Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Okay, takk for tips! Symmetrisk lysbilde kan jeg komme igjennom EU med? (Med det apparatet som de bruker). For det hadde absolutt vært det enkleste for meg med tanke på modifikasjonen. Ellers måtte jeg ha brukt flere dager med dremel og finpussing. Kanskje jeg til og med hadde driti meg ut også. Så å skru på en metallplate er mye enklere...

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Et symmetrisk lysbilde er lov, og du kan fremdeles justere lyktene (dog litt anneledes metode). Men at det går igjennom EU kan jeg ikke garantere for, selv om det er sansynlig at det gjør det. En ting er dog sikkert, lar du det være orginalt så blir det ivertfall ikke godkjent.

Lenke til kommentar

Skal bare legge til en ting på gxi sin post på forrige side. Det kreves at bilen har eller man monterer automatisk høydejustering for at ombygning av xenon lar seg gjøre lovlig. Det er heller ikke lovlig med en knapp i bilen, dette skal skje automatisk.

 

Overskrider du maks tillat lysstyrke (lumens) ved å sette på xenon lamper er det heller ikke lov.

 

En meget god guide står her: http://www.bilforumet.no/teknisk/155142-xenon-guide.html

Lenke til kommentar

Innlegget over meg stemmer bare delvis. Det er bare tull det med "ettermontering av lyktespylere, etc."

 

Ja, det stemmer at for å kunne benytte nærlys xenonlamper eller generelt sett nærlys med lysmengde over 2000lm må man ha både automatisk høydejustering samt lyktespylere eller annen form for rensesystem som oppfyller sammme funksjon (viskere tror jeg fungerer der).

 

Det som bare er problemet er at dette ligger i godkjenningen av bilen, ja bilen, å gjøre. Det ligger ikke i verken lykta eller pæra. Det er ingenting som sier at for å benytte xenonpære må pæra ha høydejustering. Det ligger i godkjenningen som gjøres av hele lykteutstyret til bilen før den blir tatt i bruk. Denne godkjenningen er enten via e-merking eller via E-merking. Denne e/E-merkingen står sammen med hoveddataplaten som bl.a inneholder chassisnummer. Denne plata står typisk plassert innen for høyre fremdør.

 

Èn eneste modifikasjon, med unntak av noen få, gjør at denne godkjenningen bortfaller totalt. Det inkluderer ettermontering av "automatisk høydejustering", modifkasjoner av den manuelle høydejusteringen, bytte av lykter, osv. Unntaket her er dersom man bytter en lykt til akkurat samme type som var der originalt. Det er også kjent at ettermontering av ekstralys blir godtatt.

 

Det som dermed skjer på det tidspunktet at man ettermonterer noe lysutstyr, bytter noe til noe annet (med de nevnte unntak på begge punkter), er at HELE lysutstyret, inklusive alle lykter, blir ulovlige pga man opphever den nevnte godkjenningen av bilens lysutstyr i sin helhet.

 

Hele opplegget med maksimale verdier for lysstyrke (måles i lux som = lumen pr. kvadratmeter) ligger i godkjenningen av lykten. Det hjelper absolutt ingenting hvorvidt man oppfyller disse etter en ettermontering/modifikasjon siden godkjeningen som lykten/lysutstyret hadde er bortfalt totalt. Teoretisk sett kan man få kjørt en ny godkjenning, men det krever at man kan masseprodusere modifikasjonen, samt kjører en hel bil (som blir den som det blir godkjent for) igjennom godkjenning hvor alt må være helt i orden. Det er ikke noe man som privatperson har noen som helst mulighet for å gjøre.

 

Skal man ettermontere en annen type lykt kreves det følgende:

- Lykten man monterer må være godkjent.

- Bilen må være godkjent med det den ellers har av lysutstyr med den nye lykta.

 

Derrsom disse to punktene oppfylles kan man ta med seg dokumentasjon for dette til kontroll hos vegvesnet og få skrevet inn modifikasjonen i vognkortet. Dersom man ikke gjør det vil det ikke være lovlig.

 

.. og når det gjelder bytte av pære.. igjen, og igjen og igjen.. Det er bare å gleme. Det er aldri lovlig. Det skal alltid benyttes en pære som er godkjent under ECE reg. 37 eller tilsvarende EU-direktiv i en halogelykt. Det er ingen unntak. Det går ikke an å godkjenne en xenonpære under ECE reg 37. Derfor finnes det ingen, dvs. INGEN, E-merkede xenonpærer som passer i en H-sokkel.

Lenke til kommentar

Hva er billigste alternativ om man skal ha ekstralys som er xenon og E-merket?

