Noen grunner FOR å være kristen

[kjetil02]

Men det er det som skiller kristne og evolusjonister, vi kristne innrømmer ydmykt at andre kan ha rett.

8208097[/snapback]

 

Hihi! Den var ny!

 

Men seriøst, polemikere finnes i alle leire.

[MathHouse]

Det som er så rart er at det bare er negativt å ikke være kristen sett fra et kristent synspunkt. Feks: Du kommer til helvette når du dør. Hvis man ikke tror på gud tror man heller ikke nødvendigvis på helvette. Jeg velger selv å tro at jeg kan velge hva jeg vi letter døden siden jeg ikke tror på noen spessiel religion.

 

Det neste jeg skriver er bare for å sette ting i perspektiv og er ikke ment som et angrep på noen.

 

Hvem vet kanskje scenarioet er slik: Gud finnes men setter de som faktisk tar seg selv og andre mennesker til hjelp å kalrer å leve et godt liv uten å tro på eller støtte seg på noen høyere makter. Gud mener da at disse er resursfulle mennesker som klarer å "passe på seg selv" og de får leve i paradis.

 

så kommer turen til de som faktisk tror på gud. fordi de har vært svake og brydd seg mer om en overnaturlig makt som aldri har gjort dem noe godt, uten om i innbilning. i steden for å tro på seg selv har de vært svake og søkt til noe høyere en dem selv. noe som sender dem til helvette for å lære av sine feil.

 

Poenget mitt er her at alle kan tro hva de vil. Hvis jeg ikke tror på himmel og helvette så skjer det kanskje ingenting når jeg dør, forutenom at "lyset slukkes" altså ingenting å vinne, ingenting å tape. men hvis jeg velger å tro på en gud så, har jeg muligheten til å komme til paradis, men det åpner seg også en mulighet til å komme til helvette. Den ikke troende har ikke muligheten til å komme til noen av stedene, altså er han/hun helt safe.

[samepus]

Noen mener nok jeg driver en slags dobbeltmoral lek her inne, men det er ikke saken. Jeg leter etter svar, men gidder ikkje skrive nøytralt, så jeg skriver enten fra ateistisk ståsted eller kristent ståsted.

 

Det jeg vil begynne med er fenomenet med at kroppen blir noen gram lettere etter man har dødd. Hvordan kan dette skje? Er det sjelen som trekkes ut?

 

Dessuten, de som tror får faktisk styrke, enten det er Gud eller at man tror så sterkt at man kontrollerer sine egne energier (evt fra kosmos) til det positive er jo en grunn til å TRO. Man klarer ikke styre de energiene uten å tro. Eller, det er et fåtall. Man blir mindre redd for døden blant annet. Tenk så godt å få en total trygghet i døden.

 

Dessuten, hva har man å tape? Det koster så lite å tro! Alt Gud ber om er tro, det koster oss en halv kalori gjennom hele livet og tro og stå ved Guds side. Konsekvensene er jo mye større om det skulle vise seg at Gud og Satan finnes om man ikke er kristen. Tør vi ta sjansen? Dumdristig?

 

Gud hjelper oss også å få opp selvbilde og få kontroll på følelser. Utrolig nok hjelper det å be, men man bør jo tro da selvsagt. Det føles alltid godt etter en bønn. Og husk: Gud dømmer deg ikke om man stiller seg kritisk til kristendommen!

 

Og husk en ting til: Det står klart at det skal være vanskelig å være en kristen! Gud er ute etter ekte kjærlighet.

8207789[/snapback]

 

Tror du selv på at mennesket har en sjel?

Er det dokumentert at vi mister kroppsvekt når vi dør?

Har dyrene en sjel?

Når vi dør puster vi helt ut, og pustegass veier også noe med sin vanndamp. Kan dette være "sjelen"?

[Latskap]

Lest evolusjonsteorien?

 

Gud skapte evolusjon.

[Ozelot]

Omdet fantes historiske bevis for makaronimonsteret ville jeg måttet vurdere sannhetsgehalten. Om dette mopnsteret hadde preget hele verdenshistorien ville jeg nok gransket saken ja. Men det er det som skiller kristne og evolusjonister, vi kristne innrømmer ydmykt at andre kan ha rett.

