energi kilder på måne?

[morgan_kane]

finnes det noen energikilder på månen?

 

i såfall hvilke?

[Reeve]

Geoenergi?

 

Dvs. månen har en varm kjerne. Borrer vi langt nok, får vi nok varme til å kunne f.eks produsere elektrisitet

[CAT0]

Solenergi eksisterer også på månen.

[Tygg3n]

pågrunn av at det ikkje er atmosfære(kanskje eg tar litt feil der:P) så burde man da få meir ut av solenergi der oppe

 

ellers finner man kanskje radioaktive grunnstoff man kan bruke til atomkraftverk

[JBlack]

«Scientists estimate there are about 1 million tons of helium 3 on the moon, enough to power the world for thousands of years. The He3 is mainly imbedded in an ore called ilmenite.»

 

Ref: http://www.direct.ca/trinity/helium3.htm

[JomT]

«Scientists estimate there are about 1 million tons of helium 3 on the moon, enough to power the world for thousands of years. The He3 is mainly imbedded in an ore called ilmenite.»

 

Ref: http://www.direct.ca/trinity/helium3.htm

8045239[/snapback]

 

Tusen år?!? det var mye... vis det finnes så mye der oppe hvorfor skaffer man seg ikke litt?

[CAT0]

«Scientists estimate there are about 1 million tons of helium 3 on the moon, enough to power the world for thousands of years. The He3 is mainly imbedded in an ore called ilmenite.»

 

Ref: http://www.direct.ca/trinity/helium3.htm

8045239[/snapback]

 

Tusen år?!? det var mye... vis det finnes så mye der oppe hvorfor skaffer man seg ikke litt?

8045257[/snapback]

Fordi det er dyrt og unødvendig. Vi har mengder med energi på jorden vi ikke bruker både av den fosile og den fornybare varianten.

[JomT]

«Scientists estimate there are about 1 million tons of helium 3 on the moon, enough to power the world for thousands of years. The He3 is mainly imbedded in an ore called ilmenite.»

 

Ref: http://www.direct.ca/trinity/helium3.htm

8045239[/snapback]

 

Tusen år?!? det var mye... vis det finnes så mye der oppe hvorfor skaffer man seg ikke litt?

8045257[/snapback]

Fordi det er dyrt og unødvendig. Vi har mengder med energi på jorden vi ikke bruker både av den fosile og den fornybare varianten.

8045268[/snapback]

 

ja der sier du noe.

[kyrsjo]

Geoenergi?

 

Dvs. månen har en varm kjerne. Borrer vi langt nok, får vi nok varme til å kunne f.eks produsere elektrisitet

8044954[/snapback]

 

Har den det?

[SeaLion]

Geoenergi?

 

Dvs. månen har en varm kjerne. Borrer vi langt nok, får vi nok varme til å kunne f.eks produsere elektrisitet

8044954[/snapback]

Har den det?

8046385[/snapback]

Den har i hvert fall en skorpe med en snittykkelse på 68 km med en mantel under, og muligens en liten kjerne innerst. Men i motsetning til Jorda er det ingen geoaktivitet i månens indre. Om denne mangelen på indre aktivitet også innebærer at mantelen ikke er varm, det vet jeg ikke.

 

kilde: http://www.astro.uio.no/ita/DNP/nineplanets/luna.html

[thomas jensen]

har ikke månen en effekt på havet?

[SeaLion]

har ikke månen en effekt på havet?

 

Jo, både havet OG jordskorpa faktisk. De fleste har hørt at det er månens gravitasjon som er hovedårsaken til flo og fjære (tidevann) på jorda. Når jorda vrir seg rundt jordaksen en runde per døgn, så dannes det to flo-bølger i verdenshavene på jorda, den ene toppen på siden mot månen og den andre på motsatt side (denne flo-bølgen er litt lavere og skyldes at jorda og månen egentlig dreier seg rundt et felles massesentrum). Jeg skriver at månen er hovedårsaken til flo og fjære, for også sola har en viss effekt på denne, dog mye svakere. Men det blir merkbart når sola og månen står på linje og forsterker effekten, da får vi springflo.

 

Men også jordskorpa blir knadd litt på grunn av månens gravitasjon. Effekten er mye mindre, men jordskorpa hever og senker seg faktisk målbart i samme takt som flo og fjære.

 

Flo og fjære-effekten tapper faktisk jorda for rotasjonsenergi, slik at jordrotasjonen sinkes med ca to mikrosekunder per århundre. Denne energien overføres til månen, som skrur seg utover fra jorda i en stadig større ellipsebane, avstanden øker med omtrent 3,8 cm per år. Dette siste er målt jevnlig siden 1969 ved å sende en laserstråle mot en såkalt retroreflektor som mannskapet på Apollo 11 plasserte på månens overflate. Ved måle tiden det tar før laserlyset kommer tilbake til jorda kan man måle avstanden med millimeterpresisjon.