Trenger kristnes svar på noen spørsmål

[E.T]

Hvis gud skapte alt, hva skapte da gud? Det eneste svaret på dette må vel vær at gud alltid har vert her, og går i en slags "Evighetssirkel", men da må jo igjen spørsmålet stilles om hvem som skapte denne "Evighetssirkelen". Hvordan blir teorien om en gud sannsynliggjort ovenfor big bang teorien når vi ikke har snøring om hva som satte i gang noen av delene?

(Ja, jeg er klar over at big bang skal ha blitt forutsaket av noe, men hva skapte da det som forutsaket big bang?)

 

En annen ting: Hvis gud er allmektig og god, hvorfor er det ondskap i verden? Hvorfor skapte han grunnlag til en syndeflod?

 

For meg er det absolutt intet grunnlag for å tro på gud. Hvorfor skal jeg tro på han når det aldri har blitt gitt noen tegn overfor meg selv at han finnes?

Å si at "Guds skaperverk ser du overalt rundt deg" er jo selvfølgelig et blåst argument ettersom dette like greit kan ha vert Big bang eller evolusjonsteorien. Disse er det vertfall en vitenskapelig grunn for å tro på (Og "gud" skapte vel vitenskapen?)

 

Hvorfor skjuler gud sin eksistens ovenfor så mange? Han er da allmektig, hvorfor er ikke alle tilhengere av kristendommen?

Svaret fra kreasjonister pleier å være at gud visste at å skape noe godt innebar å skapte noe med fri vilje. Etter kreasjonen reiste han av sted og lot livet gå sin gang.

Men hva med dere som mener at gud er kontinuerlig med oss? Hvordan forklarer dere den manglende "oppfølgingen" av onde sinn?

 

Jeg vet dette har blitt spekulert på i andre tråder, men det hadde vert kjekt å vertfall få noen noenlunde oppklarende svar. Dette er ikke et angrep på kristendommen, jeg setter bare spørsmålstegn ved noen av de grunnlegende livsfundamentene og verdisynene til mennesker generelt (og da spesielt kristendommen)

 

MVH Erlend

[DaEvil1]

Jeg tviler på at mine svar komemr til å hjelpe deg noe særlig med å forstå, men jeg skal prøve så gpdt jeg kan allikevel:

 

 

Hvis gud skapte alt, hva skapte da gud? Det eneste svaret på dette må vel vær at gud alltid har vert her, og går i en slags "Evighetssirkel", men da må jo igjen spørsmålet stilles om hvem som skapte denne "Evighetssirkelen". Hvordan blir teorien om en gud sannsynliggjort ovenfor big bang teorien når vi ikke har snøring om hva som satte i gang noen av delene?

(Ja, jeg er klar over at big bang skal ha blitt forutsaket av noe, men hva skapte da det som forutsaket big bang?)

 

Som du selv antyder, ingen kan vite hva som er sant. Det blir umulig for mennesker å fatte hvordan ting har skjedd. Slik vi har opplevd livet (eller tror vi har opplevd det), er vi av den oppfatning av at vi er skapt. Derfor tenker vi at alt annet også må bli eller ha blitt skapt av et eller annet. Noe som aldri har blitt skapt, men som alltid har vært er utenkelig for oss. Men hvis allt har blitt skapt, må det jo ha vært en gang der ikke var noenting. At noe skal bli til ut av ingenting er også noe vi sliter med å forklare for oss selv. Jeg prøver ikke å få svar som er umulige å få uten å lyve for meg selv. Så jeg sier meg selv uvitendes på det temaet der, og jeg velger å tro at det er noe Guddommelig som har skapt det hele (hvis "skapt" er det rette ordet da), da jeg føler meg ukomplett uten min religion/spiritualitet.

 

En annen ting: Hvis gud er allmektig og god, hvorfor er det ondskap i verden? Hvorfor skapte han grunnlag til en syndeflod?

