Gå til innhold

Gi meg én grunn til å tro på Gud!


Anbefalte innlegg

Nå går jeg rett på sak. Gi meg EN god grunn til å tro på Gud. Hvilke direkte signaler får man?

 

En som er født og oppvokst i jungelen og ikke får høre om Gud havner vel i helvete siden han ikke er kristen. Religion er ikke objektivt, så hvorfor skulle vi egentlig vie livet vårt til en bok? (Viser til Bibelen, koranen osv)

 

Én grunn.

8096792[/snapback]

For og være helt ærlig.

Å være religiøs er herlig, å føle du er til for noe, ikke bare er her. Og være religiøs har lite med himmelen og helvete å gjøre for meg, det har med å være til for noe. Lignende ting finner du i og elske noen, en stor hobby ( feks, proff fotball spiller ).

For å tro på gud så trenger du ikke og vie livet ditt til bibelen, viser bare hvor lite du vet om tro.

 

Jeg selv var personlig kristen, men er ikke nå lenger. Gjør meg ikke så mye siden jeg har noe annet og vie livet mitt til. Min tro ble knust av noen dødsfall innen familien og en samtale med en annen kristen, som fikk meg til å ta avstand fra kristendomen, mest pga hans syn og den menigheten's syn på livet var helt idioti.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Viss det finnes en gud må han være beskrevet i en av religionene?

Alle religionene kan ta feil her, men det blir feil da og si at det ikke kan finnes noe mer pga vitenskapen har motbevist kristendommen på den og den måten så har man motbevist alt som har med dette og gjøre...

Lenke til kommentar

Gud er ikke en persjon du kan spørre om finnes, Du kan ikke snakke med Gud.

Gud er mer retningslinjer en et svar. Gud er hva som gjør menneske mennesklig, Han er noe du kan trøste deg med.

eks: la oss si at ditt barn er blitt drept, hva vill du høre, sorry, man morderen slapp unna, det er ikke noe noen kan gjøre,

eller vill du høre: vi kunne dessvere ikke finne morderen, men en dag når han/hun står foran Gud, Vil Han/hun få sin dom, og du vil være der å bestemme den.

 

opp gjennom historien har mennesket alltid hatt en eller flere gud(er). Spør den gutten i junglen om hans gud(er), og se om de har noe til feller med vår. Jeg kan vedde på at om du legger sammen deres guder, og endret på han ord til våre og legg til vår historie, ville du ha en kopi av bibelen.

 

Gud er mennesklighet, han er samvitighet. og uten noen Gud(er) så vill ikke menneske fryktet livet etter døden, og da kan de gjøre som de vil. og om alle kan gjøre som de vil, så ville jorden vært helvete.

 

så kort sakt Gud er ikke et spørsmål om tro, men mer om vilje, og håp. Han er den som leder deg gjennom livet, og holder deg på den rette vei.

Lenke til kommentar
Gud er ikke en persjon du kan spørre om finnes, Du kan ikke snakke med Gud.

Gud er mer retningslinjer en et svar. Gud er hva som gjør menneske mennesklig, Han er noe du kan trøste deg med.

eks: la oss si at ditt barn er blitt drept, hva vill du høre, sorry, man morderen slapp unna, det er ikke noe noen kan gjøre,

eller vill du høre: vi kunne dessvere ikke finne morderen, men en dag når han/hun står foran Gud, Vil Han/hun få sin dom, og du vil være der å bestemme den.

 

opp gjennom historien har mennesket alltid hatt en eller flere gud(er). Spør den gutten i junglen om hans gud(er), og se om de har noe til feller med vår. Jeg kan vedde på at om du legger sammen deres guder, og endret på han ord til våre og legg til vår historie, ville du ha en kopi av bibelen.

 

Gud er mennesklighet, han er samvitighet. og uten noen Gud(er) så vill ikke menneske fryktet livet etter døden, og da kan de gjøre som de vil. og om alle kan gjøre som de vil, så ville jorden vært helvete.

 

så kort sakt Gud er ikke et spørsmål om tro, men mer om vilje, og håp. Han er den som leder deg gjennom livet, og holder deg på den rette vei.

8322976[/snapback]

Så Gud, i ditt syn, er moral? :blink:

...veldig veldig metaforisk..

Lenke til kommentar

...

 

Nok en kristen som sitter på kanten av stupet, og sier som alle før ham at den eneste grunnen til at han ikke trykker på den store røde knappen som sprenger verden i luften er nettopp fordi skybert holder ham i tøylene...

 

...

 

Det er slike troende som gjør meg usikker på om det er lurt å arbeide for sannhet og vitenskapen...