8208097[/snapback]

 

Gransket og vurdert, men ville du trodd på det ?

 

Og hva er det kristne har ydmykt innrømmet ?

(hørtes så ... spesielt ut, må nesten spørre)

[Me sjøl]

Det jeg vil begynne med er fenomenet med at kroppen blir noen gram lettere etter man har dødd. Hvordan kan dette skje? Er det sjelen som trekkes ut?

Først og fremst, hvordan vet du dette? Hvilke kilder har du?

 

Forutsatt at dette er et fenomen som kan måles, så finnes det nok naturlige forklaringer.

 

Dessuten, de som tror får faktisk styrke, enten det er Gud eller at man tror så sterkt at man kontrollerer sine egne energier (evt fra kosmos) til det positive er jo en grunn til å TRO. Man klarer ikke styre de energiene uten å tro. Eller, det er et fåtall. Man blir mindre redd for døden blant annet. Tenk så godt å få en total trygghet i døden.

For noen er det å tro en trygghet. Disse er ikke så opptatt av å stille seg kritisk til sin tro eller å vite sannheten. For dem er tryggheten det viktigste. Problemet er at om du "sitter på gjerdet", så og si, så vil dette ikke være noe godt argument. Bare når du allerede tror og har avgjort at sannheten ikke er det viktigste er denne tankerekken noe å støtte seg til. Dessuten er det slett ikke et spørsmål mellom ingen religion eller kristendom. Det er ingen god grunn til å velge kristendommen over andre religioner hvis formålet er trygghet.

 

Dessuten, hva har man å tape? Det koster så lite å tro! Alt Gud ber om er tro, det koster oss en halv kalori gjennom hele livet og tro og stå ved Guds side.

Du må gi avkall på kritisk analyse av din egen tro og søken etter sannheten. Dette er viktig for noen, uviktig for andre. Jeg ser på dette som et tap. Kanskje noen ikke gjør det.

 

Videre må man forplikte seg til å be, overholde gamle regler og slikt. Gjerne må man støtte kirken med penger eller arbeidsinnsats. Og så videre.

 

Konsekvensene er jo mye større om det skulle vise seg at Gud og Satan finnes om man ikke er kristen. Tør vi ta sjansen? Dumdristig?

Det er like dumdristig av kristne å forkaste alle andre mulige guder. Konsekvensene kan være minst like katastrofale om du tror på feil gud som om du ikke tror. Du antar her at e tmenneske selv kan "lure" Gud for å oppnå fordeler. Er ikke Gud allvitende da? Og om dette går, så kan du ikke vite at en eventuell Gud vil belønne de som tror blindt. Kanskje Gud belønner de som tenker rasjonelt og kritisk.

 

Gud hjelper oss også å få opp selvbilde og få kontroll på følelser.

Ikke nødvendigvis. Under konfiormasjonsundervisningen (ja, jeg tok kirkelig konfirmasjon) bet jeg meg merke i læren om at mennesket ikke er verdt et fnugg uten Gud, akkurat som higgs-partiklen visstnok gir de andre partiklene masse, så gir Gud menneskene verdi. Dette synes jeg er et meget pessimistisk syn på mennesket. Er det ikke slik at mennesker selv kan gjøre seg opp verdier? Kan vi ikke selv bestemme hva og hvem som har verdi for oss?

 

Utrolig nok hjelper det å be, men man bør jo tro da selvsagt.

Udokumentert påstand. Placeboeffekten kan uansett forklare dette.

 

Det føles alltid godt etter en bønn.

Gjør det? Kan hende. Jeg vil anta at følelsen man får når man ber er forskjellig fra person til person.

 

Og husk: Gud dømmer deg ikke om man stiller seg kritisk til kristendommen!

Ikke? Så, har man lov til å la være å tro?

 

Og husk en ting til: Det står klart at det skal være vanskelig å være en kristen! Gud er ute etter ekte kjærlighet.

I det ene øyeblikket sier du at man ikke taper noe på å være kristen. I det neste sier du at å være kristen skal være vanskelig. Bestem deg! Er det vanskelig eller lett? Om det skal være vanskelig, så er det helt klart et tap å være kristen.

