En venn trenger hjelp..

[Jordbaerdrops]

Er usikker på om jeg burde skrive dette innlegget innlogget som Jordbaerdrops, men here it goes...

 

 

Jeg hørte av en venninne at Adam, som gikk i klassen vår på ungdomsskolen hadde sterke problemer psykisk. Han var alltid en litt "alene" type, som egentlig ikke hadde noe særlig til venner på skolen og usikkerhet og lav selvfølelse var ikke noe man tvilte på en gang når det gjaldt han =/ .... Jeg prøvde alltid å slå av en prat med han og vise at jeg kunne være en venn for han, men det gikk aldri noe dypere enn at vi så hverandre på skolen.

 

Så fikk jeg høre av en venninne at Adam slet voldsomt. Han hadde kuttet seg, gikk til psykolog, hadde depresjon, gikk på anti-depressive piller, ble mobbet av klassen osv.. Jeg og venninna mi syntes fryktelig synd på han, og ville gjøre noe fint for han ved å få han med ut på kino (det var igår faktisk) og la ham forstå at han faktisk hadde mennesker som brydde seg om han..

 

Jeg har aldri vært i en lignende situasjon med et annet menneske før og er usikker på om jeg burde fortsette å spørre han om han vil finne på ting.. Jeg og venninna spurte han om han vil være med på årets russerevy, men det takket han nei til..Har noen andre forslag på hva jeg kan gjøre? Jeg har sagt til ham at det er bare å ta kontakt når som helst da..

 

PS! Vi er 16, hvis du skulle lurer på alderen her

[Barely dead]

høres litt ut som meg egentlig ,er det noen spesiel grunn til at folk ikke liker han da, ta han med der det er mindre folksomt. kompisen min har prøvd ganske lenge med å få meg til å bli mer sosial og det har han delvis fått til, fortsett å prøv så funker det sikkert,

Endret 24. februar 2007 av larshaugli18

[Killerquo]

Det der er utrolig vanskelig, og kan prates opp, ned og i mente, og man trenger nødvendigvis ikke finne ut no mer Men som sagt, så få han med en plass der det er mindre folk enn på en revy. En plass der man kan roan litt uten at det er fart og faenskap hele tida.

[joku]

Enig med Killerquo. Trur han ikke er så veldig glad i å omgås med så mange folk rundt seg. Så ta han med en plass der det ikke er så fryktelig med folk og action. Trur han setter veldig stor pris på at dåkker er sammen med han (uansett om han ikke gir det intrykket). Dåkker kan jo invitere han til en filmkveld eller noe, sånn at bare dere tre er der med pizza og slikt. Prøv å finn ut hva han liker å gjøre så kan dåkker gjøre ting sammen.

 

Veldig bra at dåkker hjelper til fyrn. Ingen har det godt aleina.

[V-by]

Bra å ta initiativ

Jeg har en kompis selv, ikke så ille som dette, men han liker ikke mye folk, han kan prata som en foss til enkelte personer, hvis det bare er han og en/ei til.

 

Men få med deg personen med på noe, der det ikke er så mange folk, ivvertfall i første omgang, så når dere blir litt bedre kjent med han, så få han med ut blant folk

[oophus_3do]

Uansett hvis du/dere skulle ha tatt han med til ett sted der det er mange folk.. Så er det kanskje lurt å ta han med på steder der dere selv ikke kjenner så mange folk. Slik at det ikke blir til at dere snakker for det meste med de andre liksom.. Men hvis dere møter noen kjente så få han med inn i samtalen.. Ikke snakk om noe som han kanskje ikke kan delta i.

[Arthemax]

Etter noen runder med "warm-up" hvor han blir mest kjent med dere to kan dere utvide kretsen dere henger med med et par stykker om gangen. La ham bli trygg på hver ny person før dere pøser på nye.

[Jordbaerdrops]

Okok... Takk for de rådene jeg har fått hittill, mye av det dere sier høres også bra ut.. Har noen tips til hva annet jeg og venninna mi kunne funnet på med han? Kino og filmkveld ville blitt litt kjedelig hvis det bare ble det.