Før eller siden finner de ut at skybert ikke finnes -- og da...

 

Tenk deg om en milliard kristne som sulter etter sex utenfor ekteskapet og lengter etter å slå sine barn fant ut at skybert *ikke* holder dem på plass i stramme tøyler og ikke truer dem med evig fortapelse -- når alt som holder dem fra å drepe mennesker og spise hjertet til små barn er den syltynne troen på at de får en grusom straff etter døden dersom de følger sitt hjerte og begår grusomheter...

 

Jeg trodde ondskap var en menneskeskapt illusjon som antropomorfiserer "alt det vonde" til en skikkelse og handlinger -- men nå ble jeg brått usikker...

 

Selv antropomorfiseringen av døden er mindre skremmende enn det synet på verden, for Døden er i det minste barmhjertig, rettferdig og forutsigbar...

Lenke til kommentar

Det Jeg sa var at det er en Gud, og at det vill alltid være en eller flere Gud(er),

 

Det jeg mente var at gud er en illusjon som er skapt av menneske, holdes i livet av menneske, og "lever" pga menneske.

 

om du leser teksten beskriver jeg Gud som samvittighet, og det er samvittighet som holder menneske fra å trykke på den røde knappen, han er ikke redd for seg selv, men han har en samvittighet, så han kan ikke trykke på knappen, fordi da ødelegger han hele menneskeheten, den samme menneskeheten som skapte han, oppfostret han, og underviste han.

han er et medmenneske, fra Guds øyne, og Gud er skapt av menneske, ergo i Menneskets øyne er han et medmenneske.

 

Ps: Lær å lese mellom linjene.

Lenke til kommentar

Hvis jeg har forstått dette riktig..:

 

Menneskene skapte gud for å holde seg selv som i tøylene...

 

Det finnes en mye enklere måte:

La vær å gjøre noe galt mot andre, enkelt og greit fordi du ikke ønsker at noen andre skal gjøre noe galt mot deg.

 

Ikke slå med mindre du har ett brennende ønske om selv å bli slått.

Ikke stjel med mindre du har et intenst ønske om å miste alt du eier.

 

Dette er leveregler som er imprentet i naturen:

Dersom person A utfører handling X mot person B, og fellesskapet ikke liker X --

så får A 10X tilbake.

Dersom person A utfører handling X mot person B, og fellesskapet liker B, og ikke X --

så får A 100X tilbake.

Dersom person A utfører handling Y mot person B uten grunn, og handling Y er positiv --

så kaller fellesskapet A for en idiot.

Dersom person A utfører handling Y mot person B for å få sex, og handling Y er positiv --

så kaller fellesskapet damen for en hore.

Dersom A ikke har våpen eller beskyttelse og produserer vare Z, og B stjeler eller tar denne varen --

så kaller fellesskapet A for en tulling.

Dersom A har våpen eller beskyttelse og produserer vare Z, og B forsøker å stjele eller ta denne varen --

så kaller fellesskapet B for en tulling.

Dersom A og B har våpen og A produserer vare Z, og B forsøker å stjele eller ta denne varen, og alle dør --

så kaller fellesskapet hendelsen for en tragedie.

Dersom A og B har våpen og A produserer vare Z og har beskyttelse, og B forsøker å stjele eller ta denne varen, og alle dør --

så kaller fellesskapet B sin side for terrorister.

 

(Dette her er elementær filosofi man finner igjen i alle kulturer: "Du høster det du sår" etc.)

Lenke til kommentar

Dere klarer ikke forstå det å være religiøs. Dere klarer ikke tenke på noe abstrakt. Og jeg synes synd på dere. Tenk i det større, ikke bare det du kan se, høre, lukte smake eller føle. Tenk, og håp! håp at det er noen der ute som passer på. At du har en trygghet i evigheten. At det faktisk finnes et bedre sted, hvis du har det jævlig her på jorda, for faktisk ja, det finnes noen som trenger den trøsten.

 

Dere sier vi er svake, men vår svakhet er også vår styrke, vi kan få vår styrke fra Gud. Fordi tro er styrke.

 

Uansett hva dere sier, Gud er her for meg.

 

Edit: Post 700 *Whohoo* :w00t:

Endret av Latskap
Lenke til kommentar

det er nærme nok.

 

men du forstår det som at det er egoisme, jeg mender mer, gleden ved å gi, uten å tenke på å motta.

 

Jeg sier at når du gir 50kr til en uteligger, så hjelper du han.

Du sier, gir du 50kr til en uteligger, så har du tapt 50kr. fordi han ikke kan gjøre noe for deg.