[IrritumStarbreeze]

Noen mener nok jeg driver en slags dobbeltmoral lek her inne, men det er ikke saken. Jeg leter etter svar, men gidder ikkje skrive nøytralt, så jeg skriver enten fra ateistisk ståsted eller kristent ståsted.

 

Det jeg vil begynne med er fenomenet med at kroppen blir noen gram lettere etter man har dødd. Hvordan kan dette skje? Er det sjelen som trekkes ut?

 

Dessuten, de som tror får faktisk styrke, enten det er Gud eller at man tror så sterkt at man kontrollerer sine egne energier (evt fra kosmos) til det positive er jo en grunn til å TRO. Man klarer ikke styre de energiene uten å tro. Eller, det er et fåtall. Man blir mindre redd for døden blant annet. Tenk så godt å få en total trygghet i døden.

 

Dessuten, hva har man å tape? Det koster så lite å tro! Alt Gud ber om er tro, det koster oss en halv kalori gjennom hele livet og tro og stå ved Guds side. Konsekvensene er jo mye større om det skulle vise seg at Gud og Satan finnes om man ikke er kristen. Tør vi ta sjansen? Dumdristig?

 

Gud hjelper oss også å få opp selvbilde og få kontroll på følelser. Utrolig nok hjelper det å be, men man bør jo tro da selvsagt. Det føles alltid godt etter en bønn. Og husk: Gud dømmer deg ikke om man stiller seg kritisk til kristendommen!

 

Og husk en ting til: Det står klart at det skal være vanskelig å være en kristen! Gud er ute etter ekte kjærlighet.

8207789[/snapback]

 

Tror du selv på at mennesket har en sjel?

Er det dokumentert at vi mister kroppsvekt når vi dør?

Har dyrene en sjel?

Når vi dør puster vi helt ut, og pustegass veier også noe med sin vanndamp. Kan dette være "sjelen"?

8208121[/snapback]

 

Det er visstnok bevist og dokumentert at vi mister noen gram av kroppsvekten som ikke er naturlig. Men du får søke det frem, dette er noe jeg har hørt, men mannen jeg hørte det av er troverdig og respektert. Og klok ikke minst.

[IrritumStarbreeze]

Det jeg vil begynne med er fenomenet med at kroppen blir noen gram lettere etter man har dødd. Hvordan kan dette skje? Er det sjelen som trekkes ut?

Først og fremst, hvordan vet du dette? Hvilke kilder har du?

 

Forutsatt at dette er et fenomen som kan måles, så finnes det nok naturlige forklaringer.

 

Dessuten, de som tror får faktisk styrke, enten det er Gud eller at man tror så sterkt at man kontrollerer sine egne energier (evt fra kosmos) til det positive er jo en grunn til å TRO. Man klarer ikke styre de energiene uten å tro. Eller, det er et fåtall. Man blir mindre redd for døden blant annet. Tenk så godt å få en total trygghet i døden.

For noen er det å tro en trygghet. Disse er ikke så opptatt av å stille seg kritisk til sin tro eller å vite sannheten. For dem er tryggheten det viktigste. Problemet er at om du "sitter på gjerdet", så og si, så vil dette ikke være noe godt argument. Bare når du allerede tror og har avgjort at sannheten ikke er det viktigste er denne tankerekken noe å støtte seg til. Dessuten er det slett ikke et spørsmål mellom ingen religion eller kristendom. Det er ingen god grunn til å velge kristendommen over andre religioner hvis formålet er trygghet.

 

Dessuten, hva har man å tape? Det koster så lite å tro! Alt Gud ber om er tro, det koster oss en halv kalori gjennom hele livet og tro og stå ved Guds side.

Du må gi avkall på kritisk analyse av din egen tro og søken etter sannheten. Dette er viktig for noen, uviktig for andre. Jeg ser på dette som et tap. Kanskje noen ikke gjør det.

 

Videre må man forplikte seg til å be, overholde gamle regler og slikt. Gjerne må man støtte kirken med penger eller arbeidsinnsats. Og så videre.

