Gi meg én grunn til å tro på Gud!

[Keltern]

Hvorfor mener du at alle har et behov for å tro på noe "mer"?

 

Blir usakelig å påstå slikt, da det ikke stemmer for alle...

 

Om noen dør, så blir det kanskje (for noen) enklere å tenke at de er i himmelen. Mens andre tar seg tid til å sørge litt, skjønne at man da må ta til takke med det og de man har rundt seg og komme seg videre med livet! Eventuelt på egen hånd.

 

Har prøvd det selv, og kan ikke se for meg at det hadde vært noe enklere å prøve å innbille meg at personen var kommet til himmelen. Blir jo markeføde om man begraves og aske (blir vel til jord etter hvert?) om man kremeres. Hvorfor MÅ man på liv og død naivt fantasere og tenke vakre ting om tragiske og forferdelige ting som skjer her i verden?

 

Btw, det at det skremmer oss å tenke på at kjære familiemedlemmer kan bli borte, er jo bare naturlig! Kanskje t.o.m en sunn frykt, da man tar ekstra godt vare på menneskene rundt seg?

Endret 6. mai 2007 av Keltern

[kjetil02]

Jo mer man ser på døden som det siste, jo mer blir man opptatt av å bruke livet før døden til noe positivt.

[Leeland]

Det største problemet med døden er frykten for at det ikke skal være noe liv etterpå - en deprimerende tanke, særlig for dem som har tatt bryet med å barbere seg.

- Woody Allen

[Lemkin]

Troen på Gud kan hjelpe deg igjennom vanskelige tider

8551816[/snapback]

 

Jeg er meget uenig. Vanskelige tider opplever alle, men grunnen til at de (fleste) kommer seg ute av de er ikke fordi de gir bort ansvaret sitt til noen andre (Gud), men tar ansvar selv. Religion blandet inn i vanskelige tider danner apati. Hva en må gjøre i slike tider, så blir det ikke gjort ved å vente på en som aldri har vist seg å eksistere. Og for andre rundt personer i slike situasjoner, så vet jeg at de ikke vil bli lettet over av å bli foret på løgn, tro og falskt håp.

 

Vanskelige tider er, og skal være, vanskelig. Om noen mister en én er glad i, så er det bedre å huske personen for hvem han/hun var, tenk på det som var. Å blande inn religion i bildet blir feil, det legges mer fokus på andre enn den personen som burde ha fokus. "Ja, hun har det sikkert godt hos Gud, for Gud er god" osv.

[Leeland]

Vanskelige tider er ikke ensbetydende med dødsfall.

 

At en opplever det positivt med en tro i en vanskelig situasjon, trenger jo heller ikke bety at man går inn i en apatisk tilstand.

 

Enkelte opplever det felleskapet som tro gir, som en hjelp i seg selv, og da kan man jo si at tro hjelper.

 

Jeg mener også at tro kan gi håp, tro i kristen forstand er jo nettopp håpet. Og håp skal man ikke kimse av. Hele tanken om placebo effekten er jo bygget rundt det att man "tror" at noe hjelper en / tror at en pille kurerer den lidelse man har. Så at tro kan virke motiverende og sånn sett i enkelte tilfeller helbrende er da ikke så helt umulig. Uavhengig av om det da er Gud som griper inn, eller om det er "troen" eller håpet som gjør at mennesket føler seg bedre / blir bedre.

[Lemkin]

Vanskelige tider er ikke ensbetydende med dødsfall.

 

Var ikke meningen å argumentere ut i fra det.

 

At en opplever det positivt med en tro i en vanskelig situasjon, trenger jo heller ikke bety at man går inn i en apatisk tilstand.

 

Såklart ikke. Alle regler har sine unntak. Men når en blander inn religion i en vanskelig situasjon, så går en rundt grøten, en "unnskylder" virkeligheten. En blir enda mer apatisk når en søker handling fra Gud.

 

Enkelte opplever det felleskapet som tro gir, som en hjelp i seg selv, og da kan man jo si at tro hjelper.

 

Nei, da er det felleskapet som hjelper, ikke selve troen. Felleskap kan en få av helt andre ting enn tro, faktisk hjelper det (som regel) å vite at en ikke er alene om det en går igjennom.

 

Jeg mener også at tro kan gi håp, tro i kristen forstand er jo nettopp håpet. Og håp skal man ikke kimse av. Hele tanken om placebo effekten er jo bygget rundt det att man "tror" at noe hjelper en / tror at en pille kurerer den lidelse man har. Så at tro kan virke motiverende og sånn sett i enkelte tilfeller helbrende er da ikke så helt umulig. Uavhengig av om det da er Gud som griper inn, eller om det er "troen" eller håpet som gjør at mennesket føler seg bedre / blir bedre.

