Hva er din Favoritt Dialekt,

[Zeph]

Jeg liker: Kvemming-målet, det jeg snakker... 

8202769[/snapback]

Eventuelt «kvammamål».

 

Kvammamål er sjølvsagt den beste dialekten i dette langstrakte land.

 

Ellers er vestlandsdialektar generelt å foretrekke, sossegreiene på østlandet kan dei ha for seg sjølv!

[Me sjøl]

Jeg har ingen favoritt, men jeg har lagt mitt hat på alle dialekter som skarrer på r-ene. Den fordømte lyden skjærer i ørene!

 

Favorittdialekt: Jæren Den er fantastisk nydelig. Trondheimsdialekta er også fin, det samme gjelder Bodø-dialekta.

 

Verste: Helgelandsdialekt. Skal de snakke østlending, nordlending eller trøndersk? Bestem dere FFS!

8200223[/snapback]

Jeg pleide å snakke bodøværing da jeg var liten, men nå snakker jeg ironisk nok helgelending. Første gang jeg har hørt noen mislike dialekta, dog.

[Bozzeye]

AUSTEVOLLSK SO KLART

 

E da nåken andre som snakke Austevollsk?

No skrive eg på Austevollsk, men i andre tråa skrive eg nynorsk

[Rocambole2]

Solung er utvilsomt den flotteste dialekten. Når man hører noen snakke solung, skjønner man at man er så langt ut på landet som det er mulig å komme.

[fbassbassbass]

bor selv i molde, og hadde ikke sett for me at så mange likte moldenser-dialekta :!:

 

den mest irriterenes dialekta i veit om må bli "kristiansundersk"

 

"sæt æ'ijnn i bijlla"

[Skavold]

Haha, Ballsund-dialekta er stygg. Utvilsomt!

[fbassbassbass]

kræstjannsojnn!

[Kaospike]

Sognamaol! <3 Forsåvidt umulig å skjønne noe av, men det er utrolig fint å høre på.

[Riotguy]

Fekk nokon med seg kåringa av Noregs finaste dialekt? Gjekk på P4 i fjor. Dialekta mi vart kåra til den 2. finaste! Nord-døl. Det var òg eit innslag med to dølar på Typisk Norsk!

 

Bjarne Rimi vard nevnt før i tråden, og han pratar noko i same duren.

 

"Ha'u sli de gutt"? "N livi da øvst i dalom, der det læt godt i både kryttyr og folk."

Jaja.

 

For eit innblikk i dialekta: Pysje mæ alt!

[Kakofoni]

Fekk nokon med seg kåringa av Noregs finaste dialekt? Gjekk på P4 i fjor. Dialekta mi vart kåra til den 2. finaste! Nord-døl. Det var òg eit innslag med to dølar på Typisk Norsk!

 

Bjarne Rimi vard nevnt før i tråden, og han pratar noko i same duren.

 

"Ha'u sli de gutt"? "N livi da øvst i dalom, der det læt godt i både kryttyr og folk."

Jaja.

 

For eit innblikk i dialekta: Pysje mæ alt!

8437760[/snapback]

Hva var første?

[CellularDude]

Fekk nokon med seg kåringa av Noregs finaste dialekt? Gjekk på P4 i fjor. Dialekta mi vart kåra til den 2. finaste! Nord-døl. Det var òg eit innslag med to dølar på Typisk Norsk!

 

Bjarne Rimi vard nevnt før i tråden, og han pratar noko i same duren.

 

"Ha'u sli de gutt"? "N livi da øvst i dalom, der det læt godt i både kryttyr og folk."

Jaja.

 

For eit innblikk i dialekta: Pysje mæ alt!

8437760[/snapback]

 

 

Interessant med dialektprøver!

 

Klarte greit å tyde hva som ble skrevet i artikkelen du viste til.

 

Dialekten du snakker blir rundt Otta/Vågå (Sel og Vågå kommuner i Oppland fylke) det da. Eller?

 

Det som hadde vært kjekt, var om vi som diskuterer dette, skrev noenlunde samme tekst på våre respektive dialekter. Evt. etterfulgt av rettlening til uttale, f.eks trykk (som idiot/iddiot, produsere/proddusere), tjukk l, rulle-/skarre-R, palatalisering (haill, kainn i stedet for halv og kan).

 

F.eks.:

 

Jeg kommer fra xx. Det ligger i xx kommune i xx (område/fylke.)