 

Har Hella FF300 ovale halogenekstralys nå, og xenonvarianten er svindyr, samtidig som det frister med mer lys. Vil xenonutgaven gi mer lys enn halogenutgaven med osram nightbreaker-pærer?

 

Fins det lovlige ekstralys som følger svingene? Ville en selvbygd løsning med manuell svinging med dead man's switch på svingingen være lov?

Endret av Jann - Ove
Lenke til kommentar

Hella Comet 200 Xenon koster typisk rundt 5000 for to stykk, men skjeldent lovlig i forhold til maks lysstyrke siden de er ref-merket 37,5.

 

Bosch Compass 2000 Xenon er ref.merket 30 og kan derfor brukes samtidig med typiske fjernlys som er merket maks 20. Jeg vet ikke hvor man får tak i dem, men de er sansynligvis ganske dyre (3000+ pr stykk).

Lenke til kommentar

Man ser jo av disse ulovlige HID-settene at ballast og xenonpære kan være billig - hvorfor fins det da ikke noen ekstralys med xenon som er i nærheten av halogenekstralysene?

 

Må spare mye på det for å vurdere store ekstralys. Ser ikke akkurat pent ut med bøttelys på en liten Astra, slik ser de jeg har nå ut:

 

C300FF_basalt_250px.png

Endret av Jann - Ove
Lenke til kommentar

Både Compass 2000 og Hella Comet 200 er små lyker. Compass 2000 er litt større enn de du har der, mens Comet 200 tror jeg er noe mindre samt runde.

 

Det finnes veldig store kvalitetsforsjeller på markedet, men dersom du kjøper et sett fra Bosch eller Hella er du garantert at det du sitter med er en sikkelig ballast, samt en skikkelig pære. Bare en skikkelig pære koster i norge opptil flere tusen, eller fra utlandet selvimport rundt 1000kr pr. stykk. Det at man ikke har så mye valg om man skal ha skikkelige lys gjør også at prisen går oppover.

 

Jeg har også sett at det eksisterer veldig store forskjeller for hva de selges for avhengig av hvor de kjøpes. Fra en lokal sjappe her i strøket kostet Hella Comet 200 Xenon 5000kr for et sett (da jeg sjekket), men ser andre steder de selges for 3000-4000kr pr stykk.

 

Det manger dessuten en skikkelig nettbutikk for slikt i Norge, type komplett.no, som er med på å lage konkurranse. En skikkelig nettbutikk som solgte store mengder ville nok kunnet solgt ut ganske mye billigere.

 

Vil uansett tro at prisene faller litt etterhvert som teknologien utvides. Xenonteknologien er under kraftig utvikling, og det som finnes av produkter nå kan vel til en viss grad kalles "prototyping" av markedet. D4-serien av pærer er på vei inn, dyre foreløpig, som da er kvikksølvfri og krever lavere driftsspenning. Det at de krever lavere spenning _kan_ gjøre ballastene billigere i fremtiden.

Lenke til kommentar

Du gjør klokt i å holde deg unna pærene du har linket til, de er ikke E merket og de gir dårlig lys. Philips X-treme power og Osram nightbraker (for maksimal lysstyrke) og ev Philips Bluevision og Osram Coolblue (om du ønsker blåaktig lys på den lovlige måten).

Lenke til kommentar

Jeg skal garantere deg at de der GP Thunderpærene er ikke godkjent. Selv Philips har ikke fått godkjent sine 5000K DiamondVision (selges på http://www.powerbulbs.co.uk/ forøvrig). Grunnen er rett og slett at kravene er veldig strenge, spesielt gjelder dette glødepærer siden lyset er veldig fordelt og det ikke eksisterer store topper i lysmengde ene enden av fargeskalaen.

 

Med noe gamlere lykter vil du sansynligvis ikke klare å se forskjell på fargen mellom f.eks Osram Night Breaker og Philips BlueVision Ultra. Grunnen er at en gammel reflektor med gammelt glass til en viss grad gulner over tid og mye av det gule lyset kommer av lykten og ikke pæren. Samtidig blander en halogenreflektor veldig mye på lyset slik at om noe av lyset er blåaktig og noe er gulaktig vil det legges sammen til et gulaktig lys (som er også er grunnen til at om man putter 6000K xenonpærer i en halogenreflektor vil det se helt blått ut, mens i en ekte xenonlykt ser det hvitt ut). Osram NightBreaker inneholder fargefiltre som står foran og bak, men ikke på midten rundt tråden. Disse fargefiltrene vil i nyere typer lykter gjøre at strølyset blir mye mer hvitt enn selve lysstrålen, og dermed vil man minske den gulaktige effekten når man ser mot nærlysene uten å se direkte inn i lysstrålen uten å redusere på lysmengden.

Endret av gxi
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...