Livsstil og økologi

[robertaas]

FRP vil drive frihandel basert på markedstyrt økonomi med fattige land, noe som er den samme politikken som WTO, IMF, og Verdenbanken tvinger igjennom, og som gang på gang har vist seg at ikke fører til reell økonomisk vekst, men en midlertidig vekst som til slutt faller sammen når alt er privatisert og lønningene blir såpass høye at de internasjonale kreftene trekker seg ut og flytter til billigere land, infrastrukturen faller sammen, og landet blir stående verre enn før, og med mer gjeld.

Og land som er eksempler på dette er?

[Niskivara]

FRP vil drive frihandel basert på markedstyrt økonomi med fattige land, noe som er den samme politikken som WTO, IMF, og Verdenbanken tvinger igjennom, og som gang på gang har vist seg at ikke fører til reell økonomisk vekst, men en midlertidig vekst som til slutt faller sammen når alt er privatisert og lønningene blir såpass høye at de internasjonale kreftene trekker seg ut og flytter til billigere land, infrastrukturen faller sammen, og landet blir stående verre enn før, og med mer gjeld.

Og land som er eksempler på dette er?

8456905[/snapback]

Prakteksemplaret er selvfølgelig Argentina, som fulgte så godt som alle neoliberalistiske direktiver fra IMF, WTO, og Verdensbanken, og gikk på trynet på grunn av det i 2001.

 

Indonesia er et annet eksempel.

 

Neoliberalismen har vært en katastrofe i så godt som hele Afrika siden 80-tallet, og utallige stater har gått på trynet som følge av akkurat de samme frihandelprinsippene som FRP prøver å si at er "nye" måter å hjelpe dem på.

 

Alle disse, og flere, har gått gjennom mange former av neoliberalisme, ettersom WTO, Verdensbanken, og IMF har blitt presset til å forandre direktivene sine etter feil på feil, men ingen av formene har bevist at de greier å skape noe mer enn en høyst midlertidig økonomisk økning før systemet faller sammen.

 

Planen til FRP er ingen ny plan, det er det samme gamle pisset som allerede har ødelagt mange land. Les litt historie.

Endret 24. april 2007 av Niskivara

[Pricks]

Skrekkvisjonene til Niskivara er selvsagt ikke basert på reell politikk, men på en fantasi om at vi skal suge de fattige landene tomme og annen sosialistisk anti-kapitalisme-propaganda.

 

Å drive handel er positivt. Å klare å vri det til noe negativt er helt fantastisk.

[Niskivara]

Skrekkvisjonene til Niskivara er selvsagt ikke basert på reell politikk, men på en fantasi om at vi skal suge de fattige landene tomme og annen sosialistisk anti-kapitalisme-propaganda.

 

Å drive handel er positivt. Å klare å vri det til noe negativt er helt fantastisk.

8460844[/snapback]

OK, så kom med noen eksempler på hvordan frihandel har hjulpet uland ut av fattigdom.

[pax1]

arter utryddes i enormt omfang.

Dette er et problem med jevne mellomrom. Artsmangfoldet vipper frem og tilbake. Alle arter som har oppstått skal èn dag også dø, inkludert mennesker. Vi har hatt masseutryddelser på jorda hvor over 90% av artene har dødd ut meget raskt. Samtidig utvikles nye arter hele tiden.

 

Stemmer virkelig dette? Utvikles nye arter hele tiden? Syns det høres veldig rart ut....

[Niskivara]

Stemmer virkelig dette? Utvikles nye arter hele tiden? Syns det høres veldig rart ut.... 

8468425[/snapback]

Nye arter utvikles hele tiden ja, men de er mest snakk om nye bakterier og insekter, siden de har mye kortere utviklingstid.

 

Å avfeie det artstapet som skjer i dag som "naturlig" fordi det har skjedd før er naivt. Det er selvfølgelig naturlig, siden mennesker og all vår teknologi er naturlige, men fakta er at vi ikke vet konsekvensene for oss selv hvis artene rundt oss dør ut, og mye tyder bevis tyder på at konsekvensene kan bli fatale, slik de har vært for de "ledende" artene alle andre ganger hvor mange arter har dødd ut.

[Kubin]

"Switch to organic crops could help poor.

 

ROME - Organic food has long been considered a niche market, a luxury for wealthy consumers. But researchers told a U.N. conference Saturday that a large-scale shift to organic agriculture could help fight world hunger while improving the environment.

 

Crop yields initially can drop as much as 50 percent when industrialized, conventional agriculture using chemical fertilizers and pesticides is converted to organic. While such decreases often even out over time, the figures have kept the organic movement largely on the sidelines of discussions about feeding the hungry.

