Sorte radiatorer?

[ddd-king]

Radiering har relativt lite å si ved lave temperaturer som du vet og du har en veldig lav temperatur forskjell mellom varm-kald gjenstand, noe som favoriserer ditt resultat.

 

Videre bruker du k= 0.04 som du ikke har belegg for i tabellen du viser til. Eloksering har garantert en k høyere enn 0.04 som en f.eks vinkork har.

 

Som du ser så er det en balansegang mellom isolering og radiering, litt forandring på verdiene og du får et helt annet resultat enn "450 grader"

 

Jeg prøver med andre tall. Det var noe som kom uklart fram i min forrige post:

hvis jeg antar at dette lakklaget har en k=4, altså 100 ganger større.

H_al=205*A*(25-T)/(2*10^-3) = 4*A*(T-20)/(0.1*10^-3)=H_lakk

denne likningen gir T=23.59649123C

altså:

H=k*A*dT/dx=4*A*(23.59649123-20)/(.1*10^-3)=143859.6W*A=143.9kW/m^2

 

sammenlikner vi dette resultatet med svaret uten lakklag, ser vi at vi har tapt 512.5kW/m^2 - 143.9kW/m^2 = 368.6kW/m^2

 

for å balansere opp dette tapet ved å ha et lakklag med relativ høy k, k=4, må radiatoren avgi varme i form av stråling som er lik tapet vårt.

hvis vi løser denne likningen:

 

368.6kW/m^2 = em*SBk*T^4=0.86*5.67*10^-8*T^4

 

denne likningen gir T=1658.17Kelvin

Dette betyr at vi må ha en temperatur lik T for å balansere opp tapet ved å ha et tynt, 0.1mm, lakklag utenpå metallet. Ved denne temperaturen oppfører systemet vårt på en annen måte enn antatt(vi får mye mer tap). Derfor må vi forkaste ideen om at et sortlakklag utenpå hjelper.

 

Konklusjonen er:

I teorien er er svært dumt å smøre et ekstra lag med hva som helst, uansett tykkelse (som er rimelig). selv om lakklaget har en k=2*205(sølv) og er på 0.1mm vil vi ha et tap=512500-500000 W/m^2

 

men som sagt tidligere er det konveksjonen som er flaskehalsen i varmeoverføringen.

 

Kjøp den radiatoren du har lyst på. Det svarte laget utenpå har praktisk talt ingenting å si for effektiviteten. Det er produsenten som prøver å få det til å være så bra, men i virkeligheten lurer de oss.

 

PS! med lakklag ved 30-20C er H=287719.2980W/m^2 (uten lakklag H=1025000W/m^2)

 

Kanskje et er en grunn til at produsenter ikke lager svarte kjøleribbe(et lakklag utenpå) som kjøles ned med en vifte som blåser luft...?

[ddd-king]

Kilde: http://www.overclockers.com/articles699/index18.asp

Dette peker i den retningen at varmeoverføring i form av stråling er ikke relevant i vårt tilfelle!

 

 

 

Finally, Thermal Radiation

Another type of heat transfer with conduction and the convection, thermal radiation, doesn't need any material, solid or fluid, to exist. Even in a vacuum, heat can be exchanged by radiation.

 

 

How Does It Work?

Thermal radiation is closely associated to electromagnetic radiation, which can be described as material energy (heat) converted into light energy "type" and conversely. Light here does not mean necessary visible - thermal radiation also occurs in the infra-red spectrum.

 

This type of heat transfer will depend on the temperature and type of materials of the various elements considered. In the case which concerns us, the radiation of a given waterblock or heatsink will thus depend on the remainder of the environment which it "sees" (case, PSU, motherboard...).

 

In fact, relative to the other types of heat transfer, radiation will be significant only when there exist significant differences in temperatures between these elements. The sun (5900 °C) and fire (2800 °C) heat by thermal radiation; in these two examples, temperatures are significantly different compared to the ambient temperature. The good news here is that concerning CPU cooling, the heat transfer by radiation is negligible, thus let's ignore it...

 

Voila! That's all folks, while waiting for the next part about pressure losses and influence of the fluid circuit. I wish to thank Deejeecee, Christophe, Rosco, Karamilo and Salmatt for their returns on the preliminary versions of this article, and Bill Adams for his "polish" on the English translation

[Hondaen]

ddd-king:

 

Sjekk utregningene dine. I ditt første regneeksempel så får du 0.02 grader "tap" pga det sorte sjiktet når du har en konduktivitet på 0.04

 

i ditt andre regneeksempel, så får du 1.4 grader i "tap" selv om tykkelsen på sjiktet er det samme, men konduktiviteten/ledningsevnen er 100 ganger bedre.

