Når og hvordan ble du filminteressert?

[Dotten]

Jeg var så vidt kvitt bleiene og så Star Wars. Fantastisk eventyr. Betasamlingen ble mildt sagt enorm for en liten gutt å være, det fortsatte på VHS. Kunne bruke alle pengene jeg hadde i ungdomstiden på videoer.

 

Eventyrsjangeren har alltid vært den som tiltaler mest. Supermann, Star Wars, Indiana Jones, Back To The Future osv. Listen var lang. Så hadde vi Arnold og de tanketomme actionfilmene, de fantastisk skremmende Aliensfilmene og Predator. Samt en haug av de eldre klassikerne som jeg ble introdusert til gjennom min far sin samling.

 

Nei, det var en gang på 80-tallet interessen tok til. Og den har forblitt siden.

[Namek]

Siden jeg var liten har familien alltid leid et par filmer hver helg, så det har alltid sittet inne. På barneskolen var det en venn av meg som hadde "en hel kasse!" med action filmer som vi satt å så på til langt på natt(overnattet..). Filmer som Full metal jacket og dødlig våpen + james bond filmene. Dette var filmer jeg egentlig ikke fikk lov til å se av foreldrene mine så det var ekstra spennende. Har vel egentlig alltid likt gode filmer

[Venerable]

Svar til emnefelt: Jeg ble født.

7957357[/snapback]

Samme, har vært filmfreak så lenge jeg kan huske.

Det var liksom verdt å være syk i barnehagen og på barneskolen fordi da gikk alltid jeg og mor ned å leide film som jeg kunne se. Så filmen, spolte tilbake, så filmen, spolte tilbake etc. Og det var ikke 'Stop+Rewind' som går veldig fort. Det var vanlig rewind, og den VHS spilleren hadde ikke fjernkontroll eller automatisk rewind (med mindre man stoppet filmen først), så jeg måtte holde inne rewind knappen hele tiden mens jeg kikket på filmen baklengs.

Endret 17. februar 2007 av LunarPoet

[Gjest]

Så Starwars nesten hver dag når jeg var barn, og jeg så de igjen og igjen. Når familien fikk DVD-spiller, begynte jeg å kjøpe de DVDene og mange fler.

Men det var faren min som ga meg virkelig interesse for det, for vi så James Bond veldig ofte.

 

Så fikk jeg vite om Stanley Kubrick og ble fan av filmene hans. Senere Wes anderson, Fancis For Coppola, Oliwer Stone, Tarantino, og jeg fanget opp klassikere imens jeg utforsket denne nye verdenen

 

Nå ser jeg flere John woo filmer og andre asiatiske filmer

[Dotten]

Husker jeg begynte å gråte og sperret meg inne på rommet når jeg ikke fikk lov å se Rambo. Jeg var maks 8 år

 

Det er noe eget over film og bøker. Ble aldri lignende interessert i musikk. Men jeg må si jeg savner litt av den lekende atmosfæren man fant på 80 og delvis 90-tallet, som bl.a. Zemeckis og Spielberg ga oss.

[Cuneax]

Det sier du fordi du er nostalgisk. Om ti år finner vi sikkert liknende eksempler fra 00-tallet

[Dotten]

Nei, det er nok ikke fordi jeg er nostalgisk. Det er fordi seriøsiteten er langt mer styrende nå, spesielt etter 9/11. Ser man på de mest populære filmene nå til dags så er de langt mindre lekende i karakter. Tidligere tok ikke "filmene" seg selv så selvhøytidelig. Det finnes heldigvis unntak, men jeg syntes filmene har en langt mer seriøs tone som man bl.a. fant i etterkrigstiden. Stemningene skal være mer dyster. Filmer som Children of Men gir meg ikke det samme som Indiana Jones for å si det slikt. Er som med Schindlers List. God film, men slike typer filmer kan for meg aldri bli den helt store opplevelsen. Jeg venter på en skikkelig A-ha opplevelse, noe jeg ikke har hatt siden Ringenes Herre egentlig. Selv om Pirates Of the Caribbean var en god opplevlese.

 

Jeg vil ha mindre av de deprimerende trauste filmene og mer av de skikkelige eventyrene eller Forrest Gump type revolusjonerende komediene. Hele Kurt Cobain atmosfæren er bare et ork i lengden.

 

Fjoråret var et dårlig filmår. Jeg har store håp for dette året men jeg syntes det er alt for lite forvokste guttunger som styrer for tiden. Det er magien jeg ser etter i film. Ikke trangen til å vise alt som er forferdelig.

 

Filmer som satser på realisme og virkelighet (eksempelvis United 93) vil aldri få det til for meg. Fordi det man har opplevd i virkeligheten alltid vil overgå det å se det filmatisert. Det jeg vil ha av en film er opplevelser og hendelser som jeg aldri selv kunne være med å oppleve.

