F.A.Q - lykter, lys & regler

[Fire^^]

hva skjer om eg tar en xenon pære i lyktene på bilen min med halogen pærer?

 

Vet de er ulovlig, er bare nysgjerrig på kva som skjer

Har vært diskutert så mange ganger før. For oppsummere:

 

- Det er ulovlig.

- Du får en farlig kombinasjon av mye strølys, og mye lys rett foran bilen din. Som da gir:

- Deg dårlig sikt pga selvblending.

- Andre dårlig sikt pga. mye strølys.

 

Alt i alt er det en tapsituasjon for alle.

takk!

[AnaXyd]

Jeg lurer på en ting. MÅ ei lykt være E merket for at det skal være lovlig på norske veier? Eller holder det med at lykta har riktig cutoff vinkel? (På EU godkjenning måler de jo noe sånt med et apparat)

[gxi]

Den må være E/e-merket, (eller godkjent etter tilsvarende standard for noe eldre biler).

[AnaXyd]

Det er originale Toyota lykter jeg skal bestille, men de er tilegnet venstrerattede biler. Derfor må jeg åpne lykta og "speilvende" cutoff vinkelen slik at den ikke blender motgående trafikk.

 

Det er på INGEN måte mulig å få dette godkjent etter modifikasjonen?

[Pluggen]

Høyrerattede biler du mener?

 

Ikke mulig å få disse lyktene til venstrerattede biler da?

Tviler nemlig på at det er mulig å få dette godkjent med mindre

du kan bruke lykteglassene som står på de originale lyktene dine..

[AnaXyd]

Desverre, så er de lyktene kun for Japanske versjoner av bilen min, så... Tenkte det var like greit når de hadde riktig lysbilde jeg? Får sjekke innom et EU verksted en gang først kanskje..

 

EDIT: Er det lov med slikt lysbilde forresten? Et helt rett et?

 

 

Æsj, de bildene derfra altså, må legge det opp selv...

Endret 19. juni 2009 av AnaXyd

[gxi]

Det hjelper ikke å speilvende cut-off-skjoldet. Det er der kun for å gjøre lykten justerbar. Du får uansett et totalt motsatt lysbilde, bortsett fra ett område hvor det er ukjent hva som kommer ut, og det området hvor det kommer mest lys blir blokkert av skjoldet.

 

Symmetrisk lysbilde er lov dersom det er godkjent, E-merket, etter ECE regulativ 113 eller e-merket etter tilsvarende EU-direktiv. Du skal da ha E/e-merke + en av følgede merking som erstatter HC/HCR/HR/HC/R: C-AS, C-BS, WC-CS, WC-DS, R-BS, WR-CS, WR-DS, CR-BS, WCR-CS eller WCR-DS.

Endret 19. juni 2009 av gxi

[AnaXyd]

Okay, så symmetrisk er lovlig ja. Er det noen fordeler/ulemper med dette?

 

 

Her har vi et bilde av innsiden på lyktene jeg har tenkt å kjøpe. Som du ser, pleier gutta som kjører på høyresiden av veien å sette på et metallstykke for å gjøre lysbildet symmetrisk. Skjoldet i denne lykta er ikke justerbart, desverre..

 

Jeg tenkte å dekke til og skjære til slik at cutoffen ble på andre sida, altså på høyresida på bildet der, istedetfor venstre sida. Da blir det jo "omvendt" og riktig i forhold til hvilken side av veien vi kjører på, ikkesant?

 

 

Her er forresten merkene på lykta:

 

Ser det lovlig ut?

Endret 19. juni 2009 av AnaXyd

[gxi]

Å gjøre den lykten lovlig kan du bare glemme. Å lage et brukbart og ikke-farlig lysbilde av det ka du også bare glemme. Uansett om lykten hadde vært E/e-merket, så er den merkingen totalt ugyldig på det tidspunktet du gjør èn eneste modifikasjon på lykten. Alle godkjenninger faller bort ved modifikasjoner, og det vil kreves en ny godkjenning (for å kjøre en slik godkjenning må du først og fremst være i stand til å masseprodusere lykten, og du må kunne levere en viss mengde med prøver til testing før du så kan masseprodusere lykten med nødvendig merking, altså ikke noe du kan få til)

 

Det er ikke det skoldet som bestemmer lysbildet til lykta som sagt. Om du kutter vekk litt av lyset ved å sette på en ekstra metallbit gjør du ikke lysbildet symmetrisk, du bare fjerner mesteparten av lyset. Definisjonen på symmetrisk lysbilde er en helt vannrett cut-off-linje med helt vannrett gradert lys, uten noen som helst forskjell mellom høyre og venstre lys. Selv ikke et fjernlys er symmetrisk om man ser nøye på det.