 

 

Det er logisk å anta at temperaturen på det syltynne sorte sjiktet er tilnærmet lik temperatur på metall under, eller, en svært liten forskjell som du har regnet ut.

 

Prøv også å bruk en annen delta temp. Den du bruker er feil, vi er ute etter "tapet". DeltaT i din første utregning er 0.02, ikke 24.98-20.

 

Da kan du sammenligne dette isolerings "tapet" med radieringsverdien.

 

Du tror vel ikke at har du en kokeplate på 512.5kw/m^2 så vil kun 1.99Kw/^2 slippe igjenom og kun stå for oppvarmingen av f,eks kokekar fordi du har et lakk belegg på 0.1mm ?

[ddd-king]

ddd-king:

 

Sjekk utregningene dine. I ditt første regneeksempel så får du 0.02 grader "tap" pga det sorte sjiktet når du har en konduktivitet på 0.04

 

i ditt andre regneeksempel, så får du 1.4 grader i "tap" selv om tykkelsen på sjiktet er det samme, men konduktiviteten/ledningsevnen er 100 ganger bedre.

0.02C over metallet. 1.4C over metallet og resten, 3.6C over lakken i siste tilfellet...

syns ikke du at det lukter noe rart her?

lave konduktivitet =>større motstand=>mer spenning over seg.

følgelig må det ligge mer T over lakklaget med lave k. ergo burde det ligge en mindre T over lakken i det siste tilfellet.

 

Du skrev :"Det er logisk å anta at temperaturen på det syltynne sorte sjiktet er tilnærmet lik temperatur på metall under".

NEI: temp under = 24.98C og temp over er 20C ved k=0.04

temp under = 23.6C og temp over er 20C ved k=4

Det er det motsatte!

 

Det er logisk å anta at temperaturen på det syltynne sorte sjiktet er tilnærmet lik temperatur på metall under, eller, en svært liten forskjell som du har regnet ut.

Dette er beviset på at du ikke har forståelse over teorien i dette tilfellet.

Det du har misforstått her er hvordan temperaturen legger seg over materialet. ved k=0.04 er T=24.98C ved overgangen fra metall til lakk. siden temperatur i vannet er 25C har vi en temperatur på 0.02C over metallet og resten, 4.98C, over lakklaget. Dette er analogt til en strømkrets: over en stor motstand, i dette systemet: varmemotstand, vil det ligge mesteparten av spenningen. Eller jeg bruker din formel. R = tykkelse/(konduktivitet*areal). R_metall=(1/102500)*A=9.8*10^-6*A og R_lakk=0.0025*A. som vi ser så er varmemotstanden over lakklaget 256.25ganger større enn over metallet og følgelig vil det ligge 256.25ganger større temperatur over lakklaget.

 

 

 

Om vi regner på en annen måte som er analogt til el.kretser:

formler: V=R*I => T=R*H

vi kan se på systemet vårt som to motstander i serie.

T_over_lakk = T*R_lakk/(R_lakk+R_metall)=5*0.0025/(0.0025+9.8*10^-6) = 4.98C.

 

Dette svaret stemmer selfølgelig med den andre regnemåten.

så på dette punktet tar du feil...

 

Prøv også å bruk en annen delta temp. Den du bruker er feil, vi er ute etter "tapet". DeltaT i din første utregning er 0.02, ikke 24.98-20.

 

Da kan du sammenligne dette isolerings "tapet" med radieringsverdien.

likningene mine over er riktige, matematisk sett.

Strategien min for å løse det siste problemet, altså 2mm metall med 0.1mm lakklag, er:

Jeg vet at varmestrømmen,H_metall, i metall er lik varmestrømmen i lakk,H_lakk. Dette gir meg et lingningsett med en ukjent, T.