Det er en primmetiv men fortsatt effektiv måte å tenke på. Men du må huske at livet er ikke svart/hvitt.

 

ps

jeg vet ikke åssen det er med deg, men jeg føler at vi har gått fra relgion til mennesklighet.

Lenke til kommentar

Jeg sier: "Jeg trenger bare det jeg kan bruke."

De sier: "Jævla sosialist! Gir du 50kr til en uteligger, så har du tapt 50kr fordi han ikke kan gjøre noe for deg."

 

Stor forskjell.

(Og lov meg at du slår meg i skallen med en kjepp (med spiker i) den dagen jeg ikke klarer å se ting fra *minst* tre sider...)

Lenke til kommentar
Dere klarer ikke forstå det å være religiøs. Dere klarer ikke tenke på noe abstrakt. Og jeg synes synd på dere. Tenk i det større, ikke bare det du kan se, høre, lukte smake eller føle. Tenk, og håp! håp at det er noen der ute som passer på. At du har en trygghet i evigheten. At det faktisk finnes et bedre sted, hvis du har det jævlig her på jorda, for faktisk ja, det finnes noen som trenger den trøsten.

 

Dere sier vi er svake, men vår svakhet er også vår styrke, vi kan få vår styrke fra Gud. Fordi tro er styrke.

 

Uansett hva dere sier, Gud er her for meg.

 

Edit: Post 700 *Whohoo* :w00t:

8323373[/snapback]

Forskjellen på oss og dere er at vi får styrke fra den kunskapen vi har mens dere må støtte dere på noe større.

Det å slippe tanken på at det er noe større man må ta i betraktninger er befriende.

Når jeg møter motgang og overvinner hindringer tenenker jeg at jeg helt uten hjelp overvant problemene mens de religiøse takker gud for noe de fikset selv.

Hva bygger opp selvtilliten til en person, å takle problemer selv eller å alltid tro man fikk hjelp?

 

Når jeg begynner å filosofere over guds eksistens og hva det ville inbefatte blir jeg heller skremt.

Å måtte tjene en allemktig gud som forlanger nesegrus tilbedelse.

Nei jeg har det mye bedre uten.

Lenke til kommentar

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor
Robert Langdon: Halo’s, like much of Christian symbology, were borrowed from the ancient Egyptian religion of sun worship.

Female Christian Student: Excuse me? I go to church all the time, and I don’t see much sun worshiping going on!

Robert Langdon: Really? What do you celebrate on December twenty-fifth?

Female Christian Student: Christmas. The birth of Jesus Christ.

Robert Langdon: And yet according to the Bible, Christ was born in March, so what are we doing celebrating it in late December?... December twenty-fifth, my friends, is the ancient pagan holiday of sol invictus—Unconquered Sun—coinciding with the winter solstice. It’s that wonderful time of year when the sun returns, and the days start getting longer… Conquering religions often adopt existing holidays to make conversion less shocking. It’s called transmutation. It helps people acclimatize to the new faith. Worshipers keep the same holy dates, pray in the same sacred locations, use a similar symbology… and they simply substitute a different god. Female Christian Student: You’re implying Christianity is just some kind of… repackaged sun whorship!

Robert Langdon: Not at all. Christianity did not borrow only from sun worship. The ritual of Christian canonization is taken from the ancient ‘god-making’ rite of Euhemerus. The practice of ‘god-eating’—that is, Holy Communion—was borrowed from the Aztecs. Even the concept of Christ dying for our sins is arguably not exclusively Christian; the self-sacrifice of a young man to absolve the sins of his people appears in the earliest tradition of the Quetzalcoatl.

Female Christian Student: So, is anything in Christianity original?

Robert Langdon: Very little in any organized faith is truly original. Religions are not born from scratch. They grow from one another. Modern religion is a collage… an assimilated historical record of man’s quest to understand the divine.

Male Student: Um… hold on. I know something Christian that’s original. How about our image of God? Christian art never portrays God as the haw sun god, or as an Aztec, or as anything weird. It always shows god as an old man with a white beard. So our image of God is original, right?

Robert Langdon: When the early Christian converts abandoned their former deities—pagan gods, Roman gods, Greek, sun god, Mithraic, whatever—they asked the church what their new Christian God looked like. Wisely, the church chose the most feared, powerful… and familiar face in all of recorded history.

Male Student: An old man with a white, flowing beard?

Robert Langdon: Does Zeus look familiar?

 

Hentet ifra engler og demoner. Denne boken ga meg et helt nytt syn på kristendommen. Anbefaler alle å lese denne.

