Hva er din Favoritt Dialekt,

[Vannfrisk]

Jeg vet ikke hvilken dialekt jeg liker best, men har noen store problemer med å forstå dialektene fra sør-norge. En gang møtte jeg ei dame som jeg ikke var sikker på om snakket tysk eller dansk før jeg oppdaget at det var norsk hun snakket.

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Reven som gjeita

 

Det va en gang ei kone som skulle ut og lei sæ gjeite. Så møtte hp en bjørn.

 

"Kor ska du hæn?" sa bjørn'n.

 

"Å, æ ska ut og lei mæ jæter," sa kona.

 

"Vil du ikje ha mæ til jæter?" sporte bjørnen.

 

"Jo, bære du kan lokk, så," sa kona.

 

"Hø-iii!" sa bjørn'n.

 

"Nei, dæ vil æ ikje ha," sa kona da ho hørte det, og gikk sin vei.

 

Da ho hadde gådd et støkke, møtte ho en ulv.

 

"Hvor ska du hæn?" sa ulven.

 

"Æ ska ut og lei meg jæter," svarte kona.

 

"Vil du ikke ha meg til jæter?" sporte ulven.

 

"Jo, bære du kan lokk, så " sa kona.

 

"Uuuuh-uuuuuh!" sa ulven.

 

"Nei, dæ vil æ ikje ha," sa kona.

 

Da ho hadde gådd et støkke tel, møtte ho en ræv.

 

"Kor du ska hæn?" sa ræven.

 

"Å, æ ska ut å lei mæ jæter," sa kona.

 

"Vil du ikje ha mæ til jæter?" sporte ræven.

 

"Jo, bære du kan lokk, så -" sa kona.

 

"Dill-dall-holom!" sa ræven, så fint.

 

"Ja, dæ vil æ ha tel jæter," sa kona og så satte ho ræven te å jæt buskapen sin.

 

Første dagen ræven jæta, spiste han opp alle gjeitn tel kona. Den andre dagen jor han slutt på alle sauan hennes. Den tredje dagen spiste han opp alle kuene.

 

Da han kom jæm om kvelden, sporte kona kor han hadde jort av buskapen hennes.

 

"Skalln e i elva og kroppen i skogen," sa ræven.

 

Ho sto nettopp og kjærna smør, men ho syns ho likavæl måtte se ætter buskapen. Mens ho va borte, smatt ræven ne i kjerna og spiste opp fløten. Da kona kom jæm igjæn å fikk se det, blei ho så sint at ho tok den lille fløteskvætten som va igjæn, å kasta den ætter ræven, så han fikk en skvætt på tuppen av haln. Dæffør har ræven kvit haletipp.

[macciato]

hahaxD Hva er så vanskelig å forstå? er det kristiansandsdialekten eller? det er vel bare den som er litt uvanli i forhold til de andre på sørlandet...De andre er jo...Helt vanlige enkle dialekter

[Vannfrisk]

Hehe, joda. Var vel kanskje derifra..

Jeg syntes egentlig det er ganske imponerende å høre på, fordi jeg ikke skjønner hvordan de klarer å snakke slik/forstå hverandre

[Karl-Peder]

Jeg liker Li-dialekten.. Altså slik de snakker oppe i Lierne i Nord-Trøndelag. Ellers liker jeg også den gode, gamle verdalsdialekta som ingen under 70 snakker lenger. Trondheimsdialekta er forferdelig.. :s

 

Min dialekt er nok litt blanding av svensk (fra min far) og gammeldags Vera-dialekt.

 

Ræven som gjete.

 

Det va en gång ei kjærring som skuill ut å lei sæ gjetar. Så træft a'n bjønn.

 

"Ka du ska henn?" sa bjønn'.

 

"Å, æ ska ut å lei mæ gjetar," sa kjærringa.

 

"Vil du'tj ha mæ som gjetar?" spol bjønn'.