H_metall=k_1*A*(25-T)/L_1=H_lakk=k_2*A*(T-20)/L_2

temperaturen i høyre siden står før 20C-leddet er fordi at temperaturen i overgangen er ALLTID større enn 20C. Dette tilsvarer to motstander i serie og strømmen gjennom dem er like.

for å finne tallverdien for varmeoverføringen regner jeg ut H, det er det samme om du velger å regne ut varmestrømmen over metallet eller lakklaget, ved å sette inn T'en som man nettopp har funnet. dette er analogt til en vanlig strømkrets. T er spenning, H er strøm, og R er motstand. når jeg har 0.02C over metall-laget regner jeg ut varmestrømmen gjennom den og da ender jeg opp med svaret.

Hvis du setter deg inn i regnestykket over, vil du se at det stemmer.

Jeg er sikker på min regning er riktig.

 

Du tror vel ikke at har du en kokeplate på 512.5kw/m^2 så vil kun 1.99Kw/^2 slippe igjenom og kun stå for oppvarmingen av f,eks kokekar fordi du har et lakk belegg på 0.1mm ?

 

Jeg oppfatter dette som en latterligjørelse av meg.

for å svare på spøsmålet ditt: hvis vi har et slikt tilfelle vil den j*vla kokeplate smelte opp lakk-laget og vi ender opp med ikke noe lakk-lag i det hele tatt og varmeoverføring blir 512.5kW/m^2.

Et annet eksempel som jeg synes er bedre er når du steker pizza. du har 220C i ovnen. når du tar på glassdøren vil du ikke oppleve brannskade.

riktig nok at dette glasslaget er vesentlig tykkere men vi har en dT som er en del større...

 

Dette er ikke ment som en personlig provokasjon, men å komme til bunns med fakta. dette er som sagt den teoretiske verdien for varmeoverføringen fra vannet til luften. Denne tallverdien er så stor at kun luften bestemmer om hvor mye varme som kan bli fraktet bort fra det varme vannet i radiatoren.

 

Det som derimot er viktigere enn varmestråling, som linken min refererer til, er den totale overflaten mot luften. Jo større En kjøleribbe som ligger over prosessoren er (til et likevektspunkt) jo mer varme blir fraktet bort-->lavere temperatur på CPU . Det jeg derimot mener er at overflaten til radiatoren er vesentlig viktigere. Men det tapet vi har ved å smøre på et lag med lakk vil være veldig lite siden luften ikke kan frakte bort så mye varme. hadde det vært vann eller en annen væske i steden for luft, vil det være svært IKKE lurt å lakke radiatoren. Det er min konklusjon!

[ddd-king]

H_radiation=em*A*SBk*dT=.86*5.67E-8*(273+25)^4=384.5444666W*A=384.5444666W/m^2

 

hvis vi skal ha en likevekt mellom "tapet" og raderingsfortjeneste må vi løse ligningen:

 

H_tap = em*SBk*T^4=0.86*5.67*10^-8*T^4

 

dette gir T=1658.17Kelvin for tilfellet med k=4

dette vil så at vi må befinne oss i et tilfelle med (1658.17-173)C i vannet og 5C lavere i luften for at raderingsfortjenesten er lik tapet. Vi ser med en gang at dette er urimelig.

for k=0.04

er T = 1798.790917Kelvin

 

dette er for det verste tilfellet i systemet vårt.

[Ebola_4_U]

De er sorte fordi mange OC-fjortiser synes det ser kult ut og betaler mange penger for de.

 

Ehh, hva er prisforskjellen på sort og ulakket? (ref mange penger)

 

Sorry at jeg kaller mange her for OC-fjortiser da...

 

Ja det synes jeg du kunne ha holdt deg god for. Men det er jo godt å vite at du ihvertfall ikke er en OC-fjortis. Mwahhaha

 

jim

[Ebola_4_U]

Hvorfor er radiatorene sorte? Den sorte malingen forhindrer jo bare luften fra å utveksle varmen med kobberet (viss du har kobberradiator). Dessuten trodde jeg at sort var den siste fargen man burde bruke på noe som skal avgi varme. Ut fra det lille jeg har lært om den slags, så reflekterer ikke sorte "ting" lys, og derfor absorberer de varmen (noe i den duren). Går det ann å bare pusse bort den sorte malingen (eller noe) for å forbedre performancen til radiatoren?

 

Dette var jo original posten, og jeg vil gjerne at alle leser den igjen. For jeg har nettopp lest hele temaet og er litt overrasket over hvor langt vi er fra "topic". Jeg mener det postes jo fremdeles en mengde utregninger.

 

- Hvorfor er radiatorer sorte, vil ikke det bare være veldig dumt?