 

Film må for meg være eventyr. Det er ikke like mye eventyr de siste årene som det var før. Det har ikke med nostalgi å gjøre, det har med å se på hvilken filmer vi får fra Hollywood, som for tiden befinner seg i et land preget av frykt.

 

Men når det er sagt så tror jeg og håper jeg at også 2007 vil være et år jeg kan se nostaligsk tilbake på. 2006 vil absolutt ikke være det, selv om Supermann og Jack Sparrow kom på besøk. Og det er litt trist.

[AngryPolarBear]

Vi er alle forskjellige. Personlig får jeg mye mer ut av sjokkerende, deprimerende eller vellagde realistiske filmer hvor man føler noe for karakterene og historien, enn jeg får ut av spektaktulære eventyrfilmer med humor og action.

 

Men alt til sin tid selvsagt.

[Hamsterino]

Det Dotten sier tror jeg gjelder for mange. I tillegg så er vel verden kanskje mer seriøs, og etter suksessene på åttitallet har vel folk for alvor funnet ut av hva film kan gjøre, både økonomisk og ellers.

 

Selv har jeg alltid vært det. Sånn som Dotten gikk det mye i eventyr, det første var jo tegnefilm. Men det var i juletidene når jeg var mindre som jeg så mange av de filmene jeg liker best i dag, spesielt Back to The Future og Hook. Har sett på film "seriøst" nå i et par-tre år, og har sikkert sett på over tusen filmer i den perioden. Film er livet, sånn er det for meg.

[dimiles]

Da jeg var liten var det stor stas å få se på James Bond. Olsenbanden på lørdagene var også klassikere.

 

Etter det har interessen økt gradvis og interessen for film har alltid vært der. Har derimot aldri vært en stor samler av film. Dette har endret seg kraftig de siste 7-8 månedene, spesielt ettersom jeg jobber mye med filmer hver dag.

 

Edit:

 

Jobber ikke med filmproduksjon for å ha klarert det. Har derimot ansvar for bl.a. film der jeg jobber og da har interessen økt enda mer.

Endret 19. februar 2007 av dimiles

[Skurupu]

Jeg har elsket film hele midt liv. Helt fra jeg var 3-4 år gammel har film vært en stor del av livet mitt. Jeg var medlem av en filmklubb som sendte meg 4 VHS-filmer i posten hver måned. Trur jeg slutta når jeg var 10 år eller noe. I tillegg tok mamma/pappa meg med til videosjappa minst to ganger i uka for å leie film. Så jeg har helt fra tidlig barndom vært en aktiv filmtitter. Filmsmaken har kanskje utviklet seg fra Bompibjørnene til 60-talls skrekkfilmer, men lidenskapen til film har alltid vært like stor.

[LarsP]

Jeg skjønte ikke at film kunne være noe annet enn enkel underholdning før jeg så Blade Runner for første gang (ca. 1999). I tillegg må man nevne nettfora som Hardware.no.

[Dorian Gray]

Som med alt annet i livet kan jeg takke foreldrene mine, da spesielt pappa. Mamma tok seg av oppdragelsen, pappa sto for musikk og film. Han viste meg Das Boot i en alder av 11-12 og Apocalypse Now et år senere. Mitt første filmminne er faktisk å se armen til Jack Black bli blåst av i Sjakalen, som jeg så med papsen en kveld jeg ikke fikk sove.

 

Ved registrering her på forumet var jeg allerede engasjert, men interessen har bare vokst siden. Jeg hadde antageligvis fortsatt vært fan uten hw.no, men jeg hadde neppe vært like interessert eller hatt like kickass smak.

[L@sse]

hw.no har vært en veldig viktig pådriver. Jeg kan ikke skjønne hvor jeg kunne ha lært like mye som her. Ellers kan jeg si at Stanley Kubrick har vært veldig vesentlig for min filminteresse, da jeg så "The Shining", "A Clockwork Orange" og "Full Metal Jacket" relativt tidlig.

[tjalla]

hw.no har vært en veldig viktig pådriver. Jeg kan ikke skjønne hvor jeg kunne ha lært like mye som her. Ellers kan jeg si at Stanley Kubrick har vært veldig vesentlig for min filminteresse, da jeg så "The Shining", "A Clockwork Orange" og "Full Metal Jacket" relativt tidlig.

7982573[/snapback]

Jepp. Kubrick er selve definisjonen på filmkunst for min del. Skulle ønske jeg kunne gå tilbake til den tida hvor jeg enda ikke hadde sett A Clockwork Orange. Dvs. skulle sette meg ned til å se den.

Endret 20. februar 2007 av tjalla

[dimiles]

Skulle ønske jeg kunne gå tilbake til den tida hvor jeg enda ikke hadde sett A Clockwork Orange. Dvs. skulle sette meg ned til å se den.

7982936[/snapback]

 

Jeg har ikke sett den (enda).