F.A.Q - lykter, lys & regler

[tw89]

Lykter beregnet for land med høyrekjøring (slik som Norge) har en asymetrisk knekk på høyre side, land med venstrekjøring har det stikk motsatte. Mao ser lysbildet ut slik som på bildet under så kan du benytte lyktene, er det motsatt så kan du ikke gjøre det.

 

Ok, tusen takk!

Da antar jeg at siden de er godkjent for gatebruk i England, ikke kan brukes her til lands.

Har også tenkt på å kjøpe fra USA, men der er jeg ikke sikker på om godkjenningen holder i Norge. Står bare følgende:

# Made by OEM Approved Manufacturers in Materials that Meet Strict OEM Requirements

 

Du/dere vet vel ikke noe om dette også?

 

EDIT:

Leste nettopp at de er "DOT/SAE Approved", og da vil de vel være godkjente til bruk i Norge også, mener jeg leste det i det første innlegget til tråden.

Endret 27. mai 2010 av tw89

[gxi]

Nei, det er krav om E eller e-merking av alle lykter som benyttes på norsk-registrerte biler.

 

I tillegg er det ikke bare å hive på lykter som tilfeldigvis har en godkjenning (selv om de er e- eller E-merket). Det kreves godkjenning for montering også. Normalt sett er bilen godkjent i sin helhet hvor godkjenningsnummerene til de lyktene den ble godkjent med er med i godkjenningen. Dersom lyktene skal byttes til andre, med annet godkjenningsnummer, må dette separat godkjennes hos SVV. For å få en slik godkjenning kreves det papirer fra en uavhengig test, f.eks TÜV.

[tw89]

Ai ai ai...

Ikke bare-bare altså!

 

Du vet vel ikke hva det vil koste å få dette godkjent?

 

Det blir litt risikabelt å kjøpe fra USA også, mtp. at jeg betaler rundt 1500kr for lyker som det ikke er sikkert jeg kan bruke. Hvordan vil det bli om jeg kjøper lykter i Norge, er det samme greia da, med godkjenning osv?

 

Det enkleste vil vel kanskje å la være? Hehe

[gxi]

I utgangspunktet skal du ikke bytte lykter, og skal du gjøre det, så skal det være samme type som står der fra før (da kreves det ingen godkjenning, fordi det teknisk sett er samme delen som står der). Enkelte produsenter produserer lykter spesiallaget for enkelte biler, som da selges som ettermonteringskit. Jeg tror ikke det skal være noe problem å montere slike lykter uten å faktisk formelt få det godkjent. I vertfall er sjansen for problemer som følge av det svært, svært liten, og har man dokumentasjon på at det er godkjent vil evt. problem fikse seg lett. Det blir noe av det samme som ekstralys. De er godkjent for ettermontering, så lenge man følger anvisningene som medfølger når de monteres.

 

Å bestille amerikanske eller britiske lykter kan du bare glemme. Ikke bare er det forbudt, men de har forskjellig lysbilde. I førstnevnte tilfelle er lysbildet slik at det fungerer, men er ikke i nærheten av hva som kreves i EU/ECE. Dette gjelder spesielt regler som høyde, form på lysbilde og strølys. F.eks på en EU-kontroll vil du aldri få det igjennom uansett, fordi med en gang de tar frem utstyret for å måle justeringen ser de at noe er feil. Sistnevnte tilfelle har allerde blitt forklart.

[Rebel-Rider]

EDIT:

Leste nettopp at de er "DOT/SAE Approved", og da vil de vel være godkjente til bruk i Norge også, mener jeg leste det i det første innlegget til tråden.

 

 

Dette unntaket gjelder kun baklys, stopplys og rettningslys. Hovedlykter/ekstralys og tåkelykter skal være E godkjent.

 

 

Alt lovlig lys-utstyr skal være ECE-godkjent. ECE-godkjent lysutstyr er merket med "E" eller "e". Men Lykter for baklys, stopplys og retningslys som er godkjent og merket etter SAE eller DOT standard godtas dersom fargen er tilnærmet i samsvar med angivelse i direktiv/standarder som nevnt i § 28-2 nr. 3 eller nr. 4.

