Hva er doktorgrad?

[kimla]

Dette er kanskje noe de fleste vet, men jeg har ikke helt fått med meg akkurat hva en doktorgrad innebærer.

 

Jeg vet det er en 3-års utdanning, men er det innenfor spesielle fag?

 

Sånn jeg har sett på det så er det å ta en doktorgrad det samme som å fordype seg inn i ett eget emne.

 

Jeg har veldig lyst til å ta en doktorgrad (PhD altså) i noe innenfor IT/informatikk, men er det et spesielt tema jeg tar doktorgrad i da, eller er doktorgrad som å gå fra bachelor til master, bare at man går fra master til PhD?

[Blåbær]

Ja egentlig men ikke så lett som du tror. Kun de beste fra master får tilbud/søker om å kunne ta en phd.

 

og en phd er en fordypelse innenfor et bestemt tema.

Endret 7. mars 2007 av Rakib

[-morten]

For å få en doktorgrad skal du vel som regel gjøre en form for forskning innen et spesielt emne. På veien må du både lære deg mer om emnet fra andre, samt gjøre noe selvstendig forskning. Master er vel noe av det samme, men ikke på et like høyt nivå, og ikke like stor oppgave.

 

Ofte tar man graden i samarbeid med en bedrift, som lyser ut søknader etter studenter til doktorgradsoppgaver de gjerne vil at noen skal ta på seg. Lærestedene søker ofte etter stipendiater på samme måten.

 

Se info hos UiO

http://www.uio.no/forskning/doktorgradsutdanning/

http://www.matnat.uio.no/forskning/utdanni...program_MN.html

 

Og et eksempel på en bedrift med stipendiatstillinger (hadde bedriftpresentasjon med dem på skolen i dag

http://www.mil.no/felles/ffi/start/omffi/M...gradsstudier_v/

[kimla]

NTNU har også PhD-program (selvfølgelig...).

http://www.ntnu.no/studieinformasjon/phd/p...am/PHIKT04.html

 

Der står det litt mer generell informasjon også.

[ITOslo]

Det meste som er sagt tidligere er riktig. Vil bare legge til at hovedmålet med doktorgradsutdanning er å utdanne forskere. I tillegg til den faglige fordypningen er dette dette det aller viktigste elementet.

 

På noen områder er steget fra Master til Bachelor likt med steget fra Bachelor til Master. Man forventes å være enda mer selvstendig, kravet til kritisk refleksjon blir enda høyere og man jobber i enda større grad forskningsrettet.

 

På den andre siden er det en del klare forskjeller. Som oftest er man ansatt som stipendiat når man jobber med dr. graden noe som gjør at man får lønn (dette krever ofte at man i tillegg underviser), man skal jobbe vesentlig lengre med området man har valgt (minst 3 år, som oftest lengre) og man mister ofte mange av de klare rammene man er vant til siden en egentlig ikke lenger regnes som student.

 

Mitt tips er å snakke med noen som enten nettopp har tatt eller jobber med doktorgraden, jeg snakker kun ut i fra min erfaring med masterutdanning og andrehåndserfaring fra PhD.

[jultomten]

Dette er kanskje noe de fleste vet, men jeg har ikke helt fått med meg akkurat hva en doktorgrad innebærer.

 

Jeg vet det er en 3-års utdanning, men er det innenfor spesielle fag?

 

Sånn jeg har sett på det så er det å ta en doktorgrad det samme som å fordype seg inn i ett eget emne.

 

Jeg har veldig lyst til å ta en doktorgrad (PhD altså) i noe innenfor IT/informatikk, men er det et spesielt tema jeg tar doktorgrad i da, eller er doktorgrad som å gå fra bachelor til master, bare at man går fra master til PhD?

