Evighet finnes ikke

[Innos]

Har funder en del over dette med evighet. Evighetens eksistens bygger på at det ikke finnes en slutt. Altså vil man aldri kunne konstatere at noe er evig. For å kunne det må det komme til det punktet der det faktisk er det, men det finnes jo ikke, det er nettopp det som gjør det evig. Nå tenker jeg selvfølgelig filosofisk, helt meningsløst og 100% teori. =p

[Exogen]

100% Enig.

 

Sitat av førstepost fjernet av moderator

Endret 18. mars 2007 av JohndoeMAKT

[Ehtele]

Evigheten kan vel finnes selv om mennesket ikke kan fastslå at det finnes?

[Innos]

Om evigheten eksisterer, slutter evigheten å eksistere. Hvis vi tenker på evigheten som en mann, vil han ikke være tilstede på fødselen sin.

[ChaosPredicted]

Evighetens problem oppstår når man tenker tiden som lineær, altså med en begynnelse og slutt. Om man derimot ser tiden som en sirkel vil det være mye lettere å godta begrepet evighet, siden en sirkel ikke har begynnelse eller slutt.

[Ehtele]

Jeg forstår ikke sammenhengen med at "evigheten eksisterer -> at evigheten opphører å eksistere." Jeg trenger litt utdypende forklaring på det der.

 

Samtidig definerer jeg evighet i et nå-fremtid perspektiv, og har ikke noe med fortid å gjøre. Det vil kunne ha en begynnelse, men aldri en slutt. F.x. hvis jeg lager en evighetsmaskin akkurat nå.

 

Hva mener du med at mannen ikke er med på sin egen fødsel? Jeg sliter litt med å sammenkoble det bildet med evigheten, ettersom en fødsel er ganske spesiell med henhold til eksistens. Man eksisterer før man er født, gjør man vel ikke, som et foster inni en mage i denne verden?

Endret 18. mars 2007 av AndrusMaximus

[Innos]

Evigheten eksisterer fordi noe aldri vil eksistere (en slutt). Jeg har f.eks bursdag 26. april. Til min bursdag er det en gitt tid, men til evigheten vil tiden bare fortsette. For at min bursdag aldri skal skje, må jeg aldri ha blitt født, men om jeg blir født vil den skje uansett. La oss si at evigheten er bursdagen min, og at for at bursdagen min skal skje kan jeg ikke bli født. Evighet er eksistensen av noe som ikke kan eksistere om evighet skal. Vet ikke hvordan jeg skal forklare det bedre. Forvirrer meg selv litt nå, men du ser altså ikke tankegangen min? Nå tenker jeg ikke på en "religiøs evighet". Er selv religiøs og tror at noe evig "vil skje". Dette er bare helt meingsløse og sikkert uorginale teorier fra min side, prøver ikke å bevise noe.

[Ehtele]

Mye filosofi er ganske meningsløst, men interessant likevel, så du trenger ikke beklage deg Jeg prøver heller ikke å bevise evighetens eksistens, men bare utfordrer deg og din tankegang litt. Det er noe som må til når man filosoferer.

 

Jeg kan kanskje skjønne tankegangen din hvis du kobler evighet og bursdag. Dessverre skjønner jeg ikke at du ikke kan eksistere bare fordi bursdagen din aldri vil inntreffe (altså om en evighet). Problemet ligger kanskje i dette bursdags greiene.

 

Men når alt kommer til alt, så er vel evighet avhengig av om eksistens er evig. Eksistens, det at ting finnes, er vel i seg selv evig. Et atom uten ytre påvirkning vil vel alltid være der. Atomet kan ikke bare slutte å eksistere?

 

Det endelige spørsmålet er vel om universet vil vare evig?

 

Evighet kan vel bestå utenfor eksistens, men jeg prøver å holde det sånn nogenlunde jordnært.

[Deadringer]

Om man derimot ser tiden som en sirkel vil det være mye lettere å godta begrepet evighet, siden en sirkel ikke har begynnelse eller slutt.

8179854[/snapback]

Flott skrevet, det ga meg faktisk et litt annet syn på ting.

[Innos]

Evighetens problem oppstår når man tenker tiden som lineær, altså med en begynnelse og slutt. Om man derimot ser tiden som en sirkel vil det være mye lettere å godta begrepet evighet, siden en sirkel ikke har begynnelse eller slutt.

8179854[/snapback]

Nja, men man kan fortsatt ikke si at det er evig, det kan aldri bli bevist å være evig. Men det gjør fortsatt teorien min litt svak. Hvis vi skal gjøre teorien min virkelig om vi sier at tiden er som en sirkel, må vi tenke slik at morgendagen heller ikke vil komme. Fordi det er noe som ligger i fremtiden, og når morgendagen sånn som vi ser den egentlig har kommet, har morgendagen bare blitt forskjøvet, noe den alltid vil bli. Men flott svar, noe jeg ikke tenkte på selv. =)

Det endelige spørsmålet er vel om universet vil vare evig?

8180114[/snapback]

Nå tenker vi veldig teori da. Poenget er ikke om alt til slutt vil gå tapt, men at begrepet evig er så massivt at det aldri vil "fulløres" uansett.

 

edit: Vil bare si at svar som setter teorien på prøve er det som egentlig er interessant. Men har selvfølgelig ingenting imot "interessant teori, det er jo en måte å se ting på"-poster.

Endret 18. mars 2007 av Innos

[Sponis]

Om evigheten eksisterer, slutter evigheten å eksistere. Hvis vi tenker på evigheten som en mann, vil han ikke være tilstede på fødselen sin.

8179825[/snapback]

 

 

Vist vi faktisk går utifra at tiden faktisk er en evighet, vil den jo aldri ha noen fødsel. Den har alltid vært her og kommer alltid til å være her.

[Radar]

Min definisjon av evighet er en time med min gamle samfunslærelærer..!

 

Vist vi faktisk går utifra at tiden faktisk er en evighet, vil den jo aldri ha noen fødsel. Den har alltid vært her og kommer alltid til å være her.

 

Eller finnes den ikke? Den har aldri eksistert? Evigheten er noe menneskene har funnet opp for å bringe håp til de som måtte trenge det?

[VikingF]

Jeg føler meg ganske sikker på at en eller annen form for uendelighet må eksistere. La oss f eks ta tiden som eksempel, siden det er det som evighet dreier seg om: Vi er vel rimelig enig i at enten så er tiden lineær, eller så er den syklisk. Er den lineær, så er det mer oppsiktsvekkende dersom linjen skulle ha en konkret start og/eller ende, mens i motsatt fall, hvis den er syklisk, så må den (pr definisjon) være stadig repeterende.

 

Så valgene er uendelig (dersom den er lineær) eller stadig repeterende (dersom den er syklisk), og det peker i større grad mot en eller annen form for uendelighet.

[Innos]

No offence, men tror det er mange som misforstår (noe som ikke er spesielt rart, dette er vanskelig å forklare). Teorien går ut på at uansett om tiden er som en sirkel, vil evigheten aldri komme. Fordi evigheten er når det aldri slutter, altså vil det ikke være en evighet lenger om det kommer et tidspunkt der noe faktisk er evig. Det nærmeste vi kommer er om vi lager en teoretisk eksempelevighet der vi ser for oss at tiden bare går i ring. Men om vi da tenker det slik, så kan vi på en måte si at evigheten er i midten av denne ringen. For at tiden, som går i ring skal komme til midten, må den avslutte sin uendelige vandring, og da forsvinner prikken. Det vanskeligste med filosofering er å forklare det for andre, og spesielt skrive det ned. Har derfor holdt det meste for meg selv. Kan være at jeg nå forklarer noe for dere som dere umulig kan begripe, fordi det bare henger sammen i hodet mitt. Men faktiske evigheter er interessant det også, så har ikke noe imot at det blir tatt opp her. Har noen teorier rundt dette med etter døden og livet generelt også, får se om de ikke blir "gitt ut" de også. =)

Og som jeg har sagt før, jeg prøver ikke bevise noe jeg tror 100% på og vil at skal havne i skolebøker over hele verden. Er ute etter å dele og sette teoriene mine på prøve. Har alltid likt slikt filosofering.