 

Ondskap er subjektivt. Hva noen opplever som ondskap er ikke ondskap for andre. Vi er bygd slik at vi bedømmer det vi ser, og vi tror noe om det vi observerer. Vi bedømmer også det som skjer med oss selv. Men hvis vi legger ifra oss ordet "ondskap", og heller begir oss inn på begrepet "smerte" (alle typer som kan oppleves fysisk og psykisk), så er jeg av den tro at hvis det er en Gud, og denne Guden har skapt Jorden med oss mennesker på og bevisst latt alle mennesker oppleve smerte, så er det fordi at da opplever vi sider med oss selv (både sider vi vil regne som positive og negative), som vi aldri ville ha gjort uten. Og hvis vi tar vekk all smerte, hva står vi igjen med da? Hvis allt vi gjør oppleves like godt, hvordan skal vi da få vite, oppleve, og erfare hvor godt vi egentlig har det når vi føler denne lykkerusen vi får når vi omtrent er så lykkelige som vi kunne få blitt? Jeg prøver å være så åpen mot den smerte som blir servert til meg, som jeg kan. Jeg definerer meg selv igjennom smerte. Jeg opplever at smerten gjør meg selv til en komplett person. Hvis man fjerner all smerte, fjerner man etthvert begrep om ondskap. Derfor bruker jeg begrepet "smerte" istedet for om noen lurte på det.

 

For meg er det absolutt intet grunnlag for å tro på gud. Hvorfor skal jeg tro på han når det aldri har blitt gitt noen tegn overfor meg selv at han finnes?

Å si at "Guds skaperverk ser du overalt rundt deg" er jo selvfølgelig et blåst argument ettersom dette like greit kan ha vert Big bang eller evolusjonsteorien. Disse er det vertfall en vitenskapelig grunn for å tro på (Og "gud" skapte vel vitenskapen?)

 

Hvis du ser intet grunnlag for å tro på Gud, er det din ting. Jeg personlig, er født og oppvokst med en helt spesiell følelse i meg som jeg opplever som en Guddomelig følelse. Og det faller helt naturlig for meg å tro på en Gud eller en guddommelighet. Hvorhvidt man tror på Gud er en helt personlig ting. Spørsmålet du burde stille deg selv er ikke "hvorfor skal du tro på Gud?", men heller "Hvorfor tror du på/Tror du ikke på Gud?" Hvis du stiller det spørsmålet til deg selv og svarer ærlig til deg selv, og er enig med hva du selv sier, så er det du har svart riktig for deg.

 

Hvorfor skjuler gud sin eksistens ovenfor så mange? Han er da allmektig, hvorfor er ikke alle tilhengere av kristendommen?

Svaret fra kreasjonister pleier å være at gud visste at å skape noe godt innebar å skapte noe med fri vilje. Etter kreasjonen reiste han av sted og lot livet gå sin gang.

Men hva med dere som mener at gud er kontinuerlig med oss? Hvordan forklarer dere den manglende "oppfølgingen" av onde sinn?

 

Vi mennesker er vanedyr. Vi blir lett vant til ting. Ta for eksempel et argument jeg har hørt som går noe i denne dur "Why wont God heal amputees?" Det går på at diverse leger tror at når noen mennesker blir kurert av sykdommer som ikke er mulige å kurere, tror de det er etter innvirkning fra noe guddomelig. Hvis mennesket hadde hatt samme egenskap som en sjøstjerne, altså at alle lemmer som vi mister, hadde grodd ut igjen, så hadde man ikke hatt det argumentet lenger. Men da det hadde vært noe som vi hadde blitt vant til og som sannsynligvis ville latt seg beskrive vitenskapelig, hadde ikke mange tatt det som et tegn ifra Gud. De hadde hatt andre teologiske argumenter imot en Gud. Ikke at det er noe galt i det selvfølgelig, men det er bare for å illustrere at så lenge vi menensker ikke får en plutselig påvirkning ifra Gud (et skikkelig mirakel eller 10), hvor vi faktisk merker forskjell ifra time 1 til time 2, så skal det mye til for å overbevise oss alle. Jeg tror at hvis Gud finnest, og at Gud våker over jorden og trekker i tråder osv, så gjør han det på en evolusjonistisk måte. Altså ingen store omveltende plutselige forandringer som vil velte Jordens, og menneskets balanse helt plutselig. ved hjelp av å endre på ting sakte men sikkert slipper man at man får situasjoner som man får når man for eksempel gjør en art utdødd. Det er jo selvfølgelig en del plutselige forandringer som skjer opp igjennom tidene også som større meteorer som treffer jorden osv. Men de skjer ganske sjeldent, slik at det ikke blir for mange omveltende forandringer for fort. Dette her er jo bare HVIS det finnest en Gud da.

