Forholde seg til folk som slipper ut av fengsel?

[ptta]

Second that! Kunne ikke vært mer enig, hvilken taber folk har gjort før burde ikke telle inn på hvordan du behandler dem.

[Geir M]

Uansett hva slags forbrytelse vedkommende har gjort er det viktig at man ikke forskjellsbehandler de. Dette gjør det bare enklere for dem å fortsette med kriminelle ting, hvis de ikke blir akseptert av alle andre.

[ChaosPredicted]

Second that! Kunne ikke vært mer enig, hvilken taber folk har gjort før burde ikke telle inn på hvordan du behandler dem.

8096875[/snapback]

 

Uansett hva slags forbrytelse vedkommende har gjort er det viktig at man ikke forskjellsbehandler de. Dette gjør det bare enklere for dem å fortsette med kriminelle ting, hvis de ikke blir akseptert av alle andre.

8096940[/snapback]

 

Dette høres selvfølgelig flott ut, og i en perfekt verden burde vi kanskje tenkt slik. Problemet melder seg når man ved å tenke slik tar en risiko på vegne av andre, ved for eksempel å ansette en pedofil overgriper (som rett nok har sonet straffen sin) i en barnehage eller som barnevakt. Da gambler man med barnas sikkerhet, for å holde sitt eget prinsipp i hevd. Dette er bare ett eksempel, men det finnes selvsagt mange andre også. Så lenge ikke det går ut over andre enn seg selv er det selvfølgelig helt greit å behandle dømte kriminelle som alle andre, men med en gang andres sikkerhet spiller inn ser jeg ikke problemet med å forskjellsbehandle. I tilfellet over, hvem skal beskyttes egentlig, barna eller overgriperen? I min verden er svaret helt klart barna, og om dette betyr å forskjellsbehandle tidligere kriminelle så er det helt greit.

[ptta]

Å annsette en tidligere dømt pedofil i en barnehage blir et ekstremtilfelle. Ikke er det dette som er det viktigste heller. Det som er viktig er å behandle dem med respekt i sosiale sammenhenger.

[ChaosPredicted]

Å annsette en tidligere dømt pedofil i en barnehage blir et ekstremtilfelle. Ikke er det dette som er det viktigste heller. Det som er viktig er å behandle dem med respekt i sosiale sammenhenger.

8102763[/snapback]

 

Selvsagt er det et ekstremtilfelle, og det vil derfor komme mange tilfeller som mange vil oppleve er i grenseland. Hva som oppleves som ekstremt varierer fra person til person, og er ikke noe staten bør eller kan styre. At en person har sonet straffen sin betyr ikke det samme som at denne personen har krav på respekt fra alle mennesker han møter. Dette gjelder også personer som ikke er dømt eller har sonet, ingen mennesker har i utgangspunktet krav på min eller andres respekt, men de kan derimot gjøre seg fortjent til en slik respekt.

[Spartan]

Å annsette en tidligere dømt pedofil i en barnehage blir et ekstremtilfelle. Ikke er det dette som er det viktigste heller. Det som er viktig er å behandle dem med respekt i sosiale sammenhenger.

8102763[/snapback]

 

Pedofile vil ihvertfall aldri få min respekt uansett hvor mye tiltro enkelte har til mennesker.

[-kga-]

Om personen oppfører seg som om han ikke vil gjenta forbrytelsen så burde en kunne godta dem i samfundet igjen, ellers er man pasivt med på og få dem tilbake til sin gamle forbryteriske vaner igjen. På en måte blir man medskyldig hans fremtidige forbrytelser siden man støter personen ut, for og sette det på spissen.

 

Noen begrensingere må det jo selvsakt være. Etter å ha skittna seg til med ulovligheter så kan en aldri forvente og bli helt rein igjen, noen skitt vil henge på gjennom livet. Man kan jo ikke ha en tidligere dømt person som politi osv. Voltektsforbryter burde heller ikke jobbe som feks sykeplaier og pedofile burde ikke jobbe med barn. Bedrifer burde ha kunskap om personer har drivi med store underskudd om det er snakk om en jobb som har styr på store pengesummer. Men samfundet ellers og jobber som ikke havner innen for sonene for forbrytelsen burde være like åpene for personen som om han ikke hadde gjort noen forbrytelse.

[Geir M]

Dette høres selvfølgelig flott ut, og i en perfekt verden burde vi kanskje tenkt slik. Problemet melder seg når man ved å tenke slik tar en risiko på vegne av andre, ved for eksempel å ansette en pedofil overgriper (som rett nok har sonet straffen sin) i en barnehage eller som barnevakt. Da gambler man med barnas sikkerhet, for å holde sitt eget prinsipp i hevd.

 

Er helt enig i dette tilfellet. Min noe firkantede uttalse vil nok ikke alltid holde mål i det praktiske liv. Jeg får modere meg til å si at man burde etter beste evne behandle de som "alle andre", med mindre det er spesielle ting man må ta hensyn til, som du illustrerer godt i det ovennevnte eksempelet.

Endret 7. mars 2007 av geir_er_1337

[ChaosPredicted]

Jeg får modere meg til å si at man burde etter beste evne behandle de som "alle andre", med mindre det er spesielle ting man må ta hensyn til, som du illustrerer godt i det ovennevnte eksempelet.

8104224[/snapback]

 

Det er jeg helt enig i.

[monzilla]

Noen som har noe statistikk på om hvordan voldtektsforbrytere greier seg når de kommer ut? Da mener jeg om de havner i buret igjen pga voldtekt. Mener å ha lest at dette er et stort problem, samme gjelder pedofili.

Kan si så mye som at jeg ville aldri ha stolt 100% på en som var dømt for voldtekt.

[Mokrish]

Jeg valgte å gjenåpne en gammel tråd istedet for å starte en ny.

 

Jeg driver nå med en oppgave rundt WayBack - Livet etter soning.

WayBack

 

Jeg prøver både å sette meg inn i en fangers perspektiv og hvordan samfunnet ser på x-kriminelle som har sonet ferdig.

 

WayBack jobber for at personen som har sonet ferdig skal klare å komme seg tilbake til et liv med jobb, venner og trygghet. Er det noe som får tidligere fanger til å bli gjengangere er det mangel på ettervern. Integrering i samfunnet og følelsen av at alle ser ned på deg uansett gjør at de likesågodt kan gjøre det de allerede kan.. Kriminalitet.

 

Det jeg egentlig lurer på er hvordan WayBack kan kommunisere ut til samfunnet at fanger er mennesker de også og har stort behov for å bli anerkjent og gitt en sjanse til å komme innenfor de normer et samfunn har satt?

 

Etter å ha lest denne tråden ser jeg som man egentlig allerede vet, at vi mennesker har veldig lett for å dømme og fraskrive både kjenskap og ansvar til tidligere straffedømte.

 

 

Mine personlige tanker rundt dette er at selvfølgelig må de få en sjanse til. Men de må ville ha den sjansen. De må vise at de ønsker å forandre seg selv. I tillegg bør man ikke ansette personer i forhold hvor det kan dukke opp fristelser igjen, som for eksempel det ekstreme eksemplet at tidlgere pedofil får jobb i barnehage. Det er som å helle på tennveske på en ulmende kullhaug. Det vil mest sansynlig antenne!

 

Men tar vi slike personer imot? Klarer vi mennesker å være den sterkere part og faktisk behandle de som likemenn? Ihvertfall med en respekt nok til at de føler de klarer å integrere seg?

Endret 31. august 2007 av Mokrish