 

Stedet jeg bor på er kjent for xx (industri, turisme, idrett, annet).

 

Det er ca xx innbyggere på stedet jeg bor.

 

Noen kjente fra hjemplassen min er xx

 

 

 

Et alternativ er å ta en tekst som ikke har noen geografisk tilknytning i det hele tatt. F.eks eventyret "Reven som gjeter":

 

 

Reven som gjeter

 

Det var en gang ei kone som skulle ut og leie seg gjeter. Så møtte hun en bjørn.

 

"Hvor skal du hen?" sa bjørnen.

 

"Å, jeg skal ut og leie meg gjeter," sa kona.

 

"Vil du ikke ha meg til gjeter?" spurte bjørnen.

 

"Jo, bare du kan lokke, så," sa kona.

 

"Hø-iii!" sa bjørnen.

 

"Nei, deg vil jeg ikke ha," sa kona da hun hørte det, og gikk sin vei.

 

Da hun hadde gått et stykke, møtte hun en ulv.

 

"Hvor skal du hen?" sa ulven.

 

"Jeg skal ut og leie meg gjeter," svarte kona.

 

"Vil du ikke ha meg til gjeter?" spurte ulven.

 

"Jo, bare du kan du lokke, så " sa kona.

 

"Uuuuh-uuuuuh!" sa ulven.

 

"Nei, deg vil jeg ikke ha," sa kona.

 

Da hun hadde gått et stykke til, møtte hun en rev.

 

"Hvor skal du hen?" sa reven.

 

"Å, jeg skal ut og leie meg gjeter," sa kona.

 

"Vil du ikke ha meg til gjeter?" spurte reven.

 

"Jo, bare du kan lokke, så -" sa kona.

 

"Dill-dall-holom!" sa reven, så vakkert.

 

"Ja, deg vil jeg ha til gjeter," sa kona og så satte hun reven til å gjete buskapen sin.

 

Første dagen reven gjette, åt han opp alle geitene til kona. Den andre dagen gjorde han ende på alle sauene hennes. Den tredje dagen åt han opp alle kuene.

 

Da han kom hjem om kvelden, spurte kona hvor han hadde gjort av buskapen hennes.

 

"Skallen er i elva og kroppen i skogen," sa reven.

 

Hun sto nettopp og kjernet smør, men hun syntes hun likevel måtte se etter buskapen. Mens hun var borte, smatt reven ned i kjerna og åt opp fløten. Da kona kom hjem igjen og fikk se det, ble hun så sint at hun tok den vesle fløteskvetten som var igjen, og kastet den etter reven, så han fikk en skvett på enden av halen. Derfor har reven hvit haletipp.

 

 

 

Hadde det vært en ide? Hva synes dere??

Endret 21. april 2007 av CellularDude

[Kakofoni]

Ok. Her blir dialekten min:

 

 

Det va en gang ei kone så skulle ut og leie se gjeter. Så møtte ho en bjørn.

 

"Kor skal du hen?" sa bjørnen.

 

"Å, e skal ut og leie me gjeter," sa kona.

 

"Vikke du ha me te gjeter?" spurte bjørnen.

 

"Jo, bare du kan lokke, så," sa kona.

 

"Hø-iii!" sa bjørnen.

 

"Nei, de vil e ikke ha," sa kona da ho hørte det, og gikk sin vei.

 

Da ho hadde gått et stykke, møtte ho en ulv.

 

"Kor skal du hen?" sa ulven.

 

"E skal ut og leie me gjeter," svarte kona.

 

"Vikke du ha me te gjeter?" spurte ulven.

 

"Jo, bare du kan du lokke, så " sa kona.

 

"Uuuuh-uuuuuh!" sa ulven.

 

"Nei, de vil e ikke ha," sa kona.

 

Da ho hadde gått et stykke til, møtte ho en rev.

 

"Kor skal du hen?" sa reven.

 

"Å, e skal ut og leie me gjeter," sa kona.

 

"Vikke du ha me te gjeter?" spurte reven.

 

"Jo, bare du kan lokke, så -" sa kona.

 

"Dill-dall-holom!" sa reven, så vakkert.

 

"Ja, de vil e ha til gjeter," sa kona og så satt ho reven te å gjete buskapen sin.

 

Første dagen reven gjette, spiste han opp alle geitene te kona. Den andre dagen gjor han ende på alle sauane henna. Den treie dagen spiste han opp alle kuene.