8553486[/snapback]

 

Nå vil jeg ikke akuratt kalle religion for noen placeboeffekt. I såfall må en kunne likestille handlingene "tro på at Gud hjelper deg" og at "ta en pille, å tro at den hjelper deg". I den første handlingen så gjør en faktisk ingenting, en blir apatisk og venter på at noen andre (Gud) skal gjøre noe for deg. I den andre handlingen så gjør en faktisk noe - en tar ansvar ovenfor sin egen situasjon og forventer ikke at noen andre (Gud) skal gjøre det for en.

[Leeland]

At en opplever det positivt med en tro i en vanskelig situasjon, trenger jo heller ikke bety at man går inn i en apatisk tilstand.

 

Såklart ikke. Alle regler har sine unntak. Men når en blander inn religion i en vanskelig situasjon, så går en rundt grøten, en "unnskylder" virkeligheten. En blir enda mer apatisk når en søker handling fra Gud.

 

Gjør man nå det? Det er da fult mulig å akseptere virkeligheten som den er, men samtidig søke trøst i noe. Det er yterst få som toer sine hender og venter på at Gud skal gripe inn. I den kristne sammenheng jeg vanker er holdningen mer "don't wait for the miracle - be the miracle". Det er en enorm forskjell på de to.

 

Det er ikke slik at kristne sitter med hendene foldet og ber sin Gud og skaper om at han skal løse dem ut i fra hver større eller mindre lidelse her på jorden. Joda, det finnes riktignok ekstremister som fyker rundt og sier de kan helbrede folk med håndspåleggelse osv osv. Men det er ikke flere av dem i kristen sammenheng, enn det er kirkebrennere i ateistiske sammenhenger.

Enkelte opplever det felleskapet som tro gir, som en hjelp i seg selv, og da kan man jo si at tro hjelper.

 

Nei, da er det felleskapet som hjelper, ikke selve troen. Felleskap kan en få av helt andre ting enn tro, faktisk hjelper det (som regel) å vite at en ikke er alene om det en går igjennom.

 

My point excatly. Dog tror jeg ikke jeg forklarte meg godt nok hva omfanget av dette felleskapet innebærer. Enkelte hevder å føle ett dobbelt felleskap. Man har felleskap med sine trosfeller - og føler ett felleskap med det metafysiske - i dette tilfellet Gud.

Denne følelsen av å ikke være alene, selv når en "fysisk" er alene, er det mange som setter pris på.

Jeg mener også at tro kan gi håp, tro i kristen forstand er jo nettopp håpet. Og håp skal man ikke kimse av. Hele tanken om placebo effekten er jo bygget rundt det att man "tror" at noe hjelper en / tror at en pille kurerer den lidelse man har. Så at tro kan virke motiverende og sånn sett i enkelte tilfeller helbrende er da ikke så helt umulig. Uavhengig av om det da er Gud som griper inn, eller om det er "troen" eller håpet som gjør at mennesket føler seg bedre / blir bedre.

 

Nå vil jeg ikke akuratt kalle religion for noen placeboeffekt. I såfall må en kunne likestille handlingene "tro på at Gud hjelper deg" og at "ta en pille, å tro at den hjelper deg". I den første handlingen så gjør en faktisk ingenting, en blir apatisk og venter på at noen andre (Gud) skal gjøre noe for deg. I den andre handlingen så gjør en faktisk noe - en tar ansvar ovenfor sin egen situasjon og forventer ikke at noen andre (Gud) skal gjøre det for en.

 

Som jeg sa tidligere er det en utbredt vrangforestilling at den kristne setter seg apatisk på røven og venter på at Gud skal ordne opp. Grunnen til at jeg nevner placeboeffekten er at for å legitimere at man kroppslig kan føle bedring / bli bedre - uten å nødvendigvis ha noe medisinsk grunnlag for det. Bunnlinjen blir at "gud hjelper" uavhengig av eksistens. Altså - det jeg mener er at dersom Gud ikke eksisterer (som mange mener han ikke gjør) så kan ideen om en Gud fortsatt være virksom mot enkelte plager / lidelser.

[Trynemjoel]

Det største problemet med døden er frykten for at det ikke skal være noe liv etterpå - en deprimerende tanke, særlig for dem som har tatt bryet med å barbere seg.

- Woody Allen

8553340[/snapback]

Prøver du å tilbakevise kjetil02 sin mening om at ateisme kan være motiverende med en spøk fra en kjent ateist? Tja, vi får prøve å la Woody motbevise gud med det samme:

 

"Not only is there no God, but try getting a plumber on weekends."

"How can I believe in God when just last week I got my tongue caught in the roller of an electric typewriter?"

"If only God would give me some clear sign! Like making a large deposit in my name at a Swiss bank."