 

Konsekvensene er jo mye større om det skulle vise seg at Gud og Satan finnes om man ikke er kristen. Tør vi ta sjansen? Dumdristig?

Det er like dumdristig av kristne å forkaste alle andre mulige guder. Konsekvensene kan være minst like katastrofale om du tror på feil gud som om du ikke tror. Du antar her at e tmenneske selv kan "lure" Gud for å oppnå fordeler. Er ikke Gud allvitende da? Og om dette går, så kan du ikke vite at en eventuell Gud vil belønne de som tror blindt. Kanskje Gud belønner de som tenker rasjonelt og kritisk.

 

Gud hjelper oss også å få opp selvbilde og få kontroll på følelser.

Ikke nødvendigvis. Under konfiormasjonsundervisningen (ja, jeg tok kirkelig konfirmasjon) bet jeg meg merke i læren om at mennesket ikke er verdt et fnugg uten Gud, akkurat som higgs-partiklen visstnok gir de andre partiklene masse, så gir Gud menneskene verdi. Dette synes jeg er et meget pessimistisk syn på mennesket. Er det ikke slik at mennesker selv kan gjøre seg opp verdier? Kan vi ikke selv bestemme hva og hvem som har verdi for oss?

 

Utrolig nok hjelper det å be, men man bør jo tro da selvsagt.

Udokumentert påstand. Placeboeffekten kan uansett forklare dette.

 

Det føles alltid godt etter en bønn.

Gjør det? Kan hende. Jeg vil anta at følelsen man får når man ber er forskjellig fra person til person.

 

Og husk: Gud dømmer deg ikke om man stiller seg kritisk til kristendommen!

Ikke? Så, har man lov til å la være å tro?

 

Og husk en ting til: Det står klart at det skal være vanskelig å være en kristen! Gud er ute etter ekte kjærlighet.

I det ene øyeblikket sier du at man ikke taper noe på å være kristen. I det neste sier du at å være kristen skal være vanskelig. Bestem deg! Er det vanskelig eller lett? Om det skal være vanskelig, så er det helt klart et tap å være kristen.

8208137[/snapback]

 

 

Det skal være vanskelig å TRO. Man skal kjenne tvil, men aldri kjenne slit. Man ber jo om å få tro.

[Me sjøl]

Om det er vanskelig å tro, så må man legge inn ekstra innsats. Du sier at å man ikke taper noe på å tro, men at å tro skal være vanskelig. Det henger ikke på greip. Om jeg må gi en stor innsats for noe som viser seg å være usant, så har jeg tapt noe.

[Thlom]

Det jeg vil begynne med er fenomenet med at kroppen blir noen gram lettere etter man har dødd. Hvordan kan dette skje? Er det sjelen som trekkes ut?

8207789[/snapback]

Lever denne myten enda?

 

Dessuten, de som tror får faktisk styrke, enten det er Gud eller at man tror så sterkt at man kontrollerer sine egne energier (evt fra kosmos) til det positive er jo en grunn til å TRO. Man klarer ikke styre de energiene uten å tro. Eller, det er et fåtall. Man blir mindre redd for døden blant annet. Tenk så godt å få en total trygghet i døden.

8207789[/snapback]

Her skjønner jeg ikke hva du mener. Får religiøse en ekstra styrke som vi ateister ikke får?

 

Dessuten, hva har man å tape? Det koster så lite å tro! Alt Gud ber om er tro, det koster oss en halv kalori gjennom hele livet og tro og stå ved Guds side. Konsekvensene er jo mye større om det skulle vise seg at Gud og Satan finnes om man ikke er kristen. Tør vi ta sjansen? Dumdristig?

8207789[/snapback]

Jeg hadde tapt min selvstendighet. Som religiøs måtte jeg fulgt noen eldgamle leveregler som jeg ikke kan eller vil leve etter. Og hva om jeg tror på feil religion? Hva da? Holder det å bare _tro_? Er ubegrunnet tro en dyd som sender oss til himmelen hos Gud? Jeg gidder ikke kaste bort livet mitt på å tro på noe som er fullstendig ubegrunnet!

