O.J Skrevet 21. februar 2007 Del Skrevet 21. februar 2007 Når vi dør, råtner vi og forsvinner til slutt helt. Drømmetenking å tro noe annet. Lenke til kommentar
Drillo Skrevet 21. februar 2007 Forfatter Del Skrevet 21. februar 2007 Bortføringene er nok sterkt knyttet til UFO-fenomenet, og en kan jo spørre seg om folk ville opplevd bortføringer hvis UFO-er ikke ble populærisert i media. Dette er svært interessant, og det MÅ da finnes dokumentasjon/forskning på det? Selve UFO-fenomenet blusset for alvor opp etter 2. verdenskrig, selv om det er funnet hulemalerier og beskrivelser av flygende metallgjenstander siden tidenes morgen. Se f eks i Bibelen, der "ildvogner av metall" er beskrevet gjentatte ganger. KANSKJE kan det vi i dag tolker som utenomjordiske farkoster være det samme som det folk tolket som guder tidligere i historien? En teori som virkelig fascinerer meg er ancient astronauts-teorien, om at menneskene ble besøkt av utenomjordiske lang tid tilbake (Kanskje er livet på jorda skapt av utenomjordiske, intelligente vesener? De kom så på besøk og hjelp menneskene med å tilegne seg enorme kunnskaper og teknologiske framskritt. Når du ser på hvordan menneskene, i vidt forskjellige verdenshjørner, tilsynelatende gikk fra å være primitive huleboere til å oppdrive imponerende konstruksjoner som Machu Picchu, Maya-byene i Mellom-Amerika, Pyramidene i Egypt, sivilisasjonene i Midtøsten osv, er det ikke annet enn forunderlig. Det er et faktum at disse sivilisasjonene hadde astronomiske og matematiske kunnskaper som overgår det vi visste for bare tiår tilbake. Inka-indianerne mente også at vi hadde en planet utenfor Pluto i solsystemet sitt, og i dag mener faktisk forskerne at det må finnes en planet til for at kraftsystemet skal gå opp! Jeg var i Peru forleden og fløy over Nazca-linjene ved kysten. Enorme konstruksjoner i fjellene av dyr, astronomiske og geometriske figurer, til og med en "astronaut". "Vannsystemer" er den mest aksepterte teorien! Lol! For å lage de største figurene, har man måttet sage ned en hel fjellkjede: http://www.world-mysteries.com/mpl_1.htm Fortiden har så mange uløste gåter at jeg får vann i munnen! Vi liker å tro at vi er den mest siviliserte årgangen av homo sapiens sapiens som har vandret på jorden, men jeg ser faktisk ikke bort fra at vi kan ha hatt en storhetstid tidligere på høyde med denne. Skulle menneskerasen dø ut, ville det i følge en artikkel i Illustrert Vitenskap, ikke gå veldig mange tiår før de fleste spor etter oss var forsvunnet. Lenke til kommentar
andir Skrevet 22. februar 2007 Del Skrevet 22. februar 2007 Den teorien om at det var romvesener som kom til Jorda og gav oss kunnskap om forskjellige ting er interessant. Noe liknende vises det i filmen Alien VS. Predator, hvor historien sier at den høyt avanserte Predator-rasen kom til Jorden og gav oss teknologi og kunnskaper om arkitektur osv., og at de derfor ble tilbedt som guder. Forøvrig er det en dårlig film, men spennende bakhistorie for Predatorene. Den mest aksepterte teorien back Nazca-linjene er vel at de ble laget av mennesker: Wikipedia - Nazca Lines The archaeological explanation as to who made them and how is widely accepted; namely that the Nazca people made the lines using simple tools and surveying equipment. Wooden stakes in the ground at the end of some lines (which were used to carbon-date the figures) and ceramics found on the the surface support this theory. Men det at de eldre folkeslagene hadde imponerende gode kunnskaper om astronomi og matematikk, det er jeg enig i. En kan jo bare fantasere om hvor mye kunnskap som gikk tapt når Maya-indianerne ble utryddet, eller hvor mange fantastiske bøker om filosofi og historie som gikk tapt når biblioteket i Alexandria gikk tapt. Det finnes nok mer av vår historie som vi ikke vet om og som har gått tapt, enn det vi har kunnskaper om i dag. Lenke til kommentar
