Gå til innhold

Har skrevet liten storry, vil gjerne ha litt ressp

saluttknall

Av saluttknall
i OT-baren

Anbefalte innlegg

saluttknall

saluttknall

Skrevet
Skrevet

Hei! Jeg har skrevet en liten storry og nå vil jeg ha litt respons fra dere her på otbaren. Følte ikke jeg kunne poste i bokkategorien sden storyen er litt for morsom og sikkert ikke bærer nok kvalitet og quality. Here we goes, sit down, join and realaxe! Nissens farefulle reise til underjorden.

Det var en gang en nisse som het Olaf som ønsket at den onde djevelen som under bakken bodde skulle feire jula. Det var nå den 4. desember og Olaf tenkte at hvis han fristet djevelen med julepresanger ville han feire jula med å slutte å være så ond som han var nå. Olaf ville ikke la menneskene feire jula dette året fordi det var mye viktigere at de som bodde under bakken skulle begynne å feire jula enn at menneskene mistet den et år. Han talte antall onde mennesker han kunne komme på for å finne ut hvor mange presanger han skulle kjøpe. Han kom opp i 4 virkelig onde mennesker som måtte lære seg å feire jula. Dette var: Josef Stalin, Adolf Hitler, Saddam Hussein og Napoleon av Frankrike. Problemet var at han ikke visste hva han skulle kjøpe til dem. Han dro derfor ned til dem først for å spørre hva de ville ha.

 

Kapittel 1 Den store reisen

Reisen startet klokka 11.31 neste formiddag. Han tok med seg rikelig med mat for under jorden trodde han ikke at de hadde så gode matforhold. Han stakk derfor inn på et gatekjøkken før han dro. Der kjøpte han store mengder hamburger som han tok med seg på reisen. Han dro til nedgangshull 87 siden det ikke var for mye ild som steg opp der. Det siste han gjorde før han dro var å ta på seg en brannsikker vest slik at han ikke skulle brenne opp der nede. Så hoppet han ned i hullet.

"Du må dø for å komme ned hit" sa en svartkledd mann med et ondt flir. Olaf falt på kne foran han og ba for sitt liv. "Kjære vene ikke drep meg drep heller broren min han kommer etter meg og er mye ondere" "La gå da" sa vaktmannen og nissen pustet lettet ut. Han var kommet videre ned i en lang tunnel. Den ene veien gikk oppover til himmelen og den andre veien gikk nedover til dit han skulle. I taket var det noen scannere som scannet han for ondskap. Nissen ble med ett redd. Hva om han kom til himmelen nå og ikke fikk fullført sitt oppdrag? Ganske riktig han kjente en sugende følelse og han ble dratt oppover til høyre. Et hvitt skarpt lysskjær trengte inn i øynene hans og en høy hvit port av ekte perler fra muslinger sto foran ham. Utenfor satt det en høy slank mann. "Sankt Peter" spurte nissen med ærefrykt i stemmen. "Det stemmer, jeg ser at du er nissen, men hva er din hensikt med å komme levende til oss" spurte han med varme i stemmen. "Jeg kommer for å kristne demonene i stedet som ikke skal nevnes" sa nissen med tungt alvor. "Da skal jeg la deg gå for denne gang men kom ikke igjen levende for da er du fortapt. Jeg lar deg gå nå fordi du har en god hensikt med å lure deg hit" ropte nå Peter så noen engler som hadde kommet flyvende skvatt. St. Peter mante en ond ånd inn i Olaf så han kom til stedet som ikke skal nevnes med navn. Først dro han ned den samme tunnelen som da han kom opp. Scanneren scannet ham på nytt og kom til konklusjonen at Olaf var ond. Han for ned den andre veien, det ble varmere, varmere ,varmere. En diger, rød velving tårnet seg opp foran han. Det siste han rakk å tenke før han var innenfor var "dør jeg nå"

 

Kapittel 2 En samtale med de onde.

Han skled gjennom velvingen og smaragdrøde flammer slikket oppover vesten som han begynte å lure på om virkelig var brannsikker. Foran ham sto en ny port, like frådende rød som den forrige. En vind som fra en varmepistol sugde ham inn. "Velkommen til helvete. Dette er stedet for deg som har begått onde synder mot Gud" formet flammene i luften foran han seg til. Han rakk akkurat å lese ordene før han så noen små demoner flakse rundt. I taket hang 4 menn der var de. Saddam Hussein, Josef Stalin, Adolf Hitler og Napoleon.