 

Jeg vet dette har blitt spekulert på i andre tråder, men det hadde vert kjekt å vertfall få noen noenlunde oppklarende svar. Dette er ikke et angrep på kristendommen, jeg setter bare spørsmålstegn ved noen av de grunnlegende livsfundamentene og verdisynene til mennesker generelt (og da spesielt kristendommen)

 

MVH Erlend

 

Å sette spørsmålstegn ved ting ser ut til å være et gjennomganstrekk for mennesker, så jeg føler meg ikke fornærmet. Egentlig heller beæret over at noen bryr seg nok til å sette spørsmålstegn til min virkelighetsfølelse.

[jesse]

Hvis gud skapte alt, hva skapte da gud? Det eneste svaret på dette må vel vær at gud alltid har vert her, og går i en slags "Evighetssirkel", men da må jo igjen spørsmålet stilles om hvem som skapte denne "Evighetssirkelen". Hvordan blir teorien om en gud sannsynliggjort ovenfor big bang teorien når vi ikke har snøring om hva som satte i gang noen av delene?

(Ja, jeg er klar over at big bang skal ha blitt forutsaket av noe, men hva skapte da det som forutsaket big bang?)

 

En annen ting: Hvis gud er allmektig og god, hvorfor er det ondskap i verden? Hvorfor skapte han grunnlag til en syndeflod?

 

For meg er det absolutt intet grunnlag for å tro på gud. Hvorfor skal jeg tro på han når det aldri har blitt gitt noen tegn overfor meg selv at han finnes?

Å si at "Guds skaperverk ser du overalt rundt deg" er jo selvfølgelig et blåst argument ettersom dette like greit kan ha vert Big bang eller evolusjonsteorien. Disse er det vertfall en vitenskapelig grunn for å tro på (Og "gud" skapte vel vitenskapen?)

 

Hvorfor skjuler gud sin eksistens ovenfor så mange? Han er da allmektig, hvorfor er ikke alle tilhengere av kristendommen?

Svaret fra kreasjonister pleier å være at gud visste at å skape noe godt innebar å skapte noe med fri vilje. Etter kreasjonen reiste han av sted og lot livet gå sin gang.

Men hva med dere som mener at gud er kontinuerlig med oss? Hvordan forklarer dere den manglende "oppfølgingen" av onde sinn?

 

Jeg vet dette har blitt spekulert på i andre tråder, men det hadde vert kjekt å vertfall få noen noenlunde oppklarende svar. Dette er ikke et angrep på kristendommen, jeg setter bare spørsmålstegn ved noen av de grunnlegende livsfundamentene og verdisynene til mennesker generelt (og da spesielt kristendommen)

 

MVH Erlend

8072945[/snapback]

 

Gud har alltid vært der, og selve evighetstanken er ikke så langt unna ting som Albert Einstein og Stephen Hawkins har antydet. Som jeg har sagt tidligere, tid kan være en skapt ting.

 

Ingen evighetssirkel. Gud skapte jorden og menneskene på den for at det skulle være et fredelig og lykkelig sted. Mennesket fikk fri vilje , men misbrukte denne til å bryte guds bud. Allerede like etter syndefallet forteller gud at han har planer om å rette opp skaden som er skjedd. Gud sier at han vil gripe inn før eller siden, og at han vil fjerne all ondskap på jorden. Han vil også fjerne den falne engelen som står bak all elendigheten. Alt dette står å lese i Bibelen.

 

Gud skapte ikke noe grunnlag for syndeflod. Han brukte bare en av mange muligheter til å fjerne ondskapen på jorden.

 

Du sier: "For meg er det absolutt intet grunnlag for å tro på gud. Hvorfor skal jeg tro på han når det aldri har blitt gitt noen tegn overfor meg selv at han finnes?

Å si at "Guds skaperverk ser du overalt rundt deg" er jo selvfølgelig et blåst ". Vel, jeg våger å påstå at du ikke har tenkt helt i gjennom det du sier her. Når jeg påpeker at jeg ser gud i naturen, så tenker jeg ikke bare på vakre blomster og trær. Jeg tenker på kompleksiteten ved hele skapningen, alt i fra hjernens dype og fantastiske mysterier, til den minste celles utrolige genialitet. Ting som forskere ikke er i stand til å kopiere på noen som helst måte.