8095398[/snapback]

Ut fra dine tidligere poster, lurer jeg på om du ikke har noen høyere utdanning / grad ennå. Prøver derfor en liten oppklaring: Det er lite aktuelt å begynne med doktorgrad rett etter videregående - dette er noe som kommer på toppen av en master, hvilket fort tar fem år, og før du er kommet så langt har du sikkert truffet mange du kan spørre... Doktorgrader kan forøvrig tas i så å si alle fag, så velg noe du liker, og hvis du fortsatt liker det etter noen år, kan du tenke på doktorgrad

[kimla]

Dette er kanskje noe de fleste vet, men jeg har ikke helt fått med meg akkurat hva en doktorgrad innebærer.

 

Jeg vet det er en 3-års utdanning, men er det innenfor spesielle fag?

 

Sånn jeg har sett på det så er det å ta en doktorgrad det samme som å fordype seg inn i ett eget emne.

 

Jeg har veldig lyst til å ta en doktorgrad (PhD altså) i noe innenfor IT/informatikk, men er det et spesielt tema jeg tar doktorgrad i da, eller er doktorgrad som å gå fra bachelor til master, bare at man går fra master til PhD?

8095398[/snapback]

Ut fra dine tidligere poster, lurer jeg på om du ikke har noen høyere utdanning / grad ennå. Prøver derfor en liten oppklaring: Det er lite aktuelt å begynne med doktorgrad rett etter videregående - dette er noe som kommer på toppen av en master, hvilket fort tar fem år, og før du er kommet så langt har du sikkert truffet mange du kan spørre... Doktorgrader kan forøvrig tas i så å si alle fag, så velg noe du liker, og hvis du fortsatt liker det etter noen år, kan du tenke på doktorgrad

8106720[/snapback]

 

Du har rett i at jeg ikke har særlig utdannelse enda, høyskole til våren er planen.

 

Men dette er noe jeg har tenkt på lenge, så å få konkret informasjon er for meg viktig for å planlegge bedre, og igjen, klare å bestemme meg om jeg i det hele tatt skal gå for bachelor, master eller hele veien til doktor.

 

Doktor virker også meget interessant i den forstand at man går ikke gjennom den vanlige prosessen. Altså gå på intervju, få en fin jobb, jobbe deg oppover, få bra lønn etterhvert, jobbe med avanserte temaer osv. Det er en viss god sikkerhet i dette, men jeg vil gjerne ha noe mer.

 

Som doktor er man, som noen oppe her påpekte, mye mer forskningsorientert. Dette gjør at man finner løsninger på problemer som ingen har funnet ut av enda, man kan fordype seg i et fag og la (noen kommer til å reagere på dette) fantasien styre i mye større grad. Gå ut over det som vi ser er mulig i dag.

 

Og enda bedre er det hvis man kan blande inn ting som matematikk og fysikk (og kjemi og kanskje også filosofi?).

 

Hvis man tar en doktor innenfor IT, kanskje for å forbedre en type programmering på en måte eller noe, så utvikler man jo videre på et verktøy. For IT er jo faktisk bare et verktøy, som da kan gjøres ganske avansert. Men vil man utvikle videre på verktøyet, eller vil man la verktøyet arbeide for deg innenfor ting som kanskje er enda mer interessante (tidsreiser, tukling med tyngdekraft, antimaterie og energi osv.).

 

Dette gikk litt over viddene, men poenget er dette; jeg vil gjøre noe mer, og da tror jeg forskning er veien. Har man en master så får man god jobb (mye sannsynlig hvertfall), godt betalt, kan gå dypt inn på temaer som gjør at bedriften din tjener x-antall mer penger osv. Men er det nok?

 

PS:

Startet jeg en diskusjon nå?

[Traktormannen]

Dette er kanskje noe de fleste vet, men jeg har ikke helt fått med meg akkurat hva en doktorgrad innebærer.

 

Jeg vet det er en 3-års utdanning, men er det innenfor spesielle fag?

 

Sånn jeg har sett på det så er det å ta en doktorgrad det samme som å fordype seg inn i ett eget emne.

 

Jeg har veldig lyst til å ta en doktorgrad (PhD altså) i noe innenfor IT/informatikk, men er det et spesielt tema jeg tar doktorgrad i da, eller er doktorgrad som å gå fra bachelor til master, bare at man går fra master til PhD?