 

Da han kom hjem om kvelden, spurte kona kor han hadde gjort av buskapen henna.

 

"Skallen e i elva og kroppen i skogen," sa reven.

 

Ho sto nettopp og kjerna smør, men ho syns ho likevel måtte se etter buskapen. Mens ho va borte, smatt reven ned i kjerna og spiste opp fløta. Da kona kom hjem igjen og fikk se det, blei ho så sint at ho tok den vesle fløteskvetten som va igjen, og kasta den etter reven, så han fikk en skvett på enden av halen. Derfor har reven kvit haletipp.

 

 

Også favoritten min:

 

 

Det var ein gang ei kone som sku ut og leie seg gjeter. Så møtte ho en bjørn.

 

"Kor ska du hen?" sa bjørnen.

 

"Å, Ej ska ut og leie meg gjeter," sa kona.

 

"Vil du ikkje ha mej te gjeter?" spurte bjørnen.

 

"Jo, berre du kan låkke, så," sa kona.

 

"Hø-iii!" sa bjørnen.

 

"Nei, dej vil ej ikkje ha," sa kona da ho høyrde det, og gjekk sin vei.

 

Da ho hadde gått et stykke, møtte ho en ulv.

 

"Kor ska du hen?" sa ulven.

 

"Ej ska ut og leie mej gjeter," svarte kona.

 

"Vil du ikkje ha mej te gjeter?" spurte ulven.

 

"Jo, berre du kan låkke, så " sa kona.

 

"Uuuuh-uuuuuh!" sa ulven.

 

"Nei, dej vil ej ikkje ha," sa kona.

 

Da ho hadde gått et stykkje te, møtte ho en rev.

 

"Kor skal du hen?" sa reven.

 

"Å, ej skal ut og leie mej gjeter," sa kona.

 

"Vil du ikkje ha meg te gjeter?" spurte reven.

 

"Jo, berre du kan låkke, så -" sa kona.

 

"Dill-dall-holom!" sa reven, så vakkert.

 

"Ja, dej vil ej ha te gjeter," sa kona og så satt ho reven te å gjete buskapen sin.

 

Første dagen reven gjette, åt han opp alle geitane te kona. Den andre dagen gjor han ende på alle sauane henna. Den treie dagen åt han opp alle kyrne.

 

Da han kom heim att om kvelden, spurte kona kor han hadde gjort av buskapen henna.

 

"Skalla e i elva og kroppen i skogen," sa reven.

 

Ho sto nettopp og kjerna smør, men ho syns ho likevel måtte sjå etter buskapen. Mens ho va vekke, smatt reven ned i kjerna og åt opp fløta. Da kona kom heim att igjen og fekk sjå det, blei ho så sint at ho tok den vesle fløteskvetten som va jen, og kasta den etter reven, så han fekk en skvett på enden av halen. Deffor he reven kvit haletipp.

 

[CellularDude]

Ok. Her blir dialekten min:

 

 

Det va en gang ei kone så skulle ut og leie se gjeter. Så møtte ho en bjørn.

 

"Kor skal du hen?" sa bjørnen.

 

"Å, e skal ut og leie me gjeter," sa kona.

 

"Vikke du ha me te gjeter?" spurte bjørnen.

 

"Jo, bare du kan lokke, så," sa kona.

 

"Hø-iii!" sa bjørnen.

 

"Nei, de vil e ikke ha," sa kona da ho hørte det, og gikk sin vei.

 

Da ho hadde gått et stykke, møtte ho en ulv.

 

"Kor skal du hen?" sa ulven.

 

"E skal ut og leie me gjeter," svarte kona.

 

"Vikke du ha me te gjeter?" spurte ulven.

 

"Jo, bare du kan du lokke, så " sa kona.

 

"Uuuuh-uuuuuh!" sa ulven.

 

"Nei, de vil e ikke ha," sa kona.

 

Da ho hadde gått et stykke til, møtte ho en rev.

 

"Kor skal du hen?" sa reven.

 

"Å, e skal ut og leie me gjeter," sa kona.

 

"Vikke du ha me te gjeter?" spurte reven.

 

"Jo, bare du kan lokke, så -" sa kona.

 

"Dill-dall-holom!" sa reven, så vakkert.

 

"Ja, de vil e ha til gjeter," sa kona og så satt ho reven te å gjete buskapen sin.

