Særoppgåve om Global Oppvarming

[lassaron-jon]

Eg har ei særoppgåve om global oppvarming. Er det nokon som har ein ide til korleis eg skal vinkle det og kva eg bør ha med?

Eg har tenkt å presantere det på ei enkel og grei heimeside og den må vere ferdig til påske.

Det eg har komme på til no som eg skal ta med er

 

Konsekvensar av Global oppvarming:

Ørkenspreding:

Havnivået aukar:

Meir ekstremvær:

 

Kva forårsakar global oppvarming?

Drivhuseffekten:

Svingingar i solaktiviteten:

 

Kva kan vi gjere for å Hindre den.

?

 

Konklusjon....

[Skagen]

Heisann!

Hvilket nivå er det snakk om? Videregående?

 

En ting du så absolutt burde få med er den fjerde klimarapporten som FNs klimapanel just la fram, som mer eller mindre er enstemmig klonklusiv på at klimaendringene som hittil er registrert er menneskeskapte.

 

Konsekvensar av Global oppvarming:

Ørkenspreding:

7939986[/snapback]

Har du noe kilder på dette?

Tidligere har påstander om ørkenspredning blitt avvist ved at man har fått tilgang til bl.a satelittbilder som viser liten eller ingen ørkenspredning. Ørkener følger som regel nedbørsmønstrene, som betyr at ørkener ikke nødvendig sprer seg, men heller beveger seg.

I dag finner vi de største ørkene i verden i, eller i nærheten av, høytrykkssonen av Hadley cellen.

 

En annen svært viktig konsekvens av global oppvarming er problemene som vil ramme utviklingsland i Afrika, Asia og tildels Latin-Amerika. I disse områdene er økonomien i hovedsak basert på landbruk, samt landbruket her er svært viktig for å kunne brødfø befolkningen i regionen. Landbruket i disse områdene er kritisk avhengig av klimaet, og dersom det blir endringer i f.eks nedbøren kan dette få store konsekvenser for avlinger, som igjen vil føre til hungersnød i disse områdene.

Andre problemer er flom og andre naturkatastrofer som følger av ekstremvær.

Nå har jeg dessverre ikke lengre tilgang på den demografisk dataen som var tilgjengelig da vi hadde et emne om akkurat dette i geografistudiet mitt på NTNU, men godt over halvparten av jordas befolkning bor i slike områder jeg har just beskrevet, og er svært utsatt for klimaendringene.

 

De rike vestlige landene er ikke like sensitive på klimaendringene, og de vestlige landene er langt bedre utrustet til å kunne håndtere naturkatastrofer og/eller økonomiske konsekvenser som følger av klimaendringer. Et problem i mange utviklingsland er bl.a korrupsjon og økonomiske og politiske midler til å håndtere slike problemer.

På denne måten er de som er mest utsatt for miljøendringene de som er minst rustet til å håndtere disse endringene.

 

Håper dette var til hjelp

[lassaron-jon]

10. Klasse

Men eg satsar på ein bra karakter...

[Valkyria]

Senest i dag fikk jeg MYE skryt av læreren fordi jeg kom med følgende argumenter:

 

''vi vet ikke om det er sant at polene smelter.

først nå har vi sattelitter som kan foreta målinger over størrelsen på isen der.

Vi vet jo også at sydpolen er et ørkenlandskap, og at det er minimal fuktighet i lufta. dette gjør at det ikke kan snø der, men hvis temperaturen vil stige, vil det også bli mulighet for at polene vokser!

 

Vi tror havstanden stiger. den har steget ca 30 cm på 100 år.

i 50 årene var det en amerikansk forsker som målte hvor høyt vannet var under flo, og kom tilbake til stedet 5 år senere, under samme floforhold, og da var det mindre vann der. Dette beviser at vannstande stiger å synker hele tiden!

 

(og min personlige favoritt (må ha med dette diagrammet))

som du ser, er vi ikke mer over gjennomsnittstemperaturen enn vi var under for 50 år siden. siden gjennomsnittstemperaturen er OVER det som vi hadde for 50 år siden, betyr det at hvis den normalt holder seg et stykke under gjennomsnittet en periode, MÅ det bety at i andre perioder må temperaturen være like mye over som den er under der!''

