Ad hominem holdbart?

[fireofawakening]

I hvilke tilfeller er ad hominem ikke en villfarelse?

[Graut]

For å hjøre det klart for andre:

An ad hominem argument, also known as argumentum ad hominem (Latin: "argument to the person", "argument against the man") consists of replying to an argument by attacking or appealing to the person making the argument, rather than by addressing the substance of the argument. It is most commonly used to refer specifically to the ad hominem abusive, or argumentum ad personam, which consists of criticizing or personally attacking an argument's proponent in an attempt to discredit that argument.

 

Nei, jeg mener ikke slike argumenter holder mål, men du spørr om hvilke tilfeller dette ikke er en villfaresle. Dersom dette er et ledende spørsmål kunne jeg gjerne tenke meg hva du har å si - dersom du bare er ute etter debatt kan jeg prøve meg:

 

Si at den som legger frem argumentet sitt er (1) og personen som angriper (1) i stedet for å møte argumentet er (2): Kan da et ad hominem være holdbart dersom (2) angriper (1), fordi intensjonene (1) har bak argumentet sitt (som (2) vet om), påvirker argumentet til (1) på en måte som gjør argumentasjonen villedende?

 

Vel, det var en tanke. Er ikke sikker på om jeg er enig med meg selv, men gjorde et forsøk.

[Me sjøl]

Om jeg belærer deg og sier du må følge regler jeg selv ikke følger, så er du selvfølgelig i din fulle rett til å kalle meg en hykler og kritisere meg for det. På den annen side er dette ikke et argument mot reglene jeg framla; de kan være meget gode selv om jeg ike bør fremme dem om jeg ikke har intensjoner om å følge dem.

 

Så, for å si det enkelt: noen ganger kan et angrep på en person være berettiget (om du er usikker er det beste å la være), men det må ikke under noen omstendigheter regnes som en tilbakevisning av argumentene personen framsetter. Argumentene må dømmes uavhengig av den som fremsetter dem, alltid.

 

En liten digresjon: her finner du en side som beskriver (med eksempler) en rekke vanlige og ikke fullt så vanlige logiske feil som ofte dukker opp i diskusjoner, inkludert ad hominem-angrep og appell til autoriteter, som begge er vanlige i dette forumet (uten å nevne navn)

Endret 10. mars 2007 av Me sjøl

[JBlack]

I hvilke tilfeller er ad hominem ikke en villfarelse?

8122338[/snapback]

Når et argument ikke er ment å være logisk gyldig.

[trøls]

Når Erna Solberg blir helseminister.

[fireofawakening]

Graut: I det tilfellet er nok svaret nei.

JBlack: Du skal ikke se helt bortifra dette egentlig. Utenat jeg vet hvor "lærd" du er innenfor temaet.

 

Spørsmålet kan kanskje omformuleres til "er det noe tilfeller der personangrep ikke er villfarelse", men jeg får prøve å finne utav dette når jeg får tid, så tar vi det heller oppigjen senere.

[jesse]

For å hjøre det klart for andre:

An ad hominem argument, also known as argumentum ad hominem (Latin: "argument to the person", "argument against the man") consists of replying to an argument by attacking or appealing to the person making the argument, rather than by addressing the substance of the argument. It is most commonly used to refer specifically to the ad hominem abusive, or argumentum ad personam, which consists of criticizing or personally attacking an argument's proponent in an attempt to discredit that argument.

 

Nei, jeg mener ikke slike argumenter holder mål, men du spørr om hvilke tilfeller dette ikke er en villfaresle. Dersom dette er et ledende spørsmål kunne jeg gjerne tenke meg hva du har å si - dersom du bare er ute etter debatt kan jeg prøve meg:

 

Si at den som legger frem argumentet sitt er (1) og personen som angriper (1) i stedet for å møte argumentet er (2): Kan da et ad hominem være holdbart dersom (2) angriper (1), fordi intensjonene (1) har bak argumentet sitt (som (2) vet om), påvirker argumentet til (1) på en måte som gjør argumentasjonen villedende?

 

Vel, det var en tanke. Er ikke sikker på om jeg er enig med meg selv, men gjorde et forsøk.

8122546[/snapback]

 

Vel, la oss si at den som legger frem argumentet sitt uten feilaktig aksentueringer er person X, og personen som motsier X med absurde eksempler stedet for å møte argumentet, er person Y. Kan da et ad hominem eller et tu quoquo, være holdbart dersom Y angriper X, fordi intensjonene X har bak argumentet sitt, som Y vet om, og som er et klart brudd på gjendrivelseskriteriet, påvirker argumentet til X på en måte som gjør argumentasjonen villedende, og bestående av forveksling av nødvendige og tilstrekkelige betingelser?

 

 

Har jeg skjønt det?

[Graut]

Jeg er ikke helt sikker på hva jeg mente selv, så det blir vanskelig å svare deg på den da.

 

Men la oss si det sånn, og nå skal jeg prøve å følge det jeg prøvde å legge frem:

 

La oss si at Iran argumenterer for at de bør få fortsette anrikingen sin av Uran. Resten av verden sier: "hey, ikke faen, dere er jo Iran, vi vet jo hva deres egentlige intensjoner er!" "Resten av verden" mener da at argumentet til Iran ikke er holdbart, fordi intensjonene til Iran er helt tydelig andre enn de som kommer frem i argumentet.

 

 

(Hey, nå holder vi oss unna en politisk diskusjon, ok? )

[jesse]

Jeg er ikke helt sikker på hva jeg mente selv, så det blir vanskelig å svare deg på den da.

 

Men la oss si det sånn, og nå skal jeg prøve å følge det jeg prøvde å legge frem:

 

La oss si at Iran argumenterer for at de bør få fortsette anrikingen sin av Uran. Resten av verden sier: "hey, ikke faen, dere er jo Iran, vi vet jo hva deres egentlige intensjoner er!" "Resten av verden" mener da at argumentet til Iran ikke er holdbart, fordi intensjonene til Iran er helt tydelig andre enn de som kommer frem i argumentet.

 

 

(Hey, nå holder vi oss unna en politisk diskusjon, ok? )

8126496[/snapback]

 

 

Jeg håpet du ville si det, for jeg vet ikke selv hva jeg mente. Det var en fleip til de som blir litt vel filosofisk.

 

Og slik jeg ser det er verdens argumen mot Iran holdbart.