Hva betød den russiske revolusjonen i Europa?

[Husam]

For resten av Europa i mellomkrigstiden, hvilken betydning hadde den russiske revolusjonen og kommunismen? Tenker også spesielt på hvordan reaksjonene i Norge var.

[mrkorsnes]

For resten av Europa i mellomkrigstiden, hvilken betydning hadde den russiske revolusjonen og kommunismen? Tenker også spesielt på hvordan reaksjonene i Norge var.

8035443[/snapback]

 

Rent økonomisk betød vel revolusjonen at en handelspartner og en

arena for investeringer rett og slett forsvant eller ikke fikk den

betydning den ellers ville få ? Var det ikke så at Russland før revolusjonen

produserte flere fly og mer jernbane enn noe annet land i verden ?

 

Pomorhandelen i nord forsvant med revolusjonen - samt norske

bosetninger i Russland.

 

Russland var vel for mange kommunister i Norge en inspirasjons-kilde

før Stalin kom ?

 

Utløste ikke den russiske revolusjonen borgerkrig i Finnland ?

Eller var dette helt pararelle hendelser ?

[Vico]

Den russiske revolusjonen blei sett på som ein innspirasjons kilde til omtrent heile den europeiske arbeiderbevegelsen. Det fantes og kritiske røster mot Lenin her, då stort sett frå anarkistene og nokre sosial-demokrater (Rosa Luxenburg hadde ein lengre debatt med Lenin). Ser ein bort fra den andre pariserkommunen i 1871 var dette første gang arbeiderklassen hadde klart å ta over makta. Revolusjonen sendte dermed stor frykt over det borgerlige Europa, og stormaktene gikk derfor inn i borgerkrigen og kjempet mot dei Røde. Dei blei kastet ut i 1922 og den Sovjetiske stat var eit faktum.

 

Sovjet var forbildet for opprøret i Tyskland etter 1.verdenskrig, men dette blei slått ned. Dermed slo Lenins ide om at Russland skulle vera første domino briken i verdens revlusjonen feil.

 

I Noreg meldte DNA seg inn i Komitern etter den russiske revolusjonen (dette var den tredje internasjonalen, som etter kvart blei meir og meir styrt frå Moskva), men dei meldte seg ut i 23, og dette førte til splitelsen mellom DNA og NKP. Det var likevel lenge sympatier med Sovjet i DNA. Sympatiene forandret seg noko utover på 30-talet då DNA beveger seg vekk frå den meir marxsistiske teori og går i sosial-demokratisk rettning. Etter krigen bryt DNA alle sympatier med Sovjet og har ei sterk anti-kommunsitisk linje. NKP holder seg derimot Moskvatro omtrent fram til murens fall.

 

Når det gjelder den russiske revolusjon og kommunismen, har den hatt ekstrem betydning for den moderne kommunsimen. Revolusjonen la grunnlaget for den marxsit-leninistiske (ml) ideologi. ML modelen har vert brukt i meir eller mindre alle sosialsitiske opprør og revolusjoner (nokre få untakk som Spania). ML modellen var ein effektiv parti model for revolusjon og opprør, og norske AKP brukte denne partimodelen. Det at denne modelen var totalt ubrukelig i eit så fredeligt og demokratisk samfunn som Noreg tenkte dei vist ikkje så mykje over.

[mrkorsnes]

Den russiske revolusjonen blei sett på som ein innspirasjons kilde til omtrent heile den europeiske arbeiderbevegelsen. Det fantes og kritiske røster mot Lenin her, då stort sett frå anarkistene og nokre sosial-demokrater (Rosa Luxenburg hadde ein lengre debatt med Lenin). Ser ein bort fra den andre pariserkommunen i 1871 var dette første gang arbeiderklassen hadde klart å ta over makta. Revolusjonen sendte dermed stor frykt over det borgerlige Europa, og stormaktene gikk derfor inn i borgerkrigen og kjempet mot dei Røde. Dei blei kastet ut i 1922 og den Sovjetiske stat var eit faktum.

 

8043981[/snapback]

 

Klarer en å argumentere for at arbeiderklassen ved dette høvet hadde

klart å ta over makta ? Jeg tror det er vanskelig å argumenetre for dette.

En ting er de "politiske beskrivelsene/begrunnelsene" - noe annet er realitetene.