 

Avslutt det hele med å si:

''hvis dere ser på disse eksemplene, så ser dere at alt ikke er stemmer med det forskerne sier, og siden vannstander og temperaturer er over det den var for 100/1000/10 000 år siden, så har det framdeles vært tilsvarende varmt som kalt''

 

da har du sekseren i boks

Endret 15. februar 2007 av Grende

[lassaron-jon]

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

http://no.wikipedia.org/wiki/Bilde:Temperature1900-2004.jpg

Viser jo at temperaturen har økt ein del gjennomsnittleg.

Og meinar du ikkje at vi har global oppvarming og at vi ikkje kjem til å merke noko til det, i motsetning til dei 2500 forskarane som er einige i klimarapporten som nyleg har blitt gitt ut?

 

Edit: er du sikker på at det ikkje snør på sydpolen`?

Endret 16. februar 2007 av lassaron-jon

[Skagen]

I Jordas historie er 100 år nesten neglisjerbart. Skal man si noe fornuftig om store endringer, og eventuelt klimatiske sykluser slik som bl.a istid, må man ofte se dette i et perspektiv på 10 000 - 100 000 år. Først da blir det interessant å se den ekstreme utviklinga i de siste 250 årene vi har hatt ikke bare i temperatur, men også klimagasser slik som CO2. Når sant skal sies er faktisk den viktigste, og meste effektive, klimagassen H2O i gassform.

En sånn graf som jon viser til kaller jeg en "skremmegraf" fordi den ser veldig drastisk ut, uansett hvordan man vrir og vender på det. Nå sier jeg ikke at grafen er bare tull jmf. IPCC' klimarapport, men man burde se slike ting med et kritisk øye. Slike skremmegrafer har blitt brukt i andre sammenhenger enn klimatologi, men blir litt feil å fyre opp under klimaskrekken som allerede råder med grafer som er "tatt ut av konteksten".

 

Når det gjelder nedbør i polare områder er dette litt spesielt. Det er mange faktorer som spiller inn på nedbørsdannelse, men i hovedsak er dette som følger av adiabatiske prosesser. Veldig kort og enkelt kan man si at varm luft kan holde på større mengder vanndamp før lufta mettes, og nedbør oppstår, enn kald luft (relativ luftfuktighet). Samtidig har man en temperaturgradient oppover i atmosfæren, slik at luft som presses opp i høyden får en senkning i relativ luftfuktighet (ikke mengde H2O pr. enhet volum) inntil dette kondenserer og vi får nedbør. Derfor er ofte luft som har blitt avkjølt høyt oppe i atmosfæren svært tørr, og faller ned mot bakken fordi kald luft er tyngre enn varm luft.

 

På polene er det et permanent høyttrykk (luft som faller ned) og denne lufta er kald og tørr. Når lufta varmes idet den faller ned mot bakken øker den relative luftfuktigheten, noe som bidrar til å gjøre nedbørsdannelser så si umulig i disse områdene. Men dette er jo ikke noe konstant, så nedbør forekommer på polene, men da utrolig lite over utrolig lang tid. I gjennomsnitt over hele det antarktiske kontinent er årlig nedbør på 166 mm.

Det er også verdt å merke seg at det er relativt store forskjeller mellom kysten og innlandet, ikke bare i polare områder, men over det meste av verden hvor man finner store kontinent/landområder mtp. nedbør.

Endret 16. februar 2007 av skag1

[lassaron-jon]

Men er det ikkje slik at det folka fryktar, ikkje er oppvarminga i seg sjølv, men kosekvensane, og at dei vil vere verre enn før fordi:

 

Stillehavsøyane kan bli oversvømte -> dei må flytte

Det skag1 sa om jordbruk, og at dei blir ekstremt fattige, det blir hungersnød der fordi ingen kan dyrke mat og veldig mange må flytte og det er ikkje lenger mange plassar å flytte til i og med at jorda er so tett befolka no i forhold til for 100/1000/10 000 år sidan?

[Skagen]

Nei, stemmer at det er konsekvensene som er farlige. Grunnen til at man viser til grafer og annen data om temperaturer og endringer i temperatur, er at konsekvensene følger mer eller mindre direkte fra økningen i temperatur - selv om denne er svært liten.