[gxi]

Kan nevne at et e-merke er ikke ECE-godkjenning, det er EU-godkjenning. ECE og EU-godkjenning går stort sett for det samme, men det er ikke det samme. Det er mulig å finne forskjeller mellom tilsvarende ECE-regulativ og EU-direktiv. Ofte ligger EU-direktivene litt etter ECE-regulativene. Stort sett vil endringer på ene plassen bli til en endring den andre, men det er stort sett EU-direktiver som henger etter ECE-regulativer.

Endret 27. mai 2010 av gxi

[tw89]

Må bare si tusen takk for svar av dere begge to!

 

Tror egentlig jeg skrinlegger prosjektet "nye lykter".

Stod mellom nye lykter og å oppgradere bilstereoen slik at det blir god lyd.

Godt at man kan bestille billig bilstereo fra USA lovlig! Hehe!

[r2d290]

1. Har jeg forstått rett i at man ikke får lov til å ha på tåkelys og kjørelys samtidig, selvom det er TETT tåke? Er jo ikke alverdens fort man kan kjøre hvis man bare har på tåkelyset foran.

2. Og... hvis det er mørkt og TETT tåke. Er man da nødt til å kjøre med kun kjørelys (eller evt. fjernlys)?

3. Finnes det noen kilder på at man har mer/mindre sikt med fjernlys kontra bare kjørelys når det er tett tåke? Er det her noen forskjell melom dagtid og når det er mørkt?

4. Har gatelys noe med bestemmelsene av tåkelys å gjøre?

 

5. Er det påbudt med baklys (kjørelys bak) på dagtid? Hva er i såfall grunnen til at f.eks Opel er lagt opp sånn at frontlysene automatisk skrur seg på ved bilens oppstart, men ikke bak, og at bak-lysene skrur seg på samtidig som lysene i dash-bordet (med andre ord: hvis det er for mørkt ute til at du ikke ser speedometeret så skrur du på dashborlyset, og automatisk samtidig kjørelys bak).

[gxi]

1. Har jeg forstått rett i at man ikke får lov til å ha på tåkelys og kjørelys samtidig, selvom det er TETT tåke? Er jo ikke alverdens fort man kan kjøre hvis man bare har på tåkelyset foran.

Jeg regner med at du mener nærlys, ikke kjørelys, da det er to helt forskjellige ting i denne sammenheng.

 

Uansett, korrekt, det er aldri under noen som helst omstendighet lov å kjøre med både nærlys og tåkelys (foran) samtidig i Norge.

 

2. Og... hvis det er mørkt og TETT tåke. Er man da nødt til å kjøre med kun kjørelys (eller evt. fjernlys)?

Du har følgede kombinasjoner som er lov:

- Kun nærlys

- Kun tåkelys

- Kun fjernlys

- Tåkelys og fjernlys (dette er en kombinasjon man skal være forsiktig med, fordi dersom siktstrekningen ligger foran der nærlyset ligger det veldig lite sansynlig at tåkelys gir noen positiv effekt, da det lyser alt for kort)

 

Merk at det at pærene for nærlys er påslått samtidig med fjernlys betyr ikke at en kjører med både nærlys og fjernlys. Det regnes uansett som fjernlys.

 

4. Har gatelys noe med bestemmelsene av tåkelys å gjøre?

Nei, men gatelys er en veldig grei indikasjon på at det er mørkt.

 

5. Er det påbudt med baklys (kjørelys bak) på dagtid? Hva er i såfall grunnen til at f.eks Opel er lagt opp sånn at frontlysene automatisk skrur seg på ved bilens oppstart, men ikke bak, og at bak-lysene skrur seg på samtidig som lysene i dash-bordet (med andre ord: hvis det er for mørkt ute til at du ikke ser speedometeret så skrur du på dashborlyset, og automatisk samtidig kjørelys bak).

Det er ingen regler som forteller at baklys må være påslått under kjøring. Dette går på hva koblingen i bilen tillater (og er godkjent som). Baklys skal være påslått sammen med følgende:

- Nærlys

- Tåkelys

- Fjernlys (eller dersom fjernlys kan slås på). Gjelder ikke for lyshorn.

