Sviktet på groveste måte..

[Svenn78]

Min kone kom hjem og fortalte meg at hun ville skilles.

 

Vi har vært sammen i 7 år, gift de siste 3 årene. Det er jo helt statistisk riktig at man skalbli skilt når man har giftet seg. Men vår/min historie er spesiell...

 

Min kone og jeg adopterte et barn fra Sør-Afrika som vi var i desember og hentet. I underkant av to mnd. etter adopsjonen er sluttført kommer hun frem med at hun vil skilles. Hun må finne seg selv... Denne beskjeden kom som lyn fra klar himmel på meg - og jeg er utrolig ulykkelig. Ikke bare på grunn av at hun med dette ødelegger alt som vi har bygd opp, men mest fordi vi har fått en sønn, som nå opplever at mamma og pappa ikke skal bo sammen mer. Jeg nekter å tro at dette er tanker som hun kun har tenkt på de siste dagene - og kommet frem til. Hun må ha visst at hun var usikker på forholdet vårt uten å si det - bare for å få et barn. Jeg sitter i sjokk - er vantro... Hva er mine rettigheter her?

 

Hun forteller videre at hun vil ta med seg sønnen og flytte fra byen vi bor i... Hva er mine rettigeter i forhold til dette? Jeg har fast jobb, og har forsørget henne det meste av tida vi har bodd sammen. I og med at hun gikk på attføring da vi fikk tildelingen av sønnen - lot jeg henne være hjemme - og gavopp mine rettigheter til pappapermisjon. Jeg innser at jeg har vært alt for snill med henne i alle år - og nå dolker hun meg i ryggen... For tredje gang... hva er mine rettigheter?

Endret 5. mars 2007 av Svenn78

[klilleng]

Sånn i farten er det ihvertfall

 

Lov om barn og foreldre:

http://www.lovdata.no/all/hl-19810408-007.html

 

og

 

Lov om ekteskap (kapitlene om separasjon etc)

http://www.lovdata.no/all/hl-19910704-047.html

 

du bør se nærmere på.

 

Utrolig kjedelig situasjon, og du har rett til å være både sint og lei deg.

Når det gjelder de rettslige spørsmål tror jeg det vil være en fordel å holde hodet kaldt.

 

Hva gjelder flytting, så tror jeg det er slik at den som barnet bor hos "fast" bestemmer hvor det skal bo. Står mer om dette i den første linken.

 

Vær klar over at dere må møte til "mekling" før dere får innvilget separasjon osv, jfr øverste loven §51.

 

 

Disclaimer: Er ikke jurist, så ta det ovenfor med en klype salt. Kommer sikkert noen mer utdypende svar etter hvert. Spørs om du ikke bør kontakte en advokat for å få den komplette oversikt.

Endret 6. mars 2007 av klilleng

[ekwathne]

Sinnsykt surt for deg og ungen. Ungen kommer og bor hos dere i 2 mnd så skal mammaen flytte bort.

[nomore]

Kjedelig situasjon. Eg holder på med separasjon for tiden selv, med ei datter, så vet hvilke følelser som spiller inn..

 

Eg kjenner lite til adopsjon og foreldrerett, men spørsmålet blir, er dere likestilt som adoptivforeldre? Da tenker eg på om dere begge har like mye ansvar ovenfor adoptivbarnet som den andre?

 

Dersom så, og ingen av dere har noe som kan stille en i negativt lys eller trekke ned i en vurdering hvorvidt en er skikket som (alene)foreldre stiller du godt. Vi lever i 2007 og moren kan ikke lenger bare kreve skillsmisse for så og ta med seg barna og gjøre som ho vil. I tillegg, siden dere er gift, kreves det konsultasjon med familierådgiver samt 1 år med separasjon før skillsmissen godkjennes. Og moren får ikke lenger automatisk hovedansvaret for et barn.

 

Men viktigst av alt, hold hodet kaldt, tenk igjennom følelsene før du spiller på dem, og sørg for å tenke på barnet først, og hverandre til slutt.