Kjemi vs ulike greiner innen biokjemi

[Ariane]

Til høsten skal jeg begynne å studere, men det store spørsmålet er jo hva!

Jeg har kommet frem til at det antakelig blir noe av dette:

 

bioteknologi, biokjemi, molekylærbiologi, bioingeniør eller kjemi

 

På stedene Ås, Oslo, Bergen, Stavanger eller Trondheim.

 

Dersom du har lyst å hjelpe meg i tankemyldringen å komme med argumenter for eller mot setter jeg pris på dette. " Ta det du synes eg gøyest" kommer jeg dessverre ikke så veldig langt med fordi jeg vet virkelig ikke hva jeg har mest lyst til. Prøver å tenke om jeg har lyst å jobbe i industrien som f.eks i olje og gass industrien eller om det frister mer med medisinsk forskning etc..

 

Har du noe på hjertet?

[Blåbær]

Går på ås og der er forskningen mer rettet mot medisinsk forskning. Ikke oljesektoren.

[Janhaa]

Mhp olje- og gassindustrien så finnes linjer både på UiS, NTNU og UiTø.

F.eks på UiS heter d petroleumsteknologi, og andre navn andre steder kan være

energi- og miljøteknologi etc. Disse er både kjemi- og geologi/geokjemi relaterte.

Her er mye penger å hente iallfall. Og arbeidsmarkedet pr idag er veldig bra.

Har sjølv tenkt å etterutdanne meg innen dette.

 

Ang. andre kjemirelaterte retninger verdt å nevne er farmasi. Ikke fordi d er gøy (?), er sjølv utdanna kjemiker, men der eksisterer endel interessant stillinger som er godt betalte. Har både jobba som ingeniør og i administrativ stilling i farmasøytisk industri.

 

Vdr. biokjemi, bioteknologi etc vet jeg egentlig ikke mye. I studiesammenheng involverer kjemi tildels mye lab-arbeid. Og enda mer i praktiske retta linjer som biokjemi, organsik kjemi osv.

 

Hvis du derimot ikke er glad i lab-arbeid, som meg, så kan fysikalsk- teoretisk kjemi være en mulighet. Her innebærer mer matematikk, fysikk og bruk av PC og fag: Computational Chemistry, spektroskopi som NMR, IR/Raman og mikrobølge, Røntgendiff., osv. osv.

[Ariane]

Petroleumsteknologistudier har jeg sett bort i fra fordi jeg er ikke så veldig glad i fysikk. Tar nå 2FY for å kunne bli tatt opp til naturvitenskapelige studier til høsten, men faget klarer ikke engasjere meg helt. Du sa ikke om du hadde studert kjemi ved en høgskole eller et universitet. Har prøvd å spørre ulike skoler om denne forskjellen, men de klarer ikke gi meg et godt svar. Hvor mye forskjellige kan en lære på kjemistudiet tre år på en høgskole enn på bachelour kjemi ved et universitet?

[Janhaa]

Forstår hva du mener ! Jeg hadde samme oppfatning før. Likte ikke fysikk særlig godt, pga litt tyngre faglig og krever mer matematisk innsikt og ballast (enn kjemistudier). Men etter hvert endra interessen seg - fikk mer sansen for matematikk (og fysikk).

 

Er utdanna kjemiker, både fra høgskole og universitet. Tok 3-årig høgskole med analytisk kjemi, deretter UiO med hovedfag i fysikalsk (og teoretisk) kjemi.

 

For 10-15 år sida var nok forskjellen tildels større mellom høgskole og universitet enn i dag. Hovedforskjellen innebar at profesjonsstudier og dr. gradsutdanninga bare var forbeholdt universitetene. Dessuten var ex. phil. inngangsbilletten på universitetene.

Kursene ved høgskolene var små (2-3 vekttall dvs 6-9 studiepoeng), men allikevel ganske tøffe mhp pensum og lab'er (kjemi). Ved universitetene (UiO) lå kursvekttalla på 3-5 (9-15 s.p.). Muligens var fagene også mer teoretisert.

F.eks i fysikalsk kjemi (termodynamikk) involvertes bevis i pensum, som titt og ofte dukket opp på eksamen.

I dag er ulikhetene utjevnet, kursene er mer like i pensum, midtsemesterprøver, studiepoengstørrelser osv.