"Unnskyld, jeg heter Olaf og skal ut å kjøpe julepresanger. Jeg lurte bare på hva dere ønsker dere" stammet Olaf allerede halvkvalt av heten. Adolf Hitler kikket ned: "Vi presanger? Vi har jo syndet mot Gud og fortjener ikke presanger" svarte han spørrende, mens han så bort på sin bitre fiende mens han levde. ”Jeg derimot fortjener presanger, jeg har bare gjort det som er rett og rimelig. Jeg kan ikke skjønne hvordan jeg kom ned hit” fortsatte Stalin.

De 2 andre forholdt seg tause.

”Da får vi fortelle sannheten, selv om jeg liker best hvite løgner. Nå har det seg slik at jeg ønsker at dere her nede skal begynne å feire jul og for å friste dere ytterligere må jeg kjøpe julepresanger til dere" Han angret i det samme ordene var ute.

 

Samtidig så den onde på monitorene som viste alt som skjedde i hans rike. Han var blitt nødt til det nå. De siste 2000 årene var menneskene blitt mye ondere. Det hersket vold i samtlige riker på jorden og han stakkars erkeengel måtte ta seg av de aller verste tilfellene. Som om han ikke hadde nok problemer å stri med fra før. For det første hadde hans oldemor blitt paranoid og ventet angrep fra himmelen hver bidige dag. For det andre... En ny skikkelse kom til synet i rommet hos de 4 ondeste. Det var vel Osama Bin Laden som endelig hadde takket for seg. Det var ikke det. Til hans forskrekkelse var det en nisse. Det virket som om han satt og konverserte med dem.

"Alfini?" "Ja" svarte demonen. "Du som er så flink med slike teknologiske nyvinninger som har kommet de siste 50 årene. Kan du scanne den nykomlingen du ser nede hos de 4?" spurte den onde og håpet at han slapp å torturere Alfini. "Ok, herre jeg flyr"

Olaf

De 4 begynte med en rådslagning.

Etter en stund kremtet Napoleon.

"Vi har besluttet at vårt ønske kanskje overgår det du er villig til å gi oss" sa han håpefullt. "For å bedømme det må jeg få vite hva dere ønsker dere" svarte Olaf betenksomt. "Vi ønsker oss livet i presang"

"Livet? Det er nok mer enn hva som står i min makt" svarte Olaf prøvende.

Livet, at de kom til livet igjen ville bety en katastrofe for hele verden, men så var det jo kristningen også.

"Dette er et vanskelig dilemma" fortsatte Olaf. "Men jeg har bestemt meg, for det første har dere hatt et liv og dere kan ikke få et nytt for å gjøre deres synder gode igjen. Det må dere spørre Gud om og for det andre om dere kommer tilbake vil dere må vår teknologi sammen kunne få totalkontroll over verden" Nå ble de mer stille. "Du har rett Olaf. Vi kan ikke gjøre det godt igjen uten å angre. Vi ønsker oss derfor presanger som du kan kjøpe til oss. Du skal kjøpe det du ønsker"

 

Med god samvittighet dro Olaf nå opp igjen. Det var nå blitt den 21 desember for når du er under bakken går tiden mye fortere enn ellers.

 

Kapittel 3 Shopping på Lagunen.

Det tar på å være nisse, men det tyngste er nok shoppingrunder etter julepresanger. Særlig når du ikke vet hva du skal kjøpe og at på til har fått den utfordring å måtte dra på Lagunen. Olaf bestemte seg for å ta det kuli den ettermiddagen. Han dro ned på polet og kjøpte en flaske dyr Whisky. Da han kom hjem igjen satte han seg til rette foran vinduet og skåttet ned mot byen. Fra sitt hus på Ulriken så han daglilivet som gled forbi i sneglefart. Han hadde akurat hentet Krig og fred av Tolstoi da det kjentes som om han bare ville synke sammen og sovne. Som sagt det tar på å være nisse.

 

Neste morgen sto Olaf grytidlig opp for å mekke seg en stor bolle grøt. Da han hadde spist kledde han seg i en skinnjakke med sølvknapper, nikkers og lue med dusk. Han var en sylsover og da han var ferdig med dusjingen var klokka alerede halv eleve. Best han fikk komme seg til Lagunen før røsjet begynte. Det vil si, det var vel alerede for sent. Han hadde ikke bil så han tok Ulrikksbanen ned. Han så trehusene på bryggen og de kjære minnene komme mot seg. Store murbygninger, små pene trehus og høyblokker. Han kom ned og begynte å gå mot bystasjonen. Byduene hakket og håpet på mat. Han slengte noen brødsmuler til dem fra en halvspist skive og gikk videre.

 

Bussen sto allerede å ventet da han kom til bystasjonen. Det var i motsetning til vanlig en trollibuss. Den uærfarne busssjåføren som kjørte bussen denne dagen så så vidt opp fra avisen da han kom om bord.

