School of life, har jeg gått glipp av noe?

[Gjest "Fredrik"]

Hei

 

Jeg har i løpet av mitt liv hatt en del plager. Det hele startet med at etter jeg hadde flyttet til en ny plass (Østlandet) ble jeg banket av en kar som var en del eldre enn meg. Etter dette fikk jeg helt noia for å være ilag med mennesker jeg ikke kjente. Jeg fikk troen på at alle hatet meg her. Dette var i tillegg like før jeg skulle starte på ungdomsskolen, og dermed gikk jeg inn i tre år der jeg isolerte meg mye. Det vil si at jeg ALDRI gikk ut i helgene, aldri hadde dame, aldri .... etc. Ungdomsskolen var 3 år der pcen min var min nærmeste venn. Jeg trodde at alle nye mennesker hatet meg, og dette var en tvangstanke jeg har hatt til ca. første året på vidregående. Kan vel også legge til at ingen rørte meg, eller sa noe slemt til meg de tre årene jeg gikk på ungdomsskolen. Men jeg hadde det jævlig allikevel fordi jeg levde med angsten.

 

Som nevnt kom jeg ut av disse tankene da jeg gikk på VGS. Jeg fikk mange venner, og begynte å trives med livet. Faktisk har jeg aldri vært så fornøyd. Det vil si... jeg føler at jeg mangler noe som mine venner og medelever har. Evnen til å bli bedre kjent med folk, både jenter og gutter. Ikke misforstå meg jeg er god med folk, kommer lett i samtaler med andre, og har ingen problemer med å stå fram i klassen å snakke. Det er bare det at steget fra venn til god venn virker så langt borte. Og det samme gjelder samvær med jenter. Alle har hatt kjæreste en eller annen gang i løpet av ungdomsårene, men jeg hadde ikke det. Hva gjør jeg galt? Jeg er overbevist om at dette har noe om måten jeg er på. Mitt utseende er ikke problemet.

 

Denne følelsen skyldes nok 3 år med isolasjon fra omverden, og i denne sammenhengen trenger jeg litt hjelp. Hvordan skal jeg klare å oppnå bedre bekjentskap med mine venner? Jeg sender f.eks aldri meldinger til verken jente venner eller gutte venner. Jeg føler meg påtrengende. Jeg tar sjelden kontakt med nye person, men blir heldigvis kjent med nye personer gjennom venner... De jente vennene jeg har sier ofte at vi må finne på noe, men det blir sjelden noe av det... Kan det være pågrunn av mitt manglende initiativ? Kan noen fortelle meg hvordan dere omgåes andre mennesker og kanskje hjelpe meg litt her.

 

Jeg har tydligvis gått glipp av veldig mye. Folk vil jo tydligvis bli kjent med meg, men det er vel jeg som er for innelukket og dårlig til å lese dem. Jeg får blikk fra jenter, men jeg sitter der som et spørsmålstegn og lurer på hva det betyr... Er det så enkelt som at dem er interessert? Er det slik at folk bare hopper uti det når de spør noen på date?

 

Hjelp!

 

NB: Jeg poster som gjest fordi jeg ikke vil bruke min egen profil. Å stå fram sånn som dette vil jeg nødig gjøre da mange venner av meg henger på forumet.

[PootieTang]

Det høres jo ut som du har svaret selv, du må ta mer initiativ og slutte å være "feig".

[Bruktbilen]

Finn ei jente du liker

Vet jenta at du eksisterer?

Snakk med henne og prøv å få i gang en samtale

Snakk med henne og prøv å få i gang en samtale

Snakk med henne og prøv å få i gang en samtale

Snakk med henne og prøv å få i gang en samtale

Snakk med henne og prøv å få i gang en samtale

Spør om hun blir med på kino når dere har blitt kjent

Prøv å bli med ut på byen med noen av vennene dine og gjør deg kjent i byen

Spør om jenta blir med ut på byen for å ta en [drikk]

Fortsett med snakking

 

Osv ...

[Gjest Gjest_Gjest_*]

Du har akkurat skrevet livet mitt.

Kjenner meg igjen på nesten samtlige punkter nedover.

 

Om du har gått glipp av noe er ikke godt å si, det finnes ikke noe fasitsvar på hva et liv skal inneholde. Forstår veldig godt følelsen av å ha godt glipp av noe, har ofte den samme følelsen selv.

