Gå til innhold

Årsak til konflikt mellom islam og kristendom?


Anbefalte innlegg

Takker for det seriøse innlegget

8120304[/snapback]

 

Enten forstår du meg ikke, da beklager jeg.

Eller så har du ikke noe godt svar; det er forståelig.

 

Jeg lar tvilen komme deg til gode, og prøver igjen: Dersom du skal fremheve riktigheten av den teksten du linket til, bør du ikke basere deg på sirkulær logikk. En teksts sannhetsverdi kan ikke være fundert i teksten selv! Da kan jo hvem som helst skrive hva som helst, og argumentere for sannheten utfra at det står i teksten man skrev! Det som da skjer, er at man blir ignorert.

 

 

Kanskje det var det jeg skulle gjort? ;)

8120585[/snapback]

 

Du har forlest deg på T. Edward Damer

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Nei. Du gadd bare ikke gå i dybden.

8123658[/snapback]

 

Wikipedia: "Begging the question in logic, also known as circular reasoning and by the Latin name petitio principii, is an informal fallacy found in many attempts at logical arguments. An argument which begs the question is one in which a premise presupposes the conclusion in some way. Such an argument is valid in the sense in which logicians use that term, yet provides no reason at all to believe its conclusion."

 

Selvfølgelig gidder jeg ikke gå i dybden når man starter med sirkulær logikk.

Lenke til kommentar
Nei. Du gadd bare ikke gå i dybden.

8123658[/snapback]

 

Wikipedia: "Begging the question in logic, also known as circular reasoning and by the Latin name petitio principii, is an informal fallacy found in many attempts at logical arguments. An argument which begs the question is one in which a premise presupposes the conclusion in some way. Such an argument is valid in the sense in which logicians use that term, yet provides no reason at all to believe its conclusion."

 

Selvfølgelig gidder jeg ikke gå i dybden når man starter med sirkulær logikk.

8123698[/snapback]

 

 

La oss ta dette på norsk.

 

Inndelingen av tankefeil i T. Edward Damer's "Attacking Faulty Reasoning: A Practical Guide to Fallacy-Free Arguments Reasoning " - er basert på hans tolv regler for effektiv og etisk intellektuell handling. Fore av de tolv reglene er brudd på fire kriterier for god argumentasjon.

