Å slå dine barn. Hva mener du det er?

[Christian86]

Sitter og ser på programmet "jeg slår barna mine".

 

Noen av foreldrene argumenterer med at dette er for disiplin, andre sier det er mobbing.

 

I mine øyne så ser jeg ikke nytteverdien. Det lærer feil verdier til barnet. Men kan det henge sammen med de enkelte familieverdier?

 

 

Hva mener dere?

 

 

hVa mener du med "familieverdier"?

 

Hvorfor måtte du finne på å stille det spørsmålet nesten 10 måneder ETTER at jeg skrev denne tråden? *makan*

Jeg var sjokkert over å se at den enda var i live jeg...

 

 

Jeg må anta at jeg på det tidspunktet skilte mellom foreldre med mishandlet bakgrunn og ikke mishandlet.

 

Altså:

Barn som opplever foreldre som misbruker dem e.l. ender som regel opp å adoptere en eller flere av handlingsmønsterne.

 

Således la jeg til grunn at deres verdier/holdninger tilsa at slik avstraffelse var riktig.

 

Noe en sosial oppegående person i eget tilfelle ikke ville, da de ikke hadde slik kogitiv erfaring å ty til.

Endret 8. desember 2007 av Christian86

[Nauz]

Hadde noen av foreldra mine slått meg som barn, hadde de fått svi når jeg kan kalles voksen og er fysisk sterkere en dem! Mener man har sunket dypt om man slår sine barn!

 

Når årene har gått og sønnen på 20år dukker opp med et baltre, tenker man seg kanskje om?

Endret 16. januar 2008 av mr.nauz

[stigga]

Å slå sitt barn fører aldri til noe godt.

[Bonna86]

Det er i mine øyne helt forkastelig og kunne aldri gjort det selv på mine egne eller andre barn for den saks skyld.

[EvenEleven]

Virker som endel av de som slår tror det er disipling og at de får respekt.

 

Respekt og frykt er 2 forskjellige ting og jeg vet endel om det.

[MoonJazz]

Seriøst, men skal ALRDI så sine egne barn, eller noen andres barn.

Jeg er barn selv, men jeg ville aldri tro at min far ville slå meg.

[Turtlis]

Det skal ikke være nødvendig å slå ungen sin.

Kort fortalt: Slår du, har du tapt!

[Raba]

Det å bruke vold i det hele tatt ser jeg på som uakeptabelt.

Om man ikke kan uttrykke seg gjennom annet enn fysisk avstraffelse er man, etter min mening, et svakt menneske som føler at h*n ikke har kontroll, og må ty til hardere metoder i et desperat forsøk på å bli respektert.

 

Å slå ungene sine er og blir en sakte ødeleggelse av barnet. Det er bevist at de fleste voldsmenn er de som selv har blitt slått som barn.

[....]

Endret 10. februar 2012 av ....

[ShaNickolas]

Jeg mener logisk prat , og andre straffer svir mer. Som det og frata barnet ukepenger og fks tv spill , pc eller hva nå barnet er mest opphengt i .

 

Fysisk avstraffning gjorde ikke meg til noe bedre person som voksen , så er det et skille mellom litt ris på rompa og kraftige slag som skal fremheve smerte !

 

Jeg ble smekket med kraftige slag , motsatte jeg meg og grine under seansen så slo han hardere til jeg begynte

 

Dårlige minner

[Gjest Slettet+1242]

Jeg har diskutert dete endel i Sosialkunnskapstimene mine og det virker som om jeg er den eneste som tror at jeg ikke ville klart å oppdra et eller flere barn uten å på noen måte røre barna.

 

Nå snakker vi ikke noe knyttneve eller mørbanke, men en fik etc.

Grunen til at jeg tror det er måten mine søsken er blitt oppdratt.

Eller først hvordan min bror behandlet meg under oppdragelsen. Jeg ser at jeg gjør akuratt det samme som det jeg opplevde fra min bror, mot min yngre bror. Ingenting voldelig, men det blir mye negativt. Som f.eks han sier noe jeg vet ikke er sant eller rett. Da kommer responsen min som fra en pistol og han blir gang på gang skutt ned. Akuratt som jeg selv ble.

 

Tilbake til å oppdra barn. Grunnen til at jeg tror jeg kunne tydd til vold er frustrasjon.

Når ting ikke går som det skal og ord på ingen måte når igjennom, er det lett å ty til en fik eller noe slikt.

Men det skal sies at jeg aldri ville gjort noe mot et barn som ikke er i stand til å fatte konsekvenser av handlinger, men når det er forventet er saken en annen.