 

Norske regler sier at baklys skal være påslått sammen med kjørelys, hvor da "kjørelys" er den typen lys som slår seg automatisk på sammen med tenning/motor. Vrir man lysbryteren til nærlys er det pr. definisjon nærlys, selv hvis det er samme lykter som lyser. Fra og med neste år innføres EU-regler for kjørelys, som krever at KUN kjørelys slår seg på automatisk. Dvs. at når kjørelys slår seg automatisk på skal det lyse uten markeringslys foran (parklys) og baklys. Her må det ligge et forbehold om at jeg kan ha oversett noe i regelverket. Uansett vil denne typen kobling bli lovlig fra og med neste år (en dag et stykke ut i februar, for å være mer presis). At nye biler kommer med koblinger som ikke slår på baklysene betyr bare at de er konstruert for dette regelverket, istedet for det særskandinaviske regelverket.

 

Er også verdt å nevne at kjørelys er ikke påbudt. En bil kan leveres lovlig i den tilstand at ingen lys slår seg på automatisk.

Endret 6. august 2010 av gxi

[r2d290]

Ang. det siste der: Mener du at en bil kan bli produsert og kjørt lovlig i norge selvom den ikke har et eneste kjørelys? Men at dersom den har så skal de bli brukt?

Eller mente du at det ikke er påbudt at de skrur seg på automatisk?

 

 

Du har følgede kombinasjoner som er lov:

- Kun nærlys

- Kun tåkelys

- Kun fjernlys

- Tåkelys og fjernlys (dette er en kombinasjon man skal være forsiktig med, fordi dersom siktstrekningen ligger foran der nærlyset ligger det veldig lite sansynlig at tåkelys gir noen positiv effekt, da det lyser alt for kort)

punkt 2 og 4 bortfaller vel hvis det er mørkt?

[gxi]

Det er korrekt, den kan være levert uten et eneste kjørelys..

 

Men "kjørelys" er en type lykt som slår seg på automatisk når motor slås på. Som kjørelys kan følgende benyttes:

- Egne dedikerte lykter

- Nærlys

- Fjernlys

- Tåkelys

 

Alle disse 4 _kan_ kobles som kjørelys. Førstnevnte _må_ kobles som kjørelys dersom de er montert. Det er koblingen som gjør det til kjørelys, ikke selve lykten.

 

Det som gjør tåkelys "tillatt" å bruke er at tåkelys er definert som et mulig kjørelys, og et kjørelys er lov å bruke når dens eneste bruk er å gjøre kjøretøyet synlig (kan defineres slik). Det er ikke lov å bruke et kjørelys der en annen lyskombinasjon kan gi bedre sikt, dvs. er det mørkt så skal nærlys eller fjernlys benyttes. Det kan argumentes for at at f.eks på kjøring på vei som er inngjerdet i høy hastighet vil ikke nærlys gi noen ekstra effekt i forhold til tåkelys pga lysstrekningen uansett er for kort, men dette er ikke noe som blir godtatt av de som håndhever (eller burde ha håndhevet) disse reglene. Et argument der er at nærlys er konstruert for å gi en viss mengde strølys som skal lyse opp reflekser og skilt, noe tåkelys ikke er og ikke skal gjøre (om et tåkelys gir strølys betyr det at det enten er noe feil eller at lykteglasset er skadet/veldig tildekt av vann/urenheter).

 

Tåkelys kan derimot også brukes som "tåkelys". Når et tåkelys benyttes sammen med fjernlys kan ikke tåkelyset defineres som kjørelys (siden et kjørelys ikke kan benyttes samtidig med fjernlys), dvs. at vi kommer inn på regelen som sier

5. Tillatt hjelpelys må ikke nyttes til annet formål enn det er bestemt for.

Siden tåkelys er ment for å gi ekstra lys i tåke, så vil denne kombinasjonen bare være lov i tåke. Tåkelys kan også benyttes som kurvelys, dvs. sakte kjøring i veldig kurvete vei (med sakte menes det her veldig sakte), og da er denne kombinasjonen igjen lovlig.

 

Jeg skjønner faktisk ikke hvorfor det tillates å vri seg til tåkelys på lysbryteren og bruke det som kjørelys, fordi det er nemlig ikke lov å ha _montert_ mer enn to stykk kjørelys på en bil. Dvs. at når nærlysene er koblet som kjørelys, så gir det to kjørelys, og dermed kan ikke tåkelys også være kjørelys. Dette er derimot ikke noe å bry seg om siden alle som håndhever disse reglene tillater det uansett.

[Jakke]

Fordi tåkelys er DAGSkjørelys? Samme som LED-stripene i hovedlyktene til Audi (kan brukes i andre land. Ikke Norge derimot, der er det PARKlys. Samme i USA, oransje "parklys" kan brukes om dagen)

[Rebel-Rider]

LED stripene som er på de nye audiene er fullt lovlig å bruke som (dags)kjørelys på lik linje med tåkelys da de har særsklillt godkjenning for dette. USA har som kjent et eget regelverk som skiller seg ganske mye ut på flere punkter fra det samkjørte europeiske reglemanget som vi er en del av.

[r2d290]

Uhm, siste spørsmål før jeg gir meg.

Du sier at man ved god sikt får lov til å kjøre med tåkelys og fjernlys hvis man kjører sakte i svinger. Men jeg spurte vel aldri egentlig om man måtte kjøre sakte dersom man kjørte med tåkelys+fjernlys ved tett tåke. Får man "lov*" til å kjøre så fort man vil opp mot fartsgrensen med både fjernlys og tåkelys hvis det er tett tåke?

 

*gitt at vei og føreforhold tillater det

[gxi]

Det kommer helt an på hvor mye effekt tåkelysene gir. Poenget med tåkelys er å lyse opp veien slik at man kan se hvor den er, ikke noe annet. Det kan være et poeng i tykk tåke å kjøre med tåkelys + fjernlys (eller bedre: tåkelys + nærlys, noe som altså er forbudt i Norge) for å la fjernlysene lyse opp hindringer og reflekser forover, og tåkelysene for å gi øynene noe ekstra for å holde korrekt plassering på veien. Det er da ikke meningen at man skal se ned på området tåkelysene lyser, men bare la øynene gjøre den jobben automatisk. Mer lys rett foran bilen betyr at automatikken med å holde plasseringen på veien blir bedre, og man kan konsenterere seg om ting som oppstår lengre frem istedet for å bruke mye ressuser på å plassere seg rett. Dersom tåkelysene faktisk ikke gjør noen jobb, så er de ulovlig i et slikt tilfelle.

 

I svært lav hastighet der hvor det f.eks er veldig, veldig, veldig, tett snøvær kan det være en fordel å kjøre med bare tåkelys for å slippe blending fra nærlys. Nå er dette veldig skjeldent, og siden dagens nærlys er veldig presise er dette med blending fra nærlys ikke så veldig mye av.

 

(Og: For all del: IKKE glem av tåkebaklys i slike tilfeller!! De skal på i tett tåke eller lignende dersom det ikke er noen biler bak, og av igjen når biler kommer nært bak. Dette er veldig mye viktigere enn å velge rett lys foran. Hjelper lite om man ser 20 meter foran når man blir dyttet i grøfta av noen bakfra)

[Jakke]

LED stripene som er på de nye audiene er fullt lovlig å bruke som (dags)kjørelys på lik linje med tåkelys da de har særsklillt godkjenning for dette. USA har som kjent et eget regelverk som skiller seg ganske mye ut på flere punkter fra det samkjørte europeiske reglemanget som vi er en del av.

Vel, da ser du poenget mitt. Tåkelys regnes som dagskjørelys.

 

gxi: Hadde en slik en gjennom Sverige natt til lillejulaften. Kjøre fra Lofoten til Kemi i Finland. Huff, i 30 grader, snedde litt, greit nok. Men møtte man EN trailer, var det snefokk flere mil etter den.

 

Kjøre med tåkelys fram og bak hele veien fra Kiruna til Haparanda. For å si det sånn. En bil som var 60 meter framfor meg.. Så såvidt noe skimta der framme. 100-150, så ikke tåkebaklysa når han slo de på.

 

Det var skummelt. Kanskje derfor samme bilen (med annen sjåfør) traff et reinsdyr på tilbaketuren?

[r2d290]

Det er ingen regler som forteller at baklys må være påslått under kjøring. Dette går på hva koblingen i bilen tillater (og er godkjent som). Baklys skal være påslått sammen med følgende:

- Nærlys

- Tåkelys

- Fjernlys (eller dersom fjernlys kan slås på). Gjelder ikke for lyshorn.

 

Norske regler sier at baklys skal være påslått sammen med kjørelys, hvor da "kjørelys" er den typen lys som slår seg automatisk på sammen med tenning/motor. Vrir man lysbryteren til nærlys er det pr. definisjon nærlys, selv hvis det er samme lykter som lyser. Fra og med neste år innføres EU-regler for kjørelys, som krever at KUN kjørelys slår seg på automatisk. Dvs. at når kjørelys slår seg automatisk på skal det lyse uten markeringslys foran (parklys) og baklys. Her må det ligge et forbehold om at jeg kan ha oversett noe i regelverket. Uansett vil denne typen kobling bli lovlig fra og med neste år (en dag et stykke ut i februar, for å være mer presis). At nye biler kommer med koblinger som ikke slår på baklysene betyr bare at de er konstruert for dette regelverket, istedet for det særskandinaviske regelverket.

 

En liten ting til: Du sier at det er ingen regler som sier at baklys må være påslått mens man kjører. Så sier du at Norske regler sier at baklys skal være påslått sammen med kjørelys (altså de som skrur seg på automatisk når bilen starter). I mine ører høres det ut som du motsier deg selv, kunne du utdype er du snill?

Vil dette si at inntil de nye reglene kommer så får jeg ikke lov til å sette meg inn i opelen, vri om nøkkelen og begynne å kjøre (for da kommer bare kjørelysene på automatisk, og ikke noe lys bak)?

[Rebel-Rider]

r2d290: Dette er faktisk allerede klarert fra statens vegvesen, her er svaret.

 

 

Er dette lov? (dinside.no)

 

 

EU-direktiv

Spørsmålet blir dermed om det er tillatt å kjøre helt uten lys bak i dagslys. For å få svar på dette spørsmålet har vi snakket med Nils Magne Rakvåg i Staten Vegvesen. Han kan fortelle at bakgrunnen for den endrede lyspolitikken på en del biler ligger i et nytt EU-direktiv som offisielt trer i kraft i februar neste år.

 

- Dette tillater at kjørelysene blir koblet uten baklysene, sier Rakvåg til Dinside Motor.

 

 

Lovlig

Slik kan man altså ha på kjørelys foran uten at baklysene er tent. Og ettersom EU-direktivet stammer fra 2008, har en del bilprodusenter allerede tatt dette til følge. Dermed er det også per i dag lov å kjøre uten tente baklys i Norge i dagslys, selv om vi fortsatt er noen måneder før direktivet offisielt implementeres.

Endret 7. august 2010 av Rebel-Rider

[r2d290]

Takk for det

 

Morsomt at f.eks Opel Zafira begynte med dette fra deres første modell (fra 1999) hvis ikke dette var tillatt i EU før i 2008.

Men flott, da fortsetter jeg å kjøre uten baklysene på dagtid, slik vi har gjort i ti år.

[gxi]

Det er ingen regler som forteller at baklys må være påslått under kjøring. Dette går på hva koblingen i bilen tillater (og er godkjent som). Baklys skal være påslått sammen med følgende:

- Nærlys

- Tåkelys

- Fjernlys (eller dersom fjernlys kan slås på). Gjelder ikke for lyshorn.

 

Norske regler sier at baklys skal være påslått sammen med kjørelys, hvor da "kjørelys" er den typen lys som slår seg automatisk på sammen med tenning/motor. Vrir man lysbryteren til nærlys er det pr. definisjon nærlys, selv hvis det er samme lykter som lyser. Fra og med neste år innføres EU-regler for kjørelys, som krever at KUN kjørelys slår seg på automatisk. Dvs. at når kjørelys slår seg automatisk på skal det lyse uten markeringslys foran (parklys) og baklys. Her må det ligge et forbehold om at jeg kan ha oversett noe i regelverket. Uansett vil denne typen kobling bli lovlig fra og med neste år (en dag et stykke ut i februar, for å være mer presis). At nye biler kommer med koblinger som ikke slår på baklysene betyr bare at de er konstruert for dette regelverket, istedet for det særskandinaviske regelverket.

 

En liten ting til: Du sier at det er ingen regler som sier at baklys må være påslått mens man kjører. Så sier du at Norske regler sier at baklys skal være påslått sammen med kjørelys (altså de som skrur seg på automatisk når bilen starter). I mine ører høres det ut som du motsier deg selv, kunne du utdype er du snill?

Vil dette si at inntil de nye reglene kommer så får jeg ikke lov til å sette meg inn i opelen, vri om nøkkelen og begynne å kjøre (for da kommer bare kjørelysene på automatisk, og ikke noe lys bak)?