8095398[/snapback]

Ut fra dine tidligere poster, lurer jeg på om du ikke har noen høyere utdanning / grad ennå. Prøver derfor en liten oppklaring: Det er lite aktuelt å begynne med doktorgrad rett etter videregående - dette er noe som kommer på toppen av en master, hvilket fort tar fem år, og før du er kommet så langt har du sikkert truffet mange du kan spørre... Doktorgrader kan forøvrig tas i så å si alle fag, så velg noe du liker, og hvis du fortsatt liker det etter noen år, kan du tenke på doktorgrad

8106720[/snapback]

 

Du har rett i at jeg ikke har særlig utdannelse enda, høyskole til våren er planen.

 

Men dette er noe jeg har tenkt på lenge, så å få konkret informasjon er for meg viktig for å planlegge bedre, og igjen, klare å bestemme meg om jeg i det hele tatt skal gå for bachelor, master eller hele veien til doktor.

 

Doktor virker også meget interessant i den forstand at man går ikke gjennom den vanlige prosessen. Altså gå på intervju, få en fin jobb, jobbe deg oppover, få bra lønn etterhvert, jobbe med avanserte temaer osv. Det er en viss god sikkerhet i dette, men jeg vil gjerne ha noe mer.

 

Som doktor er man, som noen oppe her påpekte, mye mer forskningsorientert. Dette gjør at man finner løsninger på problemer som ingen har funnet ut av enda, man kan fordype seg i et fag og la (noen kommer til å reagere på dette) fantasien styre i mye større grad. Gå ut over det som vi ser er mulig i dag.

 

Og enda bedre er det hvis man kan blande inn ting som matematikk og fysikk (og kjemi og kanskje også filosofi?).

 

Hvis man tar en doktor innenfor IT, kanskje for å forbedre en type programmering på en måte eller noe, så utvikler man jo videre på et verktøy. For IT er jo faktisk bare et verktøy, som da kan gjøres ganske avansert. Men vil man utvikle videre på verktøyet, eller vil man la verktøyet arbeide for deg innenfor ting som kanskje er enda mer interessante (tidsreiser, tukling med tyngdekraft, antimaterie og energi osv.).

 

Dette gikk litt over viddene, men poenget er dette; jeg vil gjøre noe mer, og da tror jeg forskning er veien. Har man en master så får man god jobb (mye sannsynlig hvertfall), godt betalt, kan gå dypt inn på temaer som gjør at bedriften din tjener x-antall mer penger osv. Men er det nok?

 

PS:

Startet jeg en diskusjon nå?

8128148[/snapback]

 

Doktorgraden er som sagt primært en forskerutdanning. Når du tar doktorgraden er du ansatt ved universitetet (stipendiat) og får betalt (~300 000, varierer kanskje noe) for å studere. For å ta en doktorgrad søker man på samme måte som på en stilling (veileder kan sikkert gi flere tips), kanditatene blir rangert etter meritter og den (de) beste blir tilbudt stillingen. Søkte faktiskt på doktorgrad (informatikk) i min tid (og ble instilt som nummer 2 irriterende nok).

 

Når det gjelder innholdet i graden; en trenger ikke nødvendigvis jobbe med et 'fysisk' program/verktøy under doktorgraden det er mange spennende teoretiske problemstillinger også (algoritmeteori etc)

[ITOslo]

Liten presisering ifht. det Traktormannen skriver:

 

Du kan også ta dr. graden ved en del høyskoler og forskningsinstitusjoner (ikke universiteter). Eksempler på det siste er Simula og forsvarets forskningsinstitutt (FFI) som begge til tider utlyser dr. grads stipendiater innen IT og andre områder.

[kimla]

Noen som har noe Phd's her?

 

Isåfall innenfor hva, og hvordan gikk det?

 

Og hva gjør du nå?

 

Og hva tjener du?

