Valkyria Skrevet 2. mars 2007 Del Skrevet 2. mars 2007 hvorfor går tiden raskere/saktere noen steder i universet enn i andre? hva er det som påvirker dette? har det noe med mengden energi som er i området rundt? og hva er tid?(hvis den går annerledes noen steder enn andre, er den jo ikke en konstant!) Lenke til kommentar
Lakus Skrevet 2. mars 2007 Del Skrevet 2. mars 2007 Tiden går vel ikke fortere eller saktere? Er vel heller tingene der ute som går fortere eller saktere? Alt dette tullet med at tid er ditt og tid er datt tror jeg 0 på. Tid er funnet opp av mennesket for og gi mening til spørsmål. Lenke til kommentar
Valkyria Skrevet 2. mars 2007 Forfatter Del Skrevet 2. mars 2007 tiden går ikke raskere (slik at vi går i saktefilm etc) men hvis man reiser til et sted, og tilbringer f eks 40 år der, kommer tilbake til jorda og da har det gått 50 år der! how? why? where? Lenke til kommentar
Lakus Skrevet 2. mars 2007 Del Skrevet 2. mars 2007 Det er vel da snakk om lyshastigheter osv, men akkurat hvorfor må du ikke spørre meg om.. Lenke til kommentar
trøls Skrevet 2. mars 2007 Del Skrevet 2. mars 2007 http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.d...Id=95832&rom=MP Denne er enkel og grei. Ellers har vel Wikipedia en del om saken. Lenke til kommentar
Pels Skrevet 2. mars 2007 Del Skrevet 2. mars 2007 Tiden er lik overalt i universet. Det som kan påvirke tiden er gravitasjon og lyshastigheten. Lenke til kommentar
zokra Skrevet 2. mars 2007 Del Skrevet 2. mars 2007 (endret) Slik jeg har forstått det er tiden relavtiv til lyshastigheten og derfor også egen hastighet. Hvis du har en tvilling som er på jorden, og du drar fra jorden med et romskip og oppnår 99% av lyshastigheten og drar en liten runde i solsystemet før du drar tilbake til jorden, vil din tvilling på jorden blitt eldret raskere enn deg. Dette er faktisk testet med atomur, der man merket forskjell mellom et stasjonært ett, og et som ble plassert i et fly som fløy flere runder rundt jorden. Altså de var lik når de sto ved samme tid, men etter at det ene hadde reist i en høy hastighet så når de sammmenlignet igjen var det en målbar forskjell mellom dem. Endret 2. mars 2007 av zokra Lenke til kommentar
levolac Skrevet 2. mars 2007 Del Skrevet 2. mars 2007 Tenk deg at du står med en lommelykt i den ene hånden og et speil i den andre. Du holder speilet mot seg og lyser 90 grader rett på det med lommelykten slik at lyset kommer rett tilbake. Dersom speilet er en halv meter fra lommelykten vil lyset tilbakelegge en avstand på en meter på reisen fra lommelykten til speilet og tilbake til lommelykten igjen. Tenk deg at du gjør det samme som ovenfor, men mens du reiser i et tog. Du lyser fra setet ditt og i retning midtgangen slik at lyset er 90 grader i forhold til toget. Inne i toget vil det lyset tilbakelegge en meter på reisen lommelykten->speilet->lommelykten. Men prøv å se situasjonen fra synsvinkelen til en mann som står stille på bakken utenfor toget mens det suser forbi. Da vil lyset bevege seg noe skrått (alt etter hvor raskt toget går) frem mot speilet og tilbake. Selvsagt vil speilet, lommelykten og toget også bevege seg i samme retning. Fra et stillestående synspunkt, vil lyset dermed også tilbakelegge en avstand som er lengre enn om man ser på situasjonen innenfra (i toget). Rett frem og tilbake er raskere enn skrått frem og tilbake. Hva er problemet med dette? Jo, at lysets hastighet er konstant, uansett. Uansett hvor fort lommelykten beveger seg vil den sende ut lys som har en konstant fart på 299792458. Da kan vi konkludere med at lyset som bevegde seg frem og tilbake, brukte kortere tid på denne avstanden for personene som satt inne i toget enn det gjorde for mannen som stod utenfor toget, rett og slett fordi avstanden var kortere sett innenfra. Eller sagt på en annen måte: Tiden går saktere for menneskene inne i toget enn den gjør for mannen som står stille og ser på at de suser forbi. Selvsagt er et jordisk tog altfor tregt til at det skulle ha noe å si, men om vi klarte å lage et tog, eller et romfartøy, med en fart som nærmet seg lysets hastighet kunne tiden fort ha sakket ganske så betraktelig. Egentlig lettere å beskrive situasjonen ovenfor med bilder enn med tekst, men jeg orker ikke begynne med det nå. Håper dette virket oppklarende for noen. Lenke til kommentar
