mulig å glemme ubesvart kjærlighet?

[Gjest sorgfull]

jeg lurte på hvordan det er mulig å komme over en kjærlighet som du vet ikke er gjennsidig og som aldrig kommer til å være det?

 

litt bakgrunn er vel greit..:

 

for en 4-5 år tilbake så ble jeg medlem i en sportsklubb. Mine to beste venner var allerede medlemmer der, og jeg hadde nylig blitt interesert i idretten såå jeg tenkte jeg skulle prøve meg..

 

møtte opp første dagen, og jeg så noe av det vakreste jeg noen gang har sett...

Hun tok pusten fra meg fra første øyeblikk...

Før dette så hadde jeg aldrig vært forelsket, og jeg har heller aldrig sett noe tap i det.

Men denne jenta var helt fantastisk!

 

det er egentlig utrolig at jeg aldrig hadde møtt henne før siden det viste seg at hun var lillesøsteren til ene kompisen min.

 

etter hvert ble jeg bedre kjent med henne, men aldrig til det nivået at vi ble gode venner.. vi var bekjente/venner og det var det..

Men jeg klarte ikke å slutte å tenke på henne, og det var mang en natt jeg drømte om henne..

 

slik gikk det i 3 år helt til jeg fant ut at jeg ikke kunne la være å gjlre noe med det noe mer, og jeg fortalte henne hva jeg synstes om henne.. svaret jeg fikk var ikke det jeg håpet.. hun sa det klart fra at hun har aldrig være, er ikke, og kommer aldrig til å være forelsket i meg...

 

jeg godtokk svaret hennes og håpet at jeg nå i hvertfall kunne gå videre i livet.. men det skulle ikke skje..

Jeg klarte aldrig å slutte å tenke på henne og det var vondt..

 

men i dag så toppet det seg..

det er ca et år siden jeg fortalte henne hva jeg følte og i dag så var vi begge på en stevne i forbindelse med idretten vi driver med...

helt på slutten av stevnet så jeg henne kysse en annen gutt, en fra en annen klubb vi er i...

 

jeg har seriøst aldrig hatt det så vondt som jeg har det nå.. har ikke felt en tåre på mange år og jeg sitter her å griner...

 

jeg er glad for at hun er lykkelig, men det smerter meg også å vite at det er noen andre en meg hun er lykkelig med...

Det var hun som åpnet øynene minne for hva det er å faktisk være forelsket i noen og å ville leve med noen resten av ditt liv... men jeg har alltid håpet at det var henne jeg ville leve med..

 

jeg vet folk sier det kommer til å gå over tilslutt og at det kommer til å gå bra, men slik som jeg føler det nå så virker det ikke som det noen gang kommer til å slutte, og at denne smerten aldrig vil gi seg...

[Snirfle]

jeg vet folk sier det kommer til å gå over tilslutt og at det kommer til å gå bra

8122949[/snapback]

De har helt rett.

[Mirann]

Enste man kan gjøre er å ta tiden til hjelp..

 

Men så klart, kjipt er det. Føler med deg

[heartbreak]

Det å være forelsket og ikke få gjensvart følelsene eller å se personen man er forelsket i med noen andre, kan være en like stor smerte/sorg som det å ha kjærlighetssorg etter et forhold....

 

Men vi må alle leve med det, livet består for det meste av svik og sorg...

Det er ikke så mye man kan gjøre med det, har opplevd det å få hjertet knust flere ganger, og man bruker lang tid til å komme seg på beina igjen....

 

Mitt beste råd, som du har hørt tuden ganger før, er å gi det tid...

Tid leger alle sår... selv de dypeste...

 

Men jeg tror det hadde vært verre for deg hvis dere hadde blitt sammen, og du hadde utviklet sterkere følelser for henne, og hun da hadde fortalt deg at hun ikke hadde følelser for deg mer, da ville du hatt det mye verre enn du har det nå...

[Gjest sorgfull]

takk for svar.