 

"Jo, bærre du kainn låkk', så" sa kjærringa

 

"Hø-iii!" sa bjønn'.

 

"Næ, dæ vil æ'tj ha", sa kjærringa da hu hørd de, å gjekk vækk.

 

Da'a ha gått i styittj, træft a'n ulv (eventuelt værg, kommer an på hvem jeg snakker med...)

 

"Ka du ska henn?" sa ulven.

 

"Æ ska ut å lei mæ gjetar" svårrå kjærringa.

 

"Vil du'tj ha mæ som gjetar?" spol ulven. (eller værjen)

 

"Jo, bærre du kainn lokk', så " sa kjærringa.

 

"Uuuuh-uuuuuh!" sa ulven. (værjen.. ^^)

 

"Næ. dæ vil æ'tj ha" sa kjærringa.

 

Da'a ha gått i styittj te, træft a'n ræv.

 

"Ka du ska henn?" sa ræven.

 

"Å, æ ska ut å lei mæ gjetar" sa kjærringa.

 

"Vil du'tj ha mæ som gjetar?" spol ræven

 

"Jo, bærre du kainn låkk', så" sa kjærringa

 

"Dill-dall-holom!" sa ræven, så fint.

 

"Ja, dæ vil æ ha te gjetar," sa kjærringa og så sætt'a ræven te å gjet buskapen sin.

 

Føsst dan ræven gjeitt, åt'n opp aill gjeittra åt kjærringa. Ainner dan jol'n slut på aill sauin heinnes. Treddi dan åt'n opp aill kyn.

 

Da'n kom heim om kveill'n, spol kjærringa ker'n ha gjort tå buskapen heinnes.

 

"Skaillen e ni ælven og kroppen i skoja," sa ræven.

 

Hu sto akkurat å kjinna smør, men hu tøkt hu mått sjå te buskapen læl. Måddå hu va bort, smatt ræven ni kjinna å åt opp fløytn. Da kjærringa kom heim å fekk sjå det, vart'a så ful at'a to deinn litj fløytskvættn som va ijænn, å kasta'n ætt ræven, så'n fekk en skvætt på einnen tå rompa. Dæffer e ræven kvit på rompeinnen.

 

 

 

Eksempel:

Jeg sier: "Æ har vært på skola i dag"

Min mor sier: "E hi virri på skula/skulinj i dag" (Er ikke sikker på om det skal være "skula" eller "skulinj". Har noe med kasus å gjøre, og jeg er ikke helt stø på "grammatikkreglene" )

8768766[/snapback]

 

"Skulinj" skal det nok være. Dativ.

Jeg bruker det selv, men kan ikke reglene. Det kommer bare naturlig. Dog blir det litt utvannet når jeg går på skole sammen med folk fra hele landet, og må forfine dialekta så de skjønner hva jeg sier...

Endret 22. juni 2007 av Karl-Peder

[macciato]

Hehe, joda. Var vel kanskje derifra..

Jeg syntes egentlig det er ganske imponerende å høre på, fordi jeg ikke skjønner hvordan de klarer å snakke slik/forstå hverandre

8920654[/snapback]

HahaxD Skjønner jeg veldig godt! Da jeg flyttet til sørlandet (er nordlending) Skjønte jeg ikke et pøkk av kristiansandsdialekta! det var helt på trynet! Men nå flyter det inn i ørene mine når jeg hører den:) Heldigvis Slipper jeg å høre det så ofte!

[steinar2000]

Er det noe jeg misliker er det trondheimere som snakker som Børge Brende.

[Karl-Peder]

Er det noe jeg misliker er det trondheimere som snakker som Børge Brende.

8948902[/snapback]

 

Åjafysj!

[Kiro]

vel da bumper jeg denne tråden litt for å si at min favoritt dialekte er Sørlands dialekten...

og den dialekten jeg misliker mest må vere østlandsk( Oslo`sk gennerelt)...

