Hjelp, jeg klarer ikke vertsbroren min

[Ustedalen]

Jeg har vurdert å skrive dette innlegget lenge, men nå er begeret fullt og jeg må få det ut.

Vertsbroren min er en fyr som fyller 19 år i september, allikevel har han mer irriterende og barnslig enn vertssøsteren min på 8.

• I høst hadde skolen vår en stor dans, kjent som Homecoming. Broren min sa at han ikke ville dra, men jeg sa at det kunne være artig å gå på en dans det siste året på High School. Det sa han seg enig i, og vi begge dro ned til dansen. Når vi kom inn gikk jeg inn og møtte andre bekjente, danset og hadde det morro (bare det å se meg danse er humor i seg selv). Broren min derimot valgte å sitte i kantinen hele tiden. Han blir ikke mobbet eller noe lignende, men han er litt sjenert. Når vi kjører hjem fra dansen bryter han ut i et raserianfall og nærmest skriker:
  Du er så populær og det gjør meg kvalm!
  Vi hadde ikke vært uvenner eller noe lignende før det, så jeg skjønte ikke bæret av det han snakket om.
   
  
• En gang etter vi kommer hjem fra skolen bestemmer broren min seg for at det er artig å løse meg og søsteren min ute (han tok reservenøkkelen og "gikk seg en tur". Søsteren min begynte å skrike og si at hun måtte på do. Han åpnet døren for henne, men lukket den slik at jeg ikke fikk komme meg inn. Da ble jeg sur og sa at han måtte faen meg åpne døren for meg også, fordi jeg finner meg ikke i noe slikt tull. Tydeligvis traff jeg sårt punkt og han begynte å surmule, men heldigvis slapp han meg inn. Lillesøsteren min på 8 fant ut at det måtte være artig å ta en liten hevn, og hun løste døren for han mens han gikk ned til bilen sin igjen. Når han oppdaget at døren var løst begynte han å hamre på den ufattelig høyt. Jeg gikk opp å låste opp døren, og da springer han rett bort til sekken min som står på en benk og hiver den på bakken, før han springer ned på rommet sitt.
   
  
• Til tider har det vært slik at vi må lage vår egen middag, frokost e.l. En gang spurte jeg vertsmoren min om jeg ta den siste porsjonspizzaen som var i fryseren, noe jeg fikk lov til. Når jeg spiste den spurte broren min om det var igjen noen flere pizzaer, noe som det da ikke var. Dermed ble han sur en god del fremover.
   
  
• Denne helgen dro jeg, broen og faren (ja, fortsatt vertsfamilien) til Grand Forks for å se en Hockey kamp. Vi stoppet halvveis for å kjøpe oss litt mat på McDonalds, og faren min sier at han vil ha en McChicken og en Double Cheesburger. Jeg sier at jeg vil ha det samme og det samme sier broren min. Ingen flere diskusjoner! Derimot når vi kom i bilen ble han plutselig fly forbanna, siden han ikke ville ha agurk eller salat på brugerene. Dermed nektet han og spise, og mente at vi burde bestilt noe annet. Alt dette når det er et faktum at han bestilte det samme som oss!
   
  
• Samme kveld når vi har sjekket inn på motellet der vi skal sove, finner vi ut at det er bare to senger. Det vil si at enten jeg eller vertsbroren min må sove på gulvet. Vertsfaren min slår en mynt om det, men før vi får svaret om hvem som skal ligge på gulvet begynner broren min å klage over at han alltid må ligge på gulvet og at han likså godt kan sove på gulvet nå også. Dette sa han selvsagt i en forbannet stemme. Da tenkte jeg at det var like greit at jeg sa at jeg kunne sove på gulvet slik at han kan bli litt glad i alle fall, men når jeg sier dette til han skriker han ut:
  Hold kjeft og slutt å plage meg
   
  
• Dagen etterpå dro vi til Fargo. Etter å ha gått i noen butikker finner vi ut at vi skal dra hjem, hvis ingen av oss ville noe mer. Ingen svarte noe, og vertsfaren min bestemte seg for å sette kursen hjemover. Plutselig blir broren min sur nok en gang og sier at han ville inn på Old Navy. Vertsfaren min spurte hvorfor han ikke sa noe om det, og han svarte at han hadde sagt det når vi kjørte inn til Fargo.
  Hva er problemet med å si noe når vertsfaren min spør om vi vil inn i noen flere butikker?
   
  
• I dag fikk jeg beskjed om at broren min ikke kunne kjøre meg hjem etter skolen fordi han hadde "ting å gjøre". Jeg fikk beskjed om at jeg måtte vente på at vertsfaren min ble ferdig på jobb en time etter skolen. Dette er veldig irriterende, siden jeg har ingen interesse av å sitte på skolen i en time. Uansett, jeg tror at broren min tenkte at jeg kom til å springe ute i springeklubben som jeg er med her (trening for friidrett. Jeg har vært ganske lat og har ikke sprunget så veldig mye), men siden det ikke var så godt vær bestemte vi oss for å springe på tredemøllene inne. Når jeg blir ferdig, går jeg bort til et vindu der jeg ser broren min og en av hans venner lekeslåss. De har pinner og later som de slår hverandre. HALLO! Vi snakker om to gutter som fyller 19 år i dette året, og der er de å lekeslåss med pinner. Og dette var grunnet for at han ikke kunne kjøre meg hjem?
  

Dette er bare noen få av mange episoder. Nei, fyren lider ikke av noen mental sykdom. Han er rett å slett bare en idiot som oppfører seg barnslig. Jeg vet at han gjør mye av dette fordi han ikke liker meg, men jeg klarer ikke å forstå hva han har imot meg. Kanskje fordi jeg har flere venner på skolen her enn han har?

Nå vet jeg rett å slett ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er så ufattelig sur på han, mens resten av familien er herlig. Jeg gidder ikke å lage istand noe bråk, og jeg føler at jeg ikke kan klage på familiemeldemmer siden de faktisk godtok meg inn i familien deres. Dette er et dilemma som jeg ikke klarer å finne svar på. Har dere noen ideer? Hva skal jeg gjøre?

 

Beklager for eventuelle skrivefeil, men jeg orker ikke å sjekke det over.

[Bruktbilen]

Høres ut som om broren din er "litt" sjalu samt svært barnslig, og nei du kan ikke klage til familien, men du kan prøve å snakke med han om hva han som irriterer han. Du har nok prøvd dette, og kanskje han bare er slik, enkelte folk er nokså barnslig og umoden selv om de er opp i årene. Håper det løser seg, og hvis det ikke gjør det så kan du bytte familie.

Endret 13. februar 2007 av Bruktbilen

[Ustedalen]

Tro meg, det er umulig å snakke med han. Han har også perioder. Til tider kan han være en veldig god venn, men til tider er han slik som jeg forklarte.

Jeg har ikke lyst til å bytte familie. Familien min er som min egen familie (nesten). Jeg og vertsmoren min kommer utrolig godt overens, og jeg har ikke lyst til å skilles fra dem.

Hvordan kan han være sjalu?

 

Edit: Jeg er ikke veldig populær blandt andre, men jeg snakker med folk og lager bekjente.

Endret 13. februar 2007 av Ustedalen

[Bruktbilen]

Han har sikkert ikke vært så populær blant resten av elevene, han har sikkert slitt med det sosiale og har kommet opp på et godt nivå for han, og så kommer du ruslende inn på skolen og blir nokså populær.

 

Hvis han er sjenert så ser det nok ut som om du er populær i og med at du snakker med andre personer konstant.

 

Folk som drar til utlandet i et år er sterke synes jeg. En person på skolen min likte ikke skolen i Norge og han var svært lei. Han hadde ikke noen framtid og fikk dårlige karakterer, så han bestemte seg for å dra til USA. Nå snakker han med en amerikansk aksent som er stilig, og han fikk en kjæreste mot slutten av året som han treffer i feriene(reiser fram og tilbake fra Norge til USA)

Endret 13. februar 2007 av Bruktbilen

[Jon@s]

Huff, ble irritert selv av å lese om denne fyren.

Hvis jeg skulle gjette vil jeg tro at det faktum at du er mer vellykket enn han i sosiale sammenhenger osv. irriterer han. Derfor går han rundt og er gretten og behandler deg dårlig. Det spørs vel om det er så mye du kan gjøre for å forandre han, virker jo som han ikke er verdens enkleste fyr å snakke med. Selv ville jeg gjort mitt beste for å ikke la meg irritere av tullet hans, men det er jo synd at den i familien du kunne hatt mest moro med er en tosk av dimensjoner.

[Snublefot]

Han virker som han er en del sjalu over at du bare kommer der og på en måte "tar over" hans familie for han. Plutselig er det ikke han som er i sentrum lengre. Plutselig er ikke han eneste sønnen. Vist du i tillegg klarer å bli godt likt osv i løpet av uker, noe kanskje han har prøvd hele livet sitt så kan jo jeg skjønne det er frusterende. Men det er jo også tydlig at han er en smule umoden og bortskjemt, spesielt når vi snakker om en mann på 19 år her. Eneste du kan gjøre er vel å snakke med han å prøve å forklare til han at du ikke er ute etter å ta hans plass på noen måte. Vist ikke det funker så er det vel ikke noe annet å gjøre en akseptere at slik er han og bare la han være i fred. Noen mennesker går det bare ikke ann å forstå seg på eller bli venner med, desverre...

[bortevekk]

Overse han. Hadde ikke orka å dulla med en slik drittunge.

