Å slå dine barn. Hva mener du det er?

[KenBjork]

Som barnefar vil jeg bare si at den dagen en må slå sine barn da har en tapt .

8003419[/snapback]

Kunne ikke vært mere enig.

 

Jeg er litt bekymret om jeg vil takle ansvaret for en liten skapning som egentlig er veldig glad i deg, men som du skal overføre de riktige verdier til.

 

Å slå denne personen vil da være det samme som å si at det ikke er verdt noe/udugelig.

8003529[/snapback]

Ja. Se for eksemple på en hund, en hvalp glad og lykkelig liker deg for du gir den mat er med den ut og leker,koser med den mm. Den er glad i deg og liker deg. Så eksempelvis slår du den, og gir en "rapus" i ny og ne når den ikke hørere etter deg/ikke forstår deg. Hva skjer? Jo den blir redd deg, mister respekt for deg! og jaggu plutselig så begynner den å bite også.. Hvorfor? jo for man har lært at det er greit å "slå" og bruke vold.får

 

Men så kommer virkeligheten. Dagen man står stresset med en trassig treåring som ikke vil høre, ikke gjør det du sier, skriker, kaster seg på gulvet og generelt sett sliter på dine siste nerver får ofte pipa en annen lyd. Du skal på jobb i ett viktigt møte, barnet skal i barnehagen og du vet du må måke snø av bilen og du er allerede forsinket. Spør du de samme personene da om forholdet dems til fysisk avstraffing kan eg nesten påstå at meningen er annerledes. Men eg tror ikke nødvendigvis alt det da hverken er rett, eller at folk gjør det.

 

Selvsagt kommer det dager da barna er helt umulige, men hva vinner en på å slå da?

jeg vet selv fra mine var små poder og begynte å prøve seg i feks butikker med å skape seg vrang om de ikke fikk det de ville, det var en advarsel og om ikke det nyttet var det å sette handlekurven fra seg ta tassen under armen,rett ut i bilen og hjem.

Så fikk krabaten ikke være med neste gang, selvfølgelig tok jeg dette opp med poden når ting var roet seg og forklarte at sånn og sånn var det og etter et par forsøk skjønte poden at her var det alvor og etter det var et nei et nei og ferdig mad det.

Når barn har gjordt noe galt ellers nytter det lite med straff,for straffer du dem med feks juling er du garantert at de ikke kommer og snakker om det neste gang, her er det uhyre viktig med tillit slik at barnet vet at det kan "tilstå" hjemme uten fryktelige konsekvenser, straffen kan heller være at lørdagsgodtet blir inndratt eller lignende, slag og spark er iallefall ikke løsningen .

8004543[/snapback]

Jepp, bilen neste hos oss også. Visa er endt opp med at det er så å si ikke mas i butikker og men det hender seg at de "klikker litt". DU.. slapp av, eller skal du/dere sitte i bilen og evt kjøre dere hjem? så vi får handle alene? Det vil de jo selvfølgelig ikke, for de vet at det ikke blir noen trivelig historie.

Endret 23. februar 2007 av KenBjork

[Bruktbilen]

Se på "Nanny 911" og alle andre slike program så lærer foreldrene andre måter å kontrollere barna.

[Tokse]

Jeg har selv vokst opp i et kristent miljø der pastoren i trosmenigheten forkynte at det var riktig bl.a. å gi barna ris på rompa. Min erfaring er at dette bidrar til å skape distanse og fremmedgjøring mellom foreldre og barn. Tildels også hat. Det er vanskelig å si om den samme effekten hadde oppstått hvis alle andre barn også hadde blitt slått, for den gjengse oppfatningen rundt omkring er jo at dette er galt og ikke må gjøres. Barn er ikke dumme så de skjønner ofte dette(dog litt avhengig av alder), de skjønner ofte at de blir slått mens (f.eks.) vennene ikke blir det, og det kan øke distansen mellom barnet og faren og/eller moren.

