Hvorfor spiller man World of Warcraft?

[Perre]

For meg er det ikke engang moro. Jeg vet faktisk ikke hvorfor jeg spiller flere timer om dagen. Jeg ler ikke, jeg har det ikke dødskult. Jeg bare spiller videre for å få høyere tall på statsene mine. Jeg har ikke noe stereotypisk internasjonalt nettverk i spillet.

8106827[/snapback]

 

 

Du gjør det "for tallene" som du selv sier, men hvorfor vil du ha bedre utstyr? For å komme lengre? For å kunne gjøre det bedre i PvP?

 

Jeg tror mange vil ha bedre utstyr på grunn av statusen det gir... men det er bare min mening.

 

Avhenighet er jo selvfølgelig også en side ved saken. (Ikke at jeg påstår at noen her er avhengig )

[empatiy]

Tror tallene her er nøkkelordet. Alt i alt dreier det seg jo om tall. "Må bare få +20 points til mana". Riktig som Bitex sier, alt er bygget opp rundt et tallsystem. Det er jo ikke ukjent, men det er jo fantastisk at det er for mange drivkraften for hele spillingen.

[Licht]

Da burde du heller stille spørsmålet "hva gjør World of Warcraft moro?"

 

Når du spør "hvorfor spiller man World of Warcraft", er jo svaret innlysende. Fordi man har lyst. Man har lyst fordi det er moro og man blir underholdt. Hvorfor er det moro?

 

 

 

Da hadde jeg begrenset svarene til kun de aspektene som gjør spillet moro. Jeg lurer på hvorfor folk er villige til å slite seg gjennom ting de selv føler er kjedelig. Hvorfor gidder man?

8106822[/snapback]

 

Noen er vel bent frem dumme, enda færre har et "obsessive-compulsive"-forhold til spillet, men de fleste gjør det fordi de har en forventning om at "det blir gøy når jeg bare er ferdig med akkurat dette." Det som utgjør "akkurat dette" forandrer seg selvsagt etter hvert som de faktisk blir ferdig med "akkurat det", og dermed flytter den samme "bare dette, så blir det gøy"-merkelappen enda et hakk oppover, og fortsetter på samme måte. Derfra kan det ta alt fra noen timer til et år før de skjønner at det ikke kommer til å bli moro, uansett progresjon. "Ferdig med akkurat dette" omfatter også gear upgrades og de magiske tallene (addicted to epix). Ikke nødvendigvis fordi du har større sjanser i PvE, gjør det bedre i PvP og soloer mer effektivt, men fordi det har en "det er greit å ha"-appell.

 

Dette er en tilstand jeg forstår, men ikke har så mye til overs for, eller noensinne kommer til å befinne meg i. Hvis et spill ikke lenger underholder meg (eller fra begynnelsen ikke klarer å underholde), er det ikke verdt å bruke tid på lenger.

 

I tillegg til disse faktorene kan det være folk i spillet som gjerne ser at du fortsetter å spille selv om du selv ikke har noen glede av selve spillet, slik at du av hensyn til denne andre personen fortsetter (og dermed plager deg selv).

Endret 8. mars 2007 av Zealuu

[Perre]

Dette er en tilstand jeg forstår, men ikke har så mye til overs for, eller noensinne kommer til å befinne meg i. Hvis et spill ikke lenger underholder meg (eller fra begynnelsen ikke klarer å underholde), er det ikke verdt å bruke tid på lenger.

 

I tillegg til disse faktorene kan det være folk i spillet som gjerne ser at du fortsetter å spille selv om du selv ikke har noen glede av selve spillet, slik at du av hensyn til denne andre personen fortsetter (og dermed plager deg selv).

8106946[/snapback]

 

 

Enig i den ja. Det er jo ofte diskutert om Blizzard bruker enkle psykologiske triks det atferd belønnes på spesielle måter slik at man tilslutt er villig til å bruke 4 mnd. på å få tak i akkurat det sverdet.

 

Press fra guild er også en side her. En av grunnene til at jeg måtte ha pause var fordi jeg følte at jeg måtte invistere alt for mye tid for at guildet skulle bli fornøyd.

[tidus2k4]

jeg spiller litt nå og da fordi det er gøy.. går jeg lei så stopper jeg..

 

men så driter jeg i om jeg har bra utstyr, tett med gull, raid og shit. Jeg spiller sakte og sikkert i mitt eget tempo og gjør de quest jeg har lyst til.

 

Må være flere enn meg som gjør det?

 

Jeg hadde aldri giddet å grinde time etter time.. men nå er det heller inget must for meg å nå høyt level så for som mulig.

[DNA]

Da jeg spillte WOW spillte jeg for å bli best. Best i pvp og best warlock gear. Raidet hver jæskla dag og var alt for usosial. Anbefales ikke. . .

[Bytex]

Det går ikke an å bli best, for det er alltid hundretusen spillere med akkurat samme gear som deg, fordi de har raidet samme bossene og fått samme drops'ene.

