Serieprat - Generell diskusjon om/rundt serier. Bruk spoilertags

[Danielzu]

Jeg kastet opp av sesong 4. Horrible greier.

[Anonym259235]

Så, jeg burde se sesong 1, i hvert fall?

[Danielzu]

Se sesong 1 og 2, sesong 3 er ikke så ræva. Sesongene blir gradvis verre og verre.

Ses 4+tvfilmen kommer nok til å skuffe.

[Teipball]

Sesong 1 er veldig bra synes jeg, sesong 2 er fin underholdning, og sesong 3 helt grei med tanke på at den ble kutte ned på. Sesong 4 er derimot veldig ille.

 

Se sesong 1 og 2, men du må være forbredt på at det ikke vil være noen slutt du får da. Den beste slutten får du kanskje etter sesong 1, selv om den er veldig åpen.

[Anonym259235]

Ja, da blir det vel de første to-tre sesongene, da. Har hørt fra noen venner at det er bra, så jeg får se.

[Vertical^]

Så selv sesong 1 og 2 før jeg ga meg. Grei underholdning det.

[Kontorstol]

Sesong 1 er spennende og bra gjennomført, men så taper det seg med 200% for hver sesong.

[Dotten]

Må du alltid minne oss på Terriers, Herr. Thommesen. Blir nesten depressiv å tenke på at vi aldri fikk nye eventyr med Hank og Britt.

 

Er alt blitt nostalgisk, bare etter et år hva gjelder den serien.

 

 

Slo meg hvor kul intro den har når denne gruppen ble satt sammen. Måtte gi den en stemme

 

Er Prison Break bra?

 

Sesong 1 syntes jeg var nærmest fantastisk. Anbefales.

 

Resten er mye rot, men skimter til innimellom. Den burde nok ha avsluttet med sesong 1, da ville den gått ned i historien som en av de sterkeste seriene

[Thommesen]

Klarer ikke å tenke på den ene, uten å tenke på den andre. To av mine absolutte favoritter, selvom begge faller for kort hva angår kvalitet.

 

Den burde nok ha avsluttet med sesong 1, da ville den gått ned i historien som en av de sterkeste seriene

 

Jeg så kun sesong 1, og likte den veldig godt. Jeg anså en sesong to som fullstendig irrelevant til konseptet, og som en "garantert katastrofe". Mulig jeg var for hard der, uansett, poenget er at jeg kun har sett sesong 1, og selv om jeg liker den, så er den ikke eksepsjonelt bra, i mine øyne.

[Dotten]

Jeg satt på enden av setet i endel episoder, nest-siste (eller var det 3. siste?) i sesong 1 er en av de beste opplevelsene jeg har hatt når jeg har sett TV. Elsket det.

 

En stor bonus med serien var at den skapte "community". Den engasjerte. Her på forumet var det vel bare Lost og 24 som ga mer diskusjon (husker dette, da jeg førte statistikk på den tiden).

 

Rett og slett herlig serie å følge uke til uke i sin første sesong. En fin totalpakke

 

Resten av sesongene var et nivå under. Jeg klarer ikke helt går for dette "elendig"-stempelet - men det virker som et nettfenomen hvor det virker som den eneste betegnelsen mange bruker er "suger/elendig/katastrofe/"jeg hater den"" eller "fantastisk/genial/mesterverk". Nyanser - not so much.

 

Tidligere var det jo bare tabloidjournalister og 12-åringer som levde i en så enten/eller verden.

 

Så jeg tror nå ikke det vil oppleves så mye som en katastrofe for deg (siden jeg opplever at du har litt mer nyansert syn på ting) å se de resterende sesongene, men det er vel endel sesonger av andre serier som bør stå høyere på listen vil jeg tro

[Thommesen]

Tja, jeg rangerer serier 1-10. Serier flest ligger et sted mellom fire og seks, mens jeg kun har gitt ut en 10/10 (The Wire), så jeg kaster ikke akkurat ut genierklæringer. I retrospekt vil jeg gi Prison Break ca 7/10 (ala Lights Out, Awake, Luther, Friday Night Lights osv).

 

Tror jeg plaget Maury litt med dette med poengscore. Jeg mener det bør brukes tekstbaserte retningslinjer for hva tallkarakterer betyr. For meg er 5/10 midt på treet, for folk flest (virker det som) er det en totalslakt. Er vi helt oppe på åttetallet, snakker vi SVÆRT bra. Her på forumet betyr det ofte fin/grei film/serie.

[Benbjo]

Alt under 6 er søppel, 7 er ok, 8 er bra, 9 er svært bra, 10 gis generelt aldri.

[empetre]

Sesong 1 av PB var magisk. Jeg vil som Dotten heller ikke slakte de resterende. Kvaliteten sank, jo, men at det er elendig synes jeg så absolutt ikke. Kosa meg gjennom hele serien, noen episoder mer enn andre

[Shruggie]

Jeg syntes 2 var helt grei for en sequel, for det var jo egentlig slik denne serien ble laget - hver sesong var unik. 3 var elendig, og 4 så jeg heldigvis ikke.

[Dotten]

Tja, jeg rangerer serier 1-10. Serier flest ligger et sted mellom fire og seks, mens jeg kun har gitt ut en 10/10 (The Wire), så jeg kaster ikke akkurat ut genierklæringer. I retrospekt vil jeg gi Prison Break ca 7/10 (ala Lights Out, Awake, Luther, Friday Night Lights osv).

 

Tror jeg plaget Maury litt med dette med poengscore. Jeg mener det bør brukes tekstbaserte retningslinjer for hva tallkarakterer betyr. For meg er 5/10 midt på treet, for folk flest (virker det som) er det en totalslakt. Er vi helt oppe på åttetallet, snakker vi SVÆRT bra. Her på forumet betyr det ofte fin/grei film/serie.