[Cooj]

Man skal aldri slå sine barn, uansett hvordan situasjonen ligger an!

[MrVilla]

Ha selv en sønn på snart 10 år og kan aldri si at jeg har slått ham noen gang. Har blitt forbannet mange ganger og med mitt temperament så har det gått høylydt for seg noen ganger, men å slå har jeg aldri gjort. De gangene jeg har blitt mest stresset og kanskje vært i faresonen til å handle overvilt er der han har utsatt seg selv for fare (løpe rett ut i veien). Da har jeg virkelig eksplodert og gitt ham noen lekser, som jeg tror han fortsatt husker

Tror jeg ellers brukte å knipse han på handa dersom det var noe han rørte som han ikke skulle røre etc. Nå er det mulig dette blir sett på som å slå, men jeg er ingen perfekt far og gjør bare så godt jeg kan.

Kan imidlertid nevne at han er verdens snilleste gutt da så problemstillingen er egentlig ikke-eksisterende

[Gjest Slettes-xwByZdFZ]

Ja. Se for eksemple på en hund, en hvalp glad og lykkelig liker deg for du gir den mat er med den ut og leker,koser med den mm. Den er glad i deg og liker deg. Så eksempelvis slår du den, og gir en "rapus" i ny og ne når den ikke hørere etter deg/ikke forstår deg. Hva skjer? Jo den blir redd deg, mister respekt for deg! og jaggu plutselig så begynner den å bite også.. Hvorfor? jo for man har lært at det er greit å "slå" og bruke vold.får

 

En hund mister ikke respekt for deg om du slår den. Tvert imot, den får mer respekt for deg.

[Boralis]

Ja. Se for eksemple på en hund, en hvalp glad og lykkelig liker deg for du gir den mat er med den ut og leker,koser med den mm. Den er glad i deg og liker deg. Så eksempelvis slår du den, og gir en "rapus" i ny og ne når den ikke hørere etter deg/ikke forstår deg. Hva skjer? Jo den blir redd deg, mister respekt for deg! og jaggu plutselig så begynner den å bite også.. Hvorfor? jo for man har lært at det er greit å "slå" og bruke vold.får

 

En hund mister ikke respekt for deg om du slår den. Tvert imot, den får mer respekt for deg.

8007907[/snapback]

 

Nei tvert om,en hund tilpasser seg da pga frykt,det er like feil å slå en hund som et barn.

Hvor mange ganger ser vi ikke folk som har en hund,denne stikker av og de roper og skriker på hunden uten at det nytter, når så endelig hunden kommer får den juling, hunden tror da at den får juling fordi den kom ikke fordi den stakk av.

Mennesker som må slå for å få "respekt" burde verken ha barn eller dyr .

[Gjest Slettes-xwByZdFZ]

Jeg sier ikke at det er riktig å slå verken hund eller barn, men å slå en hund gjør at den blir mer lydig, og respekterer deg mer.

[KenBjork]

Ja. Se for eksemple på en hund, en hvalp glad og lykkelig liker deg for du gir den mat er med den ut og leker,koser med den mm. Den er glad i deg og liker deg. Så eksempelvis slår du den, og gir en "rapus" i ny og ne når den ikke hørere etter deg/ikke forstår deg. Hva skjer? Jo den blir redd deg, mister respekt for deg! og jaggu plutselig så begynner den å bite også.. Hvorfor? jo for man har lært at det er greit å "slå" og bruke vold.får

 

En hund mister ikke respekt for deg om du slår den. Tvert imot, den får mer respekt for deg.

8007907[/snapback]

 

Nei tvert om,en hund tilpasser seg da pga frykt,det er like feil å slå en hund som et barn.

Hvor mange ganger ser vi ikke folk som har en hund,denne stikker av og de roper og skriker på hunden uten at det nytter, når så endelig hunden kommer får den juling, hunden tror da at den får juling fordi den kom ikke fordi den stakk av.