”En hel til Lagunen takk” begynte Olaf da han kom om bord. ”Vent litt da, jeg må bare spørre sentralen hvor mye det koster” svarte bussjåføren grettent. I mellomtiden så Olaf på noen andre pasasjerer som satt og dormet med en halvspist bagett. ”Ja du, nå har jeg det her. Det blir nok så mye som 14 kr” sa bussjåføren etter langt og lenge. Olaf tok frem lommeboken og betalte.

 

Bussen brukte som vanlig ganske lang tid. Ettersom det var mange som skulle til jobben var det en del av og på, men endelig var de der.

 

På Lagunen var det som vanlig stappfult med folk som skulle kjøpe julegaver. Han tenkte med seg selv at når menneskene kjøpte gaver til hverandre var det lite vits i at han skulle gjøre det. Han fikk straks bedre samvittighet og gikk videre med litt lettere hjerte. Først nå begynte han å fundere på hva han skulle kjøpe til de onde. Kanskje Hitler kunne få en barbermaskin, den uhelbredelige barten hans var ikke svidd av enda, men hva skulle han gi til de andre. Stalin kunne vel alltids fått et lass med hamburgere, men det lød litt uorginalt. Hadde målet vært og ydmyke de onde ville han nok vist hva han skulle kjøpe til Saddam (South park filmen), der Saddam ble ganke uthengt, men nå var jo målet nettopp det motsatte, nemlig å glede disse folkene. Nei Napoleon savnet vel hesten sin så han fikk vel kjøpe en ny til ham så han hadde noe å se på. Ettersom det ikke skjedde noe spesielt på denne turen skal vi ikke skildre noe særlig, annet enn å fortelle hva butikkene het.

 

Først gikk han til Barberisk barbar som solgte barbermaskiner. Etter det gikk han til McDonalds for å kjøpe lasse til Stalin. En dyrebutikk hadde i ikke på lagunen så han måtte nok tilbake til byen. Jaja alle led jo av hårvekster så de kunne jo få en kombinert? Han valgte denne slutningen og dro nok en gang til nedgangshull 87

 

”Deg? Nå igjen. Du tror vel ikke du kan lure din skjebne?” spurte den svartkledde mannen. Nå er gode råd dyre tenkte Olaf mens han så mannen komme ruvende mot seg.

”Nei, nei, nei, drep ikke meg. Jeg har nemlig godt i den ondes tjeneste og må komme hjem for å få et nytt ærend” stammet Olaf.

”La gå da” svarte mannen.

Olaf tenkte på hvor dum denne mannen egentlig hadde vårt som hadde latt han gå forbi to ganger. Tanken var ikke så vidt tenkt før han hørte en stemme.

”Vent litt der” Det var vokteren. Olaf løp for livet. Han så mannen komme nærmere og nærmere. Det holdt å komme seg frem til tunellen så ville han være fremme. Han så noen lys. Tunellen var ikke langt unna, 50 meter, 40 meter, 30 meter. Olaf holdt på å bli blind av svette. 10meter 9 meter Om dette bare kunne stoppe. 4 meter 3 meter 2 meter 1 meter. Olaf var fremme akurat i tide til å se vokterens slukørede fjes.

”Ha ha ha, tosken, jeg lurte deg igjen. Du er alt for naiv til å ha denne jobben” hånte Olaf ham i det han ble sugd nedover. Nok en gang så han ilden, nok en gang ble han sugd inn, nok en gang så han de 4 onde. Lenket på hender og føtter. Det var et grufult syn.

”Hva har du kjøpt til oss?” spurte Stalin. ”Vel, til deg har jeg kjøpt et lass med hamburgere” svarte Olaf nølende. ”Til meg da?” spurte Hitler med en klang av iver som ikke hadde vært i den rungene mannsstemmen før. ”Vel, til deg og Saddam har jeg kjøpt en barbermaskin på deling og til Napoleon har jeg kjøpt en ponny”

Med et lysblaff matrialiserte det seg en demon foran dem og hva verre var, dette var ingen vanlig demon. Dette var den onde.

Kapittel 4 Det store juleslaget.

Den onde hadde en lang rødlig tunge. Dens nese eller hva man skal kalle det var borte, i stedet var det et flammene hull som han brukte til å hive flammer mot Olaf med. Geviret hadde to lange, spisse og stumpe horn som kunne skremme vettet av den modigste viking, men kronen på verket kom ikke før Olaf så ned mot halen for den spydde ut en evindelig strøm av co2. Dette tenkte Olaf var vel for å slippe ut så mye gass at menneskeheten skulle dø ut. Slik kom det flere mennesker til hans rike om et par hundre år. Med andre ord, det vesenet som sto foran dem var grufult.