Endret 11. mars 2007 av kimla

[Laserlasse]

Jeg har ikke en PhD enda, men har akkurat gått igang med 3 året (av totalt 4 år - har 2 igjen). Kan kanskje komme med litt utfyllende informasjon

 

Som andre har sagt - du må ha en mastergrad innen et fagområde det tilbys PhD utdanning innen, hvilket vel skulle bety de aller fleste områder. Det kreves også naturligvis et relativt høyt karaktersnitt både innen relevante fag og ikke minst på mastergraden. Jeg er litt usikker på hva det absolutte minimumskravet er, men jeg mener å ha hørt at folk har klart å karre seg inn på et doktorgradsprogram med karakteren C fra hovedfag, men det hører vel med til unntakene. Du bør minimum sikte på B i alle relevante fag + mastergraden. Dersom det i tillegg er et studium der det er rift om plassene, bør du helst ha A på mastergraden / masteroppgaven.

 

Videre er det ikke bare karakterer som gjelder. I en vanlig (?) opptaksprosess blir søkere rangert etter karakterer (2), prosjektforslag (2) og annet vitenskapelig arbeid (1). Med annet vitenskapelig arbeid menes det her publiserte vitenskapelige artikler, forskningsarbeid eller annet som er relevant innen forskning.

 

Som traktormannen sier er også PhD / doktorgrad primært en forskerutdanning. Det er i bunn og grunn en 3årig (4 hvis man har pliktarbeid) svenneprøve, der man viser at man er i stand til å gjennomføre et større forskningsprosjekt, enten på egenhånd eller som en del av en gruppe. Alt avhengig av hvilket miljø man er i, kreves det at man både er i stand til å definere et eget prosjekt (gjerne innenfor gitte rammer), og å gjennomføre dette innenfor tidsrammene som er gitt.

 

Når det er sagt, tror jeg at vi går mot en utvikling der en PhD også vil bli vanligere ute i arbeidslivet. I USA (blant annet) er det allerede slik at en god del jobber på høyt omtrent krever at man har en PhD for å bli vurdert til en stilling. Med tanke på retningen norsk høyere utdanning har tatt de siste årene (nedjustering av både tid og krav til masteroppgave, samt omlegging av ulike Doktorgrader til PhD) er det ting som kan tyde på at vi vil få lignende tilstander også i Norge. Men fremdeles er det altså primært en forskerutdanning.

 

Hva arbeidet går ut på avhenger i veldig stor grad av hvilket fagområde man er tilknyttet. Det kan dreie seg om alt fra en tekstlig analyse av en forfatters arbeid, via medisinsk forskning, til å utvikle bedre/raskere algoritmer for søkemotorer (google). Felles er uansett at det forventes at man (vanligvis) arbeider innenfor tradisjonene til et gitt fagmiljø.

 

Det viktigste produktet av en doktorgrad (ut over deg selv) er naturligvis doktorgradsoppgaven. Det kan entne være en samling vitenskapelige artikler (3-5 stk) med et overbygg, eller en vitenskapelig monografi (bok) på rundt 2-300 sider. Igjen avhengig av tradisjoner og miljø.

 

Når det gjelder hva man gjør og hva man tjener, så avhenger dette også i svæært stor grad av hva man har studert og hvor man jobber. Hvis man for eksempel får en jobb ved et universitet / høyskole (førsteamansuensis) kan man vel regne med å starte på en lønn med rundt 400.000+ i året. Innenfor det private (f eks StatoilHydros forskningsavdelinger, medisin, olje, ...) og i utlandet kan du fort doble det hvis du er heldig.

 

Vær også obs på at man med en PhD vil være ekstremt overkvalifisert til en del "vanlige" jobber, og vil nok antageligvis ha problemer med å bli ansatt i slike.