Drillo Skrevet 22. februar 2007 Forfatter Del Skrevet 22. februar 2007 Men det at de eldre folkeslagene hadde imponerende gode kunnskaper om astronomi og matematikk, det er jeg enig i. En kan jo bare fantasere om hvor mye kunnskap som gikk tapt når Maya-indianerne ble utryddet, eller hvor mange fantastiske bøker om filosofi og historie som gikk tapt når biblioteket i Alexandria gikk tapt. Det finnes nok mer av vår historie som vi ikke vet om og som har gått tapt, enn det vi har kunnskaper om i dag. 7996986[/snapback] Ja, jeg skulle til å nevne biblioteket i Alexandria! En gullgruve med ufattelig mye informasjon om fortida på jorda. Synd kirka måtte ødelegge det! Enda en god grunn til å avkristne Norge og melde seg ut av SK. Så den siste videoen du postet nå. Morsom sekvend med elefant-galaksen, nonnekrukken osv, men den viser noe typisk for UFO-kritikerne, nemlig latterliggjøringen. En ting er å være skeptisk, det bør vi alle være, men hver gang media skriver om fenomenet, dras det inn "små grønne menn fra mars". Denne latterliggjøringen av fenomenet og kobling opp mot galninger og sinnssyke personer, bidrar til at seriøse UFO-forskere (ja, de finnes!) som faktisk går inn med et åpent sinn og er interessert i å finne ut av fenomenet, blir stemplet som idioter. Jævlig synd. Litt rart er det imidlertid at det i dag er ganske vanlig å være kristen, selv blant oppegående folk i akademikerkretser. Men skulle man finne på å si at man er åpen for at vi kan bli besøkt av utenomjordiske, da er man plutselig en virkelighetsfjern tulling Lenke til kommentar
andir Skrevet 22. februar 2007 Del Skrevet 22. februar 2007 Ja, det er synd. Det har vært så mange som har ropt "ulv, ulv!", at mange har vanskeligheter for å ta det på alvor. En person som tok det på alvor, men som dessverre er død, er Carl Sagan. Vi trenger flere folk som ham, som viste en helt ubestridt begeistring og interesse for vitenskapen og kosmos, og en genuin bekymring i hensyn til menneskehetens overlevelse med tanke på atomkrig. Carl Sagan's Cosmos er flott serie som alle burde se. Fant én episode på nett, for dem som er interessert. Carl Sagan's Cosmos, part 13 Lenke til kommentar
DaEvil1 Skrevet 22. februar 2007 Del Skrevet 22. februar 2007 Når vi dør, råtner vi og forsvinner til slutt helt. Drømmetenking å tro noe annet. 7996776[/snapback] Drømmetenkning å tro at du vet noe slikt uten å ha opplevd det selv. Lenke til kommentar
Me sjøl Skrevet 22. februar 2007 Del Skrevet 22. februar 2007 Vi ser jo at folk som dør ligger og råtner. Vi observerer at de ikke er bevisste. Hva er det vi ikke vet om døden? Lenke til kommentar
Drillo Skrevet 22. februar 2007 Forfatter Del Skrevet 22. februar 2007 Vi ser jo at folk som dør ligger og råtner. Vi observerer at de ikke er bevisste. Hva er det vi ikke vet om døden? 8000959[/snapback] Vi vet lite om "jeget", selve bevisstheten og hva vi var før vi ble født. Hva tror du at du var før du ble født? Lenke til kommentar
Me sjøl Skrevet 22. februar 2007 Del Skrevet 22. februar 2007 Før jeg ble til var jeg ikke, så enkelt er det. Lenke til kommentar