Det skjønte Olaf først da en rungene røst gjallet gjennom hele riket: ”Alle dauinger kom nå og kjemp ned denne kristne usling som vil lokke dere vekk fra ondskapen” Olaf rakk ikke å tenke noe mer før en hær av onde menn og kvinner kom mot ham.

Der var: Fernand Cortes, Vasco Dagama, Wilhelm den første og andre, Pontius Pilatus, Keiser Nero, og mange mange flere. Alle holdt de sabler som lyste av ild. Olaf begynte å skjelve tross varmen. ”Hva har jeg gjort galt?” spurte Olaf skrekkslagen. ”Du din nisseknert har prøvd å kristne midt rike. Du har prøvd å vannære meg med å sende de 4 jeg liker best å pine til himmelen!” svarte den onde med et raseri så overveldene at jorda begynte å skjelve. ”Hva er galt i det? Jeg ser på det som en god gjerning” spurte Olaf fortsatt uforstående.

Da gikk et lys opp for den onde. ”Du har rett. Jeg viser ikke nok nestekjærlighet. Jeg må forbedre meg og bare håpe på at våre synder skal forbedres” svarte den onde mye roligere enn Olaf hadde trodd.

”Tilbaketrekning alle sammen. Denne nissen har rett og dere som henger der oppe i taket, dere kan nå komme ned og jeg lover dere at det aldri mer skal bli pint”

 

Så holdt de alle en diger fest i den tidligere ondes haller før Olaf dro hjem og så levde de lykkelig alle sine dager.

Slutt.

Hva tykst? Gjerne begrunn deres svar med hvorfor denne historien var knallbra eller hva som manglet.

Lenke til kommentar

Videoannonse

Videoannonse
Annonse
Guff

Guff

Skrevet
Skrevet (endret)
Haha, lo i alle fall godt..

8086598[/snapback]

Lol ... gidd å stjel gamleavataren min'a :ohmy:

 

 

 

Jeg makter ikke å lese en lang historie nå på morgenkvisten, så jeg tar det i morgen.

8087623[/snapback]

 

den var så kul at jeg bare måtte :whistle: Ta det som et komplement ;)

 

Og til trådstarter:

Ikke bruk ord du ikke har peiling på hva betyr.. Selv om du har sett dem bli brukt i bøker og tenker "wow.. kult ord, høres nok profft ut" så er det bare med på å gjøre teksten _enda_ dårligere.. synes ihvertfall jeg da.. :hmm: (Tror forresten aldri jeg har blitt blind av svette før :roll:;) )

Endret av Guff
Lenke til kommentar
Mr. Bojangles

Mr. Bojangles

Skrevet
Skrevet
Haha, lo i alle fall godt..

8086598[/snapback]

Lol ... gidd å stjel gamleavataren min'a :ohmy:

 

 

 

Jeg makter ikke å lese en lang historie nå på morgenkvisten, så jeg tar det i morgen.

8087623[/snapback]

 

den var så kul at jeg bare måtte :whistle: Ta det som et komplement ;)

 

Og til trådstarter:

Ikke bruk ord du ikke har peiling på hva betyr.. Selv om du har sett dem bli brukt i bøker og tenker "wow.. kult ord, høres nok profft ut" så er det bare med på å gjøre teksten _enda_ dårligere.. synes ihvertfall jeg da.. :hmm: (Tror forresten aldri jeg har blitt blind av svette før :roll:;) )

8089650[/snapback]

Var ironisk da :p Er ikke slik at jeg eier den eller noe sånn.

Lenke til kommentar
saluttknall

saluttknall

Skrevet
  • Forfatter
Skrevet (endret)

Takk for respen. Da kan jeg skrive bedre neste gang, vet duu. Dessuten forstod jeg alle ordene jeg har skrevet så der tar du nok feil. :D og til dere andre, hva var det som var så dårlig med historien? Litt kritikk er alltid bra (med begrunnelse) :p

Endret av Dotten
Lenke til kommentar
L4r5

L4r5

Skrevet
Skrevet
Takk for respen. Da kan jeg skrive bedre neste gang, vet duu. Dessuten forstod jeg alle ordene jeg har skrevet så der tar du nok feil. :D og til dere andre, hva var det som var så dårlig med historien? Litt kritikk er alltid bra (med begrunnelse) :p

8101748[/snapback]

Rotete, uinterresant, ulogisk, dårlig språk og rett og slett kjedelig.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
Gå til emneliste
×
×
  • Opprett ny...