Hvis sola forsvant momentant...

[TorbjørnK]

Joda, den fungerer fint i teorier og alt stemmer, men alle aspektene trenger ikkje være 100 riktige.. eg er stor fan av Einstein og mener han er ein av dei største forskerene som noken gang har vært. men teorien hans trenger ikkje være heilt riktig.

 

og Bevis? kva skal eg bevise i såfall? eg seier bare at det er ein muligheit, ikkje at eg har bevis for at teorien har ein feil.. gjennom hele menneskeheten har det blitt lagd nye teorier som har byttet ut de gamle, kven veit? kanskje finner man nokke som tar plassen til relativitetsteorien om noen år

8024043[/snapback]

 

Mange av de gamle teoriene røk første gang noen testet dem for alvor, så vi får om denne holder lenger enn Jorda-er-flat-og-sentrum-i-universet-teorien.

Den som lever får se =)

[Tygg3n]

Du høyrtest bare utruleg kvass ut, minnet bare litt for masse om fortidens folk som var så sikker på sine egne meninger at alle andre hadde feil, og ingen nye teorier kunne være riktig

 

man kan aldri bevise at ein teori stemmer 100 prosent, fordi då må den holde ut gjennom evigheten uten ein einaste feil

[Gjest]

Vi ville (i følge relativitetsteorien) merket effekten av solens fravær først åtte minutter etter. Kilder:

http://en.wikipedia.org/wiki/Speed_of_gravity

http://math.ucr.edu/home/baez/physics/Rela...grav_speed.html

http://www.bautforum.com/archive/index.php/t-22792.html

7997279[/snapback]

har lysets hastighet samme hastighet som det er før man blir påvirket av tyngdekraften? at tyngdekarften har samme hastighet som lyset

[Reeve]

Trodde tyngdekraften beveget seg evig fort jeg? Hvordan kan den ellers fange opp fotoner? (lys) Det er det jeg har lest i Illustrert Vitenskap i alle fall;)

 

Det med strengteorien har jeg også lest om i Illvit (tror jeg) Er ikke det teoriet at en partikkel (si et foton) må følge en bestemt vbei gjennom verdensrommet? Og disse er som strenger fra punkt til punkt, og er ikke rette. Derfor mener jeg at det i teorien vil være forskjell på hvor lang tid to fotoner bruker fra et bestemt punkt til et annet?

[aadnk]

Trodde tyngdekraften beveget seg evig fort jeg? Hvordan kan den ellers fange opp fotoner? (lys) Det er det jeg har lest i Illustrert Vitenskap i alle fall;)

En trenger da ikke bevege seg raskere enn lysets hastighet for å fange opp fotoner. Tenk bare på lampeskjermer - de befinner seg jo tross alt i stillestående posisjon relativt til lyskilden, og er likevel i stand til å absorbere lyset. Jeg tror ikke forholdene ville falle seg anneledes for gravitoner heller - om da gravitasjonen faktisk føres med partikler. Det har en nemlig ikke noe bevis for, og det er godt mulig det er noe annet som ligger bak - blant annet forestilte Einstein seg at gravitasjon snarere var et resultat av at tiden blir fordreid av masse, og at det dermed skapes "innsig" eller daler i en form for gummimatte.

 

Det med strengteorien har jeg også lest om i Illvit (tror jeg) Er ikke det teoriet at en partikkel (si et foton) må følge en bestemt vbei gjennom verdensrommet? Og disse er som strenger fra punkt til punkt, og er ikke rette. Derfor mener jeg at det i teorien vil være forskjell på hvor lang tid to fotoner bruker fra et bestemt punkt til et annet?

8041766[/snapback]

Da vil neppe ordinært masse oppføre seg annerledes heller. Jeg ser ikke hva som er så spesielt med lys i denne omgang.

Endret 27. februar 2007 av aadnk

[aadnk]

har lysets hastighet samme hastighet som det er før man blir påvirket av tyngdekraften? at tyngdekarften har samme hastighet som lyset

8027180[/snapback]

Lysets hastighet er konstant, UANSETT hvordan man måler det. Dersom jeg kommer kjørende i en bil med lysets hastighet, ville jeg fremdeles måle motkommende lysstråler til lysets hastighet.

 

Jepp. Tyngekraften brer seg ut med lyshastigheten, om en skal tro relativitetsteorien.

Endret 27. februar 2007 av aadnk

[Reeve]

Det du sier aadnk er jo pga. tidsforskyvningen. For eksempel hvis to biler kjører mot hverandre i 90% av lysets hastighet, vil de bare nærme seg med en fart på ca. 98% av lysets hastighet. Jeg så et program om det der for en stund siden.

 

Men det jeg mener: Lysets hastighet er jo målt til å være ca. 299 999 Km/s (i forhold til et stillestående objekt) Er ikke tyngekraften uendelig rask?

 

For eksempel hvis du har et veldig kraftig gravitasjonsfelt som rekker uendelig langt, og du er veldig langt vekke. Vil du ikke i teorien aksellerere hele tiden. Vil du ikke da komme til et punkt der du går fortere enn lysets hastighet, selv om det strider mot fysikkens lover? Eller vil man bare stoppe å aksellerere? Det som sikkert skjer er vel at du fortsetter å aksellerere, men tiden begynner å gå sakere, så fra en utenfra vil det se ut som du går nesten like fort som lysets hastighet, men tar man med beregningene om at tiden går saktere for deg som beveger deg så fort, så går man egentlig mye fortere.

Endret 27. februar 2007 av christopher909

[Unlimited LTD]

Svar til at signaler ikke kan sendes raskere enn lysets hastighet..

 

Tenk deg en saks..

/

\

Når den føres sammen vil punktet der bladene møtes bevege seg raskere enn hvert blad.

Så om bladene ble ført sammen med lysets hastighet vil signalet bevege seg raskere enn lyset.

[aadnk]

Når den føres sammen vil punktet der bladene møtes bevege seg raskere enn hvert blad.

Så om bladene ble ført sammen med lysets hastighet vil signalet bevege seg raskere enn lyset.

8044756[/snapback]

Jeg håper du forutsetter at denne saksen er laget av et eller annet mystisk stoff, for vanlig materie kan umulig håndtere en slik akselerasjon uten å bryte opp i mindre deler. Men, det er heller ikke det eneste problemet med det hypotetiske tankeeksperimentet. Bevegelsesenergien overføres fra molekyl til molekyl via elektromagnetiske krefter, og ikke som èn stor enhet. De individuelle molekylene vil dermed øke i masse etterhvert som de kommer oppimot lysets hastighet, og dermed kreve mer og mer energi for å akselereres opp i lysets hastighet.

 

Dette går mer eller mindre på samme prinsipp som om en skulle utført kommunikasjon ved å flytte en særdeles langstrakt stav av metall (eksempelvis på et lysår). Selv om vi i den vanlige hverdag opplever at håndfaste objekter forplanter bevegelse umiddelbart, er ikke dette hva som egentlig skjer. I tilfellet med metallstaven vil bevegelsen forplante seg med lysets hastighet eller mindre inntil den når den andre siden av staven.

[Unlimited LTD]

Dette er altså en tenkt saks...

Men hvis gravitasjon beveger seg med lysets hastighet.. Hvordan kan det da fange fotoner? Som i svarte hull?

[aadnk]

Dette er altså en tenkt saks...

8047491[/snapback]

Premissene er nå altfor urimelige til å gi noen nevneverdig kraft bak argumentet ditt. Et tankeeksperiment bør jo ha sitt utspring i vår forståelse av virkeligheten for å i det hele tatt ha betydning.

 

Men hvis gravitasjon beveger seg med lysets hastighet.. Hvordan kan det da fange fotoner? Som i svarte hull?

8047491[/snapback]

Gravitasjonen behøver ikke være partikler (les posten min ovenfor), men selv om det nå skulle være det, er det ikke noe problem om disse partiklene beveger seg i samme hastighet som lyset. Til og med jeg som - relativt til jordkloden - ikke beveger meg i lyshastighet, kan fange fotoner. Tenk bare på skyggen vi alle kaster i sterkt sollys. Er ikke det oppfanging - i hvert fall en blanding av absorbering og reflektering - av fotoner? Endret 28. februar 2007 av aadnk

[Reeve]

Dette er altså en tenkt saks...

Men hvis gravitasjon beveger seg med lysets hastighet.. Hvordan kan det da fange fotoner? Som i svarte hull?

8047491[/snapback]

 

Vel, det er fordi svarte hull har så stor tyngeaksellerasjon, som er raksere enn lysets hastighet. Dvs. hvis lyset prøver å dra vekk fra det sorte hullet, så vil lyset bli dratt tilbake, pga. det trekker fortere mot det svarte hullet enn det forskyver seg vekk fra det svarte hullet.

 

Uansett, så tror jeg at tyngekraften, eller gravitasjonsbølger (som jeg tror det spekuleres på om det i det hele tatt finnes) beveger seg uendelig fort.

[Unlimited LTD]

Men hvis lysfarten er konstant... Hvordan kan den da bli akselerert negativt mot hullet?

Da ville jo lyset mistet fart?

[Reeve]

Hakke peiling jeg:p

 

Er vel noe at det bare ville byttet retning og bli dradd mot det svarte hullet, i samme farten.

[EJN]

Lysfarten er en konstant (ca 3.0*10^8 m/s), men lyset kan, så vidt jeg vet, sakkes ned.

Hørte om en eller annen som hadde klart å sakke lyset ned til en temmelig lav hastighet.

[Pels]

Et foton har hvertfall ingen hvilemasse, men en relativistisk masse når den er i bevegelse. Om det er derfor den blir dratt inn i et sort hul er jeg ikke sikker på.

[dravisher]

Tror ikke man blir så klok på sorte hull hvis man skal tenke klassisk uansett. I relativitetsteori ser man på romtid som krummet (gravitsjon gir krumning), og innenfor hendelseshorisonten til et sort hull er romtiden krummet inn på seg selv, slik at baner i romtid peker mot singulariteten i senteret. Det er i allfall slik jeg husker det

Endret 2. mars 2007 av dravisher

[Unlimited LTD]

Ja... Så en slik film i fysikken i går..

Med mase diskolys og greier... Kunne nesten fått epilepsi

[SeaLion]

Uansett, så tror jeg at tyngekraften, eller gravitasjonsbølger (som jeg tror det spekuleres på om det i det hele tatt finnes) beveger seg uendelig fort.

8050732[/snapback]

Da er du forsåvidt i godt selskap, for det trodde Isaac Newton også (han som "oppfant" tyngdelovene). Newtons beregningsformler brukes fortsatt for å beregne banene til stjerner, planeter og romfartøy. Newtons formler kan derimot ikke brukes for ekstremtilfeller, f.eks for sorte hull.

 

Men Albert Einstein mente derimot at også tyngdekraften var underlagt relativitetsteorien, altså at tyngdekraften forplanter seg med lysets hastighet. Einsteins beregninger var de første som viste at sorte hull kunne eksistere, disse er senere funnet og de bekrefter dermed Einsteins arbeid. Og i 2003 klarte man altså også å måle tyngdekraftens hastighet, noe som nok en gang bekreftet Einsteins beregninger. Tyngdekraften går ikke uendelig fort men begrenses av universets makshastighet, lyshastigheten i vakuum.

 

Det var forøvrig Einstein som innførte begrepet "krummet romtid" som forklaringsmodell for tyngdekrefter, i følge krummet romtid-begrepet går planetene i rette linjer, men disse rette linjene krummes av tyngdekreftene fra moderstjernen slik at planetbanene fungerer som ellipser.

Endret 3. mars 2007 av SeaLion

[Red Frostraven]

Hvordan hadde vi opplevd dette dersom det faktisk skjedde? Ville vi dødd momentant etter 8 minutter eller ville det blitt som om et vulkanutbrudd sende aske opp i atmosfæren og blokket ut alt sollyset?

Ingen ville dødd momentant, bortsett fra de som døde av sjokket over at sola plutselig ble borte. På grunn av atmosfærens drivhuseffekt (som ville bremset nedkjølingen) ville det tatt noen dager, kanskje opptil ei uke eller to før livet på overflaten hadde frosset ihjel (bortsett fra litt liv rundt varme kilder og langs kysten på havområder som kunne holdt ut litt lengre). Nede i verdenshavene (som holder på varmen mye bedre enn atmosfæren) ville livet antagelig overlevd i flere måneder etterpå, kanske flere år rundt de såkalte black smokers (varme kilder) på havbunnen. Men det ville jo tatt slutt på all fotosyntese i det sola forsvant, så noe av livet i havet ville nok dødd av sult før de hadde omkommet på grunn av kulde.

8008875[/snapback]

 

Dag natt temperatur... Disse temperaturene gjelder for det meste; og er tatt fra varmere strøk... med sol...

 

30 grader vil synke til 18 i løpet av 8 timer.

18 synker til 8 i løpet av 8 timer.

8 synker til -2

-2 synker til -12

-12 synker til -20

-20 synker til -28...

 

I beste fall.

 

Jeg har opplevd temperaturfall på 30 grader i løpet av 24 timer under mørketiden.

 

At temperaturen er nede i -75 grader i løpet av en uke er utvilsomt, da det i sibir kan bli -50 grader i løpet av få døgn.

 

Vi kan være sikre på at temperaturen blir godt lavere enn -75 grader uten en sol, da selv sibir drar nytte av varme luftstrømmer og drivhuseffekten.