Graut Skrevet 22. februar 2007 Del Skrevet 22. februar 2007 (endret) Jeg tror vi dør når vi dør. Mennesker har definisjonsmakt, det er i alle fall slik vi ser på det. Definere gjør vi i alle fall i hytt og pine. Å dø blir oftest definert som 'å slutte å leve'. Når vi dør, råtner vi og forsvinner til slutt helt. Drømmetenking å tro noe annet. 7996776[/snapback] Drømmetenkning å tro at du vet noe slikt uten å ha opplevd det selv. 8000406[/snapback] Jeg vet ikke helt jeg, hva som skjer etter døden, men det er ingenting som sier meg noe annet enn at det rett og slett er ingenting. Vi opphører, vi klarer ikke å kjempe i mot naturkreftene slik som før. Vi dør. Man må ikke oppleve alt selv for å tro noe, man kan observere, og emperi sier oss som O.J. skrev - vi dør, råtner og forsvinner til slutt helt. Og til Drillo: Hva tror jeg at jeg var før jeg var født? Du gjør begrepet 'å bli født' meningsløst. Edit: Feilsitering. Endret 23. februar 2007 av Graut Lenke til kommentar
Drillo Skrevet 22. februar 2007 Forfatter Del Skrevet 22. februar 2007 Hva tror jeg at jeg var før jeg var født? Du gjør begrepet 'å bli født' meningsløst. 8001140[/snapback] OK. Men du er klar over at hvis du mener vi var ingenting før vi ble født, og er ingenting etter at vi er døde, så har vi urokkelige beviser for at vi da har en mulighet til å bli født på ny? Lenke til kommentar
Graut Skrevet 22. februar 2007 Del Skrevet 22. februar 2007 Hva tror jeg at jeg var før jeg var født? Du gjør begrepet 'å bli født' meningsløst. 8001140[/snapback] OK. Men du er klar over at hvis du mener vi var ingenting før vi ble født, og er ingenting etter at vi er døde, så har vi urokkelige beviser for at vi da har en mulighet til å bli født på ny? 8001286[/snapback] Jeg var da en liten eggcælle og en liten sædcelle før jeg var født. Lenke til kommentar
DaEvil1 Skrevet 22. februar 2007 Del Skrevet 22. februar 2007 Jeg tror vi dør når vi dør. Mennesker har definisjonsmakt, det er i alle fall slik vi ser på det. Definere gjør vi i alle fall i hytt og pine. Å dø blir oftest definert som 'å slutte å leve'. Når vi dør, råtner vi og forsvinner til slutt helt. Drømmetenking å tro noe annet. 7996776[/snapback] Drømmetenkning å tro at du vet noe slikt uten å ha opplevd det selv. 8000406[/snapback] Jeg vet ikke helt jeg, hva som skjer etter døden, men det er ingenting som sier meg noe annet enn at det rett og slett er ingenting. Vi opphører, vi klarer ikke å kjempe i mot naturkreftene slik som før. Vi dør. Man må ikke oppleve alt selv for å tro noe, man kan observere, og emperi sier oss som Hwoarang skrev - vi dør, råtner og forsvinner til slutt helt. Og til Drillo: Hva tror jeg at jeg var før jeg var født? Du gjør begrepet 'å bli født' meningsløst. 8001140[/snapback] Jeg vet ikke om jeg misforsto, men jeg sa aldri "vi dør, råtner og forsvinner til slutt helt" På selve det du kommenterer har du bare delvis rett. Vi ser hva som skjer med kroppen til den avdøde personen. Det er intet problem. Men vi vet ikke hva som skjer med bevisstheten eller en eventuell sjel til denne personen. Det er godt mulig at det ikke skjer noe annet enn at bevisstheten slås av og man er borte for alltid. Benekter ikke det. Men med mindre man har opplevd akkurat dette selv, så har man intet grunnlag for å si hva som kommer til å skje med ens bevissthet. Det har vi for lite kunnskap til å anslå med sikkerhet. Man kan kun med den kunnskap man har i dag, anta at man dør og that's it på grunn av ingen vitenskapelige bevis for det motsatte. Man har intet grunnlag til dette fordi foreløpig er ingen mennesker eller apparater (så vidt vi vet) i stand til å gå inn i et menneskes bevissthet og faktisk observere hva som skjer. For så vidt jeg vet så er ikke bevissthet observerbar utenfra et menneskes hjerne (altså at man bare "observerer" den bevissthet man selv innehar). Lenke til kommentar
