Å slå dine barn. Hva mener du det er?

[Kakofoni]

Har ett spr.mål? Det har blitt mindre å mindre vanlig at barn / ungdommer får seg en smell av foreldrene. Når jeg var ung, så var det normalt at man fikk seg en smell av foreldrene. En flatneve over kinnet, eller ihvertfall en hard straff som ikke var fysisk. Snakker nå om ungdommer altså. Er man en tenåring, å gir helt faen så synes jeg foreldrene bør ta ansvar. All faenskapen ungdommen gjør idag hadde ikke vært aktuelt i det hele tatt når jeg var i tenårene. Tror mye av dette er på grunn av at foreldrene ikke straffer ungene sine i det hele tatt lengre. Ungdommene f.eks på skolene kjefter huden ut av lærere osv eller i værste fall slår lærerne. Helt forkastelig spør du meg.

9604954[/snapback]

Ungdommen er, har alltid vært, og vil alltid være sånn som de er idag. Selv om dere fikk fysisk avstraffelse før, var dere nok like ille, om ikke verre, enn ungdommen idag. Jeg har hverken hørt eller opplevd at noen har kjeftet huden ut av lærere eller slått dem. Dette er sjeldne tilfeller og hvem vet, kanskje disse personene har opplevd å bli slått av foreldrene? Og nei, typiske umodne ungdomsstreker blir ikke tolerert idag heller, men ungdommene blir ikke plukket opp av foreldrene som skal gi dem en "lærepenge".

[Ockham]

Det finnes alternative måter å straffe barn på uten å slå. Om det har funket for deg er jo det bra, men etter innlegget ditt å dømme virker du åpen for å slå dine egne barn når den tid måtte komme, og da er etter min mening sirkelen på en måte sluttet, for det finnes som nevnt andre løsninger...

 

Mine barn kommer til å få en smekk eller to. Gjør de noe virkelig ille, som å stryke ett fag, så vil de komme hjem og finne alle tingene sine utenfor i en eske. En smekk eller to når de er unge gjør at de unngår å bli frekke, brautete, late og overvektige når de blir eldre.

[darkness|]

Håper ikke du kan få barn. Og om du får barn, så satser jeg på at den andre forelderen griper inn så du ikke får mishandlet barna dine på den måten. Eventuelt så kan barnevernet gripe inn. Det er ikke lov til å slå barna sine i Norge.

[KenBjork]

Mine barn kommer til å få en smekk eller to. Gjør de noe virkelig ille, som å stryke ett fag, så vil de komme hjem og finne alle tingene sine utenfor i en eske. En smekk eller to når de er unge gjør at de unngår å bli frekke, brautete, late og overvektige når de blir eldre.

Det var da en voldsom uttalelse Koevoet.

[Jan]

Mine barn kommer til å få en smekk eller to. Gjør de noe virkelig ille, som å stryke ett fag, så vil de komme hjem og finne alle tingene sine utenfor i en eske. En smekk eller to når de er unge gjør at de unngår å bli frekke, brautete, late og overvektige når de blir eldre.

Du..er en idiot.

[Ockham]

Takk<3

 

Ser at lettere sarkasme ikke nødvendigvis går gjennom ^^

[Jan]

Takk<3

 

Ser at lettere sarkasme ikke nødvendigvis går gjennom ^^

Fjollete folk finner man overalt. Ironi er en fin ting, men oppvekst er lite å tøve med. Ellers bravo.

[Ockham]

En uheldig utvikling av "sy-puter-under-armene" tendenser i Norge er ting som "Deppetråden".

 

"Buhu, alt gikk så bra, så begynte det å regne, nå er alt mørkt og jeg ligger her og orker ingenting."

 

Norske ungdommer: Whine, whine whine.

 

Jeg har ikke som mål å produsere barn som det.

[Jan]

Deppetråden er ikke deppetråden. Deppetråden er underholdning. Den faste gjengen der...

[Ockham]

Bodd i utlandet en del år, blant annet samfunn der ungene har mye bedre grunn til å deppe enn i Norge. Depper de? Nei. De er proaktive og jobber med problemet og tåler en støt uten å bli grinete, "Psykiske problemer" blant ungdom er en patetisk nasjonal skamplett på riket.