 

For å se det tydelig kan du kjøre opp til en vegg med en "E-kodet" lykt (usymmetrisk), og se på hva cut-offlinjen er. Du vil se at mesteparten av lysbildet ligger som gradienter under cut-offen, til en viss grad som en kuleformet struktur som er kuttet av akkurat der cutoffen er. Denne strukturen er ekstremt prisist produsert med alle de små individuelle reflekterende flatene du ser inni reflektoren. Jo mindre lykten er, jo mer presisjon kreves det. Reflektoren er datamodellert og det er ekstreme mengder matematikk som ligger til grunn for å få mest mulig lys fra pæra til å treffe mest mulig nøyaktig der det skal treffe på veien. Når slike lykter designes vil man selvsagt prøve så godt man kan å unngå at lys treffer skoldet slik at det blir blokkert og dermed bortkastet. Noe vil treffe der, fordi ellers hadde man ikke hatt det skoldet der, men det vil være langt fra slik at lysbildet magisk sett er akkurat likt på begge sider.

 

Det finnes sansynligvis lykter produsert slik at det kan byttes skold slik at de passer til både høyre og venstre side av veien, men det betyr også at det maksimalt sett bare er halvparten så mye lys som kommer fra pæra som faktisk treffer veien, og dermed ikke noe ønskelig situasjon for en produsent som selfølgelig vil ha den beste lykten på markedet.

[AnaXyd]

Skjønner... Takk for god forklaring på dette! Du er en mann som håndhever loven til punkt og prikke, og det er bra!

 

Hva er din anbefaling til meg da?

[Bruno Mars]

Vet ikke om de er e- merket, men har du sett disse?

[AnaXyd]

Har sett de ja, men det er nok det samme settet som jeg skal kjøpe.. Sendte dem en mail nå, for å høre..

[Pluggen]

Kan en av dere med GOD peiling gå litt i detalj på hva som skiller en original

halogen- linselykt fra en xenonlykt?

 

Har en diskusjon med en i en Audi A6 (C5?) som mener det bare er å montere xenon

siden han har linser og at det da er greit (og ja, han mangler føler til aut. høydejustering),

Jeg nevnte litt med tanke på HC/R og slikt, men han mente det ikke er noen fysisk/teknisk/konstruksjonsmessig forskjell, og at det fortsatt var lov å ettermontere

xenon OG at lysbilde vil bli like bra som i en original xenonlampe

 

Vet jo at bilfabrikantene har lagt ned noen kroner i utvikling av xenon-lampene,

og at et sett som gjør det mulig å godkjenne "ettermontert" xenon på denne

er mulig å kjøpe til f.eks denne A6`n (Husker bare ikke hvor, men minns det var Hella-lamper)

 

Hva var koden som skal stå på glasset OM det er xenon-lamper,

og hva er forskjellen på en halogen-linselykt og en xenon(-linse)lykt?

 

Håper på et detaljert svar, gjerne med en link til kilde om det står i klartekst

da han tolker "koder" dit han vil

 

På forhånd takk

[gxi]

For å begynne med kodene:

 

En lovlig xenonlykt har bokstaven "D" som står for Discharge istedet for bokstaven "H" for halogen. Eksempel DC for xenon nærlys og DR for xenon fjernlys. De kan stå i kombinasjon akkurat som en halogenlykt, altså DCR for xenon nærlys og fjernlys, men man vil ikke finne DC/R. En mellomting mellom dem er DCHR som betyr xenon nærlys og xenon fjernlys. Man kan i noen tilfeller finne både bokstaver for xenon og halogen på samme lykt, men da er det fordi den delen som disse står på produseres til både en xenon og en halogenvariant av lykten. Kun èn av godkjenningene er gyldig.

 

Så til lovligheten med ettermontering. For å si det veldig enkelt, så er det kun dersom lykten er levert med xenonoære at det er lovlig. En xenonpære har alltid bokstaven "D" i navnet sitt, altså D1, D2, D3 eller D4 etterfulgt av R eller S. En xenonpære på en H-sokkel er aldri lovlig uansett hvor den brukes.