 

Gud hjelper oss også å få opp selvbilde og få kontroll på følelser. Utrolig nok hjelper det å be, men man bør jo tro da selvsagt. Det føles alltid godt etter en bønn. Og husk: Gud dømmer deg ikke om man stiller seg kritisk til kristendommen!

8207789[/snapback]

Jaha? Jeg tror jeg holder en knapp på å prate med virkelige mennesker. Å prate med noen som virkelig bryr seg om meg hjelper meg. Om du ønsker å heller forholde deg til en usynlig venn i skyene så er det ditt valg. Selv holder jeg meg til virkeligheten.

 

Og husk en ting til: Det står klart at det skal være vanskelig å være en kristen! Gud er ute etter ekte kjærlighet.

8207789[/snapback]

Hvordan i all pakka skal en som ikke tror på Gud gi Gud ekte kjærlighet?

[IrritumStarbreeze]

Det jeg vil begynne med er fenomenet med at kroppen blir noen gram lettere etter man har dødd. Hvordan kan dette skje? Er det sjelen som trekkes ut?

Først og fremst, hvordan vet du dette? Hvilke kilder har du?

 

Forutsatt at dette er et fenomen som kan måles, så finnes det nok naturlige forklaringer.

 

Dessuten, de som tror får faktisk styrke, enten det er Gud eller at man tror så sterkt at man kontrollerer sine egne energier (evt fra kosmos) til det positive er jo en grunn til å TRO. Man klarer ikke styre de energiene uten å tro. Eller, det er et fåtall. Man blir mindre redd for døden blant annet. Tenk så godt å få en total trygghet i døden.

For noen er det å tro en trygghet. Disse er ikke så opptatt av å stille seg kritisk til sin tro eller å vite sannheten. For dem er tryggheten det viktigste. Problemet er at om du "sitter på gjerdet", så og si, så vil dette ikke være noe godt argument. Bare når du allerede tror og har avgjort at sannheten ikke er det viktigste er denne tankerekken noe å støtte seg til. Dessuten er det slett ikke et spørsmål mellom ingen religion eller kristendom. Det er ingen god grunn til å velge kristendommen over andre religioner hvis formålet er trygghet.

 

Dessuten, hva har man å tape? Det koster så lite å tro! Alt Gud ber om er tro, det koster oss en halv kalori gjennom hele livet og tro og stå ved Guds side.

Du må gi avkall på kritisk analyse av din egen tro og søken etter sannheten. Dette er viktig for noen, uviktig for andre. Jeg ser på dette som et tap. Kanskje noen ikke gjør det.

 

Videre må man forplikte seg til å be, overholde gamle regler og slikt. Gjerne må man støtte kirken med penger eller arbeidsinnsats. Og så videre.

 

Konsekvensene er jo mye større om det skulle vise seg at Gud og Satan finnes om man ikke er kristen. Tør vi ta sjansen? Dumdristig?

Det er like dumdristig av kristne å forkaste alle andre mulige guder. Konsekvensene kan være minst like katastrofale om du tror på feil gud som om du ikke tror. Du antar her at e tmenneske selv kan "lure" Gud for å oppnå fordeler. Er ikke Gud allvitende da? Og om dette går, så kan du ikke vite at en eventuell Gud vil belønne de som tror blindt. Kanskje Gud belønner de som tenker rasjonelt og kritisk.

 

Gud hjelper oss også å få opp selvbilde og få kontroll på følelser.

Ikke nødvendigvis. Under konfiormasjonsundervisningen (ja, jeg tok kirkelig konfirmasjon) bet jeg meg merke i læren om at mennesket ikke er verdt et fnugg uten Gud, akkurat som higgs-partiklen visstnok gir de andre partiklene masse, så gir Gud menneskene verdi. Dette synes jeg er et meget pessimistisk syn på mennesket. Er det ikke slik at mennesker selv kan gjøre seg opp verdier? Kan vi ikke selv bestemme hva og hvem som har verdi for oss?

 

Utrolig nok hjelper det å be, men man bør jo tro da selvsagt.

Udokumentert påstand. Placeboeffekten kan uansett forklare dette.

 

Det føles alltid godt etter en bønn.

Gjør det? Kan hende. Jeg vil anta at følelsen man får når man ber er forskjellig fra person til person.

