Hva tror dere skjer når vi dør?

[Drillo]

Personlig tror jeg på en "fortsettelse", men hva denne innebærer er ikke lett å si. Kanskje et liv i en annen dimensjon? Kanskje vil vi huske noe fra dette livet, kanskje gjenfødes vi?

[binko]

Personlig tror jeg vi bare forsvinner, sovner, visner, blomstrer opp igjen.

Blomstrer opp igjen til en annen persons tanker. Livet er ikke annet enn tanker.

Kanskje tankene bare svulmer opp og imploderer.

 

Jorden ligger i et solsystem. Solsystemet igjen ligger i et stooort svart intet. Zoom ut nå. Nei, HELT ut. Ja, nemlig, det store svarte hullet er det venstre neseboret til en mann som heter Fred. Fred er forkjølet, så jeg ville ikke brydd meg med å tenke for mye.

 

-Gizmo

Endret 20. februar 2007 av gizmomats

[Gjest]

Det spiller INGEN rolle om man blir gjnfødt, fordi da er man ett nytt menneske. Man husker ingen ting fra forrige liv, gjør man vel ...?

 

Personlig tror jeg vi bare dør jeg. sovner

[DesertGlow]

Se for deg alt du husker fra før du ble født - det kommer til å være virkeligheten etter at du dør. Kroppen blir avfall som råtner, med mindre det brennes opp eller et eller annet skjer med det.

 

Enkelte synes kanskje det virker litt brutalt, men det er ganske beroliggende synes jeg personlig.

[Drillo]

Se for deg alt du husker fra før du ble født - det kommer til å være virkeligheten etter at du dør. Kroppen blir avfall som råtner, med mindre det brennes opp eller et eller annet skjer med det.

 

Ja, logisk sett er det i hvert fall ingenting å frykte. Hvis det du sier er tilfelle, vil vi ikke bry oss så mye, for å si det sånn.

 

Godt mulig at det vi husker fra før fødselen vil bli tilfelle også etter døden, men hva da kan vi ikke utelukke dette: gjenfødelse.

 

Hvis det du sier er riktig, gikk vi fra ingenting til å bli mennesker. Vi kan ikke utelukke at det kan skje igjen.

 

Enkelte mennesker mener jo å kunne huske ting fra tidligere liv. Bullshit? Kanskje, kanskje ikke. Vi vet ingenting.

[DaEvil1]

Se for deg alt du husker fra før du ble født - det kommer til å være virkeligheten etter at du dør. Kroppen blir avfall som råtner, med mindre det brennes opp eller et eller annet skjer med det.

 

Enkelte synes kanskje det virker litt brutalt, men det er ganske beroliggende synes jeg personlig.

7988219[/snapback]

 

At kroppen råtner, finner ikke jeg beroligende i den forstand. Men hvis det gjelder at man "sovner inn" for siste gang når man dør, er jeg tilbøyelig til å like det. Det jeg elsker aller mest, er å sove, så hvorfor ikke sove for alltid. På en annen måte er det litt deprimerendes også å bare forsvinne og aldri mer eksistere. Men det faktum at jeg eksisterer nå, og ikke igjennom alle de milliardene (hvis ikke mere) av årene som har gått, er litt rart, og en liten tankevekker. Jeg tolker det ikke dithen på et bevis på at man fødes på ny osv, men heller at man ikke skal se helt bort i fra det hvis du skjønner hva jeg mener.

[B4stian]

Vi er døde and thats it!

[WarpX]

http://www.geocities.com/Athens/5484/seth10.htm

http://www.geocities.com/Athens/5484/seth11.htm

[andir]

Når jeg dør, så opphører min eksistens, og jeg inntar den evige hvile. Mine tanker og følelser forsvinner for alltid, og vil kun leve videre som et minne hos andre. Kroppen min blir til fôr for andre organismer eller brent opp.

 

Mange synes sikkert det høres kaldt og brutalt ut, men ikke jeg. Sjansen for at jeg i det hele tatt kan sitte her og spekulere på det, er så fantastisk utrolig at jeg er overlykkelig for hvert sekund jeg lever. Organismer blir til og organismer dør, det er naturens gang. Jeg er takknemlig for alle som levde før meg og som kjempet for at jeg kan sitte her jeg sitter i dag, og jeg vil sørge for at kommende generasjoner vil få det like godt.