o relevansprinsippet

o godtagbarhetsprinsippet

o tilstrekkelighetskravet

o gjendrivelseskriteriet

Tankefeil = Logical Fallacies

| |- Brudd på relevansprinsippet

| |---|- Relevansfeil

| |---|---|- Irrelevant eller tvilsom autoritet

| |---|---|- Appell til den alminnelige mening

| |---|---|- Den genetiske feilslutning

| |---|---|- Rasjonalisering

| |---|---|- Trekke feil konklusjon

| |---|---|- Bruke feil grunner

| |---|- Irrelevant emosjonell appell

| |---|---|- Appell til medlidenhet

| |---|---|- Appell til makt el. trussel

| |---|---|- Appell til persons omstendighet

| |---|---|- Utnytting av sterke følelser

| |---|---|- Bruk av smiger

| |---|---|- Skyld ved forbindelse

| |- Brudd på godtagbarhetsprinsippet

| |---|- Lingvistisk forvirring

| |---|---|- Semantisk flertydighet

| |---|---|- Syntaktisk tvetydighet

| |---|---|- feilaktig aksentuering

| |---|---|- Utillatelig kontrast

| |---|---|- Bruk av antydninger

| |---|---|- Misbruk av vage uttrykk

| |---|---|- Skille uten forskjell

| |---|- Begging the question

| |---|---|- Sirkelargument

| |---|---|- Sirkulær språkbruk

| |---|---|- Sammensatt spørsmål

| |---|---|- Ledende spørsmål

| |---|---|- Sirkulær definisjon

| |---|- Uberettiget forutseting

| |---|---|- Fallacy of Continuum

| |---|---|- Komposisjon

| |---|---|- Divisjon

| |---|---|- Falske alternativer

| |---|---|- Er-bør-feil

| |---|---|- Ønsketenkning

| |---|---|- Misbruk av prinsipp

| |---|---|- Mellomstandpunktsfeilen

| |---|---|- Falsk analogi

| |---|---|- Appell til nyhet

| |- Brudd på tilstrekkelighetskravet

| |---|- Manglende belegg

| |---|---|- Utilstrekkelig utvalg

| |---|---|- Ikke-representative data

| |---|---|- Argument fra uvitenhet

| |---|---|- Kontrafaktisk hypotese

| |---|---|- Appell til populær visdom

| |---|---|- Slutning fra navn eller beskrivelse

| |---|---|- Umulig presisjon

| |---|---|- Ensidig fremstilling

| |---|---|- Utelate viktig belegg

| |---|- Kausalitetsfeil

| |---|---|- forveksling av nødvendige og tilstrekkelige betingelser

| |---|---|- Kausal overforenkling

| |---|---|- Post hoc

| |---|---|- Forveksle årsak og virkning

| |---|---|- Se bort fra felles årsak

| |---|---|- Dominofeilslutningen

| |---|---|- Spillerens feilslutning

| |- Brudd på gjendrivelseskriteriet

| |---|- Tankefeil med motbevis

| |---|---|- Benekte motbevis

| |---|---|- Se bort fra motbevis

| |---|- Ad hominem feil

| |---|---|- Utskjelling

| |---|---|- Forgifte brønnen

| |---|---|- Tu quoquo

| |---|- Avledning

| |---|---|- Stråmannsargument

| |---|---|- Trivielle innvendinger

| |---|---|- Avledningsmanøver (red herring)

| |---|---|- Avledende humor/ latteriggjøring

Dette er en bok som legger et teoretisk grunnlag for debatten om tankefeil, og forklare dem som brudd på intellektuelle atferdsregler - normer for etisk og effektiv intellektuell atferd. Boka stiller opp tolv regler for god dialog. Fire av disse reglene er kriterier for god argumentasjon, nemlig

o relevansprinsippet

o godtagbarhetsprinsippet

o tilstrekkelighetskravet

o gjendrivelseskriteriet.

 

 

Damers teori er at tankefeil er brudd på en av disse fire reglene

Dels gir boka en omfattende analyse av hele seksti tankefeil - med en hel drøss eksempler, og den gir innføring i kritisk vurdering av slike argumenter. Men den er imidlertid ikke bare via negativa til god argumentasjon. På den negative vei gjennomgås forøvrig også tre metoder for å kritisere tankefeil: logisk dekonstruksjon, moteksempler, og absurde eksempler. Men på den positive veien gir boka råd om hvordan du utvikler god argumentasjon, og hvordan du gjennomføre en rasjonell dialog. Og det som fremfor alt gjør boka til noe mer enn en opplisting og gjennomgang av alminnelige tankefeil, er at den altså gir et teoretisk grunnlag for å kunne snakke, diskutere og påvise tankefeil (uformelle logiske feil).

T. Edvard Damers utgangspunkt er en oppstilling av tolv regler for effektiv og etisk intellektuelle atferd, en etisk "Code of Conduct for Effective Rational Discussion", etiske atferdsregler for effektiv rasjonell dialog.

De er tolv prinsipper for god dialog:

5. Feilbarlighetsprinsippet (falibillity): Partene i en dialog må begge anerkjenne at begge kan ta feil. Historien har vist at selv de beste av oss, og selv det vi har vært mest overbevist om har vært feil. Og, som Popper uttrykte det et sted: Selv om du er overbevist om at du har rett, så kan du ta feil og den andre kan ha rett. Og erkjenner du det, kan dere i sammen komme nærmere sannheten.

6. Prinsippet om sannhetssøking: Partene i en dialog må være forpliktet på å søke det standpunkt som er det sanne eller det mest velbegrunnede. Dette er også et prinsipp om intellektuell ydmykhet. Du må ta den annen på alvor, og være åpen for argumenter for og innvendinger mot alle standpunkt i debatten.

7. Prinsippet om klarhet:

8. Prinsippet om bevisbyrde: Den som fremsetter en påstand har vanligvis bevisbyrden. En må være villig til å svare på hva det er som gjør at en tror

9. Prinsippet om velvilje (charity): Ved gjengivelse av den annens standpunkt eller argument skal du i stedet for å falle i fristelse til å gjengi din motparts standpunkt på en vrangvillig måte - tolke vedkommende slik at vedkommendes standpunkt fortoner seg som absurd el. lignende - skal motpartens standpunkt gjengis slik at det står sterkest mulig og i overensstemmelse med motpartens intensjon. Oppstår det tvil om hva motparten har ment, skal tvilen komme den annen til gode. På denne måten oppnår man å unngå skinndebatter. Og dette kan igjen betraktes som et uttrykk for dygden intellektuell ydmykhet. Et eksempel på en tankefeil under denne kategorien er stråmannsargument.

10. Prinsippet om relevans: Når man skal fremsette argumenter for eller mot et standpunkt bør en tilstrebe å kun sette fram grunner som er relevant for saken.

11. Prinsippet om gjensidig godtatte grunner: Når du argumenterer for eller mot et standpunkt, så bør du bruke grunner som begge godtar.

12. Prinsippet om tilstrekkelighet: En bør tilstrebe å gi grunner som er tilstrekkelige for å akseptere et standpunkt.

13. Prinsippet om gjendrivelse: Den som fremsetter et argument for eller mot et standpunkt, bør tilstrebe en gjendrivelse som er så effektiv som mulig, og svare på alle alvorlige innvendinger, og særlig mot det sterkeste argumentet for det konkurrerende standpunkt.