 

jeg har en kompis her nå som vet om hva som har skjedd og hva som ledet opp til det. han mener det er best han er her så jeg ikke finner på å ta den "lette veien ut" og jeg har aldrig før vurdert selvmord, men en stund i kveld begynte den kniven å se fryktlig fristende ut, spesielt når jeg ikke klarer å få bort det bilde av henne og den andre gutten som kysser som jeg har i hodet...

 

men det var det kompisen min sa og noe dere sa som fikk meg til å tenkte...

 

kompisen min sa det var den lette veien.. og jeg det slo meg da for første gang at livet er hardt, men allikevel så er det mange milliarder mennesker før meg som har kommet igjennom uten å ta den "lette veien"...

 

jeg innså det at jeg har andre ting i livet mitt som også er viktig for meg, som jeg har jobbet for både før og mens jeg var forelsket i denne jenta, og det er bare idioti å kaste det bort..

 

denne jenta fikk meg for første gang til å drømme og håpe om en fremtid med en egen familie... dette håpet har jeg nå fremdeles, selv om det ikke ser ut til at det blir med henne...

 

det gjør fremdeles vondt, å gud det gjør vondt, men jeg innser at hvis jeg kan føle noe slikt som jeg føler for henne, er jo kanskje en mulighet for at jeg en gang møter en annen som jeg føler mer for, og som faktisk føler noe tilbake...

 

igjen, takk for svar.

 

jeg vet jeg kommer til å ha en mørk tid fremover en stund til, men nå kan jeg i det minste se et lys langt der ute..

[iNeo]

Høres trist ut.. Stå på!

[Gjest member-101642]

Har opplevd akkurat samme greia selv. Bruk mye av tiden din på sosialt liv og fritidsaktiviteter. Sjansen for å komme deg videre øker da betrakelig. Det kan også hende at du møter en ny jente som vil oppta tanken dine på samme måten, og denne gangen er det mulig at du lykkes.

 

Stå på! Ikke la deg knekke av en stakkars jente.

[Jokka1990]

Helt enig!

Tenk lyst på framtiden og ikke tenk på hun. Går nok bra

[orginal]

Har hatt det akkurat slik som deg. Likte ei jente skikelig, og var overbevist om at hun også likte meg! Det gjorde hun vel også, men i tillegg likte hun en annen en, som hun rota med osv. Var helt fra meg i et par dager, og litt nedfor et par uker før det gikk helt over. Men da gikk det bra og, helt til jeg forelska meg i en ny jente. På en fest håpper hun på meg og kaller meg hennes beste venn! Det var helle ikke helt godt å høre, hadde håpet på noe annet...

 

MEN moralen er: Det går over! Det finnes viktigere ting og det finnes milliarder andre kvinner der ute som en kan bli glad i!

[thomassit0]

har det sånn nå jeg og. var helt sikker på at hun hadde lyst på et forhold, men hun sa hun ville bare være venn. er ikke mye morro, når jeg presterte å bli forelsket i henne.

[Szmekken]

@ sorgfull

 

Jeg lider forsåvidt av det samme I starten av 10. klasse ble jeg stormforelsket i en jente i klassen min. Går i 2. klasse nå. Vi var i samme vennekrets og var mye sammen i helgene. I hele 10 klasse koste vi litt rundt i forbinnelse med fylla, men aldri noe mer enn det. Jeg var så forelsket at jeg rett og slett ble fortvilet av situasjonen.