Valkyria Skrevet 2. mars 2007 Forfatter Del Skrevet 2. mars 2007 så alt dette har med dopplereffekten å si? hvordan kan da gravitasjonen påvirke tid? Lenke til kommentar
Håvard Skrevet 2. mars 2007 Del Skrevet 2. mars 2007 Hvis jeg forstår deg rett så mener du dette: Du reiser til Mars, og er på Mars i 50 Mars-år.. Så kommer du tilbake til Jorden, og det har gått 60 Jord-år... (Er ikke sikker på hvor mye lengre tid Mars bruker på en runde rundt sola en jorda gjør, så dette er bare fiksjonelle tall).. Grunnen til dette er at Mars bruker lengre tid rundt Sola en Jorda gjør.. Og et år er en runde rundt solen.. Altså.. Mars har et lengre år en Jorda. Lenke til kommentar
Knast Skrevet 2. mars 2007 Del Skrevet 2. mars 2007 Dette dreier seg om relativitetsteori og dopplereffekt (se wikipedia). I fysikkboka mi (som bruker samme eksempler som levolav), står det noe om en reise til vår nærmeste stjerne med et raskere romskip enn vi hittil har; Reisen tar 1 år, men på jorden har det gått 52 år. Dette blir selvsagt rent hypotetisk og abstrakt, men en morsom idé. Gravitasjonen i seg selv har vel ikke noe særlig med tiden å gjøre, men avstanden til solen påvirker jo hvor lange dagene blir da, men dette har egentlig ikke noe med tidsforskjell å gjøre.. Med en jordisk klokke som vi måler tid med, tar tiden like lang tid på jorden som på f.eks. Mars.. Men om du teller døgn, vil tiden ta lenger tid på mars.. Når det har gått 1 år på jorden har har det gått ca 9,5 måneder på Mars, målt i omløpstid (Mars bruker 1,8 jord-år rundt solen).. Lenke til kommentar
Knast Skrevet 2. mars 2007 Del Skrevet 2. mars 2007 Hvis jeg forstår deg rett så mener du dette: Du reiser til Mars, og er på Mars i 50 Mars-år.. Så kommer du tilbake til Jorden, og det har gått 60 Jord-år... (Er ikke sikker på hvor mye lengre tid Mars bruker på en runde rundt sola en jorda gjør, så dette er bare fiksjonelle tall).. Grunnen til dette er at Mars bruker lengre tid rundt Sola en Jorda gjør.. Og et år er en runde rundt solen.. Altså.. Mars har et lengre år en Jorda. 8064620[/snapback] Omløpstiden til Mars er ca 1,88 jordår. Jeg for min del tror at alderdomen følger jord-tiden. Eksempelet jeg nevnte i forrige post, derimot dreier seg om en reise som kun tar 1 år på armbåndsuret ditt, på samme tid som 52 jord-år. Dette høres abstrakt ut, men dette dreier seg om relativitetsteori og dopplereffekt.. Det lar seg vanskelig teste siden vi ikke får vite det på jorden før resultatet kom tilbake etter 52 år.. Lenke til kommentar
Håvard Skrevet 2. mars 2007 Del Skrevet 2. mars 2007 Hvis jeg forstår deg rett så mener du dette: Du reiser til Mars, og er på Mars i 50 Mars-år.. Så kommer du tilbake til Jorden, og det har gått 60 Jord-år... (Er ikke sikker på hvor mye lengre tid Mars bruker på en runde rundt sola en jorda gjør, så dette er bare fiksjonelle tall).. Grunnen til dette er at Mars bruker lengre tid rundt Sola en Jorda gjør.. Og et år er en runde rundt solen.. Altså.. Mars har et lengre år en Jorda. 8064620[/snapback] Omløpstiden til Mars er ca 1,88 jordår. Jeg for min del tror at alderdomen følger jord-tiden. Eksempelet jeg nevnte i forrige post, derimot dreier seg om en reise som kun tar 1 år på armbåndsuret ditt, på samme tid som 52 jord-år. Dette høres abstrakt ut, men dette dreier seg om relativitetsteori og dopplereffekt.. Det lar seg vanskelig teste siden vi ikke får vite det på jorden før resultatet kom tilbake etter 52 år.. 8064837[/snapback] Alderdommen vil være helt lik... Men årene er lengre.. Lenke til kommentar