 

De fleste vurderer lysbildet basert på hvor skarp cutoff-linjen ser ut på veien, jo skarpere, jo bedre. Gjerne skal den være slik at man gå foran bilen og kunne tegne opp streken på veien. Dette er totalt feil. Cutoff-linjen er der for justering av lykten og skal optimalt sett være helt usynlig på veien. Dersom den var synlig ville man sett at ene lykten plasserte vinkelen i ene hjulsporet, mens den andre plasserte sitt i det andre med et område imellom hvor kun den ene lykta lyste.

 

Når man snakker om prosjeksjonslykter/"linselykter" eller hva man velger å kalle dem, så bestyr de av tre deler. Baksert står reflektoren som er usynlig fra utsiden. Foran står skoldet som har to oppgaver: 1) Lage en tilstrekkelig skarp cutoff-linje for å gjøre justering mulig, og 2) blokkere lys som reflektoren ikke klarer å rette i korrekt retning (noe som alltid vil være endel av siden reflektoren er så liten. Alternativt for å blokkere fjernlysdelen av lysbildet som blir generert slik at det skal treffe skoldet. Foran der står linsa som har følgende oppgaver: 1) Forstørre lysbildet som reflektoren er generert, 2) Korrigere feil i reflektoren og 3) Produsere tilstrekkelig strølys som ligger over der hvor skoldet blokkerer for å gjøre det mulig å se skilt og reflekser. Siden skoldet blokkerer alt lyset som ligger over cutofflinjen vil den også bli lik uansett hva slags lyskilde som brukes, så derfor, om man vurderer lysbildet kun basert på den linja, så blir lysbildet "likt".

 

Reflektoren som er gjemt bak i lykta er de som genererer selve lysbildet, som da ligger under cutofflinjen. Kjører man opp mot en vegg og ser på lysbildet som produseres er det mulig å se det. Typisk går cutofflinjen som en veldig tynn stripe oppover, mens under der ser man et kuleformet lysbilde hvor sentrum er akkurat der cutoffvinkelen starter. Det er også i tillegg utstikkere på begge sider nederst for at lykten skal gi tilstrekkelig bredt lysbilde. Jo nyere lykten er jo høyere lyser den. Gamle lykter lyser stort sett bare akkurat i sentrum, mens nyere lykter lyser langt utover og oppover.

 

Det mange tror er at en xenonlykt lyser sterkere på veien, noe som er feil. En xenonlykt skal generere ca. den samme lysstyrken på veien som en halogenlykt. Mer lys på veien betyr at lykten blender mer for andre. Derfor det er enkelte prosjeksjonslykter som ser ut som at du ser inn i sola på over en bakketopp eller i en venstresving: De har ettermonterte xenonpærer og lyser for sterkt på veien. Fordelen xenonpæren gir er at det er mulig å legge lyset høyere og lengre ut på sidene som da gir lengre sikt forover. En gammel halogenlykt lyser kanskje bare 70 meter foran på høyre side, mens en ny xenonlykt lyser opp mot 200m fremover. Det hjelper da veldig lite på trafikksikkerheten om så xenonpæra gav et perfekt lysbilde som er likt det halogenpæra gir i samme lykt, da lyset går ikke lengre fremover, og det går ikke bredere, som da betyr at mesteparten av lyset er strødd rett foran bilen eller i andre retninger. Ekstra lys rett foran bilen hjelper ingenting, det bare virker blendende og tar opp oppmerksomhet for ting som andre lyskilder, f.eks gatelys, kan vise.

 

En xenonpære generere et lysbilde som går nesten 360 grader i forhold til elektrodegapet. En halogenpære produserer et lys som er veldig konsentrert rett utover i forhold til tråden. Nesten ingen lys går fremover og nesten ingenting rett bakover. Det er et tydelig skille mellom lys og mørke. Det tydelige skillet gjør det mulig å produsere enklere reflektorer som bruker det skille til å produsere skillet mellom lys og mørke i lysbildet. Det at xenonpæra gir lys i omtrendt alle retninger gjør at der en halogenreflektor forventer ingen lys kommer det omtrendt like mye lys som der reflektoren forventer maks lys. Det lyser som kommer der er litt tilfeldig hvor havner i en halogenreflektor avhengig av hvordan reflektoren er oppbygd. Det kan havne rett forover, rett oppover, rett nedover, eller rett og slett i alle retninger. På en prosjeksjonslykt vil det havne under cutofflinjen uansett og vil gjøre at lysstyrken innenfor området skoldet tillater vil være alt for sterkt, dvs. farlig sterkt. Det gjør det umulig å se forbi lyset som er nødvendig der det er gatelys eller når man møter biler på en mørk vei.