 

Første dagen reven gjette, spiste han opp alle geitene te kona. Den andre dagen gjor han ende på alle sauane henna. Den treie dagen spiste han opp alle kuene.

 

Da han kom hjem om kvelden, spurte kona kor han hadde gjort av buskapen henna.

 

"Skallen e i elva og kroppen i skogen," sa reven.

 

Ho sto nettopp og kjerna smør, men ho syns ho likevel måtte se etter buskapen. Mens ho va borte, smatt reven ned i kjerna og spiste opp fløta. Da kona kom hjem igjen og fikk se det, blei ho så sint at ho tok den vesle fløteskvetten som va igjen, og kasta den etter reven, så han fikk en skvett på enden av halen. Derfor har reven kvit haletipp.

 

 

Også favoritten min:

 

 

Det var ein gang ei kone som sku ut og leie seg gjeter. Så møtte ho en bjørn.

 

"Kor ska du hen?" sa bjørnen.

 

"Å, Ej ska ut og leie meg gjeter," sa kona.

 

"Vil du ikkje ha mej te gjeter?" spurte bjørnen.

 

"Jo, berre du kan låkke, så," sa kona.

 

"Hø-iii!" sa bjørnen.

 

"Nei, dej vil ej ikkje ha," sa kona da ho høyrde det, og gjekk sin vei.

 

Da ho hadde gått et stykke, møtte ho en ulv.

 

"Kor ska du hen?" sa ulven.

 

"Ej ska ut og leie mej gjeter," svarte kona.

 

"Vil du ikkje ha mej te gjeter?" spurte ulven.

 

"Jo, berre du kan låkke, så " sa kona.

 

"Uuuuh-uuuuuh!" sa ulven.

 

"Nei, dej vil ej ikkje ha," sa kona.

 

Da ho hadde gått et stykkje te, møtte ho en rev.

 

"Kor skal du hen?" sa reven.

 

"Å, ej skal ut og leie mej gjeter," sa kona.

 

"Vil du ikkje ha meg te gjeter?" spurte reven.

 

"Jo, berre du kan låkke, så -" sa kona.

 

"Dill-dall-holom!" sa reven, så vakkert.

 

"Ja, dej vil ej ha te gjeter," sa kona og så satt ho reven te å gjete buskapen sin.

 

Første dagen reven gjette, åt han opp alle geitane te kona. Den andre dagen gjor han ende på alle sauane henna. Den treie dagen åt han opp alle kyrne.

 

Da han kom heim att om kvelden, spurte kona kor han hadde gjort av buskapen henna.

 

"Skalla e i elva og kroppen i skogen," sa reven.

 

Ho sto nettopp og kjerna smør, men ho syns ho likevel måtte sjå etter buskapen. Mens ho va vekke, smatt reven ned i kjerna og åt opp fløta. Da kona kom heim att igjen og fekk sjå det, blei ho så sint at ho tok den vesle fløteskvetten som va jen, og kasta den etter reven, så han fekk en skvett på enden av halen. Deffor he reven kvit haletipp.

 

8438570[/snapback]

 

 

Kjempeflott!

 

Hvordan fikk du til det med spoilertekst?

[Riotguy]

Sel kommune stemmer. Er frå ei bygd som heiter Heidal. Kjent for Rafting i Sjoa.

Den beste dialekta var Valdresdialekta.

 

Ok. My turn.

 

Skriv uttalelse i parentes.

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Det va ein gong ei kjerring som skulle ut og (å) leie se gjetar (gjætar). Så møtte ho ein bjøynn.

 

"Kår ska du heilst?" sa bjøynn.

 

"Å, e ska ut og (å) leie me gjeit," sa kjerringje.

 

"Vil du ikkje hå me te gjetar (gjætar) ?" spurte (spòrte) bjøynn.

 

"Jau, berre du keinn lokke, så," sa kjerringje.

 

"Hø-iii!" sa bjøynn.

 

"Nei, de vil e kje hå," sa kjerringje da ho høyrde dæ, og gjekk sin veig.

 

Da ho hadde gått eit stykkjy, møtte ho ein ulv.

 

"Kår ska du heilst?" sa ulven.

 

"Å, e ska ut og (å) leie me gjeit," sa kjerringje.

 

"Vil du ikkje hå me te gjetar (gjætar) ?" spurte (spòrte) ulven.