 

Når det gjelder lønn under selve programmet, så ligger det nå i dag på rundt 300.000. Vanlig begynnerlønn er nå lønnstrinn 41 i statens lønnsregulativ, for tiden rundt 316.000. Det er også lagt opp slik at man vil få regulert lønnen hvert år for å kompansere for en antatt kompetansehevning Har man et 4årig stipendiat, kan man i dag regne med å ende opp på rundt lønnstrinn 46 siste året, i underkant av 340.000. Det er altså ikke verdens best betalte jobb, men du får til gjengjeld friheten ved at du både jobber med noe du interesserer deg for og er din egen sjef, samt at du har en frihet du vanligvis bare kan drømme om i en rekke andre jobber

 

Jeg kan i fall anbefale det - spesielt hvis man er en person som er i stand til å jobbe på egenhånd og ta ansvar for seg selv og sitt eget arbeid.

 

Hvis du har noen andre spørsmål er det bare til å fyre løs - skal forsøke å svare så godt jeg kan

 

(For øvrig - min PhD er ved Institutt for Informasjons- og Medievitenskap ved Universitetet i Bergen, der jeg jobber med bildesøk og bildedatabaser. Interesserte kan lese mer på http://laserlasse.no/side.php?sidenr=63 - noe utdatert).

[kimla]

Hvis du har noen andre spørsmål er det bare til å fyre løs - skal forsøke å svare så godt jeg kan

 

Farlige ord .

 

Vel, det jeg har lyst til er nok litt vanskelig. Ta master/doktor innen IT, mye sannsynlig et emne innen programmering, f. eks. sikre applikasjoner, gjerne motarbeiding av forskjellige angrep som ddos ol.

 

Etter det har jeg også lyst til å ta en master/doktor i matematikk, men nå kan jeg bruke det enorme verktøyet som har fått den fine lille forkortningen, IT. Gjerne lage systemer der det er innarbeidet vanskelige, dype matematiske metoder, f. eks. lage et system som forutser hva som kommer til å skje i en gitt situasjon, f. eks. en bil som kræsjer.

 

Deretter er det bare å gå videre innen fysikk . Hehe, blir mye det her.

Fysikk er et fag jeg interesserer meg mye for, spesielt i det siste. Men jeg har også skjønt at uten det enorme verktøyet som heter matematikk kommer man ikke alt for langt innen fysikk (for matematikk er jo bare et verktøy det også).

Og igjen, med programmering kan man fremstille problemet veldig bra, og også bruke dette verktøyet til å hjelpe deg.

Oppgaven kan kanskje være å finne ut hvordan tyngdekraften på jorden innvirker på en komet som kommer mot oss og skal treffe oss i år 3045 el.

En oppgave kan vel også være å bevise/motbevise naturlover og teorier (f. eks. den veldig berømte relativitetsteorien til Einsten), og lage et system der man "mater" inn alle nødvendige opplysninger, f. eks. et foton som er sagt skal være masseløst, vi finner ut energinivået og farten, og finner ut hvor stor masse den ville hatt hvis den hadde masse osv. Selv om dette ikke er så vanskelig, så er det jo det å prøve å bevise dette. Gjerne dette med tidsreiser også, og hvorfor/hvorfor ikke det er mulig, og fremstille dette ved hjelp av IT.

 

Men ble fort litt mye det her, spørsmålet er jo om det er hensiktsmessig å ta 2-3 doktorgrader?

Hvis jeg skulle valgt bort noe så måtte det vel vært IT, "bare" tatt en master el.

 

Jeg vet jeg er gammel mann før jeg er ferdig med dette, men dette er noe jeg tror at jeg kunne tenkt meg.. Jo mer kunnskap jo bedre .

 

Kanskje legge på litt kjemi etterhvert også .

 

Etter dette hadde det også vært utrolig gøy å studere, tro det eller ei, filosofi.

Etter denne bakgrunnen kan man da legge filosofiske spørsmål til rette med en god bakgrunn for at det kan være mulig ved hjelp av det du kan fra før.

 

Finnes det flere dimensjoner, og hvordan er de oppbygd?

Vel, ifølge det jeg har regnet ut, forsket på, laget system om så, muligens er det et utallig antall dimensjoner som definerer tid og rom osv.. .