Drillo Skrevet 22. februar 2007 Forfatter Del Skrevet 22. februar 2007 Hva tror jeg at jeg var før jeg var født? Du gjør begrepet 'å bli født' meningsløst. 8001140[/snapback] OK. Men du er klar over at hvis du mener vi var ingenting før vi ble født, og er ingenting etter at vi er døde, så har vi urokkelige beviser for at vi da har en mulighet til å bli født på ny? 8001286[/snapback] Jeg var da en liten eggcælle og en liten sædcelle før jeg var født. 8001511[/snapback] Var du det? Var du begge cellene? Lenke til kommentar
Me sjøl Skrevet 22. februar 2007 Del Skrevet 22. februar 2007 Såvidt jeg vet så kan man måle hjerneaktivitet (ikke tankelesning, bare hvilke deler av hjernen som er aktive osv.) og på det grunnlag avgjøre om noen er bevisst eller ikke. Jeg synes å huske at dette ble brukt for litt siden i avgjørelsen om ikke å ta bort apparater som holdt ei dame i live, etter at det ble klart at hun var bevisst men ute av stand til å kommunisere, men jeg kan ikke huske hvor jeg har det fra, så jeg kan ikke si det for sikkert. Uansett, vi har ganske tydelige beviser på at når hjernen slutter å funke, så gjør bevisstheten det óg. Lenke til kommentar
cbs77 Skrevet 22. februar 2007 Del Skrevet 22. februar 2007 Jorden ligger i et solsystem. Solsystemet igjen ligger i et stooort svart intet. Zoom ut nå. Nei, HELT ut. Ja, nemlig, det store svarte hullet er det venstre neseboret til en mann som heter Fred. Fred er forkjølet, så jeg ville ikke brydd meg med å tenke for mye. -Gizmo 7987862[/snapback] Bra, sånn har jeg også tenkt på det. Om man zoomer inn så ser man atomene som små planeter med måner rundt omkring. Og i og med at tid er relativ, så foregår alt mye saktere der ting blir større. Kanskje lever det små versjoner av oss på atomene? Lenke til kommentar
Graut Skrevet 23. februar 2007 Del Skrevet 23. februar 2007 (endret) Hva tror jeg at jeg var før jeg var født? Du gjør begrepet 'å bli født' meningsløst. 8001140[/snapback] OK. Men du er klar over at hvis du mener vi var ingenting før vi ble født, og er ingenting etter at vi er døde, så har vi urokkelige beviser for at vi da har en mulighet til å bli født på ny? 8001286[/snapback] Jeg var da en liten eggcælle og en liten sædcelle før jeg var født. 8001511[/snapback] Var du det? Var du begge cellene? 8002113[/snapback] Husker du Trond-Viggo Torgersen's program for barn, der han introduserte befruktelsen med plasterlina, eller hva det var? Bra. Poenget mitt er at "jeg'et" utvikler seg etter fødselen, og slik jeg ser det, er det uforståelig at det ikke skal være slik med den kunnskapen vi har om blant annet livet i dag. Livet startert enkelt, til det etterhvert blir komplekst nok til å kunne erindre, og forme en viss forståelse av verden og derav seg selv. Jeg er ganske nyskjerrig på når du mener at 'sjelen', 'bevisstheten' eller hva en skulle kalle det trer inn i det nye livet; er det ved unnfangelsen? Er det etter tre måneder? Eller ligger det kodet i de eksakte cellene som treffest? OK. Men du er klar over at hvis du mener vi var ingenting før vi ble født, og er ingenting etter at vi er døde, så har vi urokkelige beviser for at vi da har en mulighet til å bli født på ny? La meg svare på dette - jeg er uenig. Ja, jeg ser muligheten for at mine atom og hva det skulle vere, vil kunne skape noe nytt, være med i det evige kretsløpet - jeg er dog direkte uenig i at det jeg'et som har formet seg og meg i mitt liv har noe som helst med det som skjer etterpå, og likeens før. Edit: Til Hwoarang: Beklager, jeg refererte til feil person. Du hadde sitert en annen person, hvilket skrev det jeg siterte som deg. My bad. Endret 23. februar 2007 av Graut Lenke til kommentar