 

Liker selv 5 karakter.

 

Føler jeg faller innom dette her rent prosentmessig.

 

Sjokkerende dårlig (5%) - ganske dårlig (15%) - greit nok (55%) - veldig bra (20%) - Holy Batman!(5%)

 

Det hjelper på at jeg anser smaken som ganske allsidig. Det være seg "tsjetsjensk kunstfilm i svart-hvitt på originalspråk" eller en lettbeint serie som Glee, eller noe fra 1930 kontra 2012. Kan like mye. Michael Bay? Ja takk. Darren Aronofsky? Ja takk.

 

En underfundig ting er folk som hater noe med en gang de har klart å analysere noe. En kar begynte plutselig å hate alle serier hvor sofaen var "sentrum" (noe som man ved å analysere komedier ofte vil oppdage er et fellestrekk).

 

Med et begynte han med "usj, nok en serie med sofa-vrien. Uorginalt!"

 

Som jo bare er fjollete, for alle serier og filmer har klare fellestrekk. Eksempelvis påpekte medieviter-guru Jostein Gripsrud at "så og si alle filmer har et heterofilt seksuelt forhold som faktor". Stemmer jo det (tenk over det), men det er ikke grunn til å hate en film fordi den har heterofile seksuelle forhold.

 

Så er det jo elitisme-kritikken. Hatet mot "mainstream". Det er i prinsipp ikke forskjell på en snobb som kritiserer latterboks-komedier, og en sjel som elsker latterboks-komedier som kritiserer Louie.

 

Ofte handler det mer om identitetsbygging enn å faktisk prøve å komme med kritikk. 13-åringen som skal mislike Justin Bieber fordi ellers blir man upopulær, dette drar mange med seg over i voksen alder og skal med ett hate Big Bang Theory fordi man tror det gir "kred".

 

 

Da er det greit med Trond-Viggo som synger "du må tenke selv"

[Thommesen]

Alt under 6 er søppel, 7 er ok, 8 er bra, 9 er svært bra, 10 gis generelt aldri.

 

Akkurat det jeg mener! For meg er det forvirrende når noen bruker hele skalaen, mens andre ikke gjør det. Skaper fort misforståelser, selv etter å ha lest den mer utfyllende anmeldelsen.

 

 

@Dotten: kan seriekvalitet være objektivt? F.eks Veronica Mars, er en av mine favorittserier, men den har endel svakheter (lyden, mindre imponerende gjesteskuespill og slikt), som gjør at jeg ikke vil gi den full pott. Jeg liker den vel så godt som The Wire, men den er definitivt ikke like bra.

 

Slik jeg tenker, gir tallkarakteren et forsøk på en objektiv kvalitetsbeskrivelse, mens teksten så beskriver hva jeg føler selv. It-faktoren er vanskelig å sette karakter på, den må bare beskrives

[Dotten]

Nah, jeg har vankselig for å at det eksisterer en objektiv sannhet for hva som er bra eller dårlig serie.

 

Om noe er drama eller komedie, ut fra gitte definisjoner, er noe man kan sette seg ned og gi svar på (om man blir enig i definisjon). Om en serie er bra eller dårlig ut fra gitte kriterer som man i fellesskap er blitt enig om, kan også gjøres.

 

Men sannheten er jo at smaken er som baken. Alle har individuelle kriterier, og å forvente at alle andre skal tilpasse sine kriterier til ens egne er ikke annet enn selvsentrert og lite ydmyk holdning.

 

Høykultur/lavkultur og klasseskille er noe som historisk er påstått først skjedde når skriftspråket kom. Hvor da et skille begynte å komme mellom de som kunne lese, og de som ikke kunne lese.

 

Har man ikke lært seg "språket å tolke maleri", hvordan kan man da hevde Munch er tåpelig? Er ikke det som om en analfabet sa bøker var teit og dårlig?

 

Det som er forsket på, og de funnene som er, tyder på at veldig mange uttrykker sin smak for å få status blant utvalgte mennesker. Og derfor rakker de også ned på de man mener har "feil" smak. Det starter i tenårene - men vokser jo fort. Hvorfor skryter man egentlig på Facebook over siste ting man kjøpte? Hvorfor er det viktig for mange å liste opp favorittfilmer? Hvorfor svarer man en Belieber med "er du helt teit? Du liker vel ikke virkelig Justin Bieber?"?

 

Det må ikke forveksles med at det er "snobbete" å si til noen at man må gjøre mer lekser/trene mer for å kunne like produkt x - for det er jo ofte sant. Enten det gjelder country-musikk eller forstå seg på Munch-malerier. Man kan også - når man har sett mye serier og lært analysetriks - være bedre i stand til å utfordre noens påstand om at "en serie er original" - med å påpeke at det vedkommende mente var originalt er gjort i 20 andre serier.

 

Det er derimot noe helt tussete med å krangle med noen og mene noe ikke er morsomt, som om man taler for "resten av menneskeheten".

 

Smak og sosialiseringen rundt den er et artig fenomen. Men jeg tror nå at de som bevisst tiltrekkes å omgås de med lik smak som seg selv (og mener alle andre har "feil"), ikke gjør annet enn å infoktrinere seg selv og stenger dører for å utvide smaksløkene. Eller?

[Gjest Slettet+9817324]

Hvorfor ikke bruke terningkast i stedet for en masse mumbo jumbo , er jo tross alt det som er normen i Norge :/

[Shruggie]

Fordi ikke alle liker det samme.

[Filmvenn]