 

Gud skjuler ikke sin eksistens for noen, det du som IKKE vil se ham. Om du åpent og oppriktig ville finne gud, så har du sikkert en Bibel tilgjengelig. Og Bibelen forteller faktisk selv at ikke mange ville ta i mot budskapet. Derfor er ikke mange kristne i dag. Gud har overhodet ikke gitt opp de som tror på ham på en måte som behager ham, han har lovet å gripe inn.

[kjetil02]

Derfor er ikke mange kristne i dag.

8073185[/snapback]

 

Hihi! 2 100 000 000 er ikke mange?

[jesse]

Derfor er ikke mange kristne i dag.

8073185[/snapback]

 

Hihi! 2 100 000 000 er ikke mange?

8073762[/snapback]

 

 

Jeg hevder at de fleste av de 2 100 000 000 IKKE er kristne av annen grunn enn at de er født inn i religionen. Dessuten er de fleste kirkesamfunn etter min mening på villspor.

[kjetil02]

Dessuten er de fleste kirkesamfunn etter min mening på villspor.

8073845[/snapback]

 

Se her.

[etjazz]

Jesse: Kan du gi oss eksempler på kirkesamfunn du mener IKKE er på villspor, gi oss gjerne navn på konkrete menigheter? Det kunne også vært interessant å vite hvilket kirkesamfunn du personlig tilhører.

[jesse]

Jesse: Kan du gi oss eksempler på kirkesamfunn du mener IKKE er på villspor, gi oss gjerne navn på konkrete menigheter? Det kunne også vært interessant å vite hvilket kirkesamfunn du personlig tilhører.

8073867[/snapback]

 

Jeg holder min egen tilhørighet for meg selv. Respekter det. Det kryr av galninger. Men jeg kan gi deg navnet på kirkesamfunn jeg mener tar feil.

[etjazz]

Ok, uten at du avslører hvilke samfunn du selv hører til, må du vel kunne gi ett par eksempler på hva du mener er gode kirkesamfunn i Norge?

[jesse]

Ok, uten at du avslører hvilke samfunn du selv hører til, må du vel kunne gi ett par eksempler på hva du mener er gode kirkesamfunn i Norge?

8073914[/snapback]

 

Ingen av de norske kirkesamfunn er bra i mine øyne. De/statskirken har forlatt Bibelen i den grad at det er pinlig å bli nevnt i samme åndedrag. Og så lenge et kirkesamfunn lærer fra seg helveteslæren og andre forkvaklede læresetninger, er de ikke gode nok i mine øyne.

[DaEvil1]

Ok, uten at du avslører hvilke samfunn du selv hører til, må du vel kunne gi ett par eksempler på hva du mener er gode kirkesamfunn i Norge?

8073914[/snapback]

 

Ingen av de norske kirkesamfunn er bra i mine øyne. De/statskirken har forlatt Bibelen i den grad at det er pinlig å bli nevnt i samme åndedrag. Og så lenge et kirkesamfunn lærer fra seg helveteslæren og andre forkvaklede læresetninger, er de ikke gode nok i mine øyne.

8077131[/snapback]

 

Hva dhver og en mener om alt dette med hvor mange som er kristne og hvilke kirkesamfunn som er best, her er vel og bra. Men hadde det ikke vært en idé å heller ta denne diskusjonen til et eget topic, sann at de som faktisk vil diskutere det som trådstarter startet, kan diskutere det i denne tråden?

[V?rbris]

Og hvis Gud finnes vil Guds himmelrike fylles opp av Ateister, for hvem er mer trengende enn nettopp de, de som har levd i villfarelse, gått seg bort.. de som har hatt sin tro og stått fast ved den, selv i tider med tvil, har ingen nød, for Gud tar nettopp i mot de som trenger ham mest, de villfarne, om Gud er til da.

 

Hvis Gud er til vil jeg tro Gud har en god sans for humor, tror nok som jeg sier ovenfor at ateister er blandt de første som trer inn himmelporten, mens svovelpredikanter blir stående utenfor, og hva ville ikke for Gud vært mere humoristisk enn å vise ateister sin allmektighet i all evighet som ( straff ) for deres benektelse i 60-80 leveår?

