Hun er så vakker, men kan det gå?

[Kieft]

Må si jeg kommer i litt sånn godt humør av å lese denne tråden.

 

Stå på Stian!

[Vod kaNockers]

Lurer på hva det er egentli som skjer. Han har jo ikke vært her i par dager.

[Laffe]

han har vell fått napp:p og har dermed ikke fått tid til å bruke tida si lengere på diskusjon.no ^,^

Endret 19. mars 2007 av gatebarn

[StianGH]

Dette blir et langt innlegg. Faktisk 3-in-one. Dette innlegget inneholder mitt svar på Hilrams personlige melding, hans svar på mitt svar, og en liten redegjørelse for hvorfor dette innlegget har brukt så lang tid på å komme.

 

 

 

 

2 - mitt svar på Hilrams "hvordan går det"-melding:

 

 

Hei der!

 

Det har skjedd en hel del. En hel del masse faktisk. Det er mye å fortelle, for mye tror jeg. Selv om det blir urettferdig å bare si utfallet, fordi det er mye rundt dette som betyr en del, kan jeg fortelle deg at det er slutt, over.

 

På søndag skjedde det. Det var ingen bitre følelser eller noe vondt. "Hun er forvirret", blir vel det korte svartet.

 

Jeg har taklet dette helt utrolig bra synes jeg. Så bra at jeg er redd det kanskje kan slå tilbake. Jeg kom over det verste på en dag! Nå er jeg bare trist, men ikke frustrert. Jeg tenker på henne, men aldri i sammenhenger, bare om henne og det hjelper. Hvorfor jeg har talket dette så bra har kanskje med at jeg mistet litt av gnisten på en punkt.

 

Turen vi gikk på søndag innebar 3 forferdelig gode klemmer. Klemmer jeg nok alltid vil huske. Når jeg gikk fra henne trodde jeg at det ikke skulle bli galt, fordi jeg trodde jeg hadde mistet forventningene og håpet. Men det viste seg at jeg ikke hadde mistet håpet og jeg hadde det ikke så bra. Jeg fikk et anfall der jeg ikke fikk puste. Heldigvis klarte jeg å holde meg opptatt hele resten av dagen og snakke meg selv i søvne: "du har gjort alt perfekt", "det er ikke mer DU kan gjøre", "modenhet kommer med alderen", "du kan ikke si at det hadde blitt godt, for det hadde aldri skjedd", "hun har ikke de sammen følelsene for deg". Det hjalp.

 

Jeg har det greit. Hele meg har bare en trist undertone. Regine er fremdeles den vakreste, mest åpne og modne jenta jeg vet om, men jeg tror rett og slett jeg har godtatt at det ikke blir mer, uansett hvor mye jeg skulle ønske det. Jeg har faktisk kommet så langt at jeg tenker litt fremover. Jeg ser frem til når jeg har behandlet alle disse følelsene og kan gå videre. Og det synes jeg er en stor bragd, at jeg i det hele tatt kan se på fremtiden.

 

Aldri før har utsagnet “det som ikke tar livet av deg, gjør deg sterkere” vært mer sant. Det er helt utrolig hvor mye jeg har lært av denne “lille” forelskelsen. Jeg tror jeg kan gå så langt å si at jeg har blitt kvitt hele denne sjenertheten jeg hadde for jenter, og jeg tror jeg kan takke Regine for det. Måten hun kunne snakke om sine følelser (på en måte jeg aldri har snakket med noen jente før) gjorde at jeg også kunne det. Helt utrolig.

 

Selv om dette ikke gikk hele veien ut var nok alt dette verdt det. Jenta var usikker, det var ikke jeg. Det er noe jeg ikke kan gjøre noe med.

 

 

Grunnen til at jeg ikke har postet i tråden er fordi jeg vil holde håpet der. Jeg tror tråden er en sterk inspirasjon for mange, det var den for meg, og jeg vil ikke ødelegge denne inspirasjonen med at det ikke fungerte. Hva synes du Jon? Etter at jeg har skrevet dette til deg ser jeg at dette kanskje kan postes alikevel, men jeg er i tvil. Hva synes du?

 

Til slutt må jeg jo selvfølgelig si takk for støtten igjen. Du har vært en utrolig inspirasjon for meg, helt fantastisk. Jeg kan gå så langt og si at hadde det ikke vært for deg ville jeg angret på det jeg ikke gjorde i stedet for å gå videre sterkere, sikrere, mer selvsikker og med en uunnværlig erfaring i lomma. Takk.

 

 

 

 

3 - Hilrams svar:

 

 

Kjære Stian (for å bruke en "Spør Åsa"-innledning )

 

Det er godt å høre at du takler det så bra. Så er jeg enda gladere å høre at du har kommet over den overdrevne sjenertheten din for jenter! Jeg bikket 30 før jeg kom så langt!

 

Du skal holde fast i følelsen av triumf - tenk hvilke personlige begrensninger du har overvunnet! Kjempesterkt, spør du meg! Om følelsene river og sliter litt i deg nå så er det naturlig, og beviser bare at du har et hjerte.

 

Min erfaring med meg selv, om det kan være noen trøst, er at jeg har avvist jenter som viste interesse for meg på et gitt tidspunkt, men blitt interessert i dem etter noen måneder, i ett tilfelle etter ca. et år! Vi kan si at det "legger seg noe der" som arbeider i bakhodet på en. Så presser det seg noe til overflata etterhvert som tida går.

 

Oppfør deg naturlig på bussen, vær vennlig men for all, all del ikke påtrengende. Hennes svar til deg var ikke at hun ikke liker deg, men "jeg er forvirret". Derfor må hun ha tid.

 

Det at hun "er forvirret" betyr kort sammenfattet at:

 

1) Hun liker deg.

2) Hun er ikke helt sikker på om DU er drømmeprinsen hennes, du er kanskje ikke slik hun tenker seg HAM... *sukk*

 

Så mitt råd er å gi henne all den tid og alt det rom hun trenger. Husk, neste gutt hun flørter med kommer hun til å måle opp mot deg. For alt jeg vet er du hennes nye målestokk, som hun måler alle gutter mot. Med mindre hun har truffet en før som hun har kommet nærmer innpå, har gjort bedre inntrykk enn deg etc, noe vi kan holde HØYST usannsynlig.

 

Mens tiden går og former oss så forandres våre indre forestillinger. Det jeg verdsetter hos en kvinne i dag er litt annerledes enn det jeg var opptatt av da jeg var 25. Og mens tiden går vil hennes bilde av/kriterier til "drømmeprinsen" forandres. Og etter å ha snakket med/ flørtet med en del gutter, så kan det hende at hennes indre bilde av prinsen "morphes" til å ligne mer og mer på deg. (Dersom du er en så knakende kjekk kar jeg har fått inntrykk av at du er, såklart.)

 

Så igjen, gi henne tid og rom. Ikke press deg på. Vis at du aksepterer hennes avgjørelse. Gjør deg ferdig med henne nå, men la døra stå på gløtt hvis hun en dag sender deg et smilefjes på mobilen!

 

God Bless

 

- Jon

 

PS. I stunder som dette så gjelder det å ha noe å le av. Du kan jo ta en titt under kategorien "Humor" i OT-Baren, og lese om hva jeg morer meg med om dagen.

 

PPS.

Du kan godt poste dette i tråden - mitt svar til deg også. HilRam

[StianGH]

Jeg forstår ikke hvordan du får det til HilRam. Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive det engang. Måten du fortsatt hjelper meg med å forstå mer og mer er helt utrolig. Jeg kan ikke si at du har åpnet øynene mine, for det kan man bare gjøre en gang. Du har gjort dette så mange ganger. Jeg vet som sagt ikke hvordan jeg skal sette ord på dette, så jeg for holde meg til å si pent tusen takk.

[DJ_Dark]

Kjipern å høre at det gikk som det gikk =/

[intelli-musa]

Sånn går det til tider, men du skal se at du finner noen til slutt som er like sikker som du er Du og denne tråden har vært til stor inspirasjon for meg

[Allighiero]

Omtrent akkurat det samme har nylig skjedd meg, og jeg sitter igjen med samme følelsen som deg.. Jeg og føler at jeg endelig har brutt ned noen barrierer (staving?), og det føles egentlig litt befriende, selvom det gikk som det gikk..

Bra du klarer å se det positive i det som har skjedd, det vil nok gjøre deg sterkere og gjøre ting litt lettere for deg neste gang.. Ihvertfall sånn jeg føler det..

[DuTTZi]

Selv om hun er litt forvirra så betyr ikke det at hun ikke liker deg, kanskje hun ikke kjenner deg godt nok ennå? De fleste jenter blir ikke forelska sånn helt uten videre. De kan synes en gutt er veldig kjekk og/eller søt og hyggelig, men vanligvis må de bli litt mer kjent med personen... Hvis du fortsatt snakker med henne (ikke masete) og fortsetter å være hyggelig mot henne så kan det jo kanskje utvikle seg til noe. Det tar litt tid før forelskelsen kommer

 

Hvis det viser seg at hun ikke er så interessert, så vil du komme over henne og møte en ny, fantastisk jente. Og da har du den erfaringen i ryggen, slik at du har en anelese om hvordan du bør gå frem... Synes det virker som du har lært mye av denne situasjonen og du høres ut som er en ordentlig hyggelig og snill gutt! Om noen år er det sånne som deg de ordentlig jentene vil ha!

[Namek]

La oss kalle henne Lars.

8042338[/snapback]

 

 

Sorry for off topic men jeg lo godt når jeg leste den..

Syns jeg bare måtte dele det med dere..

8042538[/snapback]

Vet. Kan ikke finne på guttenavn til jente