levolac Skrevet 2. mars 2007 Del Skrevet 2. mars 2007 så alt dette har med dopplereffekten å si?hvordan kan da gravitasjonen påvirke tid? 8064607[/snapback] Dette skal jeg ikke være skråsikker på, men jeg tror det kan forklares slik: Dersom en lysstråle passerer forbi jorden, er det (tror jeg) påvist at lysstrålen bøyes av noe pga gravitasjonen. Om en ordinær stråle skal kunne bøye av, må den innerste delen av strålen nødvendigvis bevege seg saktere i forhold til den ytterste delen, ellers vil strålen bare fortsette rett frem. I lysets tilfelle, som jo har en konstant hastighet, vil denne avbøyingen være umulig dersom vi ikke forklarer det med at tiden rett og slett går saktere i den innerste delen av strålen, slik at den kan bøyes. Slik har jeg i alle fall skjønt det. Skyt meg om jeg tar feil. Lenke til kommentar
HeltNils Skrevet 2. mars 2007 Del Skrevet 2. mars 2007 (endret) tiden går ikke raskere (slik at vi går i saktefilm etc) men hvis man reiser til et sted, og tilbringer f eks 40 år der, kommer tilbake til jorda og da har det gått 50 år der! how? why? where? Det er mens man reiser med nær lysets hastighet i forhold til et annet objekt (f.eks. jorden) at tiden går i forskjellig hastighet. Hvis man så stopper opp igjen og blir der i 40 år, tilsvarer de 40 årene 40 år på jorden. Strengt tatt går tiden litt forskjellig uansett hvor høy hastigheten er, men så lenge ikke den er nær lysets hastighet har det ikke noe særlig å si. Det har likevel så mye å si at satelitter som kretser rundt jorden og trenger ekstremt nøyaktig klokke må justeres jevnlig for å gå "riktig" i forhold til klokkene på jorden. Hvorfor det er slik kan jeg ikke forklare. Folk som er gode i matte og fysikk kan bevise at det må være slik, men å forklare det med "sunn fornuft", slik man til en stor grad kan med newtonske lover, tror jeg ikke går. Endret 2. mars 2007 av HeltNils Lenke til kommentar
Knast Skrevet 3. mars 2007 Del Skrevet 3. mars 2007 Hvorfor det er slik kan jeg ikke forklare. Folk som er gode i matte og fysikk kan bevise at det må være slik, men å forklare det med "sunn fornuft", slik man til en stor grad kan med newtonske lover, tror jeg ikke går. 8065340[/snapback] Skal sies at dette kun er en teori. Og vi har en del igjen på teknologisiden for å kunne bevise dette. Men akkurat det med lyset inne i toget sett innenfra og utnefra er vel såvidt jeg har skjønt bevist.. Lenke til kommentar
SeaLion Skrevet 3. mars 2007 Del Skrevet 3. mars 2007 (endret) Skal sies at dette kun er en teori. Du tenker på begrepet "vitenskaplige teori"? Det er en utbredt misforståelse at en vitenskaplig teori er jevngodt med en hypotese, en gjetning eller en filosofisk idé. En vitenskaplig teori er så nærme en evig sannhet som vitenskapen kan komme på området. Det "teoretiske" med en vitenskaplig teori er at denne sannheten er utvidbar og justerbar, etter hvert som nye observasjoner og nye kunnskaper legges til. En vitenskaplig teori har altså ingenting med en filosofisk fri fantasi å gjøre. Ordet teori henviser bare på at vitenskapen ikke hevder å sitte på de hele og evigvarende sannhetene, slik f.eks religionene hevder at de gjør. Vitenskaplige løse antagelser kalles ikke teorier, men hypoteser. Når en hypotese blir bekreftet av observasjoner eller reprodusérbare eksperiment, går den fra å være en vitenskaplig hypotese til å bli en vitenskaplig teori. Evolusjonteorien er den vitenskaplige teorien som er best underbygd og bevist av alle vitenskaplige teorier, den regnes som over 99% sann. Evolusjonteorien regnes faktisk som en vitenskaplig sannhet, men fordi ikke absolutt hele livets stamtre er kartlagt ennå, så er den fortsatt en vitenskaplig