 

I følge Simen1 så er det fordi det er mange fjortiser med MANGE penger vil ha sorte radiatorer, og at sort ikke betyr noe.

 

I følge Hondaen så har den sorte farven en effekt.

 

Og etter mange formler og utregninger så har den sorte farven bare litt effekt - kanskje. Vel så var det vel noe i det som Hondaen sa da...?

 

Kan vi ikke slå oss til ro med dette? Sort har veldig liten effekt men farven på et materiale påvirker overføringsevnen, og sort er bedre enn hvit. Om en skal lakke eller ikke ser ut til å ikke påvirke overføringsevnen noe særlig (om lakklaget er tynt).

 

Man må gjerne forsette diskusjonen men jeg tror jeg har fått med meg det meste. Følgende påvirker: sort lakk påvirker til en veldig liten grad varmeoverføring, tykkelse på lakklag, varmeledningsevne, overflate på radiator, vertikal/horisontal montering, osv. osv...

 

Så hvorfor lakker de da radiatorer sorte? Det er vel mest fordi mange synes sort ser bedre ut. Se på kjøleskap f.eks. Hvorfor er radiatorene nesten alltid sorte? Vel, det ser bedre ut med sort enn med ulakket overflate. Ihvertfall ifølge flertallet av forbrukerne.

 

Siden flertallet av de som kjøper vannkjølingsradiatorer til PCen sin er OC-fjortiser så synes OC-fjortiser at sort er bedre enn ulakket. Nå må jeg ærlig innrømme at jeg ikke er helt sikker på hva OC-fjortis er heller da...men heldigvis er det noen som kan definere dette for oss om han vil...

 

jim

[ddd-king]

De utregningene er et slags håndfast bevis for min konklusjon.

Etter en del utregninger kan jeg komme med en følgende konklusjon:

 

Et sort lakklag utenpå radiatoren gjør mer skade enn den hjelper.

den ekstra varmestrålingen er forsvinnende LITEN.

 

det vi derimot taper STORT på er den ekstra varmemotstanden som vi har påført systemet.

 

Har dette noe å si for performancen?

lakk gir #######TAP!!!!###### i performance, men dette er så lite at det i praktisk betydning ikke har noe å si.

 

men dette tapet er større dersom du velger å kjøle ned din radiator med vann...

 

 

HVA ER DET BESTE?

STØRST overflate mot luft øker performancen merkbart.

 

HVA skal jeg gjøre?

Gjør det du har lyst på. tapet/gevinsten er liten i luftkjøling...

[Hondaen]

Hondaen wrote:  

 

Du tror vel ikke at har du en kokeplate på 512.5kw/m^2 så vil kun 1.99Kw/m^2 slippe igjenom og kun stå for oppvarmingen av f,eks kokekar fordi du har et lakk belegg på 0.1mm ?  

 

ddd-king wrote

 

Jeg oppfatter dette som en latterligjørelse av meg.  

for å svare på spøsmålet ditt: hvis vi har et slikt tilfelle vil den j*vla kokeplate smelte opp lakk-laget og vi ender opp med ikke noe lakk-lag i det hele tatt og varmeoverføring blir 512.5kW/m^2.  

 

Doh.. kom igjen. Prøv en gang til. Tar det virkelig så lang tid å koke potetene på ntnu ?

 

Ang. maling/farge whatever som tåler 1100 grader er tilgjengelig. Sett en jøtul ovn noen gang? Eller en kokeplate? Ovnsot ? Stålet er sotet svart.

 

Skal du stå på fysikk eksamen, så bør du nesten få kontroll over det ovenfor...

 

 

 

 

 

[ddd-king]

 

Doh.. kom igjen. Prøv en gang til. Tar det virkelig så lang tid å koke potetene på ntnu ?      

 

Ang. maling/farge whatever som tåler 1100 grader er tilgjengelig. Sett en jøtul ovn noen gang? Eller en kokeplate? Ovnsot ? Stålet er sotet svart.

 

Skal du stå på fysikk eksamen, så bør du nesten få kontroll over det ovenfor...

på ovner som opererer med en vesentlig høyere temperatur enn vannkjølingsystemet vårt blir strålingen selvfølgelig mer. Men dette er irrelevant i spørsmålet om "skal vi lakke radiatoren?".

de meldingene dine over anser jeg som saklig men det siste utspillet ditt er totalt mangel på saklighet.

