Hun er så vakker, men kan det gå?

[Mirann]

Hvorfor kaller du henne LARS??

 

Ikke vent på at hun skal sende mld. Hun sitter kanskje å venter på at du skal sende, og så blir dere skuffet begge to.

 

Send henne heller en sms om dere skal fine på noe. Feks på fredagen

[HilRam]

Bifalles. Hun venter på ham - han venter på henne.

[StianGH]

Kanskje dere har rett. Ikke at jeg teller, men nå har jeg starta opp en samtale 3 ganger, hehe.

 

Selv om hun alltid spør spørsmål og fører samtalen videre osv, osv, er jeg ikke overbevist i det hele tatt. Jeg har en veldig sterk følelse om at dette ikke kommer til å ende slik jeg kunne håpet. På en annen side, det er bare å spørre henne med ut. Ikke sant?

 

Ikke denne pysa nei... Men nå er det mye mer snakk om selvtiliten. Jeg merker det hele tiden: jeg vil ikke bli skuffet, jeg vil ikke bli avvist, og derfor holder jeg meg selv igjen. Men: innimellom får jeg sterke selvtilitsinnsprøytninger (word!) og da vil jeg bare springe ned å be henne ut. Nå f.eks. Men jeg kan ikke det fordi jeg har forskjellige forpliktelser jeg må gjøre.

 

Det er i slike stunder at jeg innser at jeg er så dum og bare må hoppe i det og i tillegg ser akkurat det jeg nettopp skrev. Jeg føler at det ikke vil skade meg og da blir det naturlig å ikke være redd for det. Men slik er det bare i noen perioder. Resten av tiden er jeg redd, og da er det naturlig å ikke ville gjøre noe som jeg tror kan ødelegge for meg.

 

Uansett, nok jibberish. Kanskje klarer jeg å snike inn en gåtur på timeplanen min i dag. Tiden vil vise...

 

 

Edit:

 

Leste innlegget ditt igjen Mirann. Nå vet jeg ikke helt sikkert hvorfor, men jeg synes hele dette SMS opplegget er... tåpelig? Vil ikke trå noen på tærne. Jeg bomma kanskje litt på ordet (tåpelig), men kommer ikke på noe annet. Det jeg mener å si er at jeg heller vil snakke med henne. Nettopp fordi jeg normalt er såpass utadvendt virker det helt feil å gjemme seg bak telefonen. Jeg setter stor pris på å snakke og være sosial med folk. Å konversere er noe av det kjekkeste jeg vet. Jeg må bare få den jævla finger´n min ut!

Endret 8. mars 2007 av StianGH

[Prognatus]

Ja, du har rett i at det er bedre å treffe henne enn å sende tekstmeldinger. Men tekstmeldinger og telefon er Ok når du ikke kan treffe henne. Det må bare ikke bli en erstatning for RL-møter.

 

Men du må jo ikke be henne ut på treretters middag og kino etterpå. Gå en tur i skogen og prate er ikke bare billigere, men kan også dempe prestasjonsnivået. Hun vil kanskje også føle det litt voldsomt hvis hver date skal være middag/kino. Dessuten er en skogstur koselig. Og det viser henne at du vil være der hun er, at du vil se henne.

[Mirann]

Leste innlegget ditt igjen Mirann. Nå vet jeg ikke helt sikkert hvorfor, men jeg synes hele dette SMS opplegget er... tåpelig? Vil ikke trå noen på tærne. Jeg bomma kanskje litt på ordet (tåpelig), men kommer ikke på noe annet. Det jeg mener å si er at jeg heller vil snakke med henne. Nettopp fordi jeg normalt er såpass utadvendt virker det helt feil å gjemme seg bak telefonen. Jeg setter stor pris på å snakke og være sosial med folk. Å konversere er noe av det kjekkeste jeg vet. Jeg må bare få den jævla finger´n min ut!

8107471[/snapback]

Det var dine ord at du satt å ventet på sms fra henne og ville be henne ut.

Er vel bare å ringe hvis det er det du vil.

[StianGH]

Det at jeg venta på SMS kan jeg forklare enkelt. Jeg føler som sagt at dette ikke går helt rett vei (bare en følelse), så at hun tok initiativet til å sende en sms (ja tenk, så lite) hadde feid bort all tvil.

 

Prognatus: å be henne med ut betyr ikke middag m.m. for meg. Jeg og kompisene mine går ofte tur, for turen og det sosiale sin skyld. Vi valser rundt i byen og i skogene i opptil 12 timer uka bare for å snakke. De erfaringene jeg har gjort med å gå tur er rett og slett det at det er mektig undervurdert. Så ja, det jeg vil be henne med ut på er en tur. For mosjonen og drøsets skyld.

Endret 8. mars 2007 av StianGH

[Mirann]

Det at jeg venta på SMS kan jeg forklare enkelt. Jeg føler som sagt at dette ikke går helt rett vei (bare en følelse), så at hun tok initiativet til å sende en sms (ja tenk, så lite) hadde feid bort all tvil.

8108747[/snapback]

Men hvorfor skriver du da til meg at det er tåpelig? Jeg svarte jo bare i forhold til det du skrev.

Du får ringe til henne og be henne ut, så finner du fort ut om følelsen stemmer eller ikke.

[HilRam]

Stian, nå skal du ikke fomle deg bort på den dårlige selvtilliten din! Da vanker det spanskrør!

 

Usikkerhet er nemlig veldig transparent, og med mindre du heter Hugh Grant er det en ganske stor turn-off. Særlig i de innledende faser.

 

Selv om du skjelver inni deg så skal du gi uttrykk for at du oppfatter deg selv som en staselig kar, vel verd hennes oppmerksomhet!

 

Budskap som "unnskyld at jeg plager deg, men", eller "hva skal en som er så pen som du med en som meg" etc. er BANNLYST! Du får ikke lov til å formidle dette, ikke en gang mellom linjene. Det er en ordre!

 

Så rett deg opp i ryggen, hev haken, skvis rumpeballene sammen og gjør en avtale om å treffes mens du fortsatt har "the upper hand". (Overraskelsesmomentet knyttet til det du nettopp har gjort.)

 

MOVE IT!

[Beaumont]

Riktig det HilRam.

Confidence is your key to success.

(ivertfall en av de)

[HilRam]

Og hvordan er progresjonen her i gården? Fortell, fortell!

[Vod kaNockers]

Wow, lærer en del av denne tråden her.

Subscribed!

[intelli-musa]

Lest igjennom hele tråden her nå og er mektig imponert over trådstarter og av all hjelp han har fått

 

Stå på StianGH Vi følger med deg!

[Gjest Gjest_Anonym_*]

Hei Stian! Jeg går i klassen din, 1STA på Sola VGS. Dette var VELDIG kjekt å høre, gleder meg til mandag! Vi sees da.

[Arthemax]

hm.. var det misbruk av gjesteposting?

[StianGH]

Jo, så kommer det en oppdatering da!

 

I mitt hode har det skjedd mye, så altfor mye. Jeg har tenkt, analysert, drøftet, hintet, prøvd og mast og nå er jeg så forvirra at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Det blir så mye å forklare og skrive. Jeg har hatt kraftige humørsvingninger og det er ikke kjekt. Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal forstå meg på alt dette.

 

Selvfølgelig vil dere si at det bare er å spørre henne med ut på tur, ikke sant? Så får jeg i det minste vite hvordan ting står til. Ikke at jeg har gjort det, men jeg har vært så klar og direkte i det jeg har snakka med Lars om, at hun burde ha sett selv hvordan jeg gang på gang har blitt feiet bort, avvist. Derav humørsvingningene. Jeg føler at jo mer jeg spør og hun “avviser” blir snakket mitt mer og mer mas. Det er det verste. Å føle at alt jeg gjør kan virke som tyngende og påtrengende. Jeg skriver at hun avviser, men det er nok å overreagere. Hun har alltid hatt en fin grunn for hvorfor det ikke har passet, og nettopp pga. dette blir det så vanskelig å vite.

