Mista mi beste venninne...?

[YardQueen]

Når gode venner rives fra hverandre, det er en forferdelig følelse... nettopp det som skjedde med meg...

 

Jeg hadde ei venninne... hun var den beste vennen jeg noen gang har hatt. Vi kunne sitte oppe hele forbanna natta og bare snakke liksom... det var ikke en eneste dag jeg var med henne som jeg ikke holdt på å le ræva av meg MINST 10 ganger.

 

Men, akk... den tida er dessverre over. Jeg gjorde noe jeg aldri skulle gjort, som brøt båndet totalt mellom oss.

Jeg ble så inni fuglekassa forelska i en fyr. Jeg avlyste avtale etter avtale med venninna mi for å være sammen med han... og jeg sa ingenting til henne hva som gjorde det, for hun kunne ikke fordra fyren. "Hvis jeg sier det blir hun nok fly forbanna på meg for at jeg har jugd hele veien for å være med han, liksom" tenkte jeg da. Så jeg lot det være.

3 måneder gikk, og meg og han hadde det kjempefint sammen. Jeg så mindre og mindre til henne etter som tida gikk, og hun spurte meg stadig om jeg ville finne på noe, men jeg hadde hele tiden andre planer som "Har en avtale med ei anna venninne", eller "Skal sitte barnevakt"...

 

Så en dag spurte han om jeg ville være med opp til han. (Han bodde en annen plass enn meg, var bare i byen hvor jeg bodde pga. en jobb) Jeg sa selvfølgelig ja. Men situasjonen hjemme var forferdelig for tida, og jeg orka ikke mer. Isteden for å besøke han, bestemte jeg meg for å rømme hjemmefra. Planer begynte å surre rundt i hodet. Jeg sparte penger til å reise opp til han, og flytta ut til pappa en uke før reisedagen. Han var den eneste som visste jeg skulle vekk, men ikke hvor jeg skulle.

Jeg fikk pakket alle tingene og reiste opp dit. Ikke en gang venninna mi hadde noen ide om hva som foregikk. Til henne sa jeg at jeg skulle bo hos tanta mi en stund for å komme vekk. Så reiste jeg.

 

Alt gikk helt fint inntil jeg begynte å få mail, sms og telefoner fra politiet. Jeg trodde ikke de skulle lage en sak utav det her, liksom. Så ble det et sværa styr... med venninna mi som kom i avhør og greier. Og når hun endelig fant ut hvor jeg var ble hun forstående nok fly forbanna på meg.

 

Nå har det gått 5 måneder og jeg er fremdeles hos han. Men venninna mi nekter å snakke med meg... jeg savner henne noe innmari hun var liksom besteveninna mi, og vi var som klistret sammen... og nå skal alt liksom være over? jeg angrer på at jeg løy så mye, og at jeg ikke fortalte henne hvor jeg skulle eller noe... men jeg vil at vi skal være venner igjen liksom. Jeg var kjempeglad i jenta.

 

Syns dere hun har rett til å være sint på meg til evig tid? Noen som har noen råd om hva jeg kan gjøre eller si for å bli venner igjen? Jeg er helt rådløs... vet ikke hva jeg skal si til henne liksom. "hei, unnskyld for det der med politiet og greier... venner?" Nei, det funker ikke...

 

*snufse* :cry:

Endret 11. mars 2007 av Guest

[Kakofoni]

Jeg vet det ikke hjelper, men det var veldig dumt av deg å lyve sånn. Forhåpentligvis vil hun tilgi deg, ellers så er hun fryktelig langsint. Siden det har gått to måneder. Du burde få pratet med henne at du er lei deg for hele greia og vil aldri lyve for henne igjen eller noe.

 

Jaja, jeg er ingen rådgiver, men noe i den dur ville jeg gjort.

[Mr_dude]

du fortjener ikke henne som venninne, jeg liker ikke at venner/familier elns lyver til meg. jeg holde rmeg langt unna sånne folk ass.

kanskje med tiden så vil henne tilgi deg, men gi henne tid. hun vil kanskje tenke tilbake til den gode tiden dere har hatt sammen og savner det hun også.

 

lykke til

[sharpspear]

hvis ho var en så god venninne så ville ho helt sikkert ha forstått deg hvis du hadde snakket med henne, til tross for at ho ikke likte fyren noe særlig. ho hadde i alle fall vært mindre sint på deg for det enn hva du gjorde mot henne.

 

mitt tips er vel at du gjør noe spesielt for ho får å vise henne at du fortsatt er gla i ho og bryr deg om ho. så kanskje med tiden kan dere bli venner igjen.

 

lykke til det ordnær seg alltid

[Aces]

Du må nok ihvertfall belage deg på å fortelle alt som har skjedd, såppas fortjener hun å få vite. Fortell hvorfor du sa nei til henne hele tiden. Kanskje hun da vil tilgi deg etterhvert

[Notatblokk]

Stakkars venninna di!

Håper du innser hvor lei seg og glemt hun må ha følt når du hele tiden avlyste/ikke ville være med henne. Kan ikke fatte hvorfor du ikke bare fortalte om fyren i første omgang jeg da, men for sent å gjøre noe med det nå..

 

Eneste veien tilbake er nok krypende, om hun vil godta unnskyldningen din. Tror ikke du kan ta det over telefon akkurat, det krever nok sterkere skyts.

[The-little-girl]

Hei det var utrolig dumt av deg det du gjorde.

Men jeg ville annbefalt og legge deg helt flat og gjør allt for å vise at du bryr deg om henne og at du vil ha henne tilbake.

Bruk mer tid på hun enn kjæresten, som alle vet selvom det er vannskelig å innse til tider, er Gode venner viktigere enn kjæreste.

Bedre å prøve enn å ikke prøve, hvis du ikke prøver, da kan det hende hun blir enda mer såret.

Jeg trur det kan bli vannskelig, spørs hvor følsom hun er, og personligheten hennes også.

Håper dere får kontakt igjen, men spørsmålet er om dere klarer å bli like gode venner siden du har gått bak ryggen hennes, og lyvet til henne.

Det som er viktig i et forhold er å være trofast og ærlig og at man kan føle seg trygge på hverandre og stole på hverandre.

 

Klem