 

Ved slutten av året fikk jeg vite at hun hadde vært forelsket i meg og vi snakket vel litt om våre følelser (i fylla). I ettertid hadde jeg håpet på at hun skulle ta initsjativet, for jeg er ganske dårlig på den fronten, det skjedde vel i en vis grad, men jeg tok vel aldri hintet. Vi begynte på forskjellige videregående skoler men holdt fortsatt kontakten, hun "hintet" ved flere anledninger til at vi skulle gjøre noe sammen, men jeg var aldri sikker nok på om det var det hun ville fram til. Mot slutten av 1. klasse sa flere venner og veninner av meg at hun skulle ha sagt "at hun hadde tatt meg nå, helt klart" Turte jeg å gjøre noe med det? NEI

 

Nå er det snart 3 år siden dette greiene startet, og jeg har gjort utallige forsøk på å glemme henne, men uten videre suksess. Hver gang jeg hører navnet hennes (hun har et ganske sjeldent navn) får jeg en genuint vond smerte i brystet og jeg blir bare deppa. Nå har jeg ikke hatt ordentlig kontakt med henne på et halvt år. Imidlertid møtte jeg henne for ikke så lenge siden, vi pratet litt, og etterpå hadde jeg "smerten" i brystet, eller klump i halsen som det kanskje heter i flere dager.

 

Hadde jeg møtt henne kunne jeg med æresord sagt at jeg elsker henne! nå det kaller jeg sært...

 

Jeg har også vært forelsket i andre i mellomtiden, men da har jeg gått tilbake til å være forelsket i den samme gamle senere. Jeg tror ikke dette vil ta slutt, det går få dager uten at jeg tenker på henne.

 

Dette ble veldig pesonlig føler jeg, men men, samma faen

Endret 11. mars 2007 av Jorchi

[Gjest Guest]

Jorchi: Jeg tror jeg kan ende opp akkurat slik. Vet hun liker meg, men vi er i samme vennegjeng og da blir det så vanskelig! Må bare gjøre noe, så slipper jeg ditt scenario. 3 år er en stund. Hvertfall hvis du vet den andre er/har vært keen på deg. Må være VELDIG kjipt

 

Skriver som gjest siden vennene mine henger her, og de ikke vet om forelskelsen min

 

Trådstarter: Som alle sier. Ta tiden til hjelp. Gjør ting du liker å gjøre! Unngå gjøre ting som får deg til å ende opp med å tenke/møte henne.

Hun har negative sider, det har alle (tør nesten påstå det). Sett fokus på de når du først streifer tanken.

[Kiwi-Kun]

Ta godt vare på vennene dine. De trengs i slike situasjoner.. Har erfart det selv. Erfarer faktisk noe liknende for tiden og og da er det nydelig å ha venner å støtte seg mot.

[humancoreiii]

I feel you! been there, done that..

 

hvor lang tid det tar er opp tid deg egentlig... det går ikke over på en dag dessverre, skulle ønske jeg kunne si det, men det ville være å lyve.

 

Det vil gå over.... saaaakte men sikkert.. du vil ikke engang merke det før lenge etterpå. det som skjer at du kommer til å tenke minder, og mindre og mindre på det... til slutt vil det være et vagt minne.. den vonde følelsen vil følge med minnet og gå sakte men sikkert vekk.

 

Til slutt vil du kunne sitte å se tilbake på det, ikke føle smerten igjenn, men tenke på hvordan det kunne blitt, bare et gammelt minne i ditt livs foto-album...

 

hang in there buddy!! husk at vennene dine er der for deg... OG mange her på forumet SOMEONE CARES!!

[theoriginalAidskake]

Æsj, sånt suger.

Dessverre er det lite å få gjort noe med. Tror de fleste av oss har vært i lignende situasjoner.

Må bare ta tid og venner til hjelp, er jeg redd. Kan ta lang tid å komme helt over det, men sånn er det dessverre bare. Vet det er vondt men.

[QBab]

Har dessverre ikke tid til å lese posten din. Men jeg fikk i det minste med meg titellen

Skal bare slenge inn et svar før jeg må stikke.

Bli kvitt alt som minner deg om henne, mobilnummer, mailer, bilder, msn alt.

Deretter stikker du på byn og møter masse nye jenter og koser deg.

Prøv å møte minst ti jenter.

Dette er noe jeg har lest et sted og det skal virkelig funke.

 

Lykketil videre