Mennesker som må slå for å få "respekt" burde verken ha barn eller dyr .

8008536[/snapback]

Helt sikkert, Snekker`n. Da har ikke du hatt mye kontakt med hund Göncz.

 

Jeg sier ikke at det er riktig å slå verken hund eller barn, men å slå en hund gjør at den blir mer lydig, og respekterer deg mer.

8008552[/snapback]

Du tar så feil at det er heeeelt utrolig, underkuet er ordet Göncz. Ikke respekt!

[Niskivara]

Jeg sier ikke at det er riktig å slå verken hund eller barn, men å slå en hund gjør at den blir mer lydig, og respekterer deg mer.

8008552[/snapback]

Ja, fram til det punktet hvor den går til motangrep, enten mot eier eller mot tilfeldige.

 

Det samme kan vel sies om å slå barn.

 

Vold avler vold.

 

Dette betyr ikke at det nødvendigvis er noe skade i å fike til et barn i situasjoner der det er den naturlige reaksjonen, og de situasjonene kan finnes, men svært mange foreldre som slår barna sine feilbedømmer hvilken situasjon som kan rettferdiggjøre en slik motreaksjon, og mange slår også for å få ut aggresjon over helt andre ting.

 

Hvis barn får straff de ikke forstår, enn hvilken straff det er, bygger dette opp aggresjon og frustrasjon i barnet. Og voksne er svært dårlige til å innrømme til barna sine når de har gjort en feil.

[Boralis]

Ja. Se for eksemple på en hund, en hvalp glad og lykkelig liker deg for du gir den mat er med den ut og leker,koser med den mm. Den er glad i deg og liker deg. Så eksempelvis slår du den, og gir en "rapus" i ny og ne når den ikke hørere etter deg/ikke forstår deg. Hva skjer? Jo den blir redd deg, mister respekt for deg! og jaggu plutselig så begynner den å bite også.. Hvorfor? jo for man har lært at det er greit å "slå" og bruke vold.får

 

En hund mister ikke respekt for deg om du slår den. Tvert imot, den får mer respekt for deg.

8007907[/snapback]

 

Nei tvert om,en hund tilpasser seg da pga frykt,det er like feil å slå en hund som et barn.

Hvor mange ganger ser vi ikke folk som har en hund,denne stikker av og de roper og skriker på hunden uten at det nytter, når så endelig hunden kommer får den juling, hunden tror da at den får juling fordi den kom ikke fordi den stakk av.

Mennesker som må slå for å få "respekt" burde verken ha barn eller dyr .

8008536[/snapback]

Helt sikkert, Snekker`n. Da har ikke du hatt mye kontakt med hund Göncz.

 

Jeg sier ikke at det er riktig å slå verken hund eller barn, men å slå en hund gjør at den blir mer lydig, og respekterer deg mer.

8008552[/snapback]

Du tar så feil at det er heeeelt utrolig, underkuet er ordet Göncz. Ikke respekt!

8008641[/snapback]

 

Enig har selv eid flere hunder gjennom årenes løp og har snakket med folk som er ekspert på hundedresur,å slå er helt feil.

Men nå var det vel ikke hunder denne tråden var om

[The Stig]

Tror det er litt delte meninger om emnet, men de fleste er vel enig at det fysisk avstraffelse er feil. Jeg fikk meg selv noen fiker fra far i min unge ungdom, og syns selvsagt det var helt jævlig. I ettertid tror jeg egentlig ikke jeg har tatt noe særlig skade av det, og jeg har ingen nag til min far heller. Tror nok min familie er litt spesiell sånn sett, fordi jeg vet at både min far og hans far ble fysisk straffet. Bare for 10-15år tilbake var det et tabu-tema, og skulle det først diskuteres var det vel egentlig slik at det var opp til den enkelte. En må huske at barn i dag vokser opp i en helt annen verden en sine 10år eldre søsken. Barn i dag får enormt mye med stimulering gjennom alle kanaler. Noe som også er et relativt nytt fenomen er at man skal "høre på barna", det opprettes diverse organer som skal beskytte barna. Slik var det ikke før.