Det er nok korrekt at _egentlig_ vil ikke den bilen være lov å kjøre i Norge, men når den er blitt godkjent slik, og kjøpt slik, så er det uansett ikke ditt ansvar. Henviser til posten over som sier at SVV godtar det, og dermed ingen problem.

 

Ang. det over, så nei, jeg motsier ikke meg selv. Det fordi det finnes to sett med regler:

- 1: Det som forteller hva som er ditt ansvar (trafikkreglene, skiltregler, osv.)

- 2: detsom er bilprodusenten/importøren/lokale myndighetes ansvar (godkjenning av det tekniske)

 

Det er slik at de fleste blander disse to sammen. Det er nemlig ikke slik at du som eier av en bil skal trenge å lese kjøretøyforskriften eller en lang rekke med EU-direktiver. Når du har kjøpt en bil, så skal den være godkjent teknisk slik den er, og det som evt. finnes på den skal du kunne bruke.

 

Kjøretøyforskriften er det som gjelder for godkjenning av lysutstyr på bilen. Dette inkluderer alle koblinger for hvilke lyskombinasjoner som skal være mulig å ha påslått, dvs. at det står der (nå via EU-direktiver) hva som teknisk sett skal skje når lysbryteren står i "nærlys" f.eks, eller hva som skal skje når den står på "0" eller "auto".

 

Når jeg sier "norske regler" i denne sammenhengen mener jeg reglene som står i kjøretøyforskriften som ble/blir brukt før et EU-direktiv overstyrer dette.

 

Det står ingen steder i trafikkregler hva som skal lyse når lysbryteren slås på eller av. Det står at man skal benytte "nærlys" eller "fjernlys". Det som bestemmer hva som skal være påslått når tafikkreglene sier f.eks "nærlys" bestemmes av kjøretøyforskriften (nå via EU-direktiver), som da sier at koblingen skal være gjort slik at sammen med nærlys skal alltid baklys og markeringslys foran være tent.

 

Trafikkreglene vil derimot gi noen restriksjoner der hvor den tekniske koblingen tillater at fører gjør feil, dette inkluderer f.eks:

- Det er teknisk mulig å ha påslått fjernlys hele tiden, men fører må aktivt sørge for at disse ikke blender noen andre.

- Det er teknisk mulig å ha påslått nærlys under stans og parkering, fordi bilen kan ikke skille mellom en stans og det å stoppe opp i et kryss for å vente på at en bil skal passere.

 

Det er ingen grunn for at fører skal kunne slå av baklys når lys er påslått foran, dermed gjøres det slik at den tekniske koblingen ikke skal tillate dette, og dermed blir det ikke førerens ansvar i det hele tatt.

 

En liten forklaring på kjøretøyforskriften:

 

Listen over direktiver og regulativer som er gjeldende står i $28-1: http://www.lovdata.no/for/sf/sd/td-19941004-0918-028.html#28-1

Det er spesielt feltet for "Lysmontering" som er viktig. Norske regler tar inn direktiver på manuell basis (men det er vel gjerne slik at EU-regler uansett kan overstyre norske regler om jeg ikke tar veldig feil, rent juridisk, pga EØS-avtalen), disse blir ført inn i listen i denne paragrafen.

 

Den øverste tabellen viser når EU-direktivene offisielt blir tatt inn i regelverket, og nummer to viser listen over gjeldende regelverk (må sammenlignes mot første tabellen, da noen av disse ikke nødvendigvis er i bruk enda). Pr. dags dato er det ett direktiv som offisielt ikke er tatt inn, som er Direktiv 2008/89/EF. Dette tas etter tabellen inn den 7. februar neste år. Denne endringen er akkuart den vi har diskutert her. Dette er en endring av Direktiv 76/756/EØF under "Lysmontering" i tabellen under. "Lysmontering" er direktivene som bestemmer nøyaktig hvilke lykter som skal være monter, hvor mange det er, hvor de skal stå, hvilken farge de skal ha, osv.

 

Tabell nummer 3 er alternative godkjenninger. Disse er fra UNECE (en del av UN, ikke EU), og kalles ECE Regulativer. Veldig enkelt forklart vil en ting godkjent under ECE være E-merket, mens en ting godkjent under EU-direktiver være e-merket. Dvs. stor E for ECE, og liten e for EU (sjekk lykteglass og lignende, typsisk er det begge deler).