For å øke den globale temperaturen med én grader Celsius kreves det enormt mye energi (som kommer fra sola). Dessverre husker jeg ikke hvor mange tusen atombomber med ren energi det tilsvarte å øke med én grad. Men det er denne ekstra energien som er skummel og som bidrar til å gi mer voldsomt vær, smelte is, lage mer vanndamp, osv, osv, ved at det denne energien blir tilført til klimasystemene våre. Og det er akkurat tilførsel av energi som skjer når temperaturen øker, fordi temperatur = energi.

 

Problemet er ikke at det nesten er tomt for plass på jorda hvor mennesker kan bo, men at mennesker hoper seg sammen slik at det blir veldig mange på relativt få, men tett bebodde områder. Med andre ord bor folk i byer og tettbebodde regioner.

Dette kalles urbanisering, og spekuleres i hva det er som driver mennesker til å flytte tettere sammen, selv om det er god plass når man ser an hele arealet av jordkloden.

 

Man tror drivkraften for urbanisering er industrialisering og globalisering, så det har ikke alltid vært slik at mennesker bodde i megabyer og tettbebodde regioner/områder.

Det var først på midten av 90-tallet at 50% av det daværende globale folketallet på 5.8 milliarder bodde i byer. I 2003 bodde mer enn 3.2 av totalt 6.2 milliarder mennesker i såkalte 'urbane områder' (Kilde: Kaplan et. al. 2003, "Urban Geography").

 

Når det inntreffer en naturkatastrofe der det er mennesker, vil det dermed berøre ofte veldig mange mennesker p.g.a bosetningsmønstret. F.eks Sri Lanka er ekstremt utsatt for oversvømmelser dersom havnivået skulle stige, siden landet er så flatt og lavt over havnivået (ca. 30-200m). Pr. 2005 var det estimert at over 20,5 millioner mennesker bodde på Sri Lanka, og som da er direkte utsatt for oversvømmelse som jeg brukte som et eksempel. Det er ikke bare oversvømmelser som er å finne blant naturkatastrofer som er direkte eller indirekte sammenhengende med global oppvarming, men også ekstremvær, endringer i nedbør (flom/tørke), svikt av avling/hungersnød, redusert ferskvanntilgang, orkaner/tyfoner (f.eks Katrina-orkanen i USA), osv, osv.

Endret 21. februar 2007 av skag1

[lassaron-jon]

Problemet er ikke at det nesten er tomt for plass på jorda hvor mennesker kan bo, men at mennesker hoper seg sammen slik at det blir veldig mange på relativt få, men tett bebodde områder. Med andre ord bor folk i byer og tettbebodde regioner.

Dette kalles urbanisering, og spekuleres i hva det er som driver mennesker til å flytte tettere sammen, selv om det er god plass når man ser an hele arealet av jordkloden.

Men kva er gale med urbanieseringa då?

Og kan man seie at Katrina kom av global oppvarming? Eller at om vi får global oppvarming kan det komme fleirE?

Takk for alle tips så langt

[Skagen]

Problemet med urbaniseringa er:

Når det inntreffer en naturkatastrofe der det er mennesker, vil det dermed berøre ofte veldig mange mennesker p.g.a bosetningsmønstret.

7993417[/snapback]

Siden mennesker bor i byer og tettbebodde områder er det veldig vanskelig å f.eks flytte mennesker på kort varsel dersom man vet at f.eks en orkan vil inntreffe. Om dette gjelder flytting iverksatt av de som styrer ett land, eller om det gjelder mennesker som er på desperat flukt har ingen betydning; infrastrukturen, slik som veier, toglinjer, osv, vil ikke klare å håndtere millioner av mennesker som plutselig skal fortest mulig flykte. Rush-tiden i storbyer er allerede ett problem, men da er det jo ingen som flykter for livet sitt, og det er langt ifra alle innbyggerne i en by som forflytter seg.

 

Om man ikke får flyttet mennesker fra en potensiell naturkatastrofe vil dermed utrolig mange menneskeliv gå tapt om katastrofen er av en farlig karakter, slik som f.eks Katrina var. Nå har det jo vært en del kritikk av håndteringen av Katrina, og noen har gått så langt for å kalle Bush for rasist og hans manglende evne til å gjøre noe for etnisk rensning. Jeg brukte bare Katrina som et konkret eksempel, samt at dette gjaldt USA som er verdens eneste supermakt vil da også si at USA er blant de som er best utrustet for å håndtere slike katastrofer, både økonomisk og politisk. Men likevel var Katrina en stor katastrofe hvor mange liv gikk tapt.