Genialt morsom fyr, men hjelper lite å argumentere med

[Leeland]

Det største problemet med døden er frykten for at det ikke skal være noe liv etterpå - en deprimerende tanke, særlig for dem som har tatt bryet med å barbere seg.

- Woody Allen

8553340[/snapback]

Prøver du å tilbakevise kjetil02 sin mening om at ateisme kan være motiverende med en spøk fra en kjent ateist? Tja, vi får prøve å la Woody motbevise gud med det samme:

8553794[/snapback]

 

Er fullt klar over Woody Allens ståsted hva livssyn er. Synes allikevel det er morsomt sagt, og det var ikke ment som ett argument / motargument. Jeg synes utsagnet er morsomt uavhengig av meningen med det. Og tenkte at vi kan da le litt mens vi diskutere også, og ikke ta oss selv så høytidelig?

[Red Frostraven]

Er det ikke satanister som brenner kirker?

Ikke la-Vey satanister; som kan være ateister -- men Satanister; de som tror på Satan som en gud som er Jahve sin motstander.

Satan står for lyster og frihet, mens Jahve står for restriksjoner og straff,

 

Hvem ga mennesket fri vilje og evnen til å ha sex for gleden av det?

Slangen; Satan gjennom å gi mennesket et eple fra Kunnskapen om Godheten og Ondskapens tre, på tross av motstridene ordre fra Jahve.

Som straff for at mennesket fikk kunnskap fikk de ikke lengre lov til å spise fra Livets Tre.

Gud straffet mennesket for å oppnå kunnskap som gjør dem i stand til å sjelne mellom godt og ondt.

Teistiske Satanister tror at saten er god og at Jahve er den onde.

 

(Teistiske Satanister må ikke forveksles med "Djeveldyrkere")

http://en.wikipedia.org/wiki/Theistic_Satanism

 

Jeg har hatt en religiøs opplevelse hvor jeg så satan -- så dersom jeg skal tro på en av delene så må det bli satan, siden han er den eneste som har giddet å vise seg for meg.

Eller så duppet jeg av et øyeblikk.

 

Ikke godt å si, men "religiøs opplevelse" det var det definitivt.

 

(Jeg lå i sengen da jeg så en skygge -- plutselig ble jeg lam og kunne ikke bevege meg uansett hvor mye jeg stresset, og å puste var bare å glemme. I mørket stod en gråhåret skikkelse med sorte øyenhuler og sjegg.

Jeg slo med høyrearmen, men den bevegde seg ikke... Hodet mitt rullet på puten, og jeg fikk puste.

Hele kroppen sov slik som en arm sover når den er i klem. Det kjentes ut som om hjertet begynte å slå etter et opphold på et minutt -- for plutselig begynte varmen å gå gjennom kroppen i sviende stråler som stakk som tusen nåler, gjennom mine *iskalde* lemmer.

Det tok ti minutter før jeg kunne kunne kontrollere alle kroppsbevegelsene helt. En halv time senere med konstant spredning og stikking av varmt blod i kroppen fikk jeg følelsen igjen i føttene og fingrene.

Det eneste som er sikkert er at jeg mistet følelsen i hele kroppen og at det tok lang tid å få blodet ut i kroppen igjen, resten kan være drøm.)

 

Tro på noe slikt vissvass?

Niks.

[Leeland]

Poenget mitt med setningen "det er like mange kirkebrennere blant ateister - som det er helbredelesepredikatner blant kristne" var å påpeke at det generaliseres for mye i debatten.

 

Man MÅ lære seg å nyansere litte grann, man kan ikke "kalle" kristne for en stor oppsamlingskategori som skal stå gjensidig ansvarlig for alt dom kan puttes under den paraplyen - på lik linje med at man ikke kan lage en stor "paraply-betegnelse" rundt utrykket krimminell - og be fartsyndere og voldtektsmenn gjensidig stå til ansvar for sine ugjerninger".

[NikkaYoichi]

vel, det er enhvers forelders rett til å oppdra barna deres slik de vil..

8549083[/snapback]

Tøft, da skal mine barn bli kristne. Vi skal steine homofile sammen.

8549099[/snapback]

 

Hvor og når var det kristne sist steinet homofile?

8549329[/snapback]

 

 

Gud har pålagt menneskene å gjøre det, bare sånn at du er klar over det. Hvis en mann har omgang med en mann slik han har omgang med en kvinne, er det en styggedom og han fortjener å dø. Dette er en holdning som går igjen flere ganger i Bibelen deres. Det påberopes at dette er sitater av Guds ord. Hørte jeg noen si kjærlig og tilgivende?

[Leeland]

vel, det er enhvers forelders rett til å oppdra barna deres slik de vil..

8549083[/snapback]

Tøft, da skal mine barn bli kristne. Vi skal steine homofile sammen.

8549099[/snapback]

 

Hvor og når var det kristne sist steinet homofile?