 

Under de 3 tabellene står det et punkt 4, som er særnorske regler som overstyrer EU/ECE.

4. Utover kravene i direktivene og alternative standarder (avvikene gjelder ikke ved EØF-typegodkjenning) tillates i tillegg følgende annet lys- og refleksutstyr:

Merk at her står det tillates, ikke må.

 

I følge tabellen øverst ble EU-direktivet for lysmontering tatt inn i det norske regelverket 1. oktober 1998, som da betyr at biler godkjent før 1998 vil være godkjent etter norske regler, mens biler etter det er godkjent etter EU-regler.

 

Punkt 4.1 gjelder kjørelys, som da henviser til 28-4. 28-4 er en paragraf som erstatter lysmonteringsdirektivet (eller mer korrekt, motsatt) for biler som ikke er EU-godkjent.

 

For biler ikke godkjent under EU-direktivet for lysmontering vil det være 28-4 i sin helhet som gjelder (og fortsatt vil gjelde):

§ 28-4. Lysutstyr som bil skal ha (Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for kjøretøy som omfattes av § 28-1) Merk den uthevede teksten som sier tydelig at hele denne rekka med regler gjelder ikke for biler som tas under 28-1 (altså EU-godkjente biler).

 

Siden punkt 4 i 28-1 som tidligere forklart tillater noen unntak, er det direkte henvist til 28-4 i de tilfellene med underpunkt. Her kommer de norske reglene for kjørelys inn, som er under punkt 11 i 28-4 (kan ikke linke, da lovdata ikke har tagget overskriften, så må scrolle/søke etter den).

Bil skal ha to lykter foran som gir hvitt eller gult kjørelys. Som kjørelys kan benyttes: Nærlys, nærlys med redusert spenning, særskilt godkjente lykter eller lykter for kurve-/tåkelys.

 

Her står det "SKAL" noe som betyr at biler som godkjennes etter 28-4 som sin helhet vil være nødt til å ha en slik kobling. 28-1 krever ikke at disse reglene skal gjelde, noe som betyr at biler godkjent under EU kan skippe hele dette kapittelet, men kan ikke plukke deler av det (dvs. ingen kjørelys eller full kjørelyskobling).

 

Den tekniske koblingen i Norge krever følgende av et kjørelys:

11.5 Lyktene kan være koplet slik at de automatisk er tent når motoren er i gang. Tenning av kjørelyset kan også skje ved at bilen settes i bevegelse. Minst baklyset skal lyse sammen med kjørelys. Kjørelys skal være koplet slik at det automatisk slukker når bilens lysbryter slås på. Bilens øvrige lys utstyr må kunne betjenes over lysbryter som vanlig, uavhengig av kjørelyset.

 

Dvs. at norske regler krever at baklys skal være påslått.

 

Derimot ECE Regulativ 48 (som EU-direktivet som nå kommer i bruk i Norge direkte henviser til) sier om teknisk kobling til kjørelys:

6.19.7.1. The daytime running lamps shall be switched ON automatically when the device

which starts and/or stops the engine is in a position which makes it possible for

the engine to operate. However, daytime running lamps may remain OFF while

the automatic transmission control is in the park or neutral position, while the

parking brake is applied or after the propulsion system is activated but the vehicle

was not set in motion for the first time.

The daytime running lamps shall switch OFF automatically when the front fog

lamps or headlamps are switched ON, except when the latter are used to give

intermittent luminous warnings at short intervals. 14/

Furthermore, the lamps referred to in paragraph 5.11. are not switched ON when

the daytime running lamps are switched ON.

 

Her sies det ikke at noen lamper eksta skal slås på sammen med kjørelys. Den uthevende teksten sier derimot at de IKKE skal slås på. Dette er 5.11 som det henvises til:

5.11. The electrical connections shall be such that the front and rear position lamps, the

end-outline marker lamps, if they exist, the side-marker lamps, if they exist, and

the rear registration plate lamp can only be switched ON and OFF simultaneously.

This condition does not apply:

5.11.1. When front and rear position lamps are switched ON, as well as side-marker

lamps when combined or reciprocally incorporated with said lamps, as parking

lamps;

5.11.2. When side-marker lamps are permitted to flash.

5.11.3. To front position lamps when their function is substituted under the provisions of

paragraph 5.12.1. below.