 

"Jau, berre du keinn lokke, så," sa kjerringje.

 

"Uuuuh-uuuuuh!" sa ulven.

 

"Nei, de vil e kje hå," sa kjerringje.

 

Da ho hadde gått eit stykkjy, møtte ho ein rev (ræv).

 

"Kår ska du heilst?" sa reven.

 

"Å, e ska ut og (å) leie me gjeit," sa kjerringje.

 

"Vil du ikkje hå me te gjetar (gjætar) ?" spurte (spòrte) reven (ræven).

 

"Jau, berre du keinn lokke, så," sa kjerringje.

 

"Dill-dall-holom!" sa reven (ræven), så vakkert.

 

"Ja, de vil e hå te gjetar (gjætar)," sa kjerringje og så sette (sætte) ho reven te å gjæte buskapen sin.

 

Fysste dagen reven (ræven) gjette, åt n upp eille geitein åt kjerringje. Den andre dagen gjorde n ende (ændé) på eille sauein henna (hænna). Den treia dagen åt n upp eille ky'n.

 

Da'n kom heim um kveldn, spurte (spòrte) kjerringje kår en hadde gjort tå buskapen henna (hænna).

 

"Skeillin æ i elven og (å) kroppen i skogjé," sa reven (ræven).

 

Ho sto nettupp og kjerna smør, men ho tykte ho leill måtte sjå ette buskape. Mæ ho va burte, smatt reven (ræven) ni kjerna og (å) åt upp fløyta. Da kjerringje kom heim att og (å) fekk (fækk) sjå det, vart ho så sint at ho tok deinn vesle fløytskvettn som va att, og kasta'n ette reven (ræven), så en fekk ein skvett på endin tå halen. Derfor har reven (ræven) kvit haletupp.

 

Åfy.

[CellularDude]

Mr. Crowley og Riotguy:

 

Konge jobbet av dere! Det jo en hel jobb å skrive om bokmål til dialekt!

 

Jeg har skrevet eventyret om til haugesundsk (Region Nord-Rogaland).

 

Vi skarrer, har vanlig l, og palataliserer ikke.

Vi har e-endelse for de fleste adjektiv foran hunkjønnsord.

 

fin - fin'e (utt. fin-eh) - fint - fine

 

Dialekten minner mye om stavangerdialekt, men vi har ikke så syngende tonefall, og vi har ikke bløte konsonanter.

 

Fant ut av det med spoilertekst. Det var å merke av tekst (altså eventyret) og så velge "skjul" fra menyen.

 

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Reven så' gjetårr

 

Det va ein gong ei kåna så sko’ ut og leia ség geitårr. Så møtte hu ein bjørn.

 

"Kor ska’ du hen?" sa bjørnen.

 

"Å, eg ska’ ut og leia még gjetårr," sa kånå.

 

"Vil du’kje ha még té gjetårr?" sporrte bjørnen.

 

"Jo, barra du kan lokka, så," sa kånå.

 

"Hø-iii!" sa bjørnen.

 

"Nai, dég vil jeg ikkje ha," sa kånå då hu hørrte det, og gjekk sin vei.

 

Då hu’ hadde gått et stykke, møtte hu ein ulv.

 

"Kor ska’ du hen?" sa ulven.

 

" Eg ska’ ut og leia még gjetårr," svarte kånå.

 

" Vil du’kje ha még té gjetårr?" sporrte ulven.

 

"Jo, barra du kan du lokka, så " sa kånå.

 

"Uuuuh-uuuuuh!" sa ulven.

 

"Nai, dég vil jeg ikkje ha," sa kånå.

 

Då hu hadde gått et stykke té, møtte hu ein rev.

 

"Kor skal du hen?" sa reven.

 

"Å, eg ska’ ut og leia még gjetårr," sa kånå.

 

"Vil du’kje ha még té gjeter?" sporrte reven.

 

"Jo, barra du kan lokka, så" sa kånå.

 

"Dill-dall-holom!" sa reven, så vakkårrt.

 

"Ja, dég vil eg ha té gjetårr," sa kånå og så satt’ hu’ reven té å gjeta buskapen sin.

 

Fysste dagen reven gjette, åt han opp adle geitene té kånå. Den andre dagen gjor' 'an ende på adle sauene ’nas. Den treie dagen åt 'an opp adle kuene (kyrnå).

 

Då han kom hím om kvellen, sporrte kånå kor han hadde gjort av buskapen ’nas.

 

"Skallen e i elvå og kroppen i skogen," sa reven.

 

Hu sto nettopp og kjerna smørr, men hu syns hu likavel måtte se itte buskapen. Mens hu va borte, smatt reven ner i kjernå og åt opp fløten. Då kånå kom hím igjen og fekk se det, blei hu så sint’e at hu tok den litle fløteskvetten så va igjen, og kast’an itte reven, så han fekk ein skvett på enden av halen. Derfor har reven kvit’e haletipp.

Endret 22. april 2007 av CellularDude

[Skavold]

Kjører en på litt "frensk", slik de snakker om man kommer "gjennom tunnellen", som vi sier det i Molde. Da er man i Fræna. Moldedialekten er såpass lik bokmål, at jeg ikke ser noe poeng i å oversette til det.

 

Here we go:

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Reven så gjætær

 

Det va æn gång ei kone så sku ut og leie se gjætær. Så møtte ho æn bjænnj.

 

"Ska hæn du da?" sa bjænnjinj.

 

"Å, i ska ut og leie me gjætær," sa konå.

 

"Vel du ikkje ha me te gjætær?" spore bjænnjinj.

 

"Jæu, bære du kanj lokke, so," sa konå.

 

"Hø-iii!" sa bjænnj'n.

 

"Nei, de vel i ikkje ha," sa konå når ho haurte ta, og gjekk sinj væg.

 

Da ho ha gått æt stykkje, møtte ho æn ulv.

 

"Ska hæn du da?" sa ulvinj.

 

"I ska ut og leie me gjætær," svarte konå.

 

"Vel du ikkje ha me te gjætær?" spore ulvinj.

 

"Jæu, bære du kanj lokke, so," sa konå.

 

"Uuuuh-uuuuuh!" sa ulvinj.

 

"Nei, de vel i ikkje ha," sa konå.

 

Da ho ha gått æt stykkje te, møtte ho æn ræv.

 

"Ska hæn du da?" sa ræven.

 

"Å, i ska ut og leie me gjætær," svarte konå.

 

"Vel du ikkje ha me te gjætær?" spore ræven.

 

"Jæu, bære du kanj lokke, so," sa konå.

 

"Dill-dall-holom!" sa ræven, so vakkert.

 

"Ja, de vel i ha te gjætær," sa konå og so satte ho ræven te å gjæte buskapen sinj.

 

Føste da'n ræven gjette, åt'n opp allje gjæt'n te konå. Na andre dagjinj gjor'n ennje på alle sauænj na. Na trije dagjinj åt'n opp alle kuænj.

 

Då'n kom hæm om kvelj'n, spore konå kar'n ha gjort tå buskapen na.

 

"Skalljinj e i ælva, og kroppen i skogjin," sa ræven.

 

Ho sto nylig og kjærna smær, mæn ho syntes likevæl ho måtte sjå ætte buskapen. Mæ ho va borte, smatt ræven neri kjærnå, og åt opp flætinj. Då konå kom hæm att og fekk sjå ta, blæ ho så sinnja at ho tok na lisje fløtskvætten so va att, og hæv'n ætte ræven, so hanj fekk æn skvætt på ennjinj tå halinj. Deffær he reven kvit haletepp.

 

Tror det skal stemme ganske bra

[Goranlol]

Jeg liker: Kvemming-målet, det jeg snakker... 

 

Jeg HATER: Bergensk. Det er den mest overlegne dialekten som finnes!   

8202769[/snapback]

 

Enig med ZenCo, har vert mye i Øystese og Kvam. Den dialekten er bare best!

[darling]

Her er er eventyret på jærsk Me har skarre-r og vanleg l.

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Reven så gjædar

 

Dæ va enn gång ei kåna så sko ud å leia sæg gjædar. Så møtt`o enn bjørn.

 

"Kor ska du hen?" sa bjørnen.

 

"Å, æg ska ud å leia mæg gjædar," sa kånå.

 

"Vil du`kje ha mæg tè gjædar?" spure bjørnen.

 

"Jao, bara du kan lokka, så," sa kånå.

 

"Hø-iii!" sa bjørnen.

 

"Nei, dæg vil æg ikkje ha," sa kånå då hu haore dæ, å jekk sin vei.

 

Då hu hadde jèe et stykke, møtt`o enn ulv.

 

"Kor ska du hen?" sa ulven.