[Teodorull]

Huff og huff. Dette høres virkelig ut som et problembarn. Noe under oppveksten hans må ha gått fulstendig galt, og da du kom inn i livet hans tror jeg han følte seg litt tilsidesatt. je tror det beste er å overkjøre fyren totalt om det lar seg gjøre. (ikke bokstavelig ment selvfølgelig )

[Bear^]

For meg virker det som han er på en måte "sjalu" på ditt inntog i familien. Vet ikke, men virker slik.

[Gjest medlem-105476]

Personlig hadde jeg bare oversett alt det barnslige han holder på med. Om du slutter å reagere på det han gjør vil han muligens slutte å irritere deg for enhver pris.

[Frank2004]

Hva med å bonde litt i stedet for å prøve å late som om han ikke er der? Han kjenner seg tilsidesatt, er umoden og mangler selvtillit, men det skal kanskje ikke så mye til for å 'fikse' ham.

 

Kjøp "The Mystery Method", sørg for at han leser den (bør sikkert bla gjennom du også, så dere er på samme ark), kjør så langt at ingen kjenner dere, og se hvem som klarer å drite seg ut mest..

[Serqevx]

Når jeg var i USA opplevde jeg mye av det samme. Vertsbroren min synes til slutt ikke det var noe særlig at jeg var der, og det endte med at jeg byttet familie delvis pga dette.

[Propofol]

Overse han. Hadde ikke orka å dulla med en slik drittunge.

7934775[/snapback]

Neivell?

 

Edit: Ikke for å være frekk på noen måte, men hadde du virkelig gjort det om du levde i samme hus som vedkommende?

Endret 14. februar 2007 av eilertsen

[Evil-Duck]

Føler det ofte san som du beskriver det med broren min faktisk han er riktignok ikke så gærn men , mange likhetstegn ja (han er 21) , men vist han er på den måten jeg forestiller meg det så funker det ofte dårlig å snakke til ham, men har du prøvd å snakke til verts-foreldrene dine om det ? Er det noen som kan hjelpe så er det vertfall de.

[Ustedalen]

Nå blir jeg gal. Vertsfaren min har også begynt å bli en stor idiot.

Han begynte å snakke om at datamaskinen gikk så utrolig seint, og at det var min feil siden jeg spilte CS og spyware ble vist sendt ut derfra. Jeg prøvde å fortelle han at feilen var at han brukte Internet Explorer og den eneste firewallen han bruker er den som er innebygd i XP! Allikevel nektet han å høre på meg, og slettet Steam senere.

 

Dette har jeg betalt penger for, og her kommer han og sletter ting uten å betale meg tilbake. Fy faen, jeg blir så irritert!

[Barista Bob]

Når du låner en pc av andre burde du kanskje rette deg litt etter dems syn og regler, enig i at det var idiotisk og ikke høre på deg, men er vel hans pc.

[TanglewoodD]

Når du låner en pc av andre burde du kanskje rette deg litt etter dems syn og regler, enig i at det var idiotisk og ikke høre på deg, men er vel hans pc.

7962468[/snapback]

 

Ja. Virker som om ustedalen føler seg litt vel for hjemme ?

hehe

 

Hva med å kjøpe deg en datamaskin ? Mange problemer løst med engang..

[bortevekk]

Overse han. Hadde ikke orka å dulla med en slik drittunge.

7934775[/snapback]

Neivell?

 

Edit: Ikke for å være frekk på noen måte, men hadde du virkelig gjort det om du levde i samme hus som vedkommende?

7946036[/snapback]

Selvfølgelig. Jeg kunne snakket med meg om han snakket til meg. Men viss jeg hadde vært til så stor irrtasjon for han hadde jeg bare latt være. Jeg hadde ikke gidda å snu verden opp og ned for en drittunge på 19 år som er sjalu på verstbroren sin. Da får han bare ha det så godt...

[Vaio]

Sjalusi kan bli ganske tragisk.

For meg høres ut som vertsbroren din kan ha ADHD, eller noe lignede (i mildform).

Disse personene er ofte veldig barnselig og krever enorm oppmerksomhet fra omgivelsen.

 

Det beste middel most sjalusi er å sette "den sjalue" på fokus.

Dvs. Før mye oppmerksomhet mot han.

f.eks. Hvis vertsfaren din spør deg først; da spør du vertsbroren din hva han vil har først.

 

Uansett er det en vinn vinn situasjon. Fordi det gjør livet ditt lettere..

Endret 19. februar 2007 av Vaio

[Bruktbilen]

Kanskje han ikke ville at det skulle komme en fremmed som skal bo hos familien i et år, men han ble presset til å bare gå med på det. Eller så har han kanskje en sykdom, eller så er han bare sjalu på at du gjør det bedre... Masse rart som kan fremkalle slike ting som du beskriver.