8549329[/snapback]

 

 

Gud har pålagt menneskene å gjøre det, bare sånn at du er klar over det. Hvis en mann har omgang med en mann slik han har omgang med en kvinne, er det en styggedom og han fortjener å dø. Dette er en holdning som går igjen flere ganger i Bibelen deres. Det påberopes at dette er sitater av Guds ord. Hørte jeg noen si kjærlig og tilgivende?

8555929[/snapback]

 

Svar på spørsmålet da mann!

Hvor og når var det kristne sist steinet homofile?

 

Svar på tiltale til Quayle:

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

johannes kapitell 8:

og Jesus gikk ut til Oljeberget. 2 Tidlig neste morgen kom han til tempelet igjen. Hele folkemengden samlet seg om ham, og han satte seg og begynte å undervise dem. 3 Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd. De førte henne fram 4 og sa: «Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. 5 I loven har Moses påbudt oss å steine slike kvinner. Men hva sier du?» 6 Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne få noe å anklage ham for. Jesus bøyde seg ned og skrev på jorden med fingeren. 7 Men da de fortsatte å spørre, rettet han seg opp og sa: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.» 8 Så bøyde han seg ned igjen og skrev på jorden. 9 Da de hørte dette, gikk de bort, én etter én, de eldste først. Til slutt var Jesus alene igjen, og kvinnen sto foran ham. 10 Da rettet han seg opp og spurte: «Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?» 11 Hun svarte: «Nei, Herre, ingen.» Da sa Jesus: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!»†

[Skarstard]

Svar på spørsmålet da mann!

Hvor og når var det kristne sist steinet homofile?

8556121[/snapback]

Det er nok et forlengst tilbakelagt kapittel, heldigvis, men hvis man skal være en god kristen bør man da vitterlig gjøre som Gud sier.

Endret 7. mai 2007 av Skarstad

[Leeland]

Svar på spørsmålet da mann!

Hvor og når var det kristne sist steinet homofile?

8556121[/snapback]

Det er nok et forlengst tilbakelagt kapittel, heldigvis, men hvis man skal være en god kristen bør man da vitterlig gjøre som Gud sier.

8556184[/snapback]

 

Jeg forsøker å elske min neste som meg selv , men du gjør det pokker ikke lett !

[Skarstard]

Jeg forsøker å elske min neste som meg selv  , men du gjør det pokker ikke lett  !

8556242[/snapback]

Tja, jeg tar vel kanskje litt vel hardt i noen ganger.

[Red Frostraven]

Jeg forsøker å elske min neste som meg selv  , men du gjør det pokker ikke lett  !

8556242[/snapback]

 

Du finner sikkert trøst i viten om at når dommedag kommer så skal englene kaste ham i ilden, hvor han skal brennes i evighet.

[Gjest Bruker-95147]

Muslimer får pepper for at de tolker Koranen for bokstavelig, og at den ikke er modernisert. De kristne får pepper fordi de ikke følger bibelen bokstavelig, og helst holder seg til GT. Umulig å gjøre alle til lags, og det tror jeg er meningen til enkelte.

 

Disse to sitter ikke som øverste ledere av den norske kirken, selv om noen ateister virker å tro det.

Endret 7. mai 2007 av Bruker-95147

[Leeland]

Jeg forsøker å elske min neste som meg selv  , men du gjør det pokker ikke lett  !

8556242[/snapback]

 

Du finner sikkert trøst i viten om at når dommedag kommer så skal englene kaste ham i ilden, hvor han skal brennes i evighet.

8556527[/snapback]

 

Nei jeg finner trøst i at dommedag enda ikke er kommet og at det fortsatt er tid til å fortelle ham at dette kan unngås...

 

- Du min venn er på vikende front

[kjetil02]

De kristne får pepper fordi de ikke følger bibelen bokstavelig, og helst holder seg til GT.

8556602[/snapback]

 

Det som gjør at jeg synes religionen er rar, er at det ikke finnes én sannhet, selv om det egentlig er grunnprinsippet i religionen. "Tro på Gud" er grei, men hva man skal gjøre og hvordan man skal leve er vanskelig å finne ut av. Noen mener det er guds vilje å vente med sex til man er gift, andre mener det holder å tro på Jesus, andre igjen tror på gud fordi de ikke vil til helvete (sic ei i klassen min). Når det er så mange varianter av alt dette her, kan man jo spørre seg om det egentlig er så viktig å tro, eller om det også er opp til den enkelte. Kanskje det er nok å bare være til for å komme til himmelen?

 

Med et slikt syn synes jeg det er vanskelig å godta at religiøse velger ut litt av "sin" hellige skrift, for så å forkaste resten. Med hvilken rett gjør man egentlig det?

 

 

... men igjen er det vel den eneste måten å aktualisere religionen nok til at det går an å tro i vår opplyste, velutdannede del av verden...