 

"Æg ska ud å leia mæg gjædar," svarte kånå.

 

"Vil du`kje ha mæg tè gjædar?" spure ulven.

 

"Jao, bara du kan lokka, så " sa kånå.

 

"Uuuuh-uuuuuh!" sa ulven.

 

"Nei, dæg vil æg ikkje ha," sa kånå.

 

Då hu hadde jèe et stykke tè, møtt`o enn rev.

 

"Kor ska du hen?" sa reven.

 

"Å, æg ska ud å leia mæg gjædar," sa kånå.

 

"Vil du`kje ha mæg tè gjædar?" spure reven.

 

"Jao, bara du kan lokka, så -" sa kånå.

 

"Dill-dall-holom!" sa reven, så vakkert.

 

"Ja, dæg vil æg ha tè gjædar," sa kånå å så sette hu reven tè å gjæde buskapen sin.

 

Fysste dajen reven gjette, åd`an opp adle geidene te kånå. Den andre dajen gjorde`an ende på adle sauene henna. Den trèe dajen åd`an opp adle kyene.

 

Då`an kom haim om kvelden, spure kånå kor`an hadde gjort av buskapen henna.

 

"Skallen æ i ånå å kroppen i skogen," sa reven.

 

Hu sto nettopp og kjernet smør, men hun tytte hu ligavell måtte sjå itte buskapen. Mens`o va vekke, smatt reven ner i kjernå å åd opp fløden. Då kånå kom haim igjen å fekk sjå dæ, vart`o så sinte at hu tog den litle flødeskvetten så va igjen, å heiv`an itte reven, så`an fekk enn skvett på enden av halen. Deffor he reven kvide haletipp.

[faia]

Typen min er fra lakselv, synes han har sexy dialekt.

[CellularDude]

Her er er eventyret på jærsk Me har skarre-r og vanleg l.

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Reven så gjædar

 

Dæ va enn gång ei kåna så sko ud å leia sæg gjædar. Så møtt`o  enn bjørn.

 

"Kor ska du hen?" sa bjørnen.

 

"Å, æg ska ud å leia mæg gjædar," sa kånå.

 

"Vil du`kje ha mæg tè gjædar?" spure bjørnen.

 

"Jao, bara du kan lokka, så," sa kånå.

 

"Hø-iii!" sa bjørnen.

 

"Nei, dæg vil æg ikkje ha," sa kånå då hu haore dæ, å jekk sin vei.

 

Då hu hadde jèe et stykke, møtt`o enn ulv.

 

"Kor ska du hen?" sa ulven.

 

"Æg ska ud å leia mæg gjædar," svarte kånå.

 

"Vil du`kje ha mæg tè gjædar?" spure ulven.

 

"Jao, bara du kan lokka, så " sa kånå.

 

"Uuuuh-uuuuuh!" sa ulven.

 

"Nei, dæg vil æg ikkje ha," sa kånå.

 

Då hu hadde jèe et stykke tè, møtt`o enn rev.

 

"Kor ska du hen?" sa reven.

 

"Å, æg ska ud å leia mæg gjædar," sa kånå.

 

"Vil du`kje ha mæg tè gjædar?" spure reven.

 

"Jao, bara du kan lokka, så -" sa kånå.

 

"Dill-dall-holom!" sa reven, så vakkert.

 

"Ja, dæg vil æg ha tè gjædar," sa kånå å så sette hu reven tè å gjæde buskapen sin.

 

Fysste dajen reven gjette, åd`an opp adle geidene te kånå. Den andre dajen gjorde`an ende på adle sauene henna. Den trèe dajen åd`an opp adle kyene.

 

Då`an kom haim om kvelden, spure kånå kor`an hadde gjort av buskapen henna.

 

"Skallen æ i ånå å kroppen i skogen," sa reven.

 

Hu sto nettopp og kjernet smør, men hun tytte hu ligavell måtte sjå itte buskapen. Mens`o va vekke, smatt reven ner i kjernå å åd opp fløden. Då kånå kom haim igjen å fekk sjå dæ, vart`o så sinte at hu tog den litle flødeskvetten så va igjen, å heiv`an itte reven, så`an fekk enn skvett på enden av halen. Deffor he reven kvide haletipp.

8445441[/snapback]

 

 

Flott! Takker for bidraget! Hvor på Jæren er dialekten fra?

Endret 22. april 2007 av CellularDude