 

Om jeg f.eks. står opp og sier at jeg representerer eskimoene - og er ellers ganske

egenrådig av meg og vil ikke høre snakk om demokrati - så blir jeg jo

ikke noen representant for eskimoene uansett hvor mye jeg erklærer dette.

Og selv om jeg vinner makta på f.eks. Grønland - så kan en jo ikke si

at "eskimoene der har tatt makta"...

[PerB]

Den russiske revolusjon var egentlig en dobbeltrevolusjon. Først de hvite - så de røde. Sovjetsamveldet forfektet verdensrevolusjonen noe som påvirket hele Europe før annen verdenskrig.

[Vico]

Klarer en å argumentere for at arbeiderklassen ved dette høvet hadde

klart å ta over makta ? Jeg tror det er vanskelig å argumenetre for dette.

En ting er de "politiske beskrivelsene/begrunnelsene" - noe annet er realitetene.

 

Det er abselutt noko som ein kan stilja spørsmålsteikn ved. Hovedpoenget blir vel først og fremst det at arbeiderbevegelsen i Europa meinte at arbeiderane hadde tatt over makta i Sovjet og at det var ein sosialistisk nasjon. At dette etter kvart viste seg å ikkje stemme er så, men så lenge arbeiderbevegelsen levde i illusjonen, så hadde Sovjet ein stor påverknad på bevegelsen.

 

Etter kvart var det fleire og fleire som innsåg at Sovjet bevegde seg i rettning av eit diktatorisk styre, og svært mange sosialistar og kommunistar blei desilusjonerte når dei oppdaga dette. Andre haldt framleis fast på Sovjet som eit sosialistisk samfunn og forsvarte det, på tross av dei handlingane som regimet utførte.

 

Det skal og seiast at i tiden etter revolusjonen blei det opprettet arbeider råd, og arbeiderene fekk ein støre innverknad på samfunnet enn det dei hadde hatt tidligere. Dette blei dessvere raskt forandra til fordel for meir sentralisering av makt på partiet og sentralstyrets hender.

[Dux ducis]

Uten revolusjonen hadde Russland blitt med lengre i første verdenskrig. De hadde også kanskje ikke blitt til kommunistiske Sovjet..?

[mrkorsnes]

Klarer en å argumentere for at arbeiderklassen ved dette høvet hadde

klart å ta over makta ? Jeg tror det er vanskelig å argumenetre for dette.

En ting er de "politiske beskrivelsene/begrunnelsene" - noe annet er realitetene.

 

Det er abselutt noko som ein kan stilja spørsmålsteikn ved. Hovedpoenget blir vel først og fremst det at arbeiderbevegelsen i Europa meinte at arbeiderane hadde tatt over makta i Sovjet og at det var ein sosialistisk nasjon. At dette etter kvart viste seg å ikkje stemme er så, men så lenge arbeiderbevegelsen levde i illusjonen, så hadde Sovjet ein stor påverknad på bevegelsen.

 

8046465[/snapback]

 

Kan vi være så sikre på at mange i sin tid trodde at arbeiderklassen hadde tatt

makta i Sovjet ? Jeg er heller ikke overbevist om dette. I politikken har det

vært mange med opportunistiske holdninger og som har "støttet" holdninger som

de egentlig ikke trodde på. En har jo mange eksempler på dette fenomenet.

Et kanskje ekstremt eksempel er fra Nazi-tyskland der mange "støttet" Hitler

- men egentlig ikke mente det. Det var sikkert mange grunner til å støtte Hitler.

For eksempel så ville en gjerne være på "vinnerlaget" dersom han vant (dette

kan kanskje til en viss grad sammenlignes med "bobler" eller "pyramide-spill"

der deltagerne ikke tror på grunnideen - men er med likevel så lange en ser

at andre gjør det). I Norge var det mange nazister og passive som ble ivrige

anti-nazister først når en såg at nazi-tyskland begynte å tape. "De siste

dagers hellige" ble de vel kalt.

Endret 7. mars 2007 av rkorsnes

[duperjulie]

Noen som har peiling på mensjevikene?

 

Jeg leser om de Russiske revolusjonene i Russland i 1917 nå, og lurer på en liten ting som jeg håper noen kan hjelpe meg med. Ut fra det jeg har lest har jeg forstått følgende:

 

Det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti (RSDAP) ble i 1903 splittet i Bolsjevikene og Mensjevikene. Bolsjevikene gikk inn for revolusjon, og begynte å kalle seg for kommunister under den russiske revolusjon i 1917. Sosialister som støttet revolusjonen og fulgte bolsjevikenes politikk begynte også og kalle seg kommunister. Kommunsitene var motstandere av demokratiet.

 

De demokratiske sosialistene som mente at sosialismen kunne gjennomføres uten revolusjon, ble kalt sosialdemokratiske.

 

Mitt spørsmål er da: Var mensjevikene sosialdemokrater? Eller stod de for noe helt annet? Jeg har liksom ikke klart å forstå helt om sosialdemokratene også omfattet mensjevikene? På wikipedia står det at mensjevikene stod for en lik linje den arbeiderbevegelsen i Vest- og Sentral-Europa representerte. Hva menes med det? At de var sosialdemokratiske?

[sosialliberal]

Noen som har peiling på mensjevikene?

 

Jeg leser om de Russiske revolusjonene i Russland i 1917 nå, og lurer på en liten ting som jeg håper noen kan hjelpe meg med. Ut fra det jeg har lest har jeg forstått følgende:

 

Det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti (RSDAP) ble i 1903 splittet i Bolsjevikene og Mensjevikene. Bolsjevikene gikk inn for revolusjon, og begynte å kalle seg for kommunister under den russiske revolusjon i 1917. Sosialister som støttet revolusjonen og fulgte bolsjevikenes politikk begynte også og kalle seg kommunister. Kommunsitene var motstandere av demokratiet.

 

De demokratiske sosialistene som mente at sosialismen kunne gjennomføres uten revolusjon, ble kalt sosialdemokratiske.

 

Mitt spørsmål er da: Var mensjevikene sosialdemokrater? Eller stod de for noe helt annet? Jeg har liksom ikke klart å forstå helt om sosialdemokratene også omfattet mensjevikene? På wikipedia står det at mensjevikene stod for en lik linje den arbeiderbevegelsen i Vest- og Sentral-Europa representerte. Hva menes med det? At de var sosialdemokratiske?

 

Du har virkelig rotet det til for deg selv.

 

Først og fremst må du ta i betraktning at vi snakker om to revolusjoner. Den revolusjonen som fant sted på vårparten i 1917 var det som i det akademisk miljøet oppfates som den reelle revolusjon der daværende tsarregimet ble avsatt. Skillet mellom de hvite (mensjevikene) og de røde (bolsjevikene) skjedde på et tidligere tidspunkt under den mislykkede revolusjonen i 1905, der bolsjevikene, som ble oppfattet som radikale, gikk undergrunn og fortsettet kampen mot tsarregimet med alle tilgengelige midler, slik som attentater på myndighetens medlemmer. De hvite tok mer moderat linje i sin kamp mot regimet og hadde mer legal status som opposisjon til tross for at tsar ikke anerkjente opposisjonen i etterkant av begivenheter i 1905. Begge bevegelser var revolusjonære men uenige om fremgangmåten og midlene som skal tas i bruk for å bekjempe det sittende regimet.

 

Styret som ble dannet etter den første revolusjonen i 1917 var egentlig bestående av både de hvite og de røde, men med de hvite som majoritet og i besittelse av de viktigste posisjoner. I løpet av den korte perioden denne regjeringen satt ved styre klarte de å gjøre seg upopulær hos folket, der i blant for beslutningen å fortsette krigen mot Tyskland. Opinion blant folket på denne tiden var i klar favør mot krigen. I tillegg var Russland i en veldig vanskelig økonomisk situasjon som resultat av de enorme kostnader som krigen påførte landet. Alle forsyninger gikk til soldater ved fronten, mens resten av befolkningen ikke hadde tilgang til brød. Missnøye gikk i favør av de røde som ønsket å trekke Russland ut av krigen. Dermed dannet dette grunnlaget for ny revolusjon i oktober 1917 der de røde, med veldig liten motstand, gjorde kupp mot de hvite og overtok makten.