 

Snakker selv Bergensk(tror jeg),men er fra strilelandet så det kommer vel litt stril inni mellom:)

 

Edit: var vist min egen tråd...

Endret 26. november 2007 av Missy9001

[simenss]

Vestkantsk (Asker, Bærum, Oslo Vest)

[dagr0z]

Min favorittdialekt er selvfølgelig min egen, trøndersk. Men her e det ækte trøndersk som gjeld, itj nå sånn pinglått sør-trøndersk!

Er litt begeistra for sånn gudbrandsdaldialekt. Misliker "oslosk," av enn eller annen grunn. Hat-dialekt er sør-trøndersk. "Æ må bare gjør det og det før æ kan gå hjem."

 

 

Reven som gjeter

 

Det va' ein gång ei kjærring som sku ut og lei' sæ gjeter. Så møtt 'a ein bjørn.

 

"Korr ska du hænn?" sa bjørn'.

 

"Å, æ ska ut og lei mæ gjeter," sa kona.

 

"Vil du itj ha mæ te gjeter?" spord bjørn'.

 

"Jo, bærre du kainn lokk', så," sa kona.

 

"Hø-iii!" sa bjørn'.

 

"Nei, dæ vil æ'tj ha," sa kona da hu hørd det, og gjekk sin vei.

 

Da hu hadd gått et stykke, møtt 'a ein ulv.

 

"Korr ska du hænn?" sa ulven.

 

"Æ ska ut og lei' mæ gjeter," svard kona.

 

"Vil du itj ha mæ te gjeter?" spurd ulven.

 

"Jo, bærre du kainn lokk', så " sa kona.

 

"Uuuuh-uuuuuh!" sa ulven.

 

"Nei, dæ vil æ'tj ha," sa kona.

 

Da hu hadd gått et stykke te, møtt 'a ein ræv.

 

"Korr du ska hænn?" sa ræven.

 

"Å, æ ska ut og lei' mæ gjeter," sa kona.

 

"Vil du itj ha mæ te gjeter?" spurd ræven.

 

"Jo, bærre du kainn lokk', så -" sa kona.

 

"Dill-dall-holom!" sa ræven, så vakkert.

 

"Ja, dæ vil æ ha te gjeter," sa kona og så satt' hu ræven te å gjet' buskapen sin.

 

Første da'n ræven gjett, åt'n opp aill geitan te kona. Deinn ainner dan gjor han ende på aill sauan heinnes. Den tredje dan åt han opp all kyr'n.

Da hainn kom heim om kvelden, spurd kona korr hainn hadd gjort av buskapen heinnes.

 

"Skaillin e' i ælva og kroppen i skogen," sa ræven.

 

Hu sto' nettopp og kjærna smør, men hu syns hu likevel mått sjå ætti buskapen. Mens hu va bort, smatt ræven ned i kjærna og åt opp fløytin. Da kona kom heim igjen og fekk sjå det, vart hu så sint at hu tok den lille fløytskvætt'n som va att, og kasta den ætti ræven, så hainn fekk ein skvætt på endin av halen. Dæffer har ræven kvit haletipp.

 

 

[Cho-san]

Sogning og Bergenser er konge dialektane

 

Hate dialektar er:

Stavanger (helvete sletsomt å høyre på).

Trøndersk (veit ikkje koffor, berre rar).

Oslo (er vel meir pga folk eg har møtt der i frå )

[xinqzer]

Må si jeg er veldig enig når flertallet sier Bergensersk Det finnes jo ikke bedre språk enn det..!

PS: Jærsk, sør for Stavanger, er noe jævlig bøøøg! :S Faen hørt brynsk? helt jævlig drit!

[Rocambole2]

Må si jeg er veldig enig når flertallet sier Bergensersk

Jeg tror det er et mindretall som sier "Bergensersk" ...

[Alinoe]

En nøytral oslodialekt er selvsagt å foretrekke.

 

Ellers er det mye dialektsjarm å spore både i kristiansand og i stavanger.