14. Prinsippet om avgjorthet: Diskusjonen skal anses avgjort når et standpunkt, når det er presentert en argument som bruker relevante og akseptable premisser som til sammen utgjør en tilstrekkelig grunn til å støtte konklusjonen og gir en effektiv gjendrivelse av alle alvorlige innvendinger. Altså, såfremt man ikke kan påvise at noen av disse betingelsene er møtt, så skal man akseptere konklusjonen, og anse diskusjonen for avgjort. Ved fravær av avgjørelse, er man forpliktet til å akseptere den posisjonen som har støtte av de beste av de gode argumentene som er fremført.

15. Prinsippet om utsatt avgjørelse: Når intet av de standpunktene som diskuteres blir forsvart med hell, da skal man utsette avgjørelsen av diskusjonen. Hvis man likevel må ta stilling skal man veie relativ risiko og ulempe.

16. Prinsippet om fornyet vurdering: Man er forpliktet til å gjenoppta diskusjonen dersom det viser seg at det er begått feil eller reist tvil om en posisjon.

 

Av disse tolv er det fire som utgjør kriteriet som et godt argument må oppfylle.

En tankefeil er et brudd på et eller flere av disse kriteriene. (En ad hominem innvending er for eksempel både et irrelevant argument - en irrelevant innvending er en innvending der premissene ikke støtter konklusjonen - og bryter prinsippet om gjendrivelse.)

Teorien er at når du begår en tankefeil så bryter du mot en eller flere av de fire av de tolv atferdsreglene for rasjonell dialog, som utgjør kriteriene for god argumentasjon.

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

Helledussan, hvem av dere er det som tror at endeløse oppramsinger, gjort så uforståelige som mulig skal virke opplysende på andre enn dere selv? Hvis dere hadde slik peiling som dere "tror eller påstår" dere har, så kunne dere presentert essensen på en mere lettfattelig måte, for helvete ... :mad:

 

Hvem i det søte satan er det som gidder lese all "fyllmasse" tror dere? :thumbdown:

 

Kom nå til poenget!

 

Edit: Litt leif for svarte ... :hrm:

Endret av Bruker-95147
Lenke til kommentar
La oss ta dette på norsk.

8123859[/snapback]

 

 

Hvorfor? Poenget er at du ikke kan komme gjennom så lenge du argumenterer sirkulært. Og det Pencilcase sa.

8124058[/snapback]

 

 

Jeg argumenterer sirkulært fordi du rygger i ringen.

Lenke til kommentar
Jeg argumenterer sirkulært fordi du rygger i ringen.

8124076[/snapback]

 

Vel, det skader ingen andre enn deg selv.

8124086[/snapback]

 

 

Hadde vi vært gift så hadde vi vært skilt. Eller en av oss hadde vært under torven og den andre i fengsel. (litt humor)

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Som nevnt er det heller Jødedommen og Islam som er i konflikt. Selv bor jeg i et muslimsk land, og har selv ingen religion. En dag på skolen ble jeg spurt om noe i forbindelse med kristendommen, og svaret mitt var da: "Jeg er ikke kristen". Forundrede arabere tittet på meg og spurte hvilken religion jeg tilhørte da. Når jeg sa at jeg ikke hadde noen religion, ingen Gud, så flere av dem sjokkert ut, andre neste lo av at det ikke kan være mulig. Det var tusen ganger verre å ikke ha noen Gud, enn å være kristen. Etter det har jeg alltid sagt at jeg er kristen til folk jeg ikke kjenner, ettersom at noen kan virkelig bli sinte av å høre at jeg ikke har noen Gud.

 

Leste et innlegg om at det spres mye frykt med de to ordene "Allah Akbar". Jeg syntes det blir vinklet ekstremt feil, for det blir kun vist i media i forbindelse med terrorisme og elendighet. I virkeligheten blir det brukt konstant gjennom hele dagen til en muslim. Det synges i bønneropene, brukes midt i setninger, og er absolutt ladet med det folk flest forbinder det med; terror.

 

Dette gikk kanskje litt off topic, men tenkte jeg bare skulle dele min oppfatning.

Lenke til kommentar

Politikk, etnisitet, religion og kultur er årsak til verdens konflikter. Nesten alle. Forskjellene mellom kristendom og islam handler om politikk, etnisitet, religion og kultur. Da er det ikke rart at det smeller. I et samfunn hvor man kun har en tro, et folk, en felles kultur og en politikk folk flest aksepterer finner man ikke mange konflikter. Men når man blander slike ting blir det bråk (på godt og vondt).

