Hva er det som frister med evig liv?

[Herpeederpee]

Som kristen tror jeg at mennesket er skapt for samfunn med Gud. På jorden lever vi adskilt fra Gud, og derfor kan vi ikke være fullkomment lykkelige. Dersom vi tar i mot Jesus og blir frelst vil det evige livet være i en syndfri tilværelse med Gud. Da vil lykken være fullkommen. Det frister

8034812[/snapback]

 

Hopp i døden. Men fra spøk til revolver - hvorfor skal man komme til "himmelen" sammen med "gud" hvis man godtar jesus som sin frelser? Må man på død og liv være kristen, evt. religiøs i det hele tatt for å ende opp en god plass når man dør? Nei, det blir for trangsynt spør du meg. Må forresten si det at jeg absolutt ikke tror på "gud", "himmelen" eller noe annet. Holder meg heller til det satanistiske livssynet, litt mer realistisk.

 

Edit: Glemte å holde meg helt on-topic: Nei, det frister aldeles ikke med evig liv. Det frister ikke å være her lenger enn jeg absolutt må.

Endret 1. mars 2007 av Thriven

[DaEvil1]

Som kristen tror jeg at mennesket er skapt for samfunn med Gud. På jorden lever vi adskilt fra Gud, og derfor kan vi ikke være fullkomment lykkelige. Dersom vi tar i mot Jesus og blir frelst vil det evige livet være i en syndfri tilværelse med Gud. Da vil lykken være fullkommen. Det frister

8034812[/snapback]

 

Hopp i døden. Men fra spøk til revolver - hvorfor skal man komme til "himmelen" sammen med "gud" hvis man godtar jesus som sin frelser? Må man på død og liv være kristen, evt. religiøs i det hele tatt for å ende opp en god plass når man dør? Nei, det blir for trangsynt spør du meg. Må forresten si det at jeg absolutt ikke tror på "gud", "himmelen" eller noe annet. Holder meg heller til det satanistiske livssynet, litt mer realistisk.

 

Edit: Glemte å holde meg helt on-topic: Nei, det frister aldeles ikke med evig liv. Det frister ikke å være her lenger enn jeg absolutt må.

8057529[/snapback]

 

 

Hva er det som får deg "to keep going" da?

[Thlom]

Hva er det som får deg "to keep going" da?

8057841[/snapback]

Livet.

[Herpeederpee]

Nettopp. Jeg lever livet mens jeg fortsatt har det, i motsetning til andre, som lever for å dø, som videre tror de kommer til å ha evig "liv" (altså, man kan vel ikke leve når man er død?) i "himmelen".

[DaEvil1]

Nettopp. Jeg lever livet mens jeg fortsatt har det, i motsetning til andre, som lever for å dø, som videre tror de kommer til å ha evig "liv" (altså, man kan vel ikke leve når man er død?) i "himmelen".

8059210[/snapback]

Nå skal ikke jeg si meg allvitende om andre sine liv, men bare fordi man er religiøs betyr ikke det at man ikke lever livet og bare venter på å dø. Det finnest helt sikkert folk som gjør det, men jeg vil tro at for en del, så er religion og det de opplever igjennom religion (du ville bli overrasket over hvor mye forskjellig mange religiøse personer går gjennom) med på å definere dem som personer. Religion er ingen hindring for å leve livet. Det finnest mange leveregler i forskjellige religioner som man oppfordres (i en del tilfeller oppfordres man veldig mye) til å følge. Men når man først er religiøs og har en god tro på det som man tror på, så er det kanskje enklere å oppleve levereglene som veiledning, istedet for hindringer. Sier ikke at religion og spirialitet med dette er perfekt for alle. Men slik situasjon ser ut til å være i dag, så funker det ihvertfall for en god del folk, uten å legge hindringer på hvordan de vil leve livet.

[4588pkdkrikue5c]

Jeg er ateist, og synes ikke det frister i det hele tatt.

Hver en dag er et strev, og det er stortsett aldri noe å se frem til. Jeg gleder meg igrunnen til den dagen jeg får evig fred i skjelen, og ønsker ikke evig liv.

Nå anser vell alle meg som en pessimist, men det er nå sånn jeg mener.

Livet er et ork, iallefall akkurat nå. Selv om jeg sikkert bare er i en periode nå, så vil jeg likevell aldri ønske evig liv. Jeg håper da inderlig at det ikke forekommer. En runde er mer enn nok!

 

Men for all del, livet mitt kan ta en brå vending.

[DaEvil1]

Jeg vet det høres klisjeaktig ut. Og det er det jo for så vidt også, men livet er hva du gjør det til. Det å leve livet på sine premisser istedet for på andres, er en ting mange ser ut til å være fremmed for. At du ikke ønsker evig liv er en ting, men desto større grunn er det for deg å komme over denne perioden snarest så du ihvertfall kan få ut av livet det du enn måtte ønske.