 

Kansje sykt å lese, men vanskelig å få frem det jeg mener på en snill måte.

[B25S]

En alvorsprat er alt som skal til.

Det finnes alltid en enklere måte, å bruke vold er liksom siste utvei - og da har man på en måte tapt.

Om man er så stygg og dum at man ikke klarer å finne en annen måte å løse et problem eller en konflikt på, da er man litt skrudd altså. Og dette mener jeg.

 

Vold løser ikke mye, vold er bare fine greier når det har med hevn å gjøre.

Endret 24. mars 2008 av asbjohor

[Snublefot]

Jeg vil aldri slå mine barn. Det gjelder alt fra et klaps på baken til knytteneve i ansiktet.

[IntelAmdAti]

Sitter og ser på programmet "jeg slår barna mine".

 

Noen av foreldrene argumenterer med at dette er for disiplin, andre sier det er mobbing.

 

I mine øyne så ser jeg ikke nytteverdien. Det lærer feil verdier til barnet. Men kan det henge sammen med de enkelte familieverdier?

 

 

Hva mener dere?

 

Å slå barn er destruktivt og ødeleggendes, hvis man har barn som det "er nødvendig" å slå da har man allerede feilet.

Jeg skal aldri bruke vold mot mine barn, en viss form for disiplin er nødvendig men det er helt misforstått at foreldre må bruke vold for å få respekt, virke tøff eller vise hvem som bestemmer.

 

Er forresten enig Torstein, jeg og tror vold mot barn er et resultat av frustrasjon og mangel på tålmodighet. Dersom man selv utsettes for vold under oppveksten skal det en veldig sterk mentalitet til for å unngå å la seg "korruptere" av dette og selv benytte samme metoder mot sine egne barn.

Endret 15. april 2008 av Pycnopodia

[Essem]

Jeg hadde slått tilbake(eller dyttet dem bort bare). Foreldre har ingen rett til å slå barna sine, og det hjelper lite i lengden

[Bango]

Eg har blitt slått endel opp gjennom årene (blir snart 17). Og om noe så har det gjort meg mer voldelig, fikk min første slap når eg var rundt 9, da stoppet eg opp og bare gapte før eg skallet ned mamma.

For da hadde vi kranglet om noe rart, husker ikke, men hun begynte, og når eg da snudde og gikk holdt hun meg igjen og slappet meg.

Alle andre gangene det har skjedd har det vært hun som gjorde det først. Selvfølgelig slår eg tilbake, er ikke ghandi.

 

Og for hver gang det skjedde ble slagene hardere og kraftigere (fra hunnes side)

Og nå nylig (halvt år +/-) flyttet vi inn til typen hunnes, og han truer med bank og skriker osv bare eg svarer hun feil.

 

Var i en butikk engang, og mamma spurte meg om hva som var i en brus "koffor spør du meg om det?" så klikket han, stod og skrek midt inni butikken. Han ble fjernet av vakter. Og sånn er så og si hver middag, spiser eg alt kjøttet før potetene så klikker han igjen.

 

Om noen sier at å slå barna er bra kan de faen meg få kjenne et slag fra sine nærmeste og se hvordan det oppleves.

Nå holder eg på med utgreininger for om eg har ad/hd eller noe sånt.

 

Har også blitt jævlig mye voldeligere av det. Ypper aldri til vold, men om noen truer meg så går eg rett på de samme faen.

Vært sånn siden eg var 12, da yppet en fyr også tenkte eg "om mamma gjør det koffor kan ikke eg?" også den holdningen er nå umulig å få vekk.

[EvenEleven]

Jeg hadde slått tilbake(eller dyttet dem bort bare). Foreldre har ingen rett til å slå barna sine, og det hjelper lite i lengden

Hahaha!

 

Når personen som slår deg er mange ganger større enn deg. du står der i frykt. vil at skal slutte du vil føle deg trygg igjen, om det noen gang skjer. slå tilbake fører aldri til noe godt. Når du er eldre, da kan man han en sjangs men er du under 16 har du lite å stille med.

[Essem]

Jeg er 16, tror du ikke jeg er større en moren min?

[ModdeRusk]

Ville aldri slått mine fremtidige barn, det er derimot stor forskjell på en smekk på hånda og en knytta neve i nyrene

 

Har aldri blitt slått selv, men en smekk har jeg fått et par ganger. Velfortjent! Har ikke tatt skade av det.

[EvenEleven]

Jeg er 16, tror du ikke jeg er større en moren min?

Det starter jo gjerne tidligere. Pluss jeg trodde det kunne dreie seg om både mann og kvinne.