Endret 16. mars 2007 av kimla

[Laserlasse]

Oi. Her var det mye på en gang Jeg rekker ikke å svare så veldig mye nå, skal prøve å komme tilbake med litt mer svar senere. Men et kort svar skal du få -

 

Det hører vel med til sjeldenhetene at noen tar mer enn én doktorgrad. En doktograd krever som sagt mastergrad i et fag, og en mastergrad krever jo igjen at man kvalifiserer seg gjennom en bachelorgrad. Løpet du skisserer med en rekke ulike fagområder vil både kreve en enorm basiskunnskap i tillegg til en solid spesialisering innen ulike doktorgrader, og jeg tror kanskje det er litt vel overambisiøst. Det vil antageligvis også være vanskelig å finne finanisering til dette - det er svært sjelden at et doktorgradsprogram slipper inn kandidater som allerede har oppnådd doktogradskompetanse. Men for all del - vi trenger kreative mennesker

 

I første omgang tror jeg du skal forsøke å finne ut hvilket område du er mest interessert i, og forfølge en bachelor/mastergrad innen det emnet - så kan du vurdere om en doktorgrad er noe for deg. Ta ett skritt av gangen

 

Skal lese nærmere over innlegget ditt og evt. kommentere mer når jeg har litt mer tid mellom hendene. Er midt oppi et forsøk nå, og tid er en knapphetsvare

[kimla]

Høres greit ut, er jo tross alt fredag.. .

 

Og det å ta flere doktorgrader burde da egentlig ikke være negativt, hvertfall ikke hvis man kan "krysse" fagene som man kan med IT og matematikk. Og spesielt matematikk og fysikk.

[Traktormannen]

Høres greit ut, er jo tross alt fredag.. .

 

Og det å ta flere doktorgrader burde da egentlig ikke være negativt, hvertfall ikke hvis man kan "krysse" fagene som man kan med IT og matematikk. Og spesielt matematikk og fysikk.

8169532[/snapback]

 

Vel, det er i hvert fall vanlig å kombinere fag fra beslektede områder i bachelor/mastergradene, IT og matematikk for eksempel. Personlig endte jeg opp med informatikk,matematik,fysikk, molekylærbiologi/kjemi (var påmeldt i et par fag på certrams institutt også men kom meg aldri så langt som å ta dem). Man vektlegger gjerne et hovedområde som man supplerer et støttefag til. IT er også et såpass utbredt verktøy at matematikere/fysikere etc som regel tar IT fag også.

 

Å ta mange doktorgrader høres ut som mye arbeid, vet ikke om vil få finasieringen på plass heller.

[kimla]

Høres greit ut, er jo tross alt fredag.. .

 

Og det å ta flere doktorgrader burde da egentlig ikke være negativt, hvertfall ikke hvis man kan "krysse" fagene som man kan med IT og matematikk. Og spesielt matematikk og fysikk.

8169532[/snapback]

 

Vel, det er i hvert fall vanlig å kombinere fag fra beslektede områder i bachelor/mastergradene, IT og matematikk for eksempel. Personlig endte jeg opp med informatikk,matematik,fysikk, molekylærbiologi/kjemi (var påmeldt i et par fag på certrams institutt også men kom meg aldri så langt som å ta dem). Man vektlegger gjerne et hovedområde som man supplerer et støttefag til. IT er også et såpass utbredt verktøy at matematikere/fysikere etc som regel tar IT fag også.

 

Å ta mange doktorgrader høres ut som mye arbeid, vet ikke om vil få finasieringen på plass heller.

8170275[/snapback]

 

Virker som en intressant veg å gå.

 

Men får man ikke lønn under studiet da? Så lenge man blir tatt opp og får godkjent doktoroppgaven mener jeg..

