Fysisk mulig med flere stjerner?

[-Turin_Turambar-]

Det er ikke tilfeldig hvordan stjernene er plassert, og de beveger seg. Etter som en stjerne blir gammel flytter den seg (fra hovedserien til rødekjempe serien som ligger i oppe på høyre hjørne i HR-diagrammet). Og der blir de enorm. Så når en stjerne blir gammel og begynner å flytte på seg kan den treffe andre stjerner, men sannsynligheten er liten siden stjerner ligger ganske langt fra hverandre.

 

For de som ikke vet hva en HR-diagram er så kan dere finne ut om det her: http://ekstern.alt.hist.no/~dennisgl/gamme...pendix.html#H-R

8015949[/snapback]

 

Den begynner jo ikke akkurat å flytte på seg fordi den blir gammel da...

[joku]

Den begynner jo ikke akkurat å flytte på seg fordi den blir gammel da...

 

Jo, faktisk.

[-Turin_Turambar-]

Den begynner jo ikke akkurat å flytte på seg fordi den blir gammel da...

 

Jo, faktisk.

8016469[/snapback]

 

Lyst til å forklare hvordan? Er klar over at stjernen vil utvide seg, men at den flytter seg synes jeg høres rart ut.

[joku]

Det vet jeg desverre ikke. Kan hende at jeg har misforstått HR-diagrammet også da. Har prøvd å leita litt rundt hvorfor de flytter på seg, men finner ingenting. Det står bare at en stjerne flytter seg fra hovedserien til røde kjempe serien. Så kansje jeg tar feil da. les her om du får noe mer ut av det: http://ekstern.alt.hist.no/~dennisgl/gamme...pendix.html#H-R

 

Edit: la til bilde av diagrammet

Endret 24. februar 2007 av joku

[-Turin_Turambar-]

Det vet jeg desverre ikke. Kan hende at jeg har misforstått HR-diagrammet også da. Har prøvd å leita litt rundt hvorfor de flytter på seg, men finner ingenting. Det står bare at en stjerne flytter seg fra hovedserien til røde kjempe serien. Så kansje jeg tar feil da. les her om du får noe mer ut av det: http://ekstern.alt.hist.no/~dennisgl/gamme...pendix.html#H-R

 

Edit: la til bilde av diagrammet

8016825[/snapback]

 

At den flytter seg er en billedlig term, det skjemaet viser ikke posisjonen til stjernene, det er en graf som plotter lysstyrke, i relasjon til temperatur, levealder og masse.

[HeltNils]

Hele Melkeveien (vår galakse) og alle stjernene i den roterer rundt sentrum, sansynligvis fordi vi har passert i nærheten av eller kollidert med en annen galakse tidligere. Rotasjonen skjer ikke i en perfekt bevegelse, der alle stjernene har en låst posisjon, og de kan derfor i teorien treffe hverandre.

 

Det er likevel veldig usansynlig, siden mellomrommet mellom stjernene er ekstremt stort. To stjerner som blir trukket mot hverandre av tyngdekraften vil sansynligvis bare passere i nærheten, og så gå bort fra hverandre igjen.

 

Når det gjelder utvidelsen av universet og ting som fjerner seg fra hverandre, gjelder det bare på ekstremt stor skala, som galakser, eller helst grupper av galakser. Stjernene i en galakse vil holde seg i samme galakse, og galaksen blir ikke større med tiden.

[joku]

At den flytter seg er en billedlig term, det skjemaet viser ikke posisjonen til stjernene, det er en graf som plotter lysstyrke, i relasjon til temperatur, levealder og masse.

 

Du har rett der, det skulle vist bare være en diagram der man kartlegger de forskjellige sternene som vi har oppdaget. Måten den bare var forklatr på føltes som de virkelig flyttet på seg.

[SeaLion]

Etter som en stjerne blir gammel flytter den seg (fra hovedserien til rødekjempe serien som ligger i oppe på høyre hjørne i HR-diagrammet). Og der blir de enorm.

Det du snakker om der er ikke reell forflytning i 3D-rommet, men endring av stjerneklasse i løpet av en stjernes livsløp.

 

Derimot forflytter alle stjernene innen samme galakse seg i forhold til hverandre og i forhold til galaksen. Vår egen sol bruker omtrent 250 millioner år på en runde rundt Melkeveiens sentrum (dette kalles et galaktisk år). Og akkurat som planetene i solsystemet så varierer omløpshastigheten rundt sentrum med avstanden fra sentrum. Derfor kan ulike stjerner i galaksen ha baner som krysser hverandre. Og hvis begge disse stjerne befinner seg i dette krysningspunktet samtidig, da krasjer de.