Det så ut som du var sikker i din sak, men det skulle vise seg at du gikk i surr med hvordan temperaturen sprer seg. Det viste seg at du bare synsa...og tok Elfa sine notater for god fisk...

 

er vi enige om at lakklaget ødelegger mer enn det hjelper?

[Hondaen]

ddd-king:

 

Svar på spørsmålet, jeg er saklig.

 

Formlene dine er greie nok, men du kan ikke håndtere dem og det trenger man ikke ha vekttall i fysikk engang for å forstå.

 

Tror du virkelig et lag på 0.1mm kan isolere/"fjerne" vel 500kw/m^2 ?

 

Altså.. du skal varme opp vann i et kar og kokeplaten er på 500kw og 1 kvdm.

 

Så legger du på et tynt, sort lag, 0.1mm.

 

Da påstår du at det tar ca 500/2 = 250 ganger lenger tid å varme opp dette vannet, pga dette sorte laget.

 

Det er jo helt latterlig.

[ddd-king]

ddd-king:

 

Svar på spørsmålet, jeg er saklig.  

 

Formlene dine er greie nok, men du kan ikke håndtere dem og det trenger man ikke ha vekttall i fysikk engang for å forstå.

 

Tror du virkelig et lag på 0.1mm kan isolere/"fjerne" vel 500kw/m^2 ?

 

Tror NASA vil ha dette super stoffet ditt, bruke det på romferger.

hva er feil med formlene. regn selv du og se hva du kommer fram til.

husk at vi snakker om 25C ikke X*10^x C som romfergene blir utsatt for.

selvfølgelig må vi ha en større varmemotstand dersom vi skal holde temperaturen inni ferga under ca.30C. dT i dette tilfellet er så vanvittig stort. Nå prater du deg bort, det er du veldig flink til...

 

svar på det siste eksemplet ditt:

koke vann: vi har en mye høyere T ergo større stråling.

kan ikke du regne ut noen tall selv og komme fram med noe mer håndfast.

nå jeg skal jeg ut og trene.

[Hondaen]

Jeg lagde kokeplate eksemplet basert på dine utregninger for å belyse hva du egentlig har regnet ut, ikke for å drite deg ut eller noe slikt.

 

1. Du slo fast at varmeoverføringen på toppen av metallbiten din var 512.5kw/m^2.

 

2. Du slo fast at varmeoverføringen gjennom samme metallbit + et 0.1mm tykt sort sjikt blir 1.99kw/m^2 totalt fordi det sorte sjiktet isolerer.

 

 

I kokeplate eksemplet trenger vi ikke tenke på radiering, konduksjon står for all varme transport.

 

Du ser også at med dine beregninger, så har vi kun 1.99kw/m^2 for å varme opp vann med, ikke 512.5kw/m^2 som vi har, 0.1mm under det sorte sjiktet.

 

Tar det 258 ganger lenger tid å varme opp et kar med vann fordi man legger et tynt sort lag på 0.1mm uten på en metallplate ?

 

Nei, og det er så innlysende at det ikke er nødvendig å regne på engang.

[ddd-king]

OK jeg skal prøe å svare på noen av de løse, latterlige eksemplene dine.

 

1: hvor ble det av det NASA preket ditt? Har du fjernet det fordi det var så hårreisende dumt? jeg finner det ikke...å...min lykkedag.

Tror du virkelig et lag på 0.1mm kan isolere/"fjerne" vel 500kw/m^2 ?

Tror NASA vil ha dette super stoffet ditt, bruke det på romferger.

Dette stoffet er ikke mitt. Stoffet finnes i fysiske tabeller.

 

2:

Formlene dine er greie nok, men du kan ikke håndtere dem og det trenger man ikke ha vekttall i fysikk engang for å forstå.

Du sier selv at de er greie. Jeg tror deg mer hvis du spesifiserer hvor i regningen det er feil bruk av formlene.

 

3:

Altså.. du skal varme opp vann i et kar og kokeplaten er på 500kw og 1 kvdm.

 

Så legger du på et tynt, sort lag, 0.1mm.

 

Da påstår du at det tar ca 500/2 = 250 ganger lenger tid å varme opp dette vannet, pga dette sorte laget.

 

Det er jo helt latterlig.