Lenke til kommentar
Politikk, etnisitet, religion og kultur er årsak til verdens konflikter. Nesten alle. Forskjellene mellom kristendom og islam handler om politikk, etnisitet, religion og kultur. Da er det ikke rart at det smeller. I et samfunn hvor man kun har en tro, et folk, en felles kultur og en politikk folk flest aksepterer finner man ikke mange konflikter. Men når man blander slike ting blir det bråk (på godt og vondt).

8238333[/snapback]

 

 

Du sier at: -da er det ikke rart at det smeller-. Tenk over hva du sier og tenk over hva som smeller. Det er muslimene som driver terror, ikke kristne. Smellene er fra bomber. Det andre du påpeker med felles tro og fred er jeg enig i, men det stedet finnes ikke.

Lenke til kommentar
Politikk, etnisitet, religion og kultur er årsak til verdens konflikter. Nesten alle. Forskjellene mellom kristendom og islam handler om politikk, etnisitet, religion og kultur. Da er det ikke rart at det smeller. I et samfunn hvor man kun har en tro, et folk, en felles kultur og en politikk folk flest aksepterer finner man ikke mange konflikter. Men når man blander slike ting blir det bråk (på godt og vondt).

8238333[/snapback]

 

 

Du sier at: -da er det ikke rart at det smeller-. Tenk over hva du sier og tenk over hva som smeller. Det er muslimene som driver terror, ikke kristne. Smellene er fra bomber. Det andre du påpeker med felles tro og fred er jeg enig i, men det stedet finnes ikke.

8238380[/snapback]

 

La meg si det slikt, muslimer og kristne er like gode til å herje og lage faen. Jøder også. Når de lever for seg selv og alle er enige går det bra. Slik som katolikismen. Men når feigingen Martin Luther skapte protestantismen, ble de kristne delt og det ble krig. Da var det ingen muslimer å skylde på. Når kristendommen kom til Norge fikk vi en konflikt som handlet om religion og politikk. Måten man løste det på var å enten konvertere med makt eller drepe og jage alle hedninger. Også har vi jo Irland, der smeller det godt! Der er de kristne veldig glade i å drepe hverandre.

 

Kan legge til et element som årsak til diverse konflikter gjennom historien: landområder!

Lenke til kommentar

La meg si det slikt, muslimer og kristne er like gode til å herje og lage faen. Jøder også. Når de lever for seg selv og alle er enige går det bra. Slik som katolikismen. Men når feigingen Martin Luther skapte protestantismen, ble de kristne delt og det ble krig. Da var det ingen muslimer å skylde på. Når kristendommen kom til Norge fikk vi en konflikt som handlet om religion og politikk. Måten man løste det på var å enten konvertere med makt eller drepe og jage alle hedninger. Også har vi jo Irland, der smeller det godt! Der er de kristne veldig glade i å drepe hverandre.

 

Kan legge til et element som årsak til diverse konflikter gjennom historien: landområder!

8238601[/snapback]

 

Irland er i ferd med å finne roen, så nå må du og roe deg. Om du ønsker å bli tatt litt seriøst, må du slutte å uttale deg så rabiat. Prøv om du kan finne noen betydningsfulle steder i verden pr. i dag der kristne er årsak til konflikten. Det er få. Prøv så å sammenligne med Islam. Suss og lykke til.

Lenke til kommentar

Kristendommen holder på en måte på å vissne, de mister gløden og krigslysten som har gjort at den har spredt seg og overlevd. Islam derimot er dynamitt! Det eneste som skilder disse er tiden. Og når det er snakk om slike verdensreligioner med lang historie kan du ikke bare se på sekundet vi lever i nå, det må sees i en større sammenheng. Men for all del, Irak ble jo angrepet av USA som er temmelig kristent. Uansett er kristendommens historie fylt med blod, og det er ikke lenge siden det har roet seg.

 

Om du vil bli tatt seriøst kan du jo se og få gjort noe med quotingen din, det ser ikke bra ut!

Lenke til kommentar
Kristendommen holder på en måte på å vissne, de mister gløden og krigslysten som har gjort at den har spredt seg og overlevd. Islam derimot er dynamitt! Det eneste som skilder disse er tiden. Og når det er snakk om slike verdensreligioner med lang historie kan du ikke bare se på sekundet vi lever i nå, det må sees i en større sammenheng. Men for all del, Irak ble jo angrepet av USA som er temmelig kristent. Uansett er kristendommens historie fylt med blod, og det er ikke lenge siden det har roet seg.

 

Om du vil bli tatt seriøst kan du jo se og få gjort noe med quotingen din, det ser ikke bra ut!

8238764[/snapback]

 

 

Det er mulig quotingen min ikke er så bra, jeg vet ikke helt fremgangsmåten, men når det gjelder din egen så går det ikke en gang an å se hvem du snakker til.

 

Kristenhetens historie er blodig. ikke kristendommen.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...