 000 og over 100 000 jøder fra midtøsten, Russland, England og Frankrike til Palestina.

Mange jødiske organisasjoner utenfor midtøsten kjøpte land i Palestina, og stilte krav til at Britiske myndigheter skulle sikre at områdene kun skulle ha jødiske arbeidere, og kun skulle ha jødiske eiere.

Tredje grunn til uenigheter om staten Israel...

Hvor er uenigheten?

 

Fjerde grunn til uenigheter om staten Israel...

Hva har det med staten Israel å gjøre?

 

Den interessante delen: Hvem eide hva.

Her må man ta i betraktning:

Araberene fikk ikke eierskap i landene de dyrket under Ottoman Imperiet, mens jødene fikk eierskap i landet de dyrket under Ottoman Imperiet -- etter at araberene hadde hjulpet Britene og Frankrike med å løsrive midtøsten fra det Ottomanske Riket.

Nei, som du selv skriver: De som betalte for land fikk land. De som ikke betalte fikk ikke noe land.

[Evleos]

Jødene har idag mindre land enn før, men de har sin egen stat;

 

- Det bodde mange jøder i midtøsten og mahgreb på 20-40tallet. Andel de utgjorde av folketall i hele denne regionen, er mindre enn mengden land Israel har idag imot den samme regionen.

 

Ganske mange muslimer har tjent på en jødisk exit, med unntak av palestinerene.

[Kubin]

Quotes from Zionists :

 

""The thesis that the danger of genocide was hanging over us in June 1967 and that Israel was fighting for its physical existence is only bluff, which was born and developed after the war." – Israeli General Matityahu Peled, Ha'aretz, 19 March 1972."

 

" "I don't understand your optimism. Why should the Arabs make peace? If I was an Arab leader I would never make terms with Israel. That is natural: we have taken their country." – David Ben Gurion, 1956, quoted by Nahum Goldmann in The Jewish Paradox, Weidenfeld and Nicolson, 1978, p.99."

 

" "We came here to a country that was populated by Arabs and we are building here a Hebrew, a Jewish state; instead of the Arab villages, Jewish villages were established. You even do not know the names of those villages, and I do not blame you because these villages no longer exist. There is not a single Jewish settlement that was not established in the place of a former Arab Village." – Moshe Dyan, March 19, 1969, speech at the Technion in Haifa, quoted in Ha’aretz, April 4, 1969."

 

Mange fler :

 

http://xymphora.blogspot.com/2007/08/quote...m-zionists.html

[Niskivara]

Pricks har rett i at Zionismen ikke har noe godegitt krav. Zionismen er en moderne, sekulær, og nationalistisk bevegelse, basert på tanken om at felles etnisitet og kulturarv skulle være grunnlaget for en jødisk stat.

Tanken på det gudegitte kravet er mye sterkere hos pro-Israelske kristne, selvom det i senere tid også har blitt en del av ytterliggående moderne judaisme inspirert av Amerikansk kristendom som oftest. Ortodokse jøder er derimot ofte mot staten Israel, siden deres tro tilsier at jødene ikke har lov av Gud til å få et land igjen.

 

I tillegg kan det nevnes som et tilleggpunkt til grunnene for det dårlige forholdet mellom arabere og innflyttede jøder at de innflyttede Europeiske jødene på slutten av 18hundretallet gjorde en del digre tabber angående jordbruk og forvaltning, som var en del av å forsure forholdet mellom dem og de som allerede bodde der.

[Red Frostraven]

En liten bump. Det var mye interessant informasjon om opprettelsen av Israel i de siste par postene.