 

Orkaner, tyfoner og lignende tropiske cycloner oppstår naturlig, og har vært en naturlig del av klimaet i fortiden. Det er vanskelig å si noe om konsekvensene global oppvarming har på tropiske cycloner fordi det bare er 35 år siden vi fikk tilgang på god nok data om disse fenomenene via satellitter. For å si noe konkret om utviklingstrender i klima burde man minst ha et 100-års perspektiv, eller lengre om mulig. Det har vært en del forskning på tropiske cycloner og globale oppvarming, men resultatene bare indikerer på at global oppvarming kan føre til færre, men langt kraftigere/sterkere cycloner. Samtidig er det kun i Atlanteren hvor det foreløpig ser ut til at tropiske cycloner kan forekomme noe oftere enn hva som har vært.

Wikipedia har en del stoff om cycloner og framtidig utvikling her.

[Stig Jøran]

Vil anbefale deg å få sett filmen An Inconvenient Truth

 

http://www.imdb.com/title/tt0497116/

 

Omhandler global oppvarming.

[lassaron-jon]

Kva med hydrogen (bilar)?

Har hørt snakk om at det er tull fordi under utvinning av hydrogen må du bruke energi som du forurensar ved å lage/bruke?

[Skagen]

Jeg er ingen kjemiekspert, men det stemmer at det kreves energi for å lage hydrogen som brensel.

 

Dette gjøres ved elektrolyse hvor man splitter H2O-molekyler, slik at oksygenet (O) og hydrogenet (H) deler seg, og man kan lagre rent hydrogen for seg selv. Denne prosessen krever store mengder energi for å splitte H2O-molekyler på denne måten. Energien man bruker på å splitte H2O-molekyler kan man si at blir "lagret" i hydrogenet, for så å bli "hentet ut" når man fusjonerer (slår sammen) hydrogen og oksygen tilbake til H2O under forbrenning av hydrogen som drivstoff.

 

På sett og vis er det ikke hydrogenet som gir energien til bilen, men bare er et mellomlager for energi som opprinnelig kommer fra en annen energikilde som ble brukt til å splitte H2O til å begynne med. Eksempler på slike energikilder er vannkraft, atomkraft, gasskraft,osv. Altså helt vanlige kraftkilder som er forurensende i varierende grad.

Men når hydrogen forbrenner med oksygen og går tilbake til H2O er "eksosen" helt rent vann som du kan drikke forutsatt det ikke er noe kjemisk eller lignende forurensning i forbrenningsprosessen eller -motoren.

 

Da kan man gjøre en beregning på hvor mye f.eks tusen bensinbiler forurenser, og hvor mye et kraftverk forurenser ved å produsere energi til elektrolyse for drivstoff til hydrogenbiler. Uten at jeg har noe fakta å støtte meg på vil jeg tro sistnevnte er mindre forurensende i og med at hydrogen er i støtet for tiden.

[lassaron-jon]

Ingen kjemiekspert?

Neivel.

Du kan tydelig vis litt av kvart (eller er veldig flink til å dikte opp ting)

So Kva er du ekspert på då?

 

 

Edit: Vart litt OT, men men.

 

Og tusen takk for all hjelp

Endret 9. mars 2007 av lassaron-jon

[Johannne]

Eg har ei særoppgåve om global oppvarming. Er det nokon som har ein ide til korleis eg skal vinkle det og kva eg bør ha med?

Eg har tenkt å presantere det på ei enkel og grei heimeside og den må vere ferdig til påske.

Det eg har komme på til no som eg skal ta med er

 

Konsekvensar av Global oppvarming:

Ørkenspreding:

Havnivået aukar:

Meir ekstremvær:

 

Kva forårsakar global oppvarming?

Drivhuseffekten:

Svingingar i solaktiviteten:

 

Kva kan vi gjere for å Hindre den.

?

 

Konklusjon....

7939986[/snapback]

 

Du bør nok nevne Svalbard, hvor klimaendringene er svært synlige. Se:

http://www.bellona.no/norwegian_import_are.../svalbard/20644

 

 

Vennlig hilsen