[Jan]

Bodd i utlandet en del år, blant annet samfunn der ungene har mye bedre grunn til å deppe enn i Norge. Depper de? Nei. De er proaktive og jobber med problemet og tåler en støt uten å bli grinete, "Psykiske problemer" blant ungdom er en patetisk nasjonal skamplett på riket.

Nja, vil ikke sette psykiske problemer blant ungdom i gåseøyne.

 

Problemet er at ungdommer for selektive i det norske samfunn. Noen faller utenom og tar heller et oppgjør med tingene rundt enn et krafttak med seg selv. (Skal ikke si at man må gi slipp på sin integritet for å slippe pes, men det går an å justere seg) Til tider rådløshet, til tider feighet. Står man sammen om noe er det lettere å se lyset - noe som kan stemme med utenlandsoppholdene dine.

 

Komplett generalisering, ja.

 

Edit: Øyne.

Endret 9. oktober 2007 av Jan-Erik

[Ockham]

Whatever. Hvis du tror det hjelper folk å syntes synd på dem og tillate dem å være dekadente og patetiske er det din egen sak. Jeg kommer ikke til å gjøre det med mine barn.

 

Man må være proaktiv og ta fatt på problemene sine hvis man vil komme noen vei. Presisering: Når jeg snakker om "psykiske problemer", er det nettopp det, ikke psykiske problemer. "Psykiske problemer" er unødvendig syting og feighet av typen "Jeg er trist, ergo er jeg deprimert. Jeg er deprimert, ergo lider jeg av depresjon. Jeg har depresjon, ergo er det synd på meg og dette er praktisk fordi det ikke er min feil. Buhu, ."

 

Livet er hardt ja, hvis du ikke takler det så finnes det løsninger.

[Jan]

Whatever. Hvis du tror det hjelper folk å syntes synd på dem og tillate dem å være dekadente og patetiske er det din egen sak. Jeg kommer ikke til å gjøre det med mine barn.

 

Unnskyld? Fikk du et "Jeg er kul"-poeng der for deg selv? Vær med i diskusjonen nå. Jeg presiserer jo innledningsvis at psykiske problemer er ikke en ting å relatere til med "den generelle problemoppveksten"

 

 

 

 

Om man ikke takler det finnes det løsning. Ja, den er vel alle enige om. Hvilke løsninger har så du? (jfr. "Jeg kommer ikke til å gjøre det med mine barn")

 

Sett at dine barn blir som du beskriver.

Endret 9. oktober 2007 av Jan-Erik

[Ockham]

Unnskyld? Fikk du et "Jeg er kul"-poeng der for deg selv? Vær med i diskusjonen nå.

 

Lol?

 

Jeg presiserer jo innledningsvis at psykiske problemer er ikke en ting å relatere til med "den generelle problemoppveksten"

 

"Unnskyld", men jegsier det samme. Det er snakk om patetiske tendenser blant ungdom, ikke alvorlig sinnslidelser. kk?

 

Om man ikke takler det finnes det løsning. Ja, den er vel alle enige om. Hvilke løsninger har så du? (jfr. "Jeg kommer ikke til å gjøre det med mine barn")

 

Jeg kommer ikke til å tillate mine barn å bli patetiske og dekadente. Jeg kommer til å gjøre det samme med mine unger som foreldrene mine gjorde med meg. Ved å begrense korrupterende elementer som TV og lettvinte løsninger fra tidlig alder. Ved å gi barna min utfordringer og aktiviteter og ikke undervurdere eller overbeskytte dem. Ved å ha klare grenser og opprettholde dem, om barnet så trenger ett dask en gang iblant så er dette sunt og normalt. Dette høres fælt ut for sytere og slikt, men det er care.

 

Min generelle løsinngsformel for problemer er "STFU og gjør noe med det". Funker for meg, kaster ikke bort tid på å være "deprimert". Helt forkastelig ikkesant? :!:

 

Sett at dine barn blir som du beskriver.

 

Jepp, neste generasjons tømmerhøggere

[sissel-]

å bare pga du har planlagt det så skal alt gå slik du vil?

 

ungene tar jo egne valg di og? om du skal sitte over dem som en hauk å følge etter dem når di går til venner for å se om di bruker tvèn der borte eller ikke.. den ungen der kommer til å bli skadd...

[Ockham]

Hvis du hadde lest innlegget mitt, så hadde du sett at jeg skrev begrenset og ikke forby. Kidsa mine kommer ikke til å se på TV uansett, de vil løse vanskelige matteoppgaver og høgge trær.