 

Om jeg selv blir far skal jeg aldri slå barna mine, ikke fordi jeg mener det er helt forkastelig. Men fordi (som ble sagt før i tråden) det finnes så mye bedre måter å disiplinere på.

 

Til slutt skal jeg også si at med fysisk avstraffelse mener jeg ikke vold slik man typisk tenker på det, heller en ørefik. Noen blir helt sikkert å si seg helt uenig i det jeg mener, men jeg til mitt forsvar kan jeg fortelle at det er noen barn som virkelig kan være vrang ...

Endret 23. februar 2007 av Stikk-kont@kten

[guardianpegasus]

Vold avler stort sett vold. Det er spesielt sant når det gjelder barn. Når man må slå et barn for å få det til å høre på fornuft har man faktisk allerede tapt. Det er tvilsomt at barnet noengang vil få tilbake den tryggheten og bli så lydig som man ønsker og håper. Tvert imot gjør det mange svært rebelske, med påfølgende dumme beslutninger senere i livet.

[The Stig]

Nuvel, vil gjerne se litt harde fakta på dette. Men virker som mer som du snakker om "sterk" vold. Jeg snakket altså om type ørefiker, ris på rompa og lignende.

[Heilage]

Jeg ble slått av faren min en gang når jeg var liten. Det var et øyeblikket jeg mistet all respekt for ham. Det tok mange år før jeg klarte å stole på ham igjen.

 

Det samme med moren min. Det skjedde bare en gang, men tillitsforholdet ble svekket i ekstrem grad. Men jeg står ved at det ikke bare er galt å slå barn, det er galt å slå generelt.

[Roiku]

Jeg kan godt innrømme at jeg fikk "ris på baken" et par ganger som liten av min mor. Hun hadde også opplevd det samme av sine foreldre flere ganger som liten og det var helt normalt da. Jeg var kanskje bare 5-6 år, men jeg husker akkurat de episodene som om det var i går. Det er helt utrolig hvor sånt klistrer seg til hjernebarken, og det skaper et veldig anspent og tildels hatefullt (av og til ubevisst) forhold. Det kan ødelegge barnets selvtillit i årevis fremover og kanskje ut livet. Å bli tråkket på på den måten som liten lager arr og gir mindreverdighetstanker. Jeg kom heldigvis ganske godt ut av det, selv om selvtilliten min i skoleårene frem til de aller siste har vært temmelig på bunn. Vi (jeg og min mor) hadde oss et alvorsprat for bare noen måneder siden der jeg forklarte hvor vondt det var når de gamle minnene av og til dukket opp, og hun fikk helt sjokk av at jeg fortsatt husket det og brast i gråt, gikk nærmest på kne, og ba om tilgivelse, forklarte at det var helt normalt når hun vokste opp og var lei seg for at jeg måtte lide for det. Etter den praten har forholdet vårt blitt mange ganger bedre og selv om det er småvondt å tenke på fortsatt så er det liksom kategorisert som "ferdigbehandlet", tilgitt og lagt vekk nederst i kjelleren.

 

Konklusjon: vold mot barn kan ikke rettferdiggjøres på noen måte. Volden lærer man ikke noe av, bortsett fra at man er lite verdt. Noen reagerer på dette med å bli voldsom og bøllete, mens andre blir innesluttet og usikker på seg selv. Jeg tilhørte den siste. Har nå, i en alder av 20, nylig ristet det av meg. Og merk; jeg ble ikke direkte slått eller bannet til og lignende. Begge mine foreldre satte meg høyere enn alt, men videreførte noen forferdelige tradisjoner fra sin barndom. Bare noen enkle ris på baken med en flat hånd eller bjørkegrein er nok til å sette i gang selvdestruktive tanker i et ungt sinn. Jeg tør ikke tenke på de som blir mishandlet på alvor. Ikke rart folk dreper og voldtar. Jeg tør gå så langt som å si at foreldre har et enormt ansvar på akkurat det området.