[Barely dead]

en skitur kanskje

[Jordbaerdrops]

en skitur kanskje

8031937[/snapback]

 

Ja, men langrenn syns vi er kjedelig og slalåm er dyre greier (leie av utstyr osv)

Endret 26. februar 2007 av Jordbaerdrops

[Gjest member-101642]

Jeg er akkurat sånn som ham. Det verste dere kan gjøre er å ta ham med til et sted med mye folk. En filmkveld bør funke fint, men ikke inviter for mange.

Endret 26. februar 2007 av member-101642

[Jordbaerdrops]

Jeg er akkurat sånn som ham. Det verste dere kan gjøre er å ta ham med til et sted med mye folk. En filmkveld bør funke fint, men ikke inviter for mange.

8032081[/snapback]

 

 

Ja, har faktisk nevnt dette med å være folkesky.. Han sa at det hadde blitt uvant å være på folksomme steder og at han måtte ta små steg av gangen.. syns så synd på han, vil bare hjelpe Er så redd for at han skal begå selvmord..

[Barely dead]

er dere med han bare for at dere synes synd på han, bare lurer. det med selvmord er jo en skummel tanke

[Gjest member-101642]

Jeg håper for all del at dere er med ham av fri vilje. Hvis han skulle få anelse om noe annet, vil han nok sekke enda lenger ned. Snakker av erfaring.

[femftifem]

Du fremstår som en veldig følelsesrik person som både bryr deg og har samvittighet, og det synes jeg er svært bra. Tanken og ideen bak dette synes jeg du fant opp akkurat i tide, for man vet aldri om personen kan ty til verre fysiske skader på seg selv eller i verste fall selvmord.

 

Så fortsett med det sosiale du driver med den personen, og la ham glemme alt det negative og heller ha det morsomt, så går det nok bra kan jeg tenke meg.

 

Du er en smart person, og det er bra!

Endret 26. februar 2007 av sndr

[Barely dead]

helt enig. skulle hatt flere sånne mennesker som jordbaerdrops.

Endret 26. februar 2007 av larshaugli18

[Killerquo]

helt enig. skulle hatt flere sånne mennesker som jordbaerdrops.

8032424[/snapback]

Så enig, så enig. Dessverre blir mange redde fordi det ofte er situasjoner de ikke har peiling på hvordan man skal takle. Det er for få som faktisk tør å gjøre noe, og ofre noe av seg selv.

[Zethyr]

Bare ikke la ham tro at dere gjør dette fordi du eller vennina di er interessert i ham eller noe. Om han er emosjonelt ustabil fra før kan du tenke deg hvordan det er om han får opparbeide seg et bilde av at en av dere er interessert, og så la den bobla sprekke. Enkelte gutter har ikke lett for å være "just friends" med jenter, hverfall ikke hvis de er pene.

[Thor.]

Kanskje bowlingbanen hadde fungert? Om det er noen i nærheten da

 

Minner litt om meg han personen trådstartet snakker om. Jeg er ikke slik nå, ikke så ille som før ivertfall. Tror det forsvant på ungdomskolen heldigvis

[Jordbaerdrops]

Hehe Takk alle sammen. Nei, jeg er ikke sammen med han fordi jeg syns synd på han. Det begynte vel med at vi ville gjøre noe for han, få ham litt ut av huset og med på noe artig. Men saken er at jeg faktisk bryr meg om Adam og vil alt til hans beste. Jeg minner han hver gang vi møtes på at jeg er der for ham, bryr meg og at han skal være sterk. Jeg har flere ganger sagt til han at det bare er å ringe eller ta kontakt hvis han vil finne på noe.. Jeg støtter han helhjertet og jeg tenker konstant hvordan jeg, i små biter, kan bidra til å gjøre hverdagen hans bedre...

Endret 26. februar 2007 av Jordbaerdrops