 

Temaet er så omfatende at jeg rett og slett ikke har tid til å gå i detaljer. Men jeg oppfordrer deg og gå for anskaffelse av litteraturen som omhandler temaet. En god bok i forhold til tematikken som jeg kan anbefale er:

 

Egge, Åsmund: Fra Aleksander II til Boris Jeltsin, Universitetsforlaget Oslo 4.opplag 1993

Endret 16. februar 2009 av statsviter

[duperjulie]

Noen som har peiling på mensjevikene?

 

Jeg leser om de Russiske revolusjonene i Russland i 1917 nå, og lurer på en liten ting som jeg håper noen kan hjelpe meg med. Ut fra det jeg har lest har jeg forstått følgende:

 

Det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti (RSDAP) ble i 1903 splittet i Bolsjevikene og Mensjevikene. Bolsjevikene gikk inn for revolusjon, og begynte å kalle seg for kommunister under den russiske revolusjon i 1917. Sosialister som støttet revolusjonen og fulgte bolsjevikenes politikk begynte også og kalle seg kommunister. Kommunsitene var motstandere av demokratiet.

 

De demokratiske sosialistene som mente at sosialismen kunne gjennomføres uten revolusjon, ble kalt sosialdemokratiske.

 

Mitt spørsmål er da: Var mensjevikene sosialdemokrater? Eller stod de for noe helt annet? Jeg har liksom ikke klart å forstå helt om sosialdemokratene også omfattet mensjevikene? På wikipedia står det at mensjevikene stod for en lik linje den arbeiderbevegelsen i Vest- og Sentral-Europa representerte. Hva menes med det? At de var sosialdemokratiske?

 

Du har virkelig rotet det til for deg selv.

 

Først og fremst må du ta i betraktning at vi snakker om to revolusjoner. Den revolusjonen som fant sted på vårparten i 1917 var det som i det akademisk miljøet oppfates som den reelle revolusjonen der daværende tsarregimet ble avsatt. Skillet mellom de hvite (mensjevikene) og de røde (bolsjevikene) skjedde på mye tidligere tidspunkt under den mislykkede revolusjonen i 1905, der bolsjevikene, som ble oppfattet som radikale, gikk undergrunn og fortsettet kampen mot tsarregimet med alle tilgengelige midler, slik som attentater på myndighetens medlemmer. De hvite tok mer moderat linje i sin kamp mot regimet og hadde mer legal status som opposisjon til tross for at tsar ikke anerkjente opposisjonen i etterkant av begivenheter i 1905. Begge bevegelser var revolusjonære men uenige om fremgangmåten og midlene som skal tas i bruk for å bekjempe det sittende regimet.

 

Styret som ble dannet etter den første revolusjonen i 1917 var egentlig bestående av både de hvite og de røde, men med de hvite som majoritet og med de hvite i besittelse av de viktigste posisjoner. I løpet av den korte perioden denne regjeringen satt ved styre klarte de å gjøre seg upopulær hos folket, der i blant for beslutningen å fortsette krigen mot Tyskland. Opinion blant folket på denne tiden var i klar favør mot krigen. I tillegg var Russland i en veldig vanskelig økonomisk situasjon som resultat av de enorme kostnader som krigen påførte landet. Alle forsyninger gikk til soldater ved fronten, mens resten av befolkningen ikke hadde tilgang til brød. Missnøye gikk i favør av de røde som ønsket å trekke Russland ut av krigen. Dermed dannet dette grunnlaget for ny revolusjon i oktober 1917 der de røde, med veldig liten motstand, gjorde kupp mot de hvite og overtok makten.

 

Temaet er så omfatende at jeg rett og slett ikke har tid til å gå i detaljer. Men jeg oppfordrer deg og gå for anskaffelse av litteraturen som omhandler temaen. En god bok i forhold til tematikken som jeg kan anbefale er:

 

Egge, Åsmund: Fra Aleksander II til Boris Jeltsin, Universitetsforlaget Oslo 4.opplag 1993

 

Takk for svar!

 

Jeg vet mye mer om de russiske revolusjonene i 1917 enn det jeg skrev over, prøvde bare å samenfatte kort hva jeg visste om mensjevikene. Ble kanskje litt misvisende å sammenfatte februarrevolusjonen og oktober revolusjonen i "den russiske revolusjonen i 1917". Men poenget mitt var altså at jeg lurte på om mensjevkene var sosialdemokratiske.