[Laserlasse]

I norge får du lønn som doktorgradsstipendiat, vanligvis gjennom et prosjekt eller et universitetstipend. Du er formelt sett ikke en "student", men en ansatt. (Som for øvrig betyr at man pr definisjon omtrent er de eneste menneskene i dette landet som ikke kan snike seg til studentrabatter )

 

Men saken er vel helst at du ikke vil bli tatt opp / ansatt i en stipendiatstilling dersom du allerede har en doktorgrad. Stipendiatstillinger er som tidligere nevnt en forskerutdanning / rekrutteringsstilling, og folk som allerede har oppnådd doktogradskompetanse er dermed nesten automatisk diskvalifisert i en ansettelsesprosess.

 

Skal du da ta en ny doktorgrad etter den andre, må du med stor sannsynlighet enten finansiere det selv. For de aller fleste som har kommet så langt, vil det derimot være betydelig mer gunstig å jobbe videre innen sitt eget felt og jobbe mot professorkompetanse. Slik kompetanse krever vanligvis at man har gjort vitenskapelig arbeid tilsvarende 2 doktorgrader ut over det man har gjort for å oppnå doktorgradskompetanse. Hvis man klarer dette og får godkjent en professorkompetanse / opprykk, kan man se frem til et hyggelig lønnstillegg og relativt gode arbeidsvilkår

 

Å ta en ny doktograd i et helt annet felt er som regel langt fra så lønnsomt, hvis en kun skal se på det økonomiske ved det.

[kimla]

I norge får du lønn som doktorgradsstipendiat, vanligvis gjennom et prosjekt eller et universitetstipend. Du er formelt sett ikke en "student", men en ansatt. (Som for øvrig betyr at man pr definisjon omtrent er de eneste menneskene i dette landet som ikke kan snike seg til studentrabatter )

 

Men saken er vel helst at du ikke vil bli tatt opp / ansatt i en stipendiatstilling dersom du allerede har en doktorgrad. Stipendiatstillinger er som tidligere nevnt en forskerutdanning / rekrutteringsstilling, og folk som allerede har oppnådd doktogradskompetanse er dermed nesten automatisk diskvalifisert i en ansettelsesprosess.

 

Skal du da ta en ny doktorgrad etter den andre, må du med stor sannsynlighet enten finansiere det selv. For de aller fleste som har kommet så langt, vil det derimot være betydelig mer gunstig å jobbe videre innen sitt eget felt og jobbe mot professorkompetanse. Slik kompetanse krever vanligvis at man har gjort vitenskapelig arbeid tilsvarende 2 doktorgrader ut over det man har gjort for å oppnå doktorgradskompetanse. Hvis man klarer dette og får godkjent en professorkompetanse / opprykk, kan man se frem til et hyggelig lønnstillegg og relativt gode arbeidsvilkår

 

Å ta en ny doktograd i et helt annet felt er som regel langt fra så lønnsomt, hvis en kun skal se på det økonomiske ved det.

8172195[/snapback]

 

Vel, jeg ser ikke så tungt på å ikke ha en høy lønning. Så lenge jeg har en bil og et sted og bo så er det forsåvidt greit.

 

Men hvis det å finansiere selv er det som mest sannsynlig så blir det nok lån da. Og hvis lønnsomheten av å ta doktor innen flere felt er dårlig, så får det bare være dårlig. Kan ikke sette en pris på kunnskap er min mening. Man skal gjøre det man kan ut av livet .

 

Noen hørt om tilfeller der noen har flere typer doktorgrader?

Isåfall kan dere gjerne komme med litt informasjon om hva de driver med nå, og hvor ettertraktet de er i markedet (kommer nok litt ann på hvilke typer grader de har).

Vis gjerne til artikler e.l. på nettet .

[Pilot_]

Hvordan er lønnsnivået på en med doktorgrad når man er ferdig utdanna?

[Blåbær]

Hvordan er lønnsnivået på en med doktorgrad når man er ferdig utdanna?

8175162[/snapback]

Beklager å si det men de tjener forskjellig fra person til person, og fra yrke til yrke, og fra fag til fag.

 

Er vel som å si, hva tjener en som har gått på videregående. Man kan ta doktorgrad i det meste og derfor er det vanskelig å gi et spesifikt tall om det er det du håper på. Men pluss er jo at du får får betalt for å ta den utdannelsen.