 

For å sitere fra Richard Dawkins sin bok, "Unweaving the Rainbow":

"We are going to die, and that makes us the lucky ones. Most people are never going to die because they are never going to be born. The potential people who could have been here in my place but who will in fact never see the light of day outnumber the sand grains of Sahara. Certainly those unborn ghosts include greater poets than Keats, scientists greater than Newton. We know this because the set of possible people allowed by our DNA so massively outnumbers the set of actual people. In the teeth of these stupefying odds it is you and I, in our ordinariness, that are here."

 

Så hei til alle her som jeg aldri vil møte. Sjansen for at det er nettopp du som leser det her, er utrolig liten, og noe jeg håper alle er takknemlige for. Livet er flott, men som med alt annet så varer det ikke evig.

[Landeplagen]

Personlig tror jeg vi bare dør jeg. sovner

7988092[/snapback]

Kanskje vi sover nå, i skrivende stund?

 

Uansett, det har ingen betydning, annet enn for oss selv.

[WarpX]

Livet er flott, men som med alt annet så varer det ikke evig.

Kommer helt an på hva du definerer som "livet".

[Me sjøl]

Se for deg alt du husker fra før du ble født - det kommer til å være virkeligheten etter at du dør. Kroppen blir avfall som råtner, med mindre det brennes opp eller et eller annet skjer med det.

 

Enkelte synes kanskje det virker litt brutalt, men det er ganske beroliggende synes jeg personlig.

7988219[/snapback]

 

At kroppen råtner, finner ikke jeg beroligende i den forstand. Men hvis det gjelder at man "sovner inn" for siste gang når man dør, er jeg tilbøyelig til å like det. Det jeg elsker aller mest, er å sove, så hvorfor ikke sove for alltid. På en annen måte er det litt deprimerendes også å bare forsvinne og aldri mer eksistere. Men det faktum at jeg eksisterer nå, og ikke igjennom alle de milliardene (hvis ikke mere) av årene som har gått, er litt rart, og en liten tankevekker. Jeg tolker det ikke dithen på et bevis på at man fødes på ny osv, men heller at man ikke skal se helt bort i fra det hvis du skjønner hva jeg mener.

7988304[/snapback]

Du har ikke særlig med bevissthet til å bry seg om forråtnelsen, om du finner det beroligende eller urovekkende. Det spiller ingen rolle så lenge du ikke kommer til å ha en bevissthet som kan føle eller gjøre seg opp noen tanker om det uansett.

 

Jeg skjønner ikke helt koblingen mellom det faktum at du lever nå og ikke før og gjenfødelse.

[Gjest]

Dette emnet er ganske interesangt; JEg leser en om som heter Livet etter livet. Den handler om mennesker som har blitt erklert døde, men som noen minutter senere har blitt gjennopplivet. Boka handler om hva de husker

Endret 20. februar 2007 av Gjest

[Den_Siste_Ridder]

Hva som skjer vet vel ingen, men alle får svaret på det en dag.

Det er mye mer spennende med hva man håper skjer!

 

Jeg håper man kan velger sin egen himmel.

 

Personlig skal jeg tilbringe noen år som helt i Middle Earth før jeg

tar noen år som jedi ridder. (Skapnerd)

 

Dette er bare oppvarming til jeg tilbringer noen tusen år med

nymfomane supermodeller.

Endret 20. februar 2007 av Den_Siste_Ridder

[Herpeederpee]

Det som hadde vært digg er om man hadde sovet for evig og alltid, men uansett; jeg tror vi bare dør og da blir alt svart, ikke noe mer. Man bare slutter å eksistere, ikke no tullball om at sjelen vandrer videre eller noe sånt, man bare forsvinner, som om man setter fyr på ett stykke papir - aske.

[DaEvil1]

Det som hadde vært digg er om man hadde sovet for evig og alltid, men uansett; jeg tror vi bare dør og da blir alt svart, ikke noe mer. Man bare slutter å eksistere, ikke no tullball om at sjelen vandrer videre eller noe sånt, man bare forsvinner, som om man setter fyr på ett stykke papir - aske.

7989006[/snapback]

 

Jeg ville tro at hvis det er det som faktisk skjer (altså ikke noe liv etter døden), så vil selve dødsøyeblikket fortone seg som en evig søvn + litt drømmer (livet passerer i revy). Hjernen vil jo ikke oppfatte at den selv er død så fremt jeg husker rett. Så da vil du aldri få vite at du er død heller. Og derfor vil man på en måte alltid være "stuck" i det øyeblikket før en dør. Man kan si at hjernen går i en evig loop akkurat da selv om den ikke gjør det.

[andir]

Kommer helt an på hva du definerer som "livet".

7988624[/snapback]

Det naturalistiske livet fra jeg blir født til jeg dør. Intet overnaturlig, hvis det er det du er ute etter.

 

Trevakt: Ja, det er et interessant emne. Det angår jo hele vår eksistens, og om det finnes noe etter livet som vi kjenner det. For min del så tror jeg ikke på noe liv etter døden, for det tilsier at vi har en åndelig sjel av et slag. Hvis vi har det, har da andre dyr det?

 

Sett at evolusjonsteorien hypotetisk sett er korret, hvor er da skillet mellom urtidsape og mennesket? Sett fra et evolusjonsmessig standpunkt så er jo overlevelse den fundamentale drivkraften hos organismer. Siden vi har utviklet såpass avanserte hjerner og derav abstrakt tankegang, så er det jo vanskelig å forestille seg det at man en dag ikke lenger eksisterer.

 

Uansett, dette emnet blir jo stadig diskutert og alle har sannsynligvis tenkt på det minst én gang, så jeg slutter av her. Vil til slutt linke til et videoklipp fra serien "Penn & Teller - Bullshit! Near Death Experiences". Om man velger å tro at serien er en sikker kilde får være opp til hver enkelt, men det er i alle fall god underholdning.

 

Penn & Teller - Bullshit! Near Death Experiences

Endret 20. februar 2007 av andir

[Drillo]

Dette emnet er ganske interesangt; JEg leser en om som heter Livet etter livet. Den handler om mennesker som har blitt erklert døde, men som noen minutter senere har blitt gjennopplivet. Boka handler om hva de husker

7988794[/snapback]

Fortell, fortell!

[Drillo]

Det som hadde vært digg er om man hadde sovet for evig og alltid, men uansett; jeg tror vi bare dør og da blir alt svart, ikke noe mer. Man bare slutter å eksistere, ikke no tullball om at sjelen vandrer videre eller noe sånt, man bare forsvinner, som om man setter fyr på ett stykke papir - aske.

7989006[/snapback]

 

Jeg ville tro at hvis det er det som faktisk skjer (altså ikke noe liv etter døden), så vil selve dødsøyeblikket fortone seg som en evig søvn + litt drømmer (livet passerer i revy). Hjernen vil jo ikke oppfatte at den selv er død så fremt jeg husker rett. Så da vil du aldri få vite at du er død heller. Og derfor vil man på en måte alltid være "stuck" i det øyeblikket før en dør. Man kan si at hjernen går i en evig loop akkurat da selv om den ikke gjør det.

7989020[/snapback]

 

Dette er meget interessant. Jeg har hørt teorier som sier at like før mennesket dør, blir tidsopptattelsen strekt ut i det uendelige. For de som kjenner til matematikk, kan det sammenliknes med en konvergent rekke. 0,1+0,01+0,001,0,0001+0,00001... Uansett hvor lenge vi holder på vil vi aldri komme til 1!

 

Hvis dette er tilfelle, kan man i teorien leve evig i løpet av et sekund, ja faktisk i løpet av et så lite tidsintervall man kan tenke seg! Vi vil likevel aldri oppleve noe "bak" dødsøyeblikket. Om "sjelen" eller noe annet forlater kroppen og lever videre et annet sted i denne tiden, er ikke lett å si.

 

Denne teorien er i stand til å forklare flere nær-døden opplevelser. Fascinerende greier. Litt skremmende også.

[Drillo]

For min del så tror jeg ikke på noe liv etter døden, for det tilsier at vi har en åndelig sjel av et slag. Hvis vi har det, har da andre dyr det?

7989034[/snapback]

 

Ikke for å kverulere, men hva legger du i åndelig? Jeg ser ikke hvorfor det må eksistere en "gud"/"sjel"/"guddommelig plan" e.l. for at det skal eksistere et liv etter døden. Det er liksom alle ateister føler at de ikke kan tro på et liv etter døden.

 

Mange ateister later også til å mene at vi snart kjenner alle universets hemmeligheter. Selv tror jeg vi knapt vet noenting i den store sammenheng. Universets struktur og dens sammenhenger er neppe slik vi tror i dag. Det trenger slett ikke være noe "overnaturlig" med et liv etter døden.

 

Skal se youtube-videoen din nå.