 

Og husk: Gud dømmer deg ikke om man stiller seg kritisk til kristendommen!

Ikke? Så, har man lov til å la være å tro?

 

Og husk en ting til: Det står klart at det skal være vanskelig å være en kristen! Gud er ute etter ekte kjærlighet.

I det ene øyeblikket sier du at man ikke taper noe på å være kristen. I det neste sier du at å være kristen skal være vanskelig. Bestem deg! Er det vanskelig eller lett? Om det skal være vanskelig, så er det helt klart et tap å være kristen.

8208137[/snapback]

 

Ingen forpliktelser fører med seg å være en kristen. Når man blir kristen skjer det en forandring i deg som menneske som gjør det naturlig for deg å leve etter Guds regler.

[samepus]

Det er visstnok bevist og dokumentert at vi mister noen gram av kroppsvekten som ikke er naturlig. Men du får søke det frem, dette er noe jeg har hørt, men mannen jeg hørte det av er troverdig og respektert. Og klok ikke minst.

8208139[/snapback]

 

Dette med kroppsvekten er trolig et fenomen på linje med den avskyelige snømann. Jeg ser ikke hensikten med å diskutere dette videre. Mennekets såkalte udødelige sjel kan vi godt diskutere.

[andir]

Denne tråden tok av fort. Ingenting som en heftig diskusjon sent på en onsdagskveld. On-topic: Nei, jeg ser ingen grunner for å være kristen. Alle opplevelser, følelser, moralske verdier og gleder som kristendommen gir, kan man få uten å måtte tro på et guddommelig vesen.

[kjetil02]

Det er visstnok bevist og dokumentert at vi mister noen gram av kroppsvekten som ikke er naturlig. Men du får søke det frem, dette er noe jeg har hørt, men mannen jeg hørte det av er troverdig og respektert. Og klok ikke minst.

8208139[/snapback]

 

Tja. At du har hørt det av en klok mann gjør det ikke automatisk sant. Her er litt om han som veide (wikipedia):

 

"In 1907, MacDougall weighed six patients while they were in the process of dying. He took his results (a varying amount of perceived weight loss in most of the six cases) to support his hypothesis that the soul had weight, and when the soul departed the body, so did the weight. MacDougall also measured fifteen dogs in similar circumstances and reported the results as "uniformly negative", with no perceived change in weight. He took these results as confirmation that the soul had weight, and that dogs did not have souls. MacDougall's complaints about not being able to find dogs dying of the natural causes that would have been ideal have led at least one author to conjecture that he was in fact poisoning dogs to conduct these experiments.

(...)

In the end however, his practices were considered fallible due to shakey methods and small sample size."

 

Jeg vil jo for det første ikke kalle ham klok sånn uten videre, jeg vil passe meg for å kalle det bevist, men dokumentering er noe alle kan få til.

Endret 21. mars 2007 av kjetil02

[Usagi]

Lest evolusjonsteori?

 

Å herregud så kjedeli....

 

Ville du trodd på spagettimonsteret ?

Du får med en bok som omhandler historien til spagettimonsteret og dets reiser gjennom universet

 

Morsom magi :!:

 

 

Tro er egentli en enkel løsning på glede. Et hjelpemiddel for å få folk til å leve harmonisk sammen.

Jeg får mer glede ut av å se en fantasy film enn en film om kvanter, protoner og elektroner etc.. Det ubegrenselige er det som gjør ting morsomt og verdt tiden.

[IrritumStarbreeze]

Det er visstnok bevist og dokumentert at vi mister noen gram av kroppsvekten som ikke er naturlig. Men du får søke det frem, dette er noe jeg har hørt, men mannen jeg hørte det av er troverdig og respektert. Og klok ikke minst.

8208139[/snapback]

 

Tja. At du har hørt det av en klok mann gjør det ikke automatisk sant. Her er litt om han som veide (wikipedia):

 

"In 1907, MacDougall weighed six patients while they were in the process of dying. He took his results (a varying amount of perceived weight loss in most of the six cases) to support his hypothesis that the soul had weight, and when the soul departed the body, so did the weight. MacDougall also measured fifteen dogs in similar circumstances and reported the results as "uniformly negative", with no perceived change in weight. He took these results as confirmation that the soul had weight, and that dogs did not have souls. MacDougall's complaints about not being able to find dogs dying of the natural causes that would have been ideal have led at least one author to conjecture that he was in fact poisoning dogs to conduct these experiments.

(...)

In the end however, his practices were considered fallible due to shakey methods and small sample size."

 

Jeg vil jo for det første ikke kalle ham klok sånn uten videre, jeg vil passe meg for å kalle det bevist, men dokumentering er noe alle kan få til.

8208190[/snapback]

 

Jeg har heller ikke påstått noenting.

[Thlom]

Dette med at man har målt et vekttap ved død som visstnok skal være sjelen er ei urban legende som har holdt koken i ganske nøyaktig 100 år. Det var Dr. Duncan MacDougall som i 1907 veide 6 eller 7 pasienter på dødsleie. Omtrent når døden inntraff så mistet 4 (i hvert fall to av forsøkene måtte forkastes) sånn ca 20 gram kroppsvekt. Men når de mistet kroppsvekt i forhold til dødstidspunktet og hvordan vekttapet foregikk og hvor mye var forskjellig på alle. Altså har forsøket ingen vitenskaplig kredibilitet.

 

Jeg vet ikke om lignende forsøk er utført senere, men jeg tviler. Antakeligvis så var det luft og kroppsvæsker som forsvant.

 

Dr. Duncan MacDougall forsøkte forsåvidt senere å ta bilde sjela når den forlot kroppen :!:

 

EDIT: Tydeligvis så skriver jeg for seint...

Endret 21. mars 2007 av olsen

[kjetil02]

Jeg har heller ikke påstått noenting.

8208208[/snapback]

 

Nei, det var jo flaks.

[IrritumStarbreeze]

Jeg har heller ikke påstått noenting.

8208208[/snapback]

 

Nei, det var jo flaks.

8208242[/snapback]

 

Skillz. Hehe...

[exin89]

så kommer turen til de som faktisk tror på gud.  fordi de har vært svake og brydd seg mer om en overnaturlig makt som aldri har gjort dem noe godt, uten om i innbilning. i steden for å tro på seg selv har de vært svake og søkt til noe høyere en dem selv. noe som sender dem til helvette for å lære av sine feil.

8208110[/snapback]

Jeg vil bare påpeke en ting som jeg selv har lagt merke til. Kan godt hende jeg kaster stein i glasshus nå, men ettsom hvordan jeg forstod det du skreiv.

 

Har du noen gang sett svake mennesker som ikke har blitt bedre mennesker etter at de har søkt gud?

 

Jeg har selv sett flere svake mennesker som har vert helt nede, bla a en jeg kjenner som brukte hasj og var virkelig langt nede.

Alle de som jeg har sett som har kommet til en menighet og blitt tatt imot av menigheten samt at personen har søkt gud har faktisk blitt bedre mennesker alle sammen. Han som dreiv med hasj og var i rettsak og no sånt pga dette var en man holdt seg unna har blitt en stabil kar som er kjempegrei mot alle, og lever med troen og har det veldig bra den dag i dag. Kan noen kalle det negativt? Nei det tror jeg ikke, så etter min forståelse mener jeg at det er bedre å tro enn ikke å tro.

 

Jeg har også sett div krangler om hvorfor tro.

Først sier noen at man ikke har noe og tape på å tro, så kommer en annen og sier hva har man å tape ved ikke å tro på "en løgn". Ingen vet svaret her. Poenget er at eneste man kan si imot er at ingen vet om det er en løgn, Hadde det vert bevist tror jeg ikke kristendom hadde vert noe som var så utbredt i verden.

 

Jeg tror på gud og jesus selv og jeg har det bra med det. Og jeg aksepterer at folk ikke tror, men jeg aksepterer ikke de som ikke aksepterer at jeg tror, da det ikke er bevist eller motbevist. Det er bare så utrolig mye som skjer innenfor den kristne tro som for meg kan kalles bevis, mens for ateister bare ler og sier det er tilfeldig og positive tanker som kan helbrede f.eks en vond finger.