[skorpio]

Grunnen til at jeg spilte wow var først at det var en helt ny type spill for meg.

Man merker vel ganske fort at mmorpgs er veldig belønnende, og den stadige nye flommen av områder, utstyr, spells gjorde det hele veldig tiltrekkende og spennende.

 

Tiden på lvl 60 ble i starten drevet av ønsket om å forbedre ens karakter(er), og når de større instancene kom ble ønsket om å oppnå suksess med guildet mer framtredende.

 

Det å være først på ens egen server var veldig stort, men det tok ikke så lang tid før dette ble standaren.

Blizzard brukte veldig lang tid på å komme med noe nytt og utfordrende og farmingen for gear ble kjedelig og lite givende.

 

Naxxramas var veldig utfordrende, men den trettheten fra tiden mellom AQ og naxx satt fortsatt i og den la en demper på opplevelsen.

Blizzard ødela også mye med at man måtte farme X antall av forskjellige saker og ting for i det hele tatt ha mulighet for å drepe de forskjellige bossene, tror mange ble "utbrente" pga dette.

Det som drev meg fram i denne perioden var kampen om å være først i verden eller europa å få ned bossene.

Når dette løpet var ferdiggjort var det tilbake til den kjedelige farminga og jeg innså at dette ikke var morsomt lengere.

 

Interessen for PvP var veldig av og på, jeg startet med pvp bare for å oppdage at papir saks stein er utrolig frustrerende .. jeg glemte så dette og starta på igjen, og slik gikk det vel et par ganger

Expansion pakken mener jeg er en bom fra blizzard så jeg valgte å slutte brått og brutalt for et par måneder siden.

De aller fleste fra gjengen jeg starta wow eventyret med har også sluttet, og det er egentlig ikke noe som frister med wow mer.

[Arthemax]

Det som motiverte meg i starten var å sjekke ut og oppdage hele spillet. Stressa ikke så veldig med å lvle, for jeg ville prøve å gjøre alle questene og besøke alle områdene osv.

Etter hvert fikk jeg flere gode venner i WoW, kom inn i en veldig sosial guild hvor vi hadde det mye morro sammen. Vi prøvde oss litt på instances uten at det gikk så bra. I tillegg holdt jeg på med PvP og reputation-farming.

 

Etter hvert fikk jeg mindre tid til spilling pga. at skolen tok mer tid, så jeg fikk msn-adressa til de i guilden som jeg kjente best og slutta å spille.

[tidus2k4]

Det som motiverte meg i starten var å sjekke ut og oppdage hele spillet. Stressa ikke så veldig med å lvle, for jeg ville prøve å gjøre alle questene og besøke alle områdene osv.

Etter hvert fikk jeg flere gode venner i WoW, kom inn i en veldig sosial guild hvor vi hadde det mye morro sammen. Vi prøvde oss litt på instances uten at det gikk så bra. I tillegg holdt jeg på med PvP og reputation-farming.

 

Etter hvert fikk jeg mindre tid til spilling pga. at skolen tok mer tid, så jeg fikk msn-adressa til de i guilden som jeg kjente best og slutta å spille.

 

Klassisk eksempel på hvordan WoW bør fungere spør du meg

 

Godt jobbet.

 

Når et spill føles mer som en jobb enn et spill.. da er det på tide å slutte. Man spiller for å ha det morro.

Endret 8. mars 2007 av tidus2k4

[Bruktbilen]

Det som er litt synd med mmorpgs, hvis du liker å spille fordi du kan være på topp og bedre enn andre, så er det vanskelig å slutte, mmorpg spill utvkler seg konstant.

 

Edit: Siden wow var et nytt mmorpg så var det enormt lett å bli god, fordi hvis du skal bli god i et mmorpg raskt så må du starte når spillet kommer ut, da det ikke finnes andre som er "elite", men alle er jevne.

Endret 8. mars 2007 av Bruktbilen

[danno_O]

Jeg spiller av og til, og da spiller jeg det mest for å kunne snakke med venner jeg har fått meg gjennom spillet.

Jeg har vært å besøkt noen av dem i England og det er gøy å kunne være sosial når man ikke vil/kan gå utenfor huset.

[Bear^]

Spiller fordi det er et ok tidsfordriv. Ikke at jeg synes WoW er noe spesielt bra, og det er forferdelig repetivt til tider og krever mange pauser for å overhode holde seg våken, men helt greit å fyre opp i en 10 mins tid og bare slakte noen monster i en quest der du skal drepe 1k av beistene og loote dem for en item som de dropper kanskje vær 20ende monster. Morsomt, nei, egentlig ikke.

[...............]

Spiller fordi jeg liker å spille det? herregud da man, er jo ikke noe dypere mening.