 

Researchers in Denmark found, however, that food security for sub-Saharan Africa would not be seriously harmed if 50 percent of agricultural land in the food exporting regions of Europe and North America were converted to organic by 2020.

 

While total food production would fall, the amount per crop would be much smaller than previously assumed, and the resulting rise in world food prices could be mitigated by improvements in the land and other benefits, the study found.

 

A similar conversion to organic farming in sub-Saharan Africa could help the region's hungry because it could reduce their need to import food, Niels Halberg, a senior scientist at the Danish Research Center for Organic Food and Farming, told the U.N. conference on "Organic Agriculture and Food Security."

 

Farmers who go back to traditional agricultural methods would not have to spend money on expensive chemicals and would grow more diverse and sustainable crops, the report said. In addition, if their food is certified as organic, farmers could export any surpluses at premium prices."

 

http://news.yahoo.com/s/ap/20070505/ap_on_..._organic_food_1

[Pricks]

Bottom line: Gjør mat dyrere, så blir det så Meget Bedre?

[Gjest Slettet+891234]

Prakteksemplaret er selvfølgelig Argentina, som fulgte så godt som alle neoliberalistiske direktiver fra IMF, WTO, og Verdensbanken, og gikk på trynet på grunn av det i 2001.

 

Indonesia er et annet eksempel.

 

Neoliberalismen har vært en katastrofe i så godt som hele Afrika siden 80-tallet, og utallige stater har gått på trynet som følge av akkurat de samme frihandelprinsippene som FRP prøver å si at er "nye" måter å hjelpe dem på.

 

Alle disse, og flere, har gått gjennom mange former av neoliberalisme, ettersom WTO, Verdensbanken, og IMF har blitt presset til å forandre direktivene sine etter feil på feil, men ingen av formene har bevist at de greier å skape noe mer enn en høyst midlertidig økonomisk økning før systemet faller sammen.

 

Planen til FRP er ingen ny plan, det er det samme gamle pisset som allerede har ødelagt mange land. Les litt historie.

8457012[/snapback]

Globalisering er bra for fattige

I en mer og mer globalisert verden, har det blitt færre underernærte mennesker — både i prosent av befolkningen og i faste tall; dette til tross for en befolkningsvekst på over 1,5 milliarder siden 1975. Siden 1970 har andelen av sultende mennesker i verden blitt mer enn halvert — fra 37% til 18%. Bare på nittitallet ble andelen ekstremt fattige i verden redusert fra 29% til 24%. Forventet levealder har i U-land økt fra 46 til 64 år de siste førti årene; spedbarnsdødeligheten har blitt redusert fra 18% til 8% siden 1950; andelen analfabeter har gått ned fra 70% til 25%; antallet barn som går på skole har økt med massive 80%.

 

Frihandel er bra for fattige

Proteksjonisme skader først og fremst de proteksjonistiske landene selv. Et eksempel på dette er den amerikanske Reagan-administrasjonens restriksjoner på stålimport. Disse inngrepene reddet riktig nok nærmere 17 000 jobber i stålindustrien, på grunn av at den kunne ta høyere priser enn tidligere, men de høye stålprisene gjorde også at amerikanske bedrifter som var avhengige av stål ble mindre konkurransedyktige, hvilket førte til tap av 52 400 jobber. Resultatet av Reagan-administrasjonens proteksjonistiske inngrep var altså et nettotap på 35 400 jobber.

 

Statistikker viser den samme tendensen: U-land med åpne markeder hadde en gjennomsnittlig tilvekst i BNP på 4,49% mellom 1970 og 1990. Til sammenligning hadde land med mer lukkete grenser en tilvekst på 0,69%. Land med et gjennomsnittlig tollnivå på maksimum fire prosent har en inntekt per capita på 17 000 dollar, i motsetningen til 2 000 dollarfor land som har et nivå på 20% eller mer.

 

Økonomisk vekst er bra for fattige

Men det er vel bare de rike som tjener på en økning i bruttonasjonalprodukt? Feil igjen. Et lands BNP korresponderer med FNs Human Development Index, og er følgelig en god indikator på velferdsnivået i et land. Økonomer fra Verdensbanken, som har studert inntektsstatistikk fra 80 land over en periode på 40 år, har kommet frem til at i gjennomsnitt gir en vekst i økonomien på for eksempel 10% en tilsvarende økning i de fattiges inntekter.

 

Verdensbanken har funnet at dess større økonomisk vekst, dess raskere blir fattigdommen redusert. En økning i BNP per capita på 8,2%, førte for eksempel til en fattigdomsreduksjon på 6,1%. En nedgang i økonomisk vekst på 1,9%, ga en økning på 1,5% hva gjelder fattigdom. Chile hadde i perioden 1987–98 en gjennomsnittlig økning i BNP på 7% per annum; dette førte til at andelen fattige i landet ble redusert fra 45% til 22% — det vil si mer enn halvert på bare tolv år.

 

Økonomisk frihet er bra for fattige

Den femtedelen av land i verden som har størst grad av økonomisk frihet, har også minst fattigdom. Mens 36,6% av befolkningen i land tilhørende den femtedelen som har minst grad av økonomisk frihet er fattige, er 14,6% fattige i den femtedelen med størst grad av økonomisk frihet. Graden av fattigdom er med andre ord omvendt proporsjonal med graden av økonomisk frihet.

 

Aserbajdsjan er det landet i verden som har hatt den største økningen i økonomisk frihet siden 1996, med nesten 30%. I 2000 hadde de en økning i BNP på 11,1%. Armenia, som hadde like stor økning i økonomisk frihet, hadde 9,6% økning i BNP i 2001. Dette mønsteret gjentar seg for alle land som har hatt en økning i økonomisk frihet.

 

For landene som har gått motsatt vei, og fått begrenset økonomisk frihet siden 1995, går det også motsatt vei med bruttonasjonalproduktet. Tyrkia, hvis økonomiske frihet har gått ned med 25% siden 1995, hadde i 2001 en nedgang i BNP på 7,4%.

 

Det er altså tydelig at det er en klar sammenheng mellom økononomisk frihet og økonomisk vekst. Den amerikanske forskeren Sebastian Edwards bekrefter dette: Etter å ha sammenlignet nitti U-land, fant han at tilveksten har vært dobbel så stor i land med en åpen handelspolitikk kontra land med lukkete markeder. Verdens mest økonomisk liberale femtedel har en velstand som er rundt ti ganger større enn den minst liberale femtedelen, og en levestandard som er 70% høyere.

 

Økonomene Jeffrey Sachs og Andrew Warner har studert den økonomiske utviklingen i forskjellige afrikanske land etter forskjellige politiske reformer. De kom frem til at dersom Afrika hadde ført en politikk à la Asias, med åpne markeder og respekt for retten til frihet og eiendom, ville denne verdensdelen vært i stand til å ha en årlig økning i BNP på 4,3% mellom 1965 og 1990. Dette i motsetning til den økningen Afrika faktisk hadde i denne perioden — på 0,8% årlig.

 

Det har da også vært enkelte afrikanske land som har forsøkt å liberalisere markedene sine, med svært gode resultater. Botswana, Mauritius, Ghana og Uganda er eksempler på dette; samtlige har opplevd kraftige fattigdomsreduksjoner og en stor økning i økonomisk vekst og tilgang på vann, helsetjenester og utdanning. I Uganda ble fattigdommen redusert fra 55,6% til 44% på seks år.

 

Historiens dom

I det forrige århundre ble verden delt i to, mellom plan- og markedsøkonomi. Vi fikk se de store kontrastene mellom Øst- og Vest-Europa, mellom Sør- og Nord-Amerika, mellom Kina og Hong Kong, mellom Kina og Japan, mellom Øst- og Vest-Tyskland, mellom Nord- og Sør-Korea. Mens det i Øst-Europa var fattigdom blant folk flest, levde vesteuropeerne i rikdom; mens Sør-Amerika ble utsatt for diktator etter diktator, levde nordamerikanerne i demokratier; mens kineserne opplevde stadige sultkatastrofer, hadde Hong Kong en rimelig levestandard; mens tyskerne i øst ble skutt for å kritisere styresmaktene, kunne vesttyskerne ytre seg fritt uten å frykte represalier; mens kineserne levde med trusselen om at staten når som helst kunne konfiskere eiendom og verdiskapning, levde Japans innbyggere i trygg forvissning om at staten hadde respekt for innbyggernes rett til frihet og eiendom.

 

Historiens dom er klar: Markedsøkonomien er planøkonomien fullstendig overlegen. Mens markedsøkonomien gir frihet, demokrati, velstand og rikdom overalt hvor den blir forsøkt, gir planøkonomien tvang, diktatur, sultkatastrofer og fattigdom. Fra eksperimentene som ble utført i global skala i det forrige århundre kan man ikke slutte annet enn at et lands rikdom er proporsjonal med landets grad av økonomisk frihet.

 

Mennesket er i utgangspunktet fattig — fattigdom er menneskets naturtilstand, en tilstand kjennetegnet ved mangel på produserte goder. For å komme ut av denne tilstanden — hvilket er en nødvendighet for å overleve — må mennesket produsere disse godene. Dette krever frihet til å handle slik man ønsker. I tillegg må man få beholde det man produserer — dersom folk forventer at verdiskapningen deres når som helst kan bli gjenstand for tyveri, vil det kulminere i at intet produseres. Av den grunn er frihet og eiendom essensielle rettigheter når det gjelder velstandsøkning og fattigdomsreduksjon.

 

Det disse rettighetene impliserer, er et fungerende rettsvesen, med objektive og allment kjente lover; rettigheter har selvsagt ingen verdi dersom ingen beskytter dem. Også de økonomiske forhold er essensielle: Akkurat som folk ikke vil produsere dersom de risikerer å bli frastjålet sin verdiskapning, vil de ikke produsere dersom pengene er null verdt neste dag. Stabile økonomiske og politiske forhold, og en fungerende rettsstat med respekt for retten til frihet og eiendom, legger grunnlaget for rikdom og velstand.

 

Årsaken til den tredje verdens fattigdom finnes inne i landene, og ikke utenfor. Det er ikke globalisering, imperialisme eller "turbokapitalisme" som har skylden; i disse landene blir staten sett på som et middel til å berike seg selv og sine ved å plyndre folket. Dette er det diametralt motsatte av kapitalisme, som er det politiske system som kjennetegnes ved respekt for individets ukrenkelige rett til liv, frihet, eiendom og streben etter lykke.

 

I et fritt — det vil si kapitalistisk — land, er staten til for folket, ikke omvendt; statens oppgave er å beskytte individuelle rettigheter — ikke å krenke dem. Det er dette systemet landene i den tredje verden må omfavne, dersom de ønsker å komme opp på de vestlige lands nivå hva gjelder rikdom og velstand.

5848147[/snapback]

Fra tråden "Capitalism and Other Kids Stuff" - Om kapitalisme. Ikke alt er like relevant for debatten, men det er interessant.

[Niskivara]

Mye interresant i innlegget du siterte, men skulle likt å se kildene. Blant annet referer han til en undersøkelse som verdensbanken som tilsier at fattigdom har gått ned. Denne undersøkelsen ble publisert litt etter en annen undersøkelse fra verdensbanken som viste det motsatte. Hvordan man teller tallene har nok mye å si.

 

Det er også en del rot med konsepter. Frihandel og markedsøkonomi er i seg selv tomme ord så lenge ingen driver på med noen av delene. Det finnes ingen land som driver ekte frihandel og all økonomi er til en viss grad styrt av markeder, til og lukkede markeder.

 

Så er det en del "høna før egget" argumenter. De fleste rike land har friere økonomi, ja. Men er de rike på grunn av den økonomiske friheten, eller har de økonomisk frihet på grunn av rikdommen? Historisk sett så er det ikke økonomisk frihet som har fått vest-europa til å bli rike, det er imperialismen og fruktene den ga. Det å innvadere land og tvinge dem til å selge sine produkter til dine priser er ikke økonomsik frihet eller frihandel, men det har vært effektiv til å skaffe seg rikdom og økonomisk frihet hjemme.

 

Og så er det de typiske selvutslettende argumentene. Blant annet så nevnes Chile som et land med god økonomisk vekst. Litt senere fordømmes latin-amerika for å hindre sin egen vekst med å ha diktatorer. Men dette er jo i stor grad diktatorer innsatt av USA for å drive "fri-handel". Sammenligner man f.eks situasjonen i Haiti med situasjonen i nabolandet Cuba, så skulle man ikke tro det var Haiti som har hatt frihandel og sterk støtte av USA, mens Cuba har vært under handelsblokade. Man kan si mye stygt om regimet i Cuba, men enn hva man sier så er det i alle fall ikke like ille som på Haiti.

 

Så er det eksempelet om økonomisk frihet. Her påståes det frihandel og markedsøkonomi har hjulpet Afrika, men samtidig så er det utallige neo-liberale akademikere som skriver avhandling etter avhandling om hva som gikk galt med frihandelen i Afrika og hvorfor det ikke har funket.

 

Så alt i alt... Interresant, men jeg kjøper det ikke.

[klilleng]

OK, så kom med noen  eksempler på hvordan frihandel har hjulpet uland ut av fattigdom.

8460872[/snapback]

Frihandel i seg selv hjelper ikke stort. Landets myndigheter har et overordnet ansvar for å sørge for en effektiv sosial infrastruktur. Dette kan være ting som kontroll og håndheving av privat eiendomsrett, et godt skole- og utdanningstilbud, gunstig å reinvestere kapital fremfor forbruk, gode kommunikasjonsmuligheter osv. Dette kombinert med handel gir velstand, og det er på intern stabilitet de afrikanske landene har sviktet totalt. De har rett og slett hatt elendig ledelse de fleste steder. Hvis du vil ha eksempler på u-land som ble i-land så kan du se på f.eks. de "øst-asiatiske tigrene".