 

PS: Er garantert mange skrivefeil, men har ikke sovet i natt, og det begynner å bli sent, så dere får ha meg unnskyldt. =)

[VikingF]

No offence, men tror det er mange som misforstår (noe som ikke er spesielt rart, dette er vanskelig å forklare). Teorien går ut på at uansett om tiden er som en sirkel, vil evigheten aldri komme. Fordi evigheten er når det aldri slutter, altså vil det ikke være en evighet lenger om det kommer et tidspunkt der noe faktisk er evig. Det nærmeste vi kommer er om vi lager en teoretisk eksempelevighet der vi ser for oss at tiden bare går i ring. Men om vi da tenker det slik, så kan vi på en måte si at evigheten er i midten av denne ringen. For at tiden, som går i ring skal komme til midten, må den avslutte sin uendelige vandring, og da forsvinner prikken.

 

Det du beskriver her likner mer på en innadgående spiral enn på en sirkel.

[Bear^]

Evighetens problem oppstår når man tenker tiden som lineær, altså med en begynnelse og slutt. Om man derimot ser tiden som en sirkel vil det være mye lettere å godta begrepet evighet, siden en sirkel ikke har begynnelse eller slutt.

8179854[/snapback]

 

Men selv en sirkel har en begynnelse på en eller annen måte.

 

Om man tenker litt, alt må ha en begynnelse, uansett. Selv en Gud må ha en begynnelse en eller annen plass. Selv om noe oppstår spontant, har det en begynnelse. Og har noe en begynnelse, har det og en slutt. I en sirkel begynner og slutter den på samme plass. Tegn en sirkel på et hvit ark, begynnelsen er slutten, slutten er begynnelsen. Derfor er evigheten noe som ikke kan finnes ettersom det har en begynnelse, og har det en begynnelse, vil det si at det ikke har eksistert siden tidens morgen.

 

Selv tidens morgen hadde en begynnelse. Evigheten er et konsept funnet opp av mennesker som trengte en trøst for vår dødelige legeme, et løfte om liv selv etter døden.

[Latskap]

Jeg stiller dette spørsmålet: Er det virkelig sånn at ting MÅ ha en begynnelse og at ting MÅ ha en slutt? Kanskje ting alltid har vært, men mennesket så rasjonelt som det er, klarer ikke forstå eller begripe det. kanskje det? kanskje ikke.

[Bear^]

Men vis ting alltid har vært så må jo selv det ha startet en plass, og da har det en begynnelse.

 

Hvordan kan noe være uten å bli skapt eller blir til? Selv om noe bare dukker opp fra tynne lufta har det en begynnelse, begynnelsen er nettopp når det dukker opp fra tynne lufta.

[ⅵdar]

Har funder en del over dette med evighet. Evighetens eksistens bygger på at det ikke finnes en slutt. Altså vil man aldri kunne konstatere at noe er evig. For å kunne det må det komme til det punktet der det faktisk er det, men det finnes jo ikke, det er nettopp det som gjør det evig. Nå tenker jeg selvfølgelig filosofisk, helt meningsløst og 100% teori. =p

8179545[/snapback]

At du mener at fordi man ikke kan se noen slutt ikke betyr at det ikke er en kan jeg forstå, men ikke hvordan du kommer til slutningen at det er nødt til å finnes en slutt.

[Latskap]

Men vis ting alltid har vært så må jo selv det ha startet en plass, og da har det en begynnelse.

 

Hvordan kan noe være uten å bli skapt eller blir til? Selv om noe bare dukker opp fra tynne lufta har det en begynnelse, begynnelsen er nettopp når det dukker opp fra tynne lufta.

8185194[/snapback]

 

hahahahaha der svarte du på spørsmålet mitt nesten. Du sier " ting MÅ jo ha startet en plass ", men faktum er at hvis du tenker litt irrasjonelt ( noe som er vanskelig siden mennesket er skapt for rasjonel tankegang ) så er det helt motsatt. Ting kan ha alltid vært, uten noen begynnelse og uten noen slutt. mennesket klarer dermed ikke forestille seg det.