Endret 4. mars 2007 av ulfjoh01

[Latskap]

Og hvis Gud finnes vil Guds himmelrike fylles opp av Ateister, for hvem er mer trengende enn nettopp de, de som har levd i villfarelse, gått seg bort.. de som har hatt sin tro og stått fast ved den, selv i tider med tvil, har ingen nød, for Gud tar nettopp i mot de som trenger ham mest, de villfarne, om Gud er til da.

 

Hvis Gud er til vil jeg tro Gud har en god sans for humor, tror nok som jeg sier ovenfor at ateister er blandt de første som trer inn himmelporten, mens svovelpredikanter blir stående utenfor, og hva ville ikke for Gud vært mere humoristisk enn å vise ateister sin allmektighet i all evighet som ( straff ) for deres benektelse i 60-80 leveår?

8078549[/snapback]

hahah:)

 

Jeg tror virkelig at Gud forstår hvorfor det er vanskelig for mange mennesker og tro på noe abstrakt. Gud elsker deg uansett hva du gjør.

[nilsMeister]

Jeg tror virkelig at Gud forstår hvorfor det er vanskelig for mange mennesker og tro på noe abstrakt. Gud elsker deg uansett hva du gjør.

8084519[/snapback]

 

Gud elsker deg uannsett hva, men godtar ikke syndene du gjør! (hvis du ikke omvender deg da)

[Latskap]

Jeg tror virkelig at Gud forstår hvorfor det er vanskelig for mange mennesker og tro på noe abstrakt. Gud elsker deg uansett hva du gjør.

8084519[/snapback]

 

Gud elsker deg uannsett hva, men godtar ikke syndene du gjør! (hvis du ikke omvender deg da)

8090694[/snapback]

 

Hvis du angrer så kommer du jo til himmelen

[Lycantrophe]

Så jeg kan gjøre akkurat hva jeg vil, angre på dødsleiet og ta tre Ave Maria, for så å komme til en himmel av vafler og salmesang?

[Latskap]

Så jeg kan gjøre akkurat hva jeg vil, angre på dødsleiet og ta tre Ave Maria, for så å komme til en himmel av vafler og salmesang?

8095571[/snapback]

 

Du må jo angre ordentlig da. det er ikke bare å si " sorry "

[Lycantrophe]

Da tror jeg det er få som kommer til himmelen.

[knuto]

Hvis gud skapte alt, hva skapte da gud? Det eneste svaret på dette må vel vær at gud alltid har vert her, og går i en slags "Evighetssirkel", men da må jo igjen spørsmålet stilles om hvem som skapte denne "Evighetssirkelen". Hvordan blir teorien om en gud sannsynliggjort ovenfor big bang teorien når vi ikke har snøring om hva som satte i gang noen av delene?

(Ja, jeg er klar over at big bang skal ha blitt forutsaket av noe, men hva skapte da det som forutsaket big bang?)

8072945[/snapback]

 

Du er inne på tema her som mennesket ikkje kan forklara. Personleg tenkjer eg gjerne slik: Når Gud skapte verda, skapte han òg tid og rom. Før verda vart skapt, fanst ikkje tid. Ein eksistens utanom tid, kan ikkje mennesket forklara, og her ligg mykje av cluet.

 

Den store smellen er berre ein teori, og ingen forskar kan på noko vis bevisa at det har skjedd. Teorien har berre blitt godteken av samfunnet. Og som du seier. Sjølv ikkje den store smellen, som skal forklara eksistensen ved å følgja naturlovene, kan ikkje forklarast utan å laga eit stort unntak i naturlovene. Alt tyder på at det finst noko utanom naturlovene.

[nilsMeister]

Jeg tror virkelig at Gud forstår hvorfor det er vanskelig for mange mennesker og tro på noe abstrakt. Gud elsker deg uansett hva du gjør.

8084519[/snapback]

 

Gud elsker deg uannsett hva, men godtar ikke syndene du gjør! (hvis du ikke omvender deg da)

8090694[/snapback]

 

Hvis du angrer så kommer du jo til himmelen

8091531[/snapback]

 

Det er ikke bare å angre, du må omvende deg! Det vil si du må slutte helt med det du gjorde som var galt, tilkjennegi synden(e), ha et sønderknust hjerte (altså angre) og be om tilgivelse fra Gud!