norskoppgave. ikke stil? nå sliter jeg.

[m0zzdart]

vi fikk en oppgave i norsk på skolen å skrive om en bilulykke forexempel. og det skal være ferdig til i morgen. men så har jeg vært syk og ikke klart å jort den. noen som kunne tenkte seg å hjelpe meg å finne en slagst "stil" det skal ikke være en stil.

 

det skal handle om en bilulykke og "jeg" er reporter og kommer kjørende til åstedet og skal interviue alle som er der. politi,sykepleiere/sykebil, de som var med i ulykken.

 

men jeg har ikke egentlig ikke tid til å skrive denne. noen som kunne hjelpe meg å fine noe på nette, eller hvis noen har en så post den gjerne. setter stor pris på det.

 

vi har ikke lov å skrive en historie eller en fortelling.

men HUSK det skal IKKE være en STIL.

 

 

takker for alle svar

Endret 12. februar 2007 av m0zzdart

[m0zzdart]

jeg fant denne:

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Bilulykke

 

Det var lørdag morgen, solen skinte inn gjennom en sprekk i gardinen min. En skikkelig sommerdag! Jeg kjente en herlig duft fra kjøkkenet og hørte noen skramle med kopper. Det banket forsiktig på døren min.

- Kom inn, ropte jeg.

Døren knirket og mamma stakk hodet inn.

- Hvordan føler du deg i dag vennen min? Sa hun

- Ja, føler meg litt slapp. Tror jeg har litt feber.

- Er du i form til å være med på piknik sammen med oss? Vi skal opp til landstedet.

- Nei, tror jeg blir hjemme sa jeg og prøvde å smile.

- Okey! Vi drar nå. Du får kose deg og prøve å bli bedre!

- Ja, ha det fint!

Døren gikk igjen og jeg lukket øynene for å sove litt til.Da jeg våknet utpå ettermiddagen, var det begynt å bli mørkt.

Feberen var borte så jeg gikk ned for å se om familien min var kommet hjem, men

det var ingen å se. De var sikkert på vei.

 

Jeg gikk inn i stuen og slo på TV. Nyhetsintroen til CNN startet.

Førsteinnslaget var en repotasje om en bilulykke utenfor byen. 3 mennesker hadde mistet livet, og en var kjørt til sykehus med livstruende skader. Jeg slo av TV og gikk mot kjøkkenet for å finne noe å spise.

"Dingdong". Det var dørklokken. Hvem var det som kom nå? Var det mamma og de som hadde glemt nøkkelen hjemme? Nei, døren var åpen. Jeg åpnet den forsiktig og utenfor sto politiet og en prest.

- God kveld, sa presten og tok meg i handen.

- Hei, sa jeg med skjelvende stemme.

- Får vi komme inn? Spurte presten og så på meg med et vennlig blikk.

- Ja, svarte jeg med en fremmed stemme og flyttet meg for å gjøre plass.

 

Jeg viste dem inn i stuen og vi satte oss ned i sofaen.

- Hva bringer dere hit da? Sa jeg og prøvde å gjemme frykten i stemmen min.

Presten så medfølende bort på meg og så kremtet han.

- Du har kanskje hørt om denne tragiske bilulykken som har vært oppi fjellene? En familie kolliderte med en trailer og bilen deres ble slengt inn i fjellveggen.

- Ja, jeg så det på nyheten for en liten stund siden.. Men jeg kan ikke se hva det har med meg å gjøre.. Riktignok, min familie skulle kjøre til landstedet vårt, men det er nede ved sjøen....

Politimannen og presten veksklet blikk.

- Har du noen slektninger i nærheten? Spurte presten.

- Tante Alisa bor noen kilomet herfra. Hvordan det?

- Har du telefonnummeret til henne?

- Ja. Det ligger på en lapp ved telefonen i gangen.

Presten nikket til politimannen og politimannen reiste seg og gikk ut i gangen. Så kom presten og satte seg ved siden av meg i sofaen.

- Jeg har desverre dårlige nyheter til deg. Foreldrene dine må ha ombestmet seg og dratt opp mot fjellene i stede for ned til havet. Nora, familien din har vært i en bilulykke...

Jeg fikk ikke fram et ord.. Familien min i en bilulykke?? Det kunne ikke være tilfelle! Det hendte jo bare på film! Men de måtte jo ha overlevd, det kunne jo ikke være så alvorlig, det kunne ikke være 3 døde som de sa på nyhetene!

- Har de det bra da??

- Det var det jeg kom for å snakke med deg om, du må bli med på sykehuset, tanten din og.

- Har familien min det bra!! Svar meg! Jeg har rett til å vite!

- Vi må dra til sykehuset og snakke med legene, da får vi først vite

Jeg kjente tårene presse på. Hvorfor ville han ikke fortelle meg noe??Jeg reiste meg fra sofaen. Føttene mine kjentes ut som de var laget av gelè.

- Ja, vi får vell dra dam sa jeg.

Politimannen kom inn i stuen igjen og sa noe til presten som jeg ikke helt oppfattet. Så gikk vi alle ut i blien som stod og ventet på oss.

 

Da vi kom til sykehuset, var tante Alisa allerede der. Hun satt på et venteværelse og hadde tydeligvis grått. Jeg gikk bort og satte meg sammen med henne.

- Jeg er så lei for det, gullet mitt, sa hun og fikk tårer i øynene

- Hva er du lei deg for? Det går vell bra med foreldrene mine? Eller?

- Mener du at de ikke har fortalt deg det?

- Fortalt meg hva? Sa jeg og kjente tårene presse på.

Hun la armen sin rundt meg

- Faren din, broren din og søsteren din er døde. De døde momentant da bilen kolliderte med fjellveggen.