 

Kanskje har jeg opplevd en liten forelskelse? Jeg vil snakke med henne hele tiden, og det river meg i stykker å ta meg selv i å mase på henne hele tiden. Jeg vil treffe henne og være rundt henne. At hun har vært opptatt hele helgen har ikke hjulpet.

 

Jeg er på nippet til å bare sende en melding der jeg rett og slett spør om jeg er på rett spor. Om “vi” skal fortsette eller om jeg skal gå videre. Jeg er så utrolig utslitt av alle disse følelseseksplosjonene jeg har opplevd, jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Aldri før har jeg svaiet slik som jeg gjør nå.

 

I går, lørdag, sendte hun den første "første meldingen". "Hei! Hatt en fin kvll?". Jeg var i lykkerus. Tenke seg til at hun sender meg melding! Var ute å gikk tur da jeg fikk den. Begynte å danse og sprette bortover veien.

 

Fake edit:

 

Må jo bare si det. Etter at jeg leste innlegget ditt HilRam (MOVE IT!), sendte jeg med en gang melding til Lars. Kort og godt: "er du opptatt med noe?". Og dette er et veldig fint eksempel på hvordan jeg ikke har nådd frem til henne. For det viste seg nemlig at hun var på restaurant med vennegjengen. Kl. 22 på en torsdag!

 

Edit:

 

hm.. var det misbruk av gjesteposting?

8129645[/snapback]

 

Vedkommende har nok ikke en bruker her på diskusjon.no...

Endret 11. mars 2007 av StianGH

[HilRam]

Snakk med henne på bussen i morgen, du.

The truth will be hidden in her eyes.

 

 

Et fint spørsmål:

"Kanskje vi kan finne på noe sammen?

 

Ikke send hende den meldingen der du spør "om jeg er på rett spor. Om “vi” skal fortsette eller om jeg skal gå videre."

Endret 11. mars 2007 av HilRam

[Arthemax]

hm.. var det misbruk av gjesteposting?

8129645[/snapback]

 

Vedkommende har nok ikke en bruker her på diskusjon.no...

8129681[/snapback]

 

Dette forumet tillater gjesteposting, det vil si at man ikke må være registrert for å kunne poste her. Men vær obs på at misbruk av muligheten kan medføre utestengelse fra hele diskusjonsforumet.   

Krav til å poste ved bruk av gjestefunksjonen er at innleggene er av sensitiv og alvorlig art og at man ønsker å unngå å få slike personopplysninger knyttet til sin person. Ordningen med gjestefunksjon er til for å gi brukere et utvidet tilbud og mulighet til å kunne sikre seg anonymt om temaer som er av sensitiv art, så vær så vennlig å ikke ødelegg dette med useriøse innlegg.   

Ved stadig misbruk av denne ordningen vil den bli fjernet.   

Til informasjon er sensitiv personopplysninger i denne sammenheng definert som informasjon om seksuelle forhold og helseforhold.

 

Gjesteposting skal ikke brukes bare fordi man ikke har en konto på diskusjon.no. Det tar bare fem minutter å registrere seg, og det er gratis.

[StianGH]

Nå klarer jeg snart ikke mer. Jeg gir snart opp. Jeg blir sprø!

 

Det er så forferdelig. Så forferdelig å ikke vite noe. Jeg vil heller vite nei enn ikke å vite noe. Jeg er så trist hele tiden og vil bare se henne igjen. Enten det eller gå videre. Men her jeg er nå sitter jeg helt fast. Kommer ingen vei! Jeg gir opp snart.

Endret 12. mars 2007 av StianGH

[Mirann]

Har du ikke ringt henne?

[Laffe]

whaat?du må IKKE gi opp, ring henne!? eller er det noe som HIndrer deg? hvis det er det så spytt ut,.