Jeg skulle gjerne ha sett en kokeplate med 500kW=500000W. sikringen ville ha røket lenge før vannet er blitt lunket. Men jeg antar at dette er bare en småfeil. Tilbake til det saklige:

Dette eksemplet er like latterlig som du. hvis du ser på denne linken:

http://www.phys.ntnu.no/brukdef/undervisni...nger/index.html

se på øving 12: islegging av vann. dette har en viss relevanse med dette.

 

Varmeoverføringen fra plata til kokekaret er så stort ved en slik temperatur selv med et slikt lag (om nødvendig tykkere lag). Den eneste begrensede faktoren som bestemmer hvor fort vannet koker er vannet selv. Dette er eksempel på naturlig konveksjon, vannet blir varmet opp og stiger til overflaten. men vannet transporterer ikke varme bra nok slik at vannet et stykke over ikke får samme temperatur som vannet ved bunnen av kokekaret i løpet av en liten "delta tid". Det tar tid før varmen blir transportert bort til kaldere steder. Det er dette som bestemmer om hvor fort vann koker (i grove trekk). i Øving 12 kommer man fram til at det tar omtrent en time å øke islaget fra 10cm til 10.1cm ved en dT på 5C. Dette forteller hvor dårlig vann/is er til å lede varme...

 

Eksemplet over er like latterlig som å si at en kobbergryte med k=400 koker vann 8 ganger fortere enn en stålgryte med k=50, selv om bruk av formler fremdeles er riktig.

 

4:

Det var ikke flere eksempler. Du sier at formlene er greie. Du sier at jeg ikke har kontroll over likningene over. Men det er en ting som er helt sikkert. Jeg har mer kontroll på dem enn du tydeligvis har.

 

Det er logisk å anta at temperaturen på det syltynne sorte sjiktet er tilnærmet lik temperatur på metall under' date=' eller, en svært liten forskjell som du har regnet ut. [/quote']

du påstår at temperaturen over sjiktet er tilnærmet lik temperaturen under sjiktlaget ved en stor varmemotstand.

 

Sannheten er derimot en annen. lengre opp har jeg regnet ut at temperaturen over dette sjiktet er 4.98C.

Vi kan ikke neglisjere denne temperaturen når hele spenningspotensialet over begge lagene er 5C.

 

5:

Du ser også at med dine beregninger, så har vi kun 1.99kw/m^2 for å varme opp vann med, ikke 512.5kw/m^2 som vi har, 0.1mm under det sorte sjiktet.

 

Tar det 258 ganger lenger tid å varme opp et kar med vann fordi man legger et tynt sort lag på 0.1mm uten på en metallplate ?

 

hva får deg til å bruke det svaret jeg har regnet ut for den T_hot=25C og T_cold=20C, altså en dT = 5C .Denne H'en er avhengig av temperatur.

og når du beveger deg inni koking av vann som har en dT på minst 400C.

Da vil du ha en annen H.

Du viser her mangel på forståelse. Nå tror jeg du slenger med urelevante argumenter for å redde skinnet ditt! Det er ikke vanskelig å se. Ting henger sammen. Du kan ikke bare putte et tall inn i alle situasjoner

 

6:

Jeg håper at du blir mer saklig. Hvis du ikke svarer, så antar jeg at du innser at

:ett lakklag gjør mer skade enn nytte, slik som SIMEN1 har hevdet lengre oppe.

[Hondaen]

ddd-king:

 

Den matematiske modellen du har tegnet opp impliserer at Tcold er 20 grader, du regner med termisk konduksjon og derfor får du dine verdier.

 

Det du glemmer er at Tc er luftens temperatur og masse egenskaper i våre tilfeller, som er ganske isolerende og du må ta hensyn til luftens k noe som du ikke gjør.

 

For å si det litt enklere for deg som er elektronikk mann:

 

Du har et 9 volts batteri med en motstand på 10 ohm fra pluss polen.

 

Du måler spenningen fra minuspolen til enden av motstanden. Da måler du tilnærmet 9 volt ( multimeter har veldig stor indre motstand )

 

Du kobler så en motstand til i serie med den første på 1000 ohm. R total er nå 1010ohm.

 

Du måler spenningen nå, den er tilnærmet 9 volt enda.

[Jarmo]

Hvis dere klarer å holde en saklig tone(humoristisk?) i videre diskusjoner

så er dette glimrende eksempel på spredning av kunnskaper

her i forum !

 

meget bra, jeg følger med :smile: !

[ddd-king]

ddd-king:

 

Den matematiske modellen du har tegnet opp impliserer at Tcold er 20 grader, du regner med termisk konduksjon og derfor får du dine verdier.

 

Det du glemmer er at Tc er luftens temperatur og masse egenskaper i våre tilfeller, som er ganske isolerende og du må ta hensyn til luftens k noe som du ikke gjør.

 

For å si det litt enklere for deg som er elektronikk mann:

 

Du har et 9 volts batteri med en motstand på 10 ohm fra pluss polen.

 

Du måler spenningen fra minuspolen til enden av motstanden. Da måler du tilnærmet 9 volt ( multimeter har veldig stor indre motstand )

 

Du kobler så en motstand til i serie med den første på 1000 ohm. R total er nå 1010ohm.

 

Du måler spenningen nå, den er tilnærmet 9 volt enda.

 

Jeg ser ingen relevanse i dette eksemplet ditt i denne tråden, derfor velger jeg å ikke svare på dette. Det er for å unngå å spore helt av.

 

For å si det litt enklere for deg som er elektronikk mann:

############################################

Dette ser jeg som et personlig attack. Du som er moderator i dette forumet kan slette mine meldinger hvis du ikke tåler dem. Jeg synes ikke at du er noe særlig godt eksempel på hvordan folk skal oppføre seg i dette forumet. Det er det saklige som står sentralt her.

############################################

 

 

Som jeg har skrevet gang på gang der oppe er det luften som er flaskehalsen i varmetransporten.

Luftens k har ikke noe relevans i om en radiator skal svartlakkes!!! Det forstår du mann!

 

Siden du ikke kommer med noen motsigende argumenter om konklusjonen min og SIMEN1 sin, anser jeg denne tråden som slutt.

 

Ikke lakk radiatoren din hvis du ikke må ha en svart radiator. Sats heller på å få størst overflate mot luft.

 

EDIT:

det med spenningen:

Det er strømmen, I eller H i termodynamikken, som forteller hvor mye varme (Strøm) som blir transportert bort.

Jeg tror du peker mot at den ekstra varmemotstanden i regningen over ikke har noe å si for spenningspotensialet over lagene.

Men analogt til el.krets:

 

Jo større strøm som går gjennom motstandene jo fortere blir batteriet flatt.

Tilsvarende jo større H-verdien er jo fortere synker temperaturen i Hot-reservoaret. Vi antar at all varmen som kommer til enden blir øyeblikkelig transportert bort. Noe som ikke er tilfellet i virkligheten. Det er stoffet i Cold-reservoaret som bestemmer hvor fort tempen i Hot synker...

[Hondaen]

Hehe..

 

Vel du har vært ganske frekk i dine kommentarer men jeg har ikke brydd meg stort, så ikke kom her.

 

 

Slik ser den varmeoverføringen ut. Skjønner du nå at temperaturen på det sorte sjiktet er tilnærmet lik metallet under ?

[ddd-king]

Hehe..

 

Vel du har vært ganske frekk i dine kommentarer men jeg har ikke brydd meg stort, så ikke kom her.

 

Slik ser den varmeoverføringen ut. Skjønner du nå at temperaturen på det sorte sjiktet er tilnærmet lik metallet under ?

 

La meg si det slik:

Vi må bruke den siste teningen hvis vi skal bestemme hvor lang tid det tar før vannet får en annen temperatur.

 

Siden varmestrålingen er relativ liten. ser vi bort i fra den. Målet er ikke å beskrive temperaturen i vannet som funksjon av tiden. For å minne deg om hva fyren spurte om helt i begynnelsen av tråden.

Målet er å bestemme hva som er best.

Modellen min er temmelig god nok til å bestemme hva som er best av svart lakkert eller ikke svartlakkert.

Jeg skjønner ikke hvorfor du laget den siste tegningen. Hva hjelper det deg med den. Jeg synes at dette begynner å bli så for komplisert at de fleste ikke henger med i svingene.

 

"du trenger ikke en slegge for å knuse et egg"...

 

EDIT: fjernet bildene

[Hondaen]

ddd-king:

 

Modellen din er ikke god nok for den beskriver ikke de faktiske forholdene.

 

Din modell tar utgangspunkt i en konstant og uforandelig temperator på 20 grader, men det er ikke tilfelle siden konduktivitet og varmekapasitet er veldig lav for luft.