 

[Kakofoni]

Hvis du hadde lest innlegget mitt, så hadde du sett at jeg skrev begrenset og ikke forby. Kidsa mine kommer ikke til å se på TV uansett, de vil løse vanskelige matteoppgaver og høgge trær.

 

Det var da svært så ambisiøst. 8D

Endret 10. oktober 2007 av Mr. Crowley

[trn100]

Jeg kommer ikke til å tillate mine barn å bli patetiske og dekadente. Jeg kommer til å gjøre det samme med mine unger som foreldrene mine gjorde med meg. Ved å begrense korrupterende elementer som TV og lettvinte løsninger fra tidlig alder. Ved å gi barna min utfordringer og aktiviteter og ikke undervurdere eller overbeskytte dem. Ved å ha klare grenser og opprettholde dem, om barnet så trenger ett dask en gang iblant så er dette sunt og normalt. Dette høres fælt ut for sytere og slikt, men det er care. Min generelle løsinngsformel for problemer er "STFU og gjør noe med det". Funker for meg, kaster ikke bort tid på å være "deprimert". Helt forkastelig ikkesant? :!:Jepp, neste generasjons tømmerhøggere

Så om dine barn ikke blir som du ønsker banker du dine ideologier i dem? Omtrent som når en prest slår kristendom i sine tvilende og en homfob banker fortvilede og forvirrede unger med en overbevisende og slagkraftig heterofil hånd, fordi du ikke bare er den som bestemmer men som også vet alt og best og dermed har rett? Tror nesten du burde få undersøkt om du ikke selv har fått varige mén av den oppdragelsen du her beskriver... Undervurderer dem gjør du jo definitivt siden det tilsynelatende bare er dine meninger som gjelder?Er ikke lenger sikker på at dette bare er ironi....

Så om dine barn ikke blir som du ønsker banker du dine ideologier i dem? Omtrent som når en prest slår kristendom i sine tvilende og en homfob banker fortvilede og forvirrede unger med en overbevisende og slagkraftig heterofil hånd, fordi du ikke bare er den som bestemmer men som også vet alt og best og dermed har rett?Tror nesten du burde få undersøkt om du ikke selv har fått varige mén av den oppdragelsen du her beskriver... Undervurderer dem gjør du jo definitivt siden det tilsynelatende bare er dine meninger som gjelder?Er ikke lenger sikker på at dette bare er ironi....Uansett hvem man måtte ønske å slå er vold bare et tegn på manglende argumenter. Slår man sine egne unger er det en rimelig grad av maktesløshet som ligger bak...

Endret 10. oktober 2007 av trn100

[Shiktu]

Jeg vil sterkest anbefalle å ungå å slå dine barn.

 

Jeg har selv blit slått gjentatte ganger fra jeg var 10-12 år og det skapte en sterk reddsell inni meg.

Selv om det er snart 8 år siden siste gang jeg ble slått kan jeg si såpass at jeg HATER stefaren min, selv om han ikke slår lengere. Jeg hater det faktummet at han slo meg for å vise hvem som bestemmer og la meg føle meg som en liten drittunge. Selv om moren min ikke slo, hater jeg henne for å ikke gå ifra min stefar når hun visste at han slo. På den måten har jeg mistet all tillitt til mine foreldre. De er hyggelige mensker, de gir meg penger til mate, klær, bil, andre behov. Men selv om de gjør det renser det ikke arret om den vold min stefar brukte mot meg som 10-12 åring.

Jeg har over lang tid hold på alle mine sorger, problemer, gleder siden jeg ikke vil dele dem med noen jeg ikke stoler på.

Hvis dere ikke vil at deres barn skal føle det slik som meg eller skli ut helt og søke oppmerksomhet fra "dårlige" venner og tulle seg inn i et eventulet dårlig miljø, bør dere ta barnet i armen og snakke med han/hun. VOld gjør bare ting verre selv om en del suppegjøker tror det får ungene deres til å respektere.

 

Husk, dere får ikke ungen til å respektere, men å frykte!

[Ockham]

Tror dere har misforstått meg helt. Jeg skal ikke mishandle mine barn. Gå tilbake og les litt før dere kommer med en moralistisk novelle. Jeg sier at ett lite dask er ett godt middel for å fremheve ett poeng. Dessuten blir barnet tøffere, som er ett viktig ledd i vei mot å bli tømmerhøgger.