 

Det som er så dumt er at det er veldig vanskelig å gjøre noe med situasjonen, du har liksom kommet inn i en sirkel, å bryte med den er fryktelig vanskelig. Det er lettere å holde fram med det trygge du alltid har gjort enn å plutselig snu helt rundt på din væremåte.

 

Det er ikke at du nødvendigvis har sosial angst eller vanskelig for å prate med andre mennesker, men det å ta aksjon selv, å ringe en venn og spørre om han/hun vil bli med på kino. Hørest latterlig lett ut, men er langt frå så lett som ein skulle tru for enkelte.

[Gjest Gjest_Fredrik_*]

Jeg sitter ikke på svaret. Jeg spør hvordan jeg burde forholde meg til denne situasjonen. Føler at å sende meldinger og slikt blir masete... Ikke det at jeg har fått indikasjoner på det men.. Er det kanskje bare jeg som tenker for mye?

[Gjest Gjest_Fredrik_*]

Du har akkurat skrevet livet mitt.

Kjenner meg igjen på nesten samtlige punkter nedover.

 

Om du har gått glipp av noe er ikke godt å si, det finnes ikke noe fasitsvar på hva et liv skal inneholde. Forstår veldig godt følelsen av å ha godt glipp av noe, har ofte den samme følelsen selv.

 

Det som er så dumt er at det er veldig vanskelig å gjøre noe med situasjonen, du har liksom kommet inn i en sirkel, å bryte med den er fryktelig vanskelig. Det er lettere å holde fram med det trygge du alltid har gjort enn å plutselig snu helt rundt på din væremåte.

 

Det er ikke at du nødvendigvis har sosial angst eller vanskelig for å prate med andre mennesker, men det å ta aksjon selv, å ringe en venn og spørre om han/hun vil bli med på kino. Hørest latterlig lett ut, men er langt frå så lett som ein skulle tru for enkelte.

7945074[/snapback]

 

Det var godt å høre at jeg ikke er helt alene med mine tanker angående dette. Neida, jeg kan ikke forandre livet mitt på 1,2,3, men jeg lurer på hva som er "normal" praksis. Jeg har klart å forandre meg fra en paranoid og angstfull person til en person som klarer mye mer enn før. Jeg er stolt av meg selv på den måten. Det er bare det at jeg føler at visse ting mangler for at livet skal bli komplett. Jeg er 19 år å har aldri hatt ei jente å være glad i f.eks. Jeg vil ikke rushe det, men sånn som jeg forholder meg til det motsatte kjønn blir jeg bare en bekjent/venn. Jeg klarer ikke å oppfatte hva folk syns om meg. Som sagt er bunner jo problemet mitt egentlig i at jeg ikke klarer å lese hva folk syns om meg (Jeg trodde at alle hatet meg...)

 

Takk for gode svar.

[PootieTang]

Jepp, du tenker alt for mye, det burde du ikke gjøre du er ikke skapt for det

Uansett så vil jeg tro du har for mange tanker om at folk ikke liker deg/skal slutte å like deg.

Det verste svaret du kan få er et nei, og jeg tror ingen vil mislike deg fordi.

Om det skulle vise seg at noen misliker deg for å være masete hvis du sender sms eller ringer en gang i blant er de likevel ikke verdt seg å ha som venner.

[Bruktbilen]

De jente vennene jeg har sier ofte at vi må finne på noe, men det blir sjelden noe av det... Kan det være pågrunn av mitt manglende initiativ? Kan noen fortelle meg hvordan dere omgåes andre mennesker og kanskje hjelpe meg litt her.

7944970[/snapback]

 

Du får jo mulighetene servert på et sølvfat, hvis de vil finne på noe med deg så sier du bare ja. Det er jo faktisk de som spør deg i dette tilfellet, så det går nok ikke galt.

 

Det eneste problemet er at du er for sjenert, men ellers er vel ok.

[SumSar]

Jeg er 19 år å har aldri hatt ei jente å være glad i f.eks.

 

Akkurat dette skal du ikke ta så tungt. Selv har jeg ikke hatt kjæreste før, og jeg har flere venner som ikke har hatt heller. Er 17 år.

 

Du vil tidsnok finne noen å være glad i, og hvis du savner det nå, så vil du bare sette større pris på det når den tid kommer.