teori. Gravitasjonteorien, teorien om tyngdekraften (som de fleste "tror" på, også religiøse fanatikere), er en av de dårligst underbygde vitenskaplige teoriene, den er nærmest en hypotese. Man vet selvsagt at tyngdekraften virker, virkningen er jo høyst målbar. Men man vet f.eks fortsatt ikke hvorfor atomer veier så mye som de tydeligvis gjør, hvordan tyngdekraften kan virke i det hele tatt, eller hvordan den kan virke over lange avstander. Likevel opplever vi tyngdekraften som en av de mest pålitelige kreftene i universet, noe som påvirker oss alle hver eneste dag. Det er noen som hevder at fordi vitenskapen ikke kan motbevise et fenomen, så er dette en grunn for at dette fenomet eksisterer. Denslags negative beviser kan ikke brukes som argument for noe som helst. Selv om jeg ikke kan motbevise at f.eks person A kjørte i fylla sist lørdag, så beviser jo ikke dette at person A faktisk kjørte i fylla sist lørdag. Oppsummering: En vitenskaplig teori er altså slett ikke en fantasifull tankekonstruksjon, men derimot så nærme sannheten som det vitenskaplig er mulig å komme til enhver tid. Endret 3. mars 2007 av SeaLion Lenke til kommentar
SeaLion Skrevet 3. mars 2007 Del Skrevet 3. mars 2007 (endret) Tilbake til denne trådens tema: Tiden er noenlunde konstant i hele universet, unntatt når man reiser i hastigheter tett opp mot lyshastigheten eller befinner seg i ekstreme tyngdefelt som f.eks nær sorte hull. I begge disse spesialtilfellene vil tiden gå saktere. Man eldes like fort enten man bor på jorda, reiser i et vanlig romskip til Mars, bor på Mars, reiser tilbake eller gjør andre aktiviteter som mennesker kan tenkes å gjøre i vår tid eller i overskuelig framtid. Vår alder regnes i jordår, jorddøgn, jordtimer, jordminutter og jordsekunder uansett hvor vi befinner oss. Selv om vi bodde på Mars og selv om Mars bruker lengre tid på et omløp rundt sola enn jorda, så regnes alderen vår fortsatt i jordår. Det er altså ikke antall runder rundt sola som bestemmer hvor fort vi eldes, men hvor lang tid det går. Hvis vi ønsket å forlenge livet vårt kunne vi lage en farkost som kunne reise tett opp mot lyshastigheten eller kunne parkere i en bane rett utenfor et sort hull. Personene inne i denne farkosten ville imidlertid ikke rekke mere, for inne i farkosten ville det oppleves som om tiden fortsatt gikk like fort. Effekten ville man kun se når man vendte hjem etter en sånn tur, for da ville det ha gått adskillig lengre tid for de som ikke ble med i farkosten. Det er faktisk mer effektivt å spise mer frukt og grønnsaker for å forlenge livet, da vil vi få et reelt lengre biologisk liv. Og det er mye bedre enn et relativistisk forlenget liv, for i et biologisk forlenget liv rekker man å gjøre flere ting, man får mer reell tid før man dør. Endret 3. mars 2007 av SeaLion Lenke til kommentar
SeaLion Skrevet 3. mars 2007 Del Skrevet 3. mars 2007 hvordan kan da gravitasjonen påvirke tid?8064607[/snapback] Dersom en lysstråle passerer forbi jorden, er det påvist at lysstrålen bøyes av noe pga gravitasjonen. Om en ordinær stråle skal kunne bøye av, må den innerste delen av strålen nødvendigvis bevege seg saktere i forhold til den ytterste delen, ellers vil strålen bare fortsette rett frem. I lysets tilfelle, som jo har en konstant hastighet, vil denne avbøyingen være umulig dersom vi ikke forklarer det med at tiden rett og slett går saktere i den innerste delen av strålen, slik at den bøyes. 8064999[/snapback] Det høres ut som en korrekt forklaring. Lenke til kommentar
HeltNils Skrevet 3. mars 2007 Del Skrevet 3. mars 2007 Skal sies at dette kun er en teori. Og vi har en del igjen på teknologisiden for å kunne bevise dette.8065870[/snapback] Hva er kun en teori? Det er som sagt et faktum at tiden går forskjellig i satelittene som kretser rundt jorden enn på jorden. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå