Hva skal jeg egentlig føle? Venner vs kjæreste

[Gjest bekymret]

Skrev dette i går, bare først i dag at jeg mannet meg opp til å legge det ut

 

Hva skal en tenke. Å ha være sammen med henne er som pest eller kolera. Jeg er veldig glad i henne, jeg blir glad av oppmerksomheten og jeg vet at jeg gir en annen en bedre dag ved å glede henne.

Det er det mye av dette handler om, ikke som sex eller noe. Det klarer jeg meg uten når jeg har henne.

Hun er ung, og det er 5 års forskjell mellom oss, men av problemer så er det eneste jeg vet om at hun kanskje krever litt mer oppmerksomhet til tider, enn jeg orker og gi, og at hun tyter litt for fort. Men hun oppfører seg skikkelig, hilser pent på vennene mine og behandler meg veldig fint.

Hun er omsorgsfull med meg og gjør meg glad. Når jeg tenker på alternativet, så er dette 7. Himmel.

Jeg er ikke lenger ulykkelig eller savner noe, nå har jeg alt jeg egentlig kan ønske meg. En kjæreste som er der for meg, og som er veldig nydelig, venner jeg er veldig glad i, familie, tak over hodet og varme, gode resultater på skolen og jeg føler meg ikke lenger mislykket. Ikke som før, da var det virkelig ille.

Egentlig tror jeg at 10 år av ungdommen forsvant i mørke, til tilstander jeg ikke unner noen andre. At jeg ikke ligger i en kiste skyldes vennene mine som uansett hva hjalp til så godt de kunne og enda er der.

Nå slipper de unna, fordi jeg har en å være glad i, og som gir meg oppmerksomhet. Jeg skulle bare ønske at de ikke rynket på øynene over alderen. I mine øyne med min erfaring så oppfører hun seg mer modent enn mange 16 åringer.

Men hvordan forklarer jeg dette for vennene mine, og de vennene mine som ikke kjenner min historie.

Selvmordstanker ikke borte over natten, ikke etter 8 år mobbing og år med nederlag. Ting tar tid og jeg må gjøre meg klar for verden, jeg har mål og drømmer.  Personlig ønsker jeg å komme dit med de jeg er glad i, i dag, slik at jeg kan dele gleden med dem, og gjøre det jeg kan for å støtte dem på deres veier til de er i mål, slik at alle har mulighet å komme seg opp i verden.

 

Du kan kalle meg naiv som håper alt dette er mulig, uten tap eller tårer, men jeg skal greie det, på en eller annen måte. På en eller annen måte, så skal det skje!

 

Dillemmaet er mer eller mindre; kan jeg fortelle sannheten til vennene mine om aldersforskjellen, og håpe de forstår, eller burde jeg lyve og håpe de aldri ser løgnen?

Og nei, vil ikke bytte dem ut etter alt de har gjort for meg, men vil ikke bytte henne ut heller.

[martbo]

Vær ærlig, ingen tjener noe på en løgn. Jeg skjønner dilemaet ditt, men tror at vennene dine vil respektere deg for dine valg. 5 år kan høres mye ut nå, men det er ikke så lenge til den forskjellen ikke er så stor

[PT]

Vennene dine vil finne ut av det en gang uansett, på en eller annen måte.

Hvis hun er 16 og du 21 er nok det like i overkant av det som kanskje er sosialt akseptert (formelen din alder/2 + 7 (elns) er finfin), men hvis hun er moden for alderen, og dere begge elsker hverandre er ikke det noe som bør være et særlig hinder.

Jeg ville fortalt det til vennene mine, ikke noe poeng å gå lange omveier rundt grøten for noe som kommer for en dag en eller annen gang uansett. De er i grunn nødt å akseptere det, og gode venner gjør det uten å blunke.

 

Ænnivai, jeg er trøtt, så det kan være det ikke gav noen mening

*mekke kaffe igjen*

[Gjest bekymret]

Hun er 15 og jeg er 20. Eneste vi stort sett gjør er å gi hverandre oppmerksomhet og kos, slik at vi har det moro og fint sammen. Ikke noe sex e.l. Vi er veldig glad i hverandre, men avstår fra det pga hun som spleiset sos fortalte hva ex'en hadde gjort mot henne, så jeg har sagt at om hun vil det så får hun si ifra, men at jeg ikke skal presse meg på.

[Aleex89]

Hun er 15 og jeg er 20. Eneste vi stort sett gjør er å gi hverandre oppmerksomhet og kos, slik at vi har det moro og fint sammen. Ikke noe sex e.l. Vi er veldig glad i hverandre, men avstår fra det pga hun som spleiset sos fortalte hva ex'en hadde gjort mot henne, så jeg har sagt at om hun vil det så får hun si ifra, men at jeg ikke skal presse meg på.

7974967[/snapback]

 

Det er jo en del aldersforskjell imellom dere da, men om dere trives ilag, har det godt osv ser jeg ingen grunn til at dere ikke kan være sammen. Uansett, 5 år er ikke så veldig mye når du ser litt lengre frem på det.

Det er heller ingen grunn til at venne dine kan mobbe deg for det her, hvis de virkelig er venner, så respekterer de deg for ditt valg, ikke sant?

 

Hva sier familie å sånn til det der? om de vet det?

Endret 19. februar 2007 av Aleex89

[Gjest Guest]

Hun er 15 og jeg er 20. Eneste vi stort sett gjør er å gi hverandre oppmerksomhet og kos, slik at vi har det moro og fint sammen. Ikke noe sex e.l. Vi er veldig glad i hverandre, men avstår fra det pga hun som spleiset sos fortalte hva ex'en hadde gjort mot henne, så jeg har sagt at om hun vil det så får hun si ifra, men at jeg ikke skal presse meg på.

7974967[/snapback]

 

Det er jo en del aldersforskjell imellom dere da, men om dere trives ilag, har det godt osv ser jeg ingen grunn til at dere ikke kan være sammen. Uansett, 5 år er ikke så veldig mye når du ser litt lengre frem på det.

Det er heller ingen grunn til at venne dine kan mobbe deg for det her, hvis de virkelig er venner, så respekterer de deg for ditt valg, ikke sant?

 

Hva sier familie å sånn til det der? om de vet det?

7975106[/snapback]

 

faren hennes har møtt meg. Minnes vel at jeg kvapp litt av hans uformelhet Men etter hva hun har sagt så er vel det eneste han kanskje synes er negativt, er at jeg skjemmer henne noe bort

 

Moren har ikke møtt meg, men egentlig har hun sagt jeg er 17/18 år gammel, av samme grunn som meg. Vi er ikke sikre på at andre greier å takle forskjellen.

[Brainstorm]

Synes du skal være helt ærlig om aldersforskjellen mellom dere i de tilfellene hvor det er naturlig. Hvis vennene dine ikke takler at du er lykkelig sammen med ei jente som er fem år yngre så er det deres problem og ikke ditt.

 

Forstår godt at det tar tid å komme seg etter å ha erfart mobbing tidligere og vært så langt nede, så jeg ønsker deg masse lykke til i fortsettelsen.

[Jordbaerdrops]

Jeg skjønner hvordan det kan være så ufattelig vanskelig å fortelle dine venner og familie at du har en kjæreste på ungdomsskolen..

 

MEN jeg tror at det beste er å være ærlig rett og slett, å si det som det er. Du kan gjerne fortelle dine nærmeste om å ikke skrike det ut til alle og enhver hvis det er litt bedre i lengden..

[Megnus]

Sannheten er alltid det beste Vennene dine vil nok bedre akseptere og forstå deg hvist du sier sannheten, enn at hvist du lyver.. og de finner det ut senere.. Da vil de nok se mere ned på deg.

[April]

Sannhet! Det er alltid det beste. Da jeg var 16-17 år var jeg sammen med en som var 7 år eldre enn meg, det funket i nesten 2 år.

Noen ganger vil du merke aldersforskjellen, og når hun fyller 16 er jo det hennes valg hvem hun vil være med. Hvis dere er lykkelig sammen og hvis dere vil vise for foreldrene hennes og dine så må dere være ærlige, vise at dere er lykkelig. Det er mitt tips! Kan være vanskelig noen ganger, du er voksen, hun er en ung voksen. Men hvis dere vil kan dere få det til å funke.

Lykke til, til dere begge

[MrVilla]

Tror det er best å være ærlig ja. Dersom jeg selv hadde hatt en datter i den alderen så hadde jeg satt langt mer pris på at hun var sammen med en skikkelig kar som var noen år eldre enn en drittsekk på samme alder.

Alder er ikke alt og bare det at du tenker på det og er i tvil er en pekepinn på at det er best å være ærlig. Er ikke bra å løpe rundt slik hele dagen og dessuten så vil alt komme for en dag uansett

[bortevekk]

Tenk så såret hun blir viss hun oppdager at du har sagt til vennene dine at hun er eldre.

Vær ærlig med alle du er glad i, da kommer du lengst.

[TanglewoodD]

Hun er 15 og jeg er 20. Eneste vi stort sett gjør er å gi hverandre oppmerksomhet og kos, slik at vi har det moro og fint sammen. Ikke noe sex e.l. Vi er veldig glad i hverandre, men avstår fra det pga hun som spleiset sos fortalte hva ex'en hadde gjort mot henne, så jeg har sagt at om hun vil det så får hun si ifra, men at jeg ikke skal presse meg på.

7974967[/snapback]

 

 

Typisk, ikke fall for den luka !

 

Fortell vennene dine, de er ikke venner hvis de ikke aksepterer.

[Gjest Guest]

Tenk så såret hun blir viss hun oppdager at du har sagt til vennene dine at hun er eldre.

Vær ærlig med alle du er glad i, da kommer du lengst.

7978649[/snapback]

 

Hun sier jeg er 17 til foreldrene, så vi er enig om det punktet.

Men skal prøve å være ærlig med vennene mine, selv om noen sikkert vil rynke på nesen. Uvitenhet kanskje..

 

takk for alt hittil

Vi har forresten dated i 4,5 mnder nå

[aspic]

Tenk så såret hun blir viss hun oppdager at du har sagt til vennene dine at hun er eldre.

Vær ærlig med alle du er glad i, da kommer du lengst.

7978649[/snapback]

 

Hun sier jeg er 17 til foreldrene, så vi er enig om det punktet.

Men skal prøve å være ærlig med vennene mine, selv om noen sikkert vil rynke på nesen. Uvitenhet kanskje..

 

7979917[/snapback]

Så du trur ikkje sannheita vil kome for ei tid? Foreldra vil nok kjapt finne ut at du ikkje er 17 år.

[bortevekk]

Tenk så såret hun blir viss hun oppdager at du har sagt til vennene dine at hun er eldre.

Vær ærlig med alle du er glad i, da kommer du lengst.

7978649[/snapback]

 

Hun sier jeg er 17 til foreldrene, så vi er enig om det punktet.

Men skal prøve å være ærlig med vennene mine, selv om noen sikkert vil rynke på nesen. Uvitenhet kanskje..

 

takk for alt hittil

Vi har forresten dated i 4,5 mnder nå

7979917[/snapback]

Et forhold basert på løgner. Bra grunnlag

[stian90_2]

Tenk så såret hun blir viss hun oppdager at du har sagt til vennene dine at hun er eldre.

Vær ærlig med alle du er glad i, da kommer du lengst.

7978649[/snapback]

 

Hun sier jeg er 17 til foreldrene, så vi er enig om det punktet.

Men skal prøve å være ærlig med vennene mine, selv om noen sikkert vil rynke på nesen. Uvitenhet kanskje..

 

takk for alt hittil

Vi har forresten dated i 4,5 mnder nå

7979917[/snapback]

Et forhold basert på løgner. Bra grunnlag

7982323[/snapback]

 

uff, uff, uff..

Jeg er personlig oppe midt i et forhold nå som har vart i snart 2 år..

Det var basert på en løgn fra min idiotiske side. Noe jeg angret veldig på. Og hele dritten holdt på og gå til helvette, kjæresten, vennene, skole, ja..

 

Heldig som jeg va ville hun gi meg en ny sjanse, og etter en periode på 3 måneder begynner forholde og ligne på seg selv igjen, og tillit tilbake..

 

For all del, kan du ungå løgn, GJØR DET!

sannheten kommer for en dag uansett.. Så fortell foreldra det og vær ærlig. Samt med vennene dine..! Foreldrene vil sikkert blir sjokerte, og skeptisk på forholdet. MEN det er bedre at dem får vite det hos dere, og ikke at dem finner det ut selv. Og dere fortsetter på løgnen. Da kan det ende med at det blir slutt mellom dere, og foreldra mister tillita til jenta. Og det er jo ikke akuratt ønskelig ??

[toth]

Hvis dette går skikkelig bra, og dere er sammen lenge? Du skjønner at foreldrene da må få vite alderen din en dag?

 

Jeg hadde selv en kjæreste på 15 når jeg var 19. Det varte i 3 år, og fordommene forsvinner meget raskt når folk blir kjent med _personen_, da tenker man ikke alder.

 

20/15 er ikke SÅ galt, hvertfall ikke om hun har bursag tidligere på året enn deg. Modenhet hos jenter mellom 15 og 20 varierer utrolig fra jente til jente.

Nå er jeg selv 23. Har kamerater fra 17 til 28, og går like fint sammen med ham på 17 som ham på 28.

Jenta jeg har absolutt best kontakt med om dagen er 18.

 

Så lenge ikke aldersforskjellen grenser til overgrep på noe vis, er det personen som teller! Og ærlighet. Alltid ærlighet.

[scythe]

skal jeg være ærlig syns jeg egentlig ikke at sannheten lønner seg i alle situasjoner...

har erfart at det ofte lønner seg og lyve litt i blant.. men det er sånn jeg føler det..

kunne jo kanskje hjulpet hvis du hadde lyvet deg til at det ikke var 5 års forskjell men 4 eller 3 men det er opp til deg da

[Gjest Guest]

skriver på skolen nå:

Vel i dag skrev hun "jeg må ha pause i forholdet, tar kontakt når jeg har bestemt meg. Ikke ring" Ikke noe svar etterpå.

 

Burde kanskje være lei meg, men det kommer etter hvert. Uansett er jeg bare irritert på henne n¨å, jaja...sånn kan det gå. Glad vennene mine er der og passer på meg. Hun ene holdt ut med 10 minutter syting.