[Thedrapery]

Det som kan hindre deg er at du er bekymret for hva andre tror.

 

Lykke til, jeg tror du har det som skal til for og greie det som allerede nevnt så har du svaret selv.

 

Mvh Drapery

[Gjest Gjest_Fredrik_*]

Vel ingenting er vel for sent å forandres. Det er trossalt jeg som har kontroll over mitt eget liv. Jeg skal prøve å være mer åpen for forslag fra mine venninner, og i tillegg prøve å tenke mindre på hva andre tenker om meg.

 

Takker igjen for hjelpen

 

Skal poste senere å gi en liten "update"

[toth]

Jeg sitter ikke på svaret. Jeg spør hvordan jeg burde forholde meg til denne situasjonen. Føler at å sende meldinger og slikt blir masete... Ikke det at jeg har fått indikasjoner på det men.. Er det kanskje bare jeg som tenker for mye?

7945090[/snapback]

Et lite tips er å sende en melding om felles interesser, da er det ikke masete. Er du og den ene kameraten interessert i bil f.eks, så sender du en melding/mms når du ser _den_ strøkne merca.. Eller "skru på nrk2, test av ferrari!". Er musikk interessen, send ei mld og tips om konserter du ser skal holdes..

Eller bare send en av disse vitse-tingene som sirkulerer.. Får du svar, så er du i gang.

For min egen del kan jeg ihvertfall si at én melding aldri er masete. Får jeg 10stk uten å ha svart på de 9 første kan det være plagsomt, men ikke ellers.

[SSSø]

Har slev opplevd mye av det du beskriver, og har tildels de samme problemeneDet meste har gått over nå, men jeg syns fremdeles det er vanekelig å få nye gode venner. Er ingen problemer å bli kjent/venner med folk, men det å ta steget til å bli skikkelig gode venner sliter jeg med. Når det kommer til jenter eksisterer ikke dette problemet. Vet ikke helt hvorfor.

 

Mitt tips til deg er å ta tiden til hjelp. For meg ble det meste bedre og bedre for hver dag som gikk. Men samtidig jobbet jeg med meg selv og bestemte meg rett og slett bare for å forandre meg. I begynnelsen føltes det som et falskt skuespill fra min side, men etterhvert gikk det over, og jeg trengte ikke å "spille" mer.

 

Vet at mange her syns det er falskt å forandre seg, og at det beste alltid er å være seg selv. Min mening er at det bare er tull. Det er ikke snakk om å forandre seg, det er snakk om å vise seg slik man føler seg.

[Allighiero]

Du høres litt ut som meg på måten du oppfører deg..

 

Etter mye grubling og om og men har jeg kommet fram til at man bare må prøve og se hvordan det går, og egentlig bare drite i hva andre synes om deg. Hvis noen syns du er idiot, så greit, la dem gjøre det hvis dem egnetlig ikke har noen grunn til det. Du må være mer frempå og vise litt interesse.. Kanskje tenker den andre personen akkurat det samme som deg.. Hvis du får til å finne på med noen èn gang så er det litt lettere å få dem med neste gang osv. Nå har jeg ikke kommet så langt til som å klare å leve 100% etter det her selv enda, men jeg har ihvertfall satt meg fore at jeg skal gjøre det.

 

Jeg har også det problemet med at jeg har massevis av venner, men ingen ordentlig gode, selvom det går bedre og bedre.. Jeg synes også det er lettere med jenter enn med gutter..

[Gjest Bruker-95147]

Finn ei jente du liker

Vet jenta at du eksisterer?

Snakk med henne og prøv å få i gang en samtale

Snakk med henne og prøv å få i gang en samtale

Snakk med henne og prøv å få i gang en samtale

Snakk med henne og prøv å få i gang en samtale

Snakk med henne og prøv å få i gang en samtale

Spør om hun blir med på kino når dere har blitt kjent

Prøv å bli med ut på byen med noen av vennene dine og gjør deg kjent i byen

Spør om jenta blir med ut på byen for å ta en [drikk]

Fortsett med snakking

 

Osv ...

7945057[/snapback]

 

Det er for så vidt greit nok med å bruke disse tricksene for å oppnå kontakt, men når den er etablert så skal du huske at du har to ører og en munn. Det betyr at du "lytter" mye mere enn du frenetisk fyller de "tomme rom" med enda mere tomt preik.