 

Men samtidig er den innbyrdes avstanden mellom stjernene såpass mye større enn stjernenes og deres planetsystemes diameter at sjangsene for direkte kollisjoner er svært liten. Noe som er litt mer sannsynlig er forholdsvis nære passeringer. Dette kan f.eks skape forstyrrelser i planetsystemet.

 

Tidligere trodde man at noe sånt hadde skjedd i vårt eget solsystem og dette var grunnen til at Plutos bane avvek såpass mye fra normalen som den gjør. Men etter at man oppdaget at Pluto antagelig ikke er en steinplanet men heller en frosset iskule ala kometene, og at den derfor har et helt annet opphav enn planetene, så skjønte man at nærpasseringsteorien ikke var nødvendig for å forklare avviket.

 

Men at det faktisk har skjedd slike nærpasseringer andre steder i galaksen/universet er meget sannsynlig. Man har bl.a oppdaget enkelte såkalte brune dverger i det siste, himmellegemer som ikke er store nok til å å være separate stjerner, men som likevel ikke er en del av noe solsystem i nærheten. Den beste forklaringsmodellen på disse objektene er at de tidligere var planeter i solsystemer som ble revet i filler av en nærpassering av en annen stjerne.

[kyrsjo]

Nå har vell galaksen vår eksister i en del milliarder år. Og den har vell kommet til en slags balanse der ting holder seg på plass.  Men det skjer jo at galakser "krasjer" i hverandre. Men tviler på at dette skjer. Vi snakker tross alt "astronomiske" avstander her.  Nermeste solsystem ligger derimot bare 4.39 lysår unna og heter alpha centauri. Men selv det er nok litt for langt unna til at det er mulig å kresje med det før jorden er vekke for lenge siden. Så vi krasjer vell neppe med noe med de første.

8011868[/snapback]

 

Galakser krasjer i hverandre, bla. annet kommer andromeda og melkeveien til å "krasje" om noen milliarder år. Men det er likevel usannsynlig at det blir særlig mange (om noen) stjernekolisjoner, da stjernene er ufattelig små i forhold til avstandene mellom dem (bortsett fra i nærheten av kjernen, der tettheten er relativt stor).

 

Jeg har faktisk regnet på det en gang (riktignok for en stjerne som skulle passere igjennom melkeveiens plan), og sannsynligheten var astronomisk små for kollisjon.

 

Det som derimot skjer, er at støv- og gasskyene til galaksene (som utgjør store deler av vekta til galaksene) bremses ved friksjon, noe som gjør at de først går rett igjennom hverandre 1-3 ganger, og så antageligvis ender opp som en stor galakse.

 

At en stjerne treffer jorda er sannsynlig til en viss grad, men det er større sannsynlighet for at en stor, tung og gammel stjerne treffer en annen stor, tung og gammel stjerne. Da kan det skje to ting: De blir til et stort såkalt svart hull, ellers så fødes det en ny galakse i det enorme energiomløpet. Alternativ to kan også forekomme med flere stjerner, da får vi flerarmede galakser, slik som melkeveien har to eller tre(husker ikke helt)

 

*snip*

8011940[/snapback]

Store tunge stjerner er fremdeles små i forhold til avstandene mellom dem Og ja, energien er stor, men det er et musepiss i forhold til galakser (de er SVÆRE), og ennå mindre i forhold til galaksehoper, superhoper etc.

 

Jeg blir litt trist av å tenke på at jorden ikke eksisterer om noen milliarder år, selv om det er ganske lenge til, så blir jeg litt trist av å tenke på det.

8012176[/snapback]

 

Tja, hvem vet? Hvorvidt jorda faktisk kommer til å bli slukt når sola blir diger, der strides de lerde - stjernen mister masse noe som fører til at banen utvider seg, men samtidig er solvinden sterk i de seinere livsstadiene, noe som gir friksjon for jorda i sin bane. Pluss at man er ikke helt sikker på nøyaktig hvor stor sola blir

 

*snip*

 

Men samtidig er den innbyrdes avstanden mellom stjernene såpass mye større enn stjernenes og deres planetsystemes diameter at sjangsene for direkte kollisjoner er svært liten. Noe som er litt mer sannsynlig er forholdsvis nære passeringer. Dette kan f.eks skape forstyrrelser i planetsystemet.

 

*snip*

 

Jup. Jeg regnet litt på hva som skjedde dersom du hadde en "jupiter" og en stakkars asteroide med omløpstid så det ble resonans:

 

(beklager dårlig oppløsning, men det er totalt uaktuellt å legge ut den opprinnelige vektorfila, og jeg er for lat til å gjøre konverteringen på skikkelig måte)

 

Noe tilsvarende (bare at den blå ringen - jupiter) - ikke hadde vært like rund og fin. Kaos...