Endret 8. mars 2007 av karlsn

[jossy]

Har ikke lest noen andre av deres innlegg, bare tenkte jeg skulle svare

 

Jeg spilte WoW fra start, til ca når Naxx kom ut (før noen klarte kel thuzad). Gjennom hele linja har det vært den sosiale delen, ettersom at jeg hadde et veldig svakt sosial-liv IRL. Så i WoW hadde jeg mange mange mange venner, som jeg på en måte "var" med, prata med og spilte meg gjennom en rekke raid-instancer med. Det var kicket å ta en ny boss, å være den beste guilden, og den beste geara roguen på serveren, og alle folka jeg kjente.

 

WoW tok så hardt over livet mitt, at veldig mye ble ødelagt. Men ting er på opp igjen, har bedre karakterer på skolen igjen (går realfag, er egentlig skolenerd), mange flere venner som jeg er med hver dag osv osv...

 

Jeg hater WoW den dag i dag, og forstår ikke at noen kan sette seg framfor en skjerm og se inn i mange farger som i en tegneserie, og at det løsningen på problemene deres. Har ikke spilt noen som helst dataspill etterpå...

 

Når man er så hekta som jeg var, er det bare en grun til at man spiller, WoW > IRL.... og ingen klarer å innrømme det før etter at de har slutta

 

Savner ikke WoW, men må si at jeg savner øyeblikkene med guilden min. Nok om det... (gleder meg til mange kjekke kommentarer, men bare spar dere for jeg kommer ikke tilbake her for å lese )

Endret 8. mars 2007 av jossy

[Bytex]

Å klaske 200 bjørner i hodet for å få en drop som kommer 1 gang hvert skuddår er ikke særlig morsomt. Og det er bare for å få en vanlig "Quest Complete".

Men man gjør det likevel. Jeg har ingenting imot bjørner engang!

Endret 8. mars 2007 av Bitex

[Inztigator]

Spiller litt socially nå, visst kompiser er på. Men gidder sjelden/aldri spille aleine lenger.

 

Helt sinnsykt å tenke på hvor mye jeg/vi spilte før altså, skumle greier..

 

Kompis av meg spiller ennå rimelig mye, sikkert 4-8 timer daglig, uten IRL-kompiser, men som class leader i guildet. Sier han er drittlei å vil slutte, hvertfall slutte å spille uten kompisene, men hver dag er han på igjen. Er litt skummelt det greiene der, glad jeg har kommet meg ut av den verste gropa.. Sykt mye "bortkasta" tid altså!

 

Man kan jo diskutere at det til en viss grad er sosialt, men det kommer da virkelig ikke så enormt opp på skalaen vel? Wow ødela jo nesten for øl-drikkinga og festinga mi.. Fæle greier, skummelt når man tar seg i å høylytt diskutere WoW på druen på byen liksom....

 

 

Yeye, sklei ut det her, gjør ofte det når jeg snakker wow:)

 

Men oppsummert + litt til: Ja, wow handler om tall, deilige nye stadif forbedrede tall.. Men samtidig så repetetativt at jeg blir dritlei av å bare tenke på det! Ikke like lei når jeg spiller, men veldig når jeg tenkte på det som sagt:)

 

Konklusjon, spill mindre, drikk mer! Sikkert bedre for helsa eller no...

[Inztigator]

Forresten bra skrevet av Jossy.. Kjenner meg langt på veg igjen, bare at jeg ikke hadde ett svakt IRL-liv. Men ble vel betraktelig verre etter at jeg begynte å spill wow..

 

HATER WOW, men elsker det engang iblant au...

 

Fornøyd med at jeg var den av gutta som spilte wow, som sluttet først.. for så å begynne bare litt socially igjen som nevnt tidligere.. Vanskelig å innrømme at man spiller (spilte) AAAAltfor mye før man slutter.. Ta en pause en måned eventuelt, uten å måtte inn fordi man må "sjekke" noe i hytt og pine++ Er utrolig deilig å ha et liv igjen altså, et ekte liv:)

[Ghaundan]

Morsomt hvordan alle disse trådene ender opp med de samme fortellingene om stereotypiske handlinger, men men...

 

Jeg spiller WoW av samme grunn som jeg spiller andre spill, for å ha det gøy. Om jeg ikke syns det er gøy så tar jeg en pause, eller slutter helt. Det er en hobby, som det meste annet. Er vel bare det att endel personer ikke ser ut til å kunne kontrollere bruken sin særlig bra. Skal innrømme jeg gjorde det før, men har alltid, under all min tid som spill entusiast hatt en regel at om kompiser skal ut, så tar pc'n seg en pause.

 

Hvorfor lager du poster om hvorfor andre driver med sin hobby?

[Inztigator]

Var det meg du tenkte på Ghaundan?

 

Mange like fortellinger kanskje ja, men deilig å få lettet hjertet sitt med et lite innlegg likevel. (Eller to-tre:)

 

Men gidder ikke skrive mer før jeg vet om det var meg du tenkte på forresten, er jo blitt langt på kvelden