Endret 24. februar 2007 av Steffenm

[Catkin]

Hvis foreldrene mine/forbildene hadde slått meg hadde de mistet all min respekt. Frykt og respekt er ikke det samme! Å slå gir absolutt ikke den ønskede effekten mener jeg. Man burde greie å løse et problem på en voksen måte (verbalt) og ikke med vold

[liqa]

Jeg ble litt nysgjerrig på hva dere definerer som "å slå"? Er det snakk om lett ris på baken eller en saftig uppercut? Jeg mener selv alle former for vold er galt og gir helt feil signaler, men for ikke altfor mange år sidne var det normal standard å svare på alvorlige "tillitsbrudd" mot foreldrene med ris på baken.

8006318[/snapback]

 

Psykisk vold; All bruk av ord, stemme, handlinger eller mangel på handling som kontrollerer skader eller krenker dine nærmeste.

 

Psykisk mishandling; Utskjelling, truing, gjentatt sårende kritikk, ignorere, ydmyke, framsatte uriktige anklager..

 

Fysisk mishandling er enhver form for fysisk handling som skader eller kontrollerer et annet menneske; Slag, spark, dytting, angrep med ulike gjenstander, biting, knivstikking.

 

Jeg tror psykisk vold kan sette like dype spor hos et lite barn som den fysiske. Så vel som hos voksne. Ord kan ramme like hardt som slag..

 

Like forkastelig er de, alle de tre alternativene.

 

Lq

[Boralis]

Jeg tror psykisk vold kan sette like dype spor hos et lite barn som den fysiske. Så vel som hos voksne. Ord kan ramme like hardt som slag..

 

helt klart om du ved enhver anledning kjefter på dine barn og forteller dem hvor umulige,udugelige og dumme dem er så er dette skadelig.

Greit nok at en tar et oppgjør når noe galt har skjedd og at en snakker om det,men det går ann å snakke om ting uten å få den andre part til å fremstå som dumm (noe som burde vært mere tenkt på i diskusjoner her på forumet også)

Så er det også meget viktig at voksne er seg beviste og roser barn,hvor ofte ser en ikke barn "vokse" ved ros,feks når de rydder på rommet,klarer første sykkeltur osv osv, dette er det særs viktig at voksne er seg bevist,det blir aldrig for mye ros

[Polarbastard]

Jeg tror psykisk vold kan sette like dype spor hos et lite barn som den fysiske. Så vel som hos voksne. Ord kan ramme like hardt som slag..

 

helt klart om du ved enhver anledning kjefter på dine barn og forteller dem hvor umulige,udugelige og dumme dem er så er dette skadelig.

Greit nok at en tar et oppgjør når noe galt har skjedd og at en snakker om det,men det går ann å snakke om ting uten å få den andre part til å fremstå som dumm (noe som burde vært mere tenkt på i diskusjoner her på forumet også)

Så er det også meget viktig at voksne er seg beviste og roser barn,hvor ofte ser en ikke barn "vokse" ved ros,feks når de rydder på rommet,klarer første sykkeltur osv osv, dette er det særs viktig at voksne er seg bevist,det blir aldrig for mye ros

8014537[/snapback]

 

Psykisk mishandling er helt klart verre enn fysisk mishandling. Smertene etter et klask på baken forsvinner etter en liten stund, men å bli fortalt at du er dum av en du er glad i sitter i kanskje livet ut. Dette er ikke noe forsvar for å slå, men bare en tankevekker på at mens førstnevnte er noe man kan bli dømt for, er sistnevnte "helt greit", man kan ikke bli straffet for å kalle barnet sitt en udugelig idiot...