[Pluggen]

Takk for det gxi

 

Utfyllende og flott innlegg, og var veldig greit å få det samlet under et

[Rebel-Rider]

Oj har vist skjedd mye her, ser ut til at det har fallt ut av mine innlegg.

 

Må legge til noe her: Lyktene som AnaXyd har tenkt å benytte seg av har ikke en friform type reflektor, dette vil si at lyset blir kastet unisont mot skjoldet.

 

 

Kort og enkelt forklart:

 

På bildet under ser en hvordan reflektoren samler lyset og sender den mot skjoldet i form at en tynn strek som går i hele lampens bredde, skjoldet kutter så en utvalgt del av lyset før det går videre til linsen, linsen snur lysbildet opp ned og prosjekterer det på veien i forstørret format. Den asymetriske knekken i skjoldet havner faktisk litt utenfor hotspotten og dette er gjort med vilje for å ikke dra blikket mot siden av veien, det er derfor den asymetriske knekken "fader ut".

Det som er forskjellen på prosjektorlykter med og uten friformreflektor er at friform typen ikke kaster lyset unisont mot linsen men har ekstra føringer på lyset for å dirigere lyset der det trengs mest, disse kan en ikke modifisere grunnet de spessielle føringene som er blitt lagt inn (spesifikke for høyre og venstrestyring).

 

Så AnaXyd kan modifisere lyktene sine som vist på bildet, men han mister fordelen av å ha et asymetrisk lysbilde og sammen med det en liten mengde lys. Lovligheten er det dessverre så som så med....

 

 

[gxi]

Det stemmer ikke dersom lykten er produsert for å produsere et tilnærmet ECE-kompatibel asymetrisk lysbilde (noe annet ville vært ubrukelig uansett). Dersom man da skjærer vekk en del av skoldet eller legger noe ekstra oppå for å gjøre det symmetrisk vil man ende opp med et hotspot som ligger på venstre siden av veien, siden lykten skal produsere et kraftig hotspot et stykke under cutoff-linjen på den siden av veien bilen kjører på. Den hotspotten vil treffe i venstre kjørefelt istedet.

 

Hvis man ser på denne, så ser man tydelig at dersom man skal klare å lage et symmetrisk lysbilde må man kutte lyset helt ned til rundt 20m, altså kan man likegodt sette på et par tåkelys.. Selv på 20m vil det likevel være mer lys på "feil" side enn det skal.

Endret 1. juli 2009 av gxi

[Rebel-Rider]

Jeg må bare få påpeke at plansje du har refferert til er produsert av Hella Super DE prosjektorlykter med friformreflektor.

Og "påstanden" min om at eldre prosjektorlykter/ nyere uten friform reflektor har et uniformt lysbilde er basert på fakta, kan nevne at Smart two har prosjektorlykter som du kan ta løs skjoldet og flytte, Mercedes B klassen har en bryter inne i lykta som du kan flippe over for å vende på skjoldet, MG TF har også en lignende bryter og bmw uten adaptiv xenon har en slik bryter. Dette har ikke latt seg gjøre om reflektoren hadde vært asymetrisk, men når det er sagt så er det er nok mange biler du ikke kan gjøre dette på.

 

 

Her er en ECE lykt på en MG FT med flipbryter for å snu skjoldet.

[AnaXyd]

Så det du mener Rebel-Rider, er at jeg kan utføre denne modifikasjonen med hell? Altså at lysbildet blir tilnærmet riktig til Norske veier. Men mener du også at jeg bør kjøre på med symmetrisk lysbilde? For det er absolutt det enkleste mtp på modifikasjonen..

 

Takk for deres gode svar her..

[Rebel-Rider]

Ja det skal normalt ikke være noe problem, det har vært gjort med hell tidligere av mange andre. Men skal du gjøre dette så anbefaler jeg å gå for et symetrisk lysbilde, å få til knekken skikkelig er vanskelig og du kan risikere å ødelegge lykta. Men husk biten som skal dekke til knekken bør lakkeres med sinkspray, dette fordi det blanke metallet kan føre til uønskede refleksjoner inni lykta, sinksprayen er meget matt og egner seg derfor godt til formålet (det beskytter metallet også) Dette er "off the record"

 

Skulle jeg gjort dette selv så hadde jeg byttet japan prosjektoren med en euro prosjektor (innmaten alså) men dette krever en stødig hånd, godt verktøy og tid, for det er ingen lett jobb.