 

De styggeste må være bergensdialekt og tjukk vestfolding.

[MsGreen]

Sunnmørsdialekt - ingen over, ingen ved siden av ^^

[Manerasita]

Ingen som har noen synspunkter på hedmarksdialekta? Sjøl har jeg ingen spesielle dialekter jeg liker spesielt godt, men liker ikke oslodialekt og totning, sistnevnte høres ut som en elendig og overdreven parodi på hedmarksdialekta (min dialekt).

 

Her har jeg oversatt eventyret sånn jeg ville sagt det. Ganske likt bokmål, dialekta mi er ganske utvanna. Om noen vil kan jeg skrive det på ordentlig brei hedmarking.

 

Seg og deg uttales sæj og dæj, og og som å.

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Reven som gjeter

 

Det var en gang ei kone som skulle ut og leie seg gjeter. Så møtte a en bjørn.

 

"Å skar du hen?" sa bjørnen.

 

"Å, je skar ut og leie meg gjeter," sa kona.

 

"Vil du ikke ha meg til gjeter?" spurte bjørnen.

 

"Jo, bære du kan lokke, så," sa kona.

 

"Hø-iii!" sa bjørnen.

 

"Nei, deg vil je ikke ha," sa kona da a hørte det, og gikk sin vei.

 

Da a hadde gått et stykke, møtte a en ułv.

 

"Å skar du hen?" sa ułven.

 

"Je skar ut og leie meg gjeter," svarte kona.

 

"Vil du ikke ha meg til gjeter?" spurte ułven.

 

"Jo, bære du kan lokke, så " sa kona.

 

"Uuuuh-uuuuuh!" sa ułven.

 

"Nei, deg vil je ikke ha," sa kona.

 

Da a hadde gått et stykke til, møtte a en rev.

 

"Å skar du hen?" sa reven.

 

"Å, je skar ut og leie meg gjeter," sa kona.

 

"Vil du ikke ha meg til gjeter?" spurte reven.

 

"Jo, bære du kan lokke, så -" sa kona.

 

"Dill-dall-holom!" sa reven, så vakkert.

 

"Ja, deg vil je ha til gjeter," sa kona og så satte a reven til å gjete buskapen sin.

 

Første dagen reven gjette, åt'n opp alle geitene at kona. Den andre dagen gjorde'n ende på alle saua hennes. Den tredje dagen åt'n opp alle kuene.

 

Da'n kom hjem om kvelden, spurte kona å'n hadde gjort ta buskapen hennes.

 

"Skallen er i æłva og kroppen i skogen," sa reven.

 

Hun sto nettopp og kjerna smør, men hu synt's at a likkavæł måtte sjå etter buskapen. Mens a var borte, smatt reven ner i kjerna og åt opp fłøten. Da kona kom hjem att og fikk sjå det, vart a så sint at a tok den vesle fłøteskvetten som var att, og kasta'n etter reven, så'n fikk en skvett på enden av halen. Derfor har reven kvit haletipp.

 

Edit: Fiksa på en del, og skrev ł for tjukk l.

Endret 27. januar 2009 av Manerasita

[Kiro]

Jeg har begynt å falle mer og mer for Sognedialekten

[Rocambole2]

Ingen som har noen synspunkter på hedmarksdialekta?

 

Jovisst er det det. Allerede 17. april 2007 skrev jeg følgende om Hedmark-dialekten solung (den man snakker i Solør, om noen ikke skulle vite det):

 

Solung er utvilsomt den flotteste dialekten. Når man hører noen snakke solung, skjønner man at man er så langt ute på landet som det er mulig å komme.

[Manerasita]

Da så. Visste faktisk ikke at det ligger i Hedmark. Men så er det jo landets tredje største fylke.

 

Høres mer ut som et sted på sørlandet eller vestlandet.

[Sondre]

Jeg rett og slett elsker Finnmark-dialekt. Den er så utrolig fascinerende. Harstad-dialekt er også ganske kult.