 

Hva skjer dersom noe slikt løpsk udyr skulle bli fanget inn av solas gravitasjonsfelt? Jeg sov dårlig i to uker etter å ha sett det plottet, og tenkt litt...

 

Men at det faktisk har skjedd slike nærpasseringer andre steder i galaksen/universet er meget sannsynlig. Man har bl.a oppdaget enkelte såkalte brune dverger i det siste, himmellegemer som ikke er store nok til å å være separate stjerner, men som likevel ikke er en del av noe solsystem i nærheten. Den beste forklaringsmodellen på disse objektene er at de tidligere var planeter i solsystemer som ble revet i filler av en nærpassering av en annen stjerne.

8020918[/snapback]

 

Hvorfor kan ikke brune dverger være dannet som enkeltstjerner?

[SeaLion]

Men at det faktisk har skjedd slike nærpasseringer andre steder i galaksen/universet er meget sannsynlig. Man har bl.a oppdaget enkelte såkalte brune dverger i det siste, himmellegemer som ikke er store nok til å å være separate stjerner, men som likevel ikke er en del av noe solsystem i nærheten. Den beste forklaringsmodellen på disse objektene er at de tidligere var planeter i solsystemer som ble revet i filler av en nærpassering av en annen stjerne.

8020918[/snapback]

Hvorfor kan ikke brune dverger være dannet som enkeltstjerner?

Det kan de være.

[Reeve]

Jeg vil si at det er nesten umulig.

 

Alle stjerner beveger seg vekk fra oss, og det samme gjelder galaksene.

 

Selfølgelig kan melkeveien kresje med en annen galakse, og vi vil få masse stjerner "blandet" med vår galakse. Dette har skjedd før med andre galakser, men resultatet er som oftest at ingenting skjer, siden en galakse består av ca. 99.999999999999999999% tomrom ( pluss, minus noen desimaler, og hvis man ser vekk fra mørkt stoff) så de bare "blander" seg, uten å bli noe særlig påvirket av hverandre. Hadde dette skjedd, hadde nok faren for at noe skulle treffe jorden, eller komme farlig nær vært uendelig liten, og hvis det kommer til å skje, så går det nok mange hundre millioner år, pga. vi har ingen galakser i "nærheten" for tiden

 

Det som også KAN skje, er at mindre svarte hull som beveger seg rundt i verdensrommet kan gå forbi jorden, eller kresje i jorden og suge hele jorden opp. Dette er det nok større sannsynlighet for dette, men dette er det også veldig liten sannsynlighet for.

 

De største farene nå er nok asteroider, og global oppvarming(!)

[-Turin_Turambar-]

Jeg vil si at det er nesten umulig.

 

Alle stjerner beveger seg vekk fra oss, og det samme gjelder galaksene.

 

Selfølgelig kan melkeveien kresje med en annen galakse, og vi vil få masse stjerner "blandet" med vår galakse. Dette har skjedd før med andre galakser, men resultatet er som oftest at ingenting skjer, siden en galakse består av ca. 99.999999999999999999% tomrom ( pluss, minus noen desimaler, og hvis man ser vekk fra mørkt stoff) så de bare "blander" seg, uten å bli noe særlig påvirket av hverandre. Hadde dette skjedd, hadde nok faren for at noe skulle treffe jorden, eller komme farlig nær vært uendelig liten, og hvis det kommer til å skje, så går det nok mange hundre millioner år, pga. vi har ingen galakser i "nærheten" for tiden

 

Det som også KAN skje, er at mindre svarte hull som beveger seg rundt i verdensrommet kan gå forbi jorden, eller kresje i jorden og suge hele jorden opp. Dette er det nok større sannsynlighet for dette, men dette er det også veldig liten sannsynlighet for.

 

De største farene nå er nok asteroider, og global oppvarming(!)

8039363[/snapback]

 

Alle stjerner beveger seg ikke vekk fra oss. De aller fleste gjør det, men stjernene i vår galakse, og galaksehoper er bundet av gravitasjon slik at det kan være annen bevegelse innad i systemet. Men sjansen for en kollisjon er jo... (...) liten.

[Reeve]

Forresten. Noen her som har lest siste utgave av Illustrert Vitenskap? der var det en spennende artikkel om stjerner som har blitt slynget ut fra sentrum av galaksen i ekstreme hastigheter. Teorien her er at et sett med dobbeltstjerner har kommet for nært et svart hull, og den ene stjernen har blitt sugd opp av det svarte hullet, mens den andre har blitt slynget ut det svarte hullet med en ekstremt stor fart. Ganske artig