Endret av Comprade
Lenke til kommentar

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor
Lieutenant Chatrand: I don’t understand this omnipotent-benevolent thing.

Camerlengo Carlo Ventresca: You are confused because the Bible describes God as an omnipotent and benevolent deity.

Lieutenant Chatrand: Exactly.

Camerlengo Carlo Ventresca: Omnipotent-benevolent simply means that God is all-powerful and well-meaning.

Lieutenant Chatrand: I understand the concept. It’s just… there seems to be a contradiction.

Camerlengo Carlo Ventresca: Yes. The contradiction is pain. Man’s starvation, war, sickness…

Lieutenant Chatrand: Exactly! Terrible things happen in this world. Human tragedy seems like proof that God could not possibly be both all-powerful and well-meaning. If He loves us and has the power to change our situation, He would prevent our pain, wouldn’t he?

Camerlengo Carlo Ventresca: Would He?

Lieutenant Chatrand: Well… if God Loves us, and He can protect us, He would have to. It seems He is either omnipotent and uncaring, or benevolent and powerless to help.

Camerlengo Carlo Ventresca: Do you have children?

Lieutenant Chatrand: No, signore.

Camerlengo Carlo Ventresca: Imagine you had an eight-year-old son… would you love him?

Lieutenant Chatrand: Of course.

Camerlengo Carlo Ventresca: Would you let him skateboard?

Lieutenant Chatrand: Yeah, I guess. Sure I’d let him skateboard, but I’d tell him to be careful.

Camerlengo Carlo Ventresca: So as this child’s father, you would give him some basic, good advice and then let him go off and make his own mistakes?

Lieutenant Chatrand: I wouldn’t run behind him and mollycoddle him if that’s what you mean.

Camerlengo Carlo Ventresca: But what if he fell and skinned his knee?

Lieutenant Chatrand: He would learn to be more careful.

Camerlengo Carlo Ventresca: So although you have the power to interfere and prevent your child’s pain, you would choose to show you love by letting him learn his own lessons?

Lieutenant Chatrand: Of course. Pain is part of growing up. It’s how we learn.

Camerlengo Carlo Ventresca: Exactly.

 

Ogå ifra engler og demoner. Hadde det ikke vært for at man bare kan ha 5 linjer i signaturen hadde denne endt opp der :yes:

Endret av Comprade
Lenke til kommentar
Lieutenant Chatrand: I don’t understand this omnipotent-benevolent thing.

Camerlengo Carlo Ventresca: You are confused because the Bible describes God as an omnipotent and benevolent deity.

Lieutenant Chatrand: Exactly.

Camerlengo Carlo Ventresca: Omnipotent-benevolent simply means that God is all-powerful and well-meaning.

Lieutenant Chatrand: I understand the concept. It’s just… there seems to be a contradiction.

Camerlengo Carlo Ventresca: Yes. The contradiction is pain. Man’s starvation, war, sickness…

Lieutenant Chatrand: Exactly! Terrible things happen in this world. Human tragedy seems like proof that God could not possibly be both all-powerful and well-meaning. If He loves us and has the power to change our situation, He would prevent our pain, wouldn’t he?

Camerlengo Carlo Ventresca: Would He?

Lieutenant Chatrand: Well… if God Loves us, and He can protect us, He would have to. It seems He is either omnipotent and uncaring, or benevolent and powerless to help.

Camerlengo Carlo Ventresca: Do you have children?

Lieutenant Chatrand: No, signore.

Camerlengo Carlo Ventresca: Imagine you had an eight-year-old son… would you love him?

Lieutenant Chatrand: Of course.

Camerlengo Carlo Ventresca: Would you let him skateboard?

Lieutenant Chatrand: Yeah, I guess. Sure I’d let him skateboard, but I’d tell him to be careful.

Camerlengo Carlo Ventresca: So as this child’s father, you would give him some basic, good advice and then let him go off and make his own mistakes?

Lieutenant Chatrand: I wouldn’t run behind him and mollycoddle him if that’s what you mean.

Camerlengo Carlo Ventresca: But what if he fell and skinned his knee?

Lieutenant Chatrand: He would learn to be more careful.

Camerlengo Carlo Ventresca: So although you have the power to interfere and prevent your child’s pain, you would choose to show you love by letting him learn his own lessons?

Lieutenant Chatrand: Of course. Pain is part of growing up. It’s how we learn.

Camerlengo Carlo Ventresca: Exactly.

 

Ogå ifra engler og demoner. Hadde det ikke vært for at man bare kan ha 5 linjer i signaturen hadde denne endt opp der :yes:

8328784[/snapback]

Offtopic: Legg det i spoiler! ;)

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...