Gå til innhold

Problemet mellom verken og hverken


femftifem

Anbefalte innlegg

Er en del mennesker som sliter med hva som er tillatt av hverken og verken. Noen mener det er begge deler som er tillatt, og andre mener at kun hverken eller/og verken er tillatt.

 

På språkrådet sine hjemmesider står det følgende:

 

Lurer en på om det skal skrives verken eller hverken, slår en opp i ordboken.

 

Prøver en skrivemåten hverken først, finner en at den står der. Er en fornøyd med det, kan det gå galt, for hverken står i parentes, med en henvisning etter til verken, som er den eneste tillatte skrivemåten.

 

Grunnen til at en form som ikke er tillatt, står i ordboken, er at mange ennå skriver hverken, og at en ved hjelp av henvisningen kan opplyse om den riktige skrivemåten.

 

http://www.sprakrad.no/Leik/Ord_2/Dundyne,_ordboeker_med_dialek/

 

 

Men når jeg gikk grundigere gjennom språkrådet, finner jeg dette:

 

Grunngiing: I foreldede ord bør vi holde på gammel skrivemåte.

framåt (som før) (jf. framåt/fremad med framleis/fremdeles.)

fylde (før: fylde el. fylle)

følge v. og s. (før: følge el. følgje; fremdeles følgje = heimanfølgje)

gjev (før: gjev el. gjæv)

gjevhet (før: gjevhet el. gjævhet)

gjeving (før: gjeving el. gjæving)

havn (for skip, før: hamn el. havn; fremdeles hamn el. havn i betydningen 'beite')

havne (før: hamne el. havne ’ende der el. der’ )

hilse (før: hilse el. helse; substantivet helsing blir stående)

hugsen, stutthugsen adj. (som før)

husk s. (før: hugs el. husk)

huske v. (før: huske el. hugse)

hverken el. verken (før: verken)

hvete (før: hvete el. kveite)

hvitting (før: hvitting el. kviting)

hæle el. herde (holde ut, tåle; før: herde)

i hjel (før: i hel el. i hjel)

ild (før: eld el. ild) (sms. med eld- el. eld(s)- som eneform blir stående)

ildmørje (før: eldmørje el. ildmørje)

kirke (før: kirke el. kjerke)

kjørel (før: kjerald el. kjørel)

klippfisk (før: kleppfisk el. klippfisk)

kold- i sms. som koldanretning, koldgaffel, koldjomfru

(før: kaldjomfru el. koldjomfru)

koldt- i sms. som koldtbord, koldtkjøkken

(før: kaldtbord el. koldtbord)

krongle (før: krongle el. krungle)

kronglet(e) (før: kronglet(e) el. krunglet(e))

lagje (før: lage el. lagje)

lamme (før: lamme el. lemme)

lest (før: leist el. lest)

less (han less som, før: less el. lest)

marg (før: marg el. merg)

midd (før: midd el. mit)

mishuske v. (før: mishugse el. mishuske)

miss (ta i miss, før: miss el. mist)

 

http://www.sprakrad.no/upload/9630/rettskriving2005.pdf side 31.

 

 

Det gjorde meg forvirret, så hvilket ord er egentlig tillatt? Er det begge delene?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

I siste språkreform ble «hverken» jamstilt med «verken». «hverken» var formodentlig riksmålsform, og var ikke tillatt tidligere (kanskje som sideform, men jeg er litt usikker). I siste språkreform (ved sommerstid i 2005?) ble de likestilt, og nå er begge korrekte, fra et rettskrivingssynspunkt. For meg er «hverken» litt ukorrekt grunnet at det tidligere ikke var tillatt i de offisielle skriftsspråkene våre, men det er tåpelig av meg å mene det nå.

 

Reform er reform. Skal dere være pirkete og følge reglene: Begge er like korrekte!

Lenke til kommentar
Spurte faktisk norsklæreren min om dette i forrige uke, og hun sa 'verken' er mer korrekt enn 'hverken'.

8111773[/snapback]

Fordi "verken" var eneste tillatte av de to før, ja. Nå er imidlertid begge likestilte, så du kan ikke hevde at den ene er mer rett enn den andre, da, kan du?

 

Dette er naturligvis noe man kan ta opp til diskusjon. Skal et vedtak som likestiller to ord, derav ett ord som kanskje ikke engang var tillatt før, regnes som gjeldende, og at vi ser på begge ord som like korrekte?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...