VikingF Skrevet 23. februar 2007 Del Skrevet 23. februar 2007 (endret) Jeg var da en liten eggcælle og en liten sædcelle før jeg var født. 8001511[/snapback] Hva var du før spermien og egget ble til da? Poenget er: På ett eller annet tidspunkt har du ikke eksistert, men du eksisterer i dag. Dermed så er det bevist at du (enten "eksisterende du" eller "potensielle du") kan gå fra ikke-eksistens til eksistens. Nietzsche hadde en filosofisk idè som han kalte "Eternal recurrence" der han så for seg at livet oppleves (for enkeltindividet) som en evig runddans. Man lever, dør, og blir født på ny i det samme livet. Den kan også sees i sammenheng med "Poincare's recurrence theorem" som jeg nevnte i en post over her, der alle hendelser (hvis mitt eksakte individs tilblivelse kan defineres som en hendelse) med sannsynlighet > 0 vil skje uendelig mange ganger dersom tiden er uendelig. Endret 23. februar 2007 av VikingF Lenke til kommentar
Me sjøl Skrevet 23. februar 2007 Del Skrevet 23. februar 2007 Poenget er: På ett eller annet tidspunkt har du ikke eksistert, men du eksisterer i dag. Dermed så er det bevist at du (enten "eksisterende du" eller "potensielle du") kan gå fra ikke-eksistens til eksistens. 8009048[/snapback] Det er tull. Du oppstår av materie som eksisterer fra før, det er ikke slik at det kommer ny materie hver gang et menneske blir til. Jeg-et utvikler seg etter at man blir til. Før dette kan man, i teorien, følge materien som var deg. Denne kommer fra mange forskjellige steder. Du har ikke gått fra ikke-eksistens til eksistens. Det har foregått en gradvis utvikling hvor materie som tidligere var del av andre ting ble til det som man senere vil omtale som "deg". Gjennom livet så skiftes alle cellene dine ut. Vil du da si at personen som ble født ikke er den samme som dør? Har personen sluttet å eksistere? Jeg-et er en følelse vi mennesker har. Det er et fenomen som etter alt å dømme oppstår kun fra fysiske organer. Det vil si at "du" ikke går fra ikke-eksistens til eksistens. Lenke til kommentar
VikingF Skrevet 23. februar 2007 Del Skrevet 23. februar 2007 (endret) Det er tull. Du oppstår av materie som eksisterer fra før, det er ikke slik at det kommer ny materie hver gang et menneske blir til. Jeg-et utvikler seg etter at man blir til. Men det som er du (f eks summen av materien) utvikler seg fra et stadium av ikke-eksistens, selv om ikke selve atomene har gjort det. Selv om atomene i hver av plankene som huset mitt består av "alltid" har eksistert, så kan jeg ikke si at selve huset alltid har eksistert. Jeg har aldri påstått at "å gå fra ikke-eksistens til eksistens" betyr at atomene poppet opp fra ingenting. Før dette kan man, i teorien, følge materien som var deg. Denne kommer fra mange forskjellige steder. Du har ikke gått fra ikke-eksistens til eksistens. Det har foregått en gradvis utvikling hvor materie som tidligere var del av andre ting ble til det som man senere vil omtale som "deg". Gjennom livet så skiftes alle cellene dine ut. Vil du da si at personen som ble født ikke er den samme som dør? Har personen sluttet å eksistere? Jeg-et er en følelse vi mennesker har. Det er et fenomen som etter alt å dømme oppstår kun fra fysiske organer. Det vil si at "du" ikke går fra ikke-eksistens til eksistens. 8009134[/snapback] Men den følelsen av å være deg som du skriver her har vel ikke alltid eksistert, har den? Dermed så er det ikke tull at du (eller "du-følelsen") ikke alltid har eksistert. Endret 23. februar 2007 av VikingF Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå