Gå til innhold

Evighet finnes ikke


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

I mine øyne har alt som eksisterer en start. Universet hadde en start, Jorden hadde en start og jeg hadde en start. Alt av eksistens har en start en eller annen gang i tiden, og dermed har det og en plass i tiden hvor dens eksistens slutter. Selv om noe "bare kommer" har det og en start.

 

Jeg mener at eksistens kommer når du blir til, og når noe blir til definerer det en tid hvor enselv startet. Dermed mener jeg at evigheten er et blott begrep som egentlig bare er ord uten betydninger. Men uansett vet vi at mennesker har en begynnelse og en slutt, dermed er det umulig for menneske å noen gang vite om evigheten finnes eller ei, for vi har en predefinert start og slutt, og det kan vi ike gjøre noe med.

Lenke til kommentar
Evighetens problem oppstår når man tenker tiden som lineær, altså med en begynnelse og slutt. Om man derimot ser tiden som en sirkel vil det være mye lettere å godta begrepet evighet, siden en sirkel ikke har begynnelse eller slutt.

8179854[/snapback]

 

Men selv en sirkel har en begynnelse på en eller annen måte.

 

Om man tenker litt, alt må ha en begynnelse, uansett. Selv en Gud må ha en begynnelse en eller annen plass. Selv om noe oppstår spontant, har det en begynnelse. Og har noe en begynnelse, har det og en slutt. I en sirkel begynner og slutter den på samme plass. Tegn en sirkel på et hvit ark, begynnelsen er slutten, slutten er begynnelsen. Derfor er evigheten noe som ikke kan finnes ettersom det har en begynnelse, og har det en begynnelse, vil det si at det ikke har eksistert siden tidens morgen.

 

Selv tidens morgen hadde en begynnelse. Evigheten er et konsept funnet opp av mennesker som trengte en trøst for vår dødelige legeme, et løfte om liv selv etter døden.

8185085[/snapback]

I det øyeblikket en sirkel er tegnet helt, så vil den ikke lenger ha en begynnelse og slutt. Hvis jeg ber deg følge linjen helt til den slutter, så vil du kunne fortsette i evighet nettopp fordi streken aldri slutter.

Lenke til kommentar
Derfor er evigheten noe som ikke kan finnes ettersom det har en begynnelse, og har det en begynnelse, vil det si at det ikke har eksistert siden tidens morgen.

8185085[/snapback]

Så forutsetter evighet at det ikke har en begynnelse?

 

Hvis noe varer evig, har det ingen slutt. Det kan jo derimot begynne en plass. Du kan leve evig, selv om du ble født for xx år siden.

 

 

Og jeg forstår trådstarter slik at evighet visstnok er en selvmotsigelse, fordi man ikke kan definere noe evig, før det har eksistert i en evighet -- noe som selvsagt ikke går.

 

Men dette er så selvsagt at jeg ikke skjønner at du gidder å fundere på det. Og det finnes ingenting galt i å anslå at noe varer evig.

Lenke til kommentar
I mine øyne har alt som eksisterer en start. Universet hadde en start, Jorden hadde en start og jeg hadde en start. Alt av eksistens har en start en eller annen gang i tiden, og dermed har det og en plass i tiden hvor dens eksistens slutter. Selv om noe "bare kommer" har det og en start.

 

Jeg mener at eksistens kommer når du blir til, og når noe blir til definerer det en tid hvor enselv startet. Dermed mener jeg at evigheten er et blott begrep som egentlig bare er ord uten betydninger. Men uansett vet vi at mennesker har en begynnelse og en slutt, dermed er det umulig for menneske å noen gang vite om evigheten finnes eller ei, for vi har en predefinert start og slutt, og det kan vi ike gjøre noe med.

8185289[/snapback]

 

Nettopp. Du klarer ikke tenke irrasjonelt, teit og ulogisk:P fordi hjernen din er skapt sånn. :D

Lenke til kommentar
Men vis ting alltid har vært så må jo selv det ha startet en plass

Nei det er en selvimotsigelse.

8185233[/snapback]

Er helt enig. Noe som alltid har vært, men som har en start, har ikke alltid vært. Det var jo ikke før det startet å eksistere, og har dermed ikke alltid vært.

Lenke til kommentar

Nå er jo kanskje universet begrenset hvis Big Bang teorien er rett.

 

Det jeg sliter mer med, er om universet faktisk har en grense:At det faktisk ikke er noenting rett på andre siden, hverken lys eller mørke.

Endret av AndrusMaximus
Lenke til kommentar
Jeg tror ikke universet er uendelig. Om vi plasserte en bakterie i et stort og mørkt rom, ville ikke den bakterien sverge på at rommet var uendelig?

8193186[/snapback]

 

Jeg tror universet er begrenset av tyngdekraften og drivstoff.

 

Desto lengre du reiser vekk fra universets sentrum, desto mindre energi får man å bruke.

Helt til du når ut dit hvor selv lyset blir bøyd av og trukket i retur...

 

Hvis ikke lyset bøyer av og blir trukket tilbake, har universet en begynnelse og slutt:

Fra varme og sentralisering, til kulde og spredning.

Lenke til kommentar
Jeg tror ikke universet er uendelig. Om vi plasserte en bakterie i et stort og mørkt rom, ville ikke den bakterien sverge på at rommet var uendelig?

8193186[/snapback]

 

 

Så du regner med at det er slags vegg ute i universet et sted?

Lenke til kommentar
Jeg tror universet er begrenset av tyngdekraften og drivstoff.

 

Desto lengre du reiser vekk fra universets sentrum, desto mindre energi får man å bruke.

Helt til du når ut dit hvor selv lyset blir bøyd av og trukket i retur...

 

Hvis ikke lyset bøyer av og blir trukket tilbake, har universet en begynnelse og slutt:

Fra varme og sentralisering, til kulde og spredning.

8193287[/snapback]

Det du skisserer her er jo bare det rommet hvor materie og energi kan bevege seg igjennom. Selv om kanskje det er en grense for hvor materie og energi kan befinne seg i romlige dimensjoner trenger dette ikke nødvendigvis å si at det dermed ikke eksisterer noen romlige dimensjoner utenfor grensen. Og det er denne romlige dimensjonen jeg tror er uendelig, selv om det kan, og sikkert er, begrensninger hvor energi og materie kan befinne seg og bevege seg.

 

Det rommet utenfor denne singulariteten eller hva man vil kalle det er kanskje ikke veldig interessant da den har absolutt ingen praktisk betydning i og med at det ikke er materie eller energi der, vil det fortsatt bety at rommet kan være uendelig. :)

Lenke til kommentar

Ting har alltid vært og vil alltid være. Slik er det bare.

 

Når en blir født, blir fosteret bygd opp av næringer og forkjellige stoffer. Dette kan noen betrakte som starten på et liv. Men i realiteten så er det bare en sammensetning av stoffer som alltid har funnes.

Det samme kommer igjen når noen dør. De rotner og går over i en ny form.

 

Det er vel egentli at de fleste ikke greier å leve me tanken om at det finnes evighet. Det høres så alt for kjedelig ut... :p

Lenke til kommentar
Har funder en del over dette med evighet. Evighetens eksistens bygger på at det ikke finnes en slutt. Altså vil man aldri kunne konstatere at noe er evig. For å kunne det må det komme til det punktet der det faktisk er det, men det finnes jo ikke, det er nettopp det som gjør det evig. Nå tenker jeg selvfølgelig filosofisk, helt meningsløst og 100% teori. =p

8179545[/snapback]

 

 

Se for deg en sirkel eller en ball. Hvor begynner eller slutter sirkelen?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...