Det kjentes ut som noen slo meg hardt i ryggen, jeg mistet pusten. Tårene kom i strie strømmer nedover kinnene mine. Jeg fikk ikke fram et ord.

-Moren din ligger inne på akutten, men jeg skal være ærlig med deg Nora, det ser ikke bra ut for henne. Uansett om hun overlever så vil hun antaglig aldri bli den samme i gjen. Forstår du hva jeg mener?

Jeg gjorde ikke det, jeg kastet meg bare i armene hennes og skrek og skrek og skrek.

En lege kom inn på venteværelset og ba oss om å bli med henne inn på kontoret. Tante støttet meg gjennom korridoren.

 

Vel inne på kontoret, sanke jeg ned i en myk skinnstol. Legen fant en stol til tante og plasserte seg selv på kontorstole bak skrivebordet. Så kremtet hun.

-Først må jeg si at jeg syns det er fryktelig leit det som har hendt.

Tante nikket svakt og prøvde å smile til legen.

-Er det noen forandring i tilstanden til min søster? Spurte tante.

-Nei desverre sa legen. Vi har gjort alt vi kan, nå kan vi bare vente og håpe at det skal gå bra.

-Jeg forstår, sa tante.

-Vi har ordnet med et rom til dere, sånn at dere kan være her i natt i tilfelle det skulle bli noen forandring i tilstanden til deres søster, sa legen og så på tante.

Tante snudde seg mot meg.

-Hva sier du vennen? Skal vi være her i natt, eller har du helst lyst til å dra hjem?

-Vi blir mumlet jeg. Har ikke så veldig lyst til å se noe som kan få meg til å tenke på familien i dag.

-Da blir vi. Vil du at jeg skal dra og henten noen saker til deg?

-Ja, det kan du.

Så henvendte jeg meg til legen.

-Kan jeg få se familien min?

Legen så hjelpeløst bort på tanten min.

-Jeg vet ikke om det er så lurt gullet mitt, sa tante. Du vil vel helst huske dem som de var?

-De er familien min, jeg har rett til å få se dem!!

-Vi kan snakke om dette senere. Det viktigste nå, er at du får en god natts søvn. Det kan hende at du trenger kreftene dine i morgen.

-Jeg vil ikke sove! Jeg vil ha tilbake familien min!

-Jeg forstår hvordan du føler det, jeg ville også gjort hva som helst for å få faren din, broren din og søsteren din tilbake, men det er desverre ingenting vi kan gjøre.

Så henvendte tante seg til legen.

-Kan du følge oss til rommet?

-Ja.

 

Rommet var grått og trist. Veggene var malt i hvitt, og møblene var typiske sykehusmøbler.

Jeg la meg nedpå sengen med en gang. Jeg var helt utslitt.

 

Utpå natten våknet jeg av at tante sa navnet mitt.

-Nora, Nora, du må våkne. Tilstanden til moren din har forverret seg. De tror det går mot slutten.

Plutselig var jeg kjempevåken. Jeg fikk på meg en morgenkåpe i full fart og fulgte etter tante.

En sykesøster sto og ventet på oss ute på gangne. Hun tok oss med gjennom en korridor og inn i en heis. Vi tok heisen opp til 4 etasje og gikk ut. Deretter gikk vi vinn en dør det stod avdeling3 på. Tante tok hånden min og vi gikk inn i rommet.

Der i sengen lå mamma. Hun så fæl ut. Det tykke lange håret var skjult av masse hvit bandasje. Hun hadde masse sår i ansiktet, og var koblet til flere maskiner. Jeg gikk bort til sengen og tok hånden hennes. Tante tok den andre hånden. Mamma åpnet øynene og det kom massa piplyder. Jeg møtte blikket hennes og hun smilte svakt til meg. Så senket det seg fred over ansiktet hennes. Hun var død. Jeg slapp hånden hennes og bøyde meg ned og kysset henne på kinnet. Farvel mamma... Tante kom bort til meg og holdt rundt meg. Vi ble stående lenge og bare holde hverandre. Så gikk vil tilbake til rommet og pakket sakene våre sammen, og dro hjem.

 

Hjemme var alt som før. Møblene som ikke var et år en gang, sto på de samme steden som de alltid hadde stått på. Der og da tok jeg en avgjørelse, jeg skulle selge alle møblene og gi pengene til en organisasjon for å bevare minnet om familien min.

 

er dette en historie/fortelling?

 

men vet ikke om den går. skal skrive den litt om her og der hvis jeg kan bruke den. noen som tror jeg kan bruke den. les den hels.

 

takk

Endret 12. februar 2007 av m0zzdart

[Mr. Bojangles]

Det er en fortelling ...

 

 

Du skal sikkert skrive en rapport, som er noe slik:

 

[stavanger 02/02/07]

Én mann i tjueårsalderen ble natt til fredag stoppet for promillekjøring under én rutinekontroll på Sandnes. Han hadde en promille på 1.8 og hadde kjørt fra Kristiansand før politiet fikk stanset ham.

 

I følge øyenvitner var mannen tydelig beruset og gjorde motstand da de to politibetjentene stoppet ham.

 

Kjell Normann, politisjef ved Legoland politidistrikt, sier at dette bare er et av flere lignende tilfeller den siste uken.

 

- Denne utviklingen er skremmende, og vi ser at ...

Endret 12. februar 2007 av EvenT

[m0zzdart]

Det er en fortelling ...

 

 

Du skal sikkert skrive en rapport, som er noe slik:

 

[stavanger 02/02/07]

Én mann i tjueårsalderen ble natt til fredag stoppet for promillekjøring under én rutinekontroll på Sandnes. Han hadde en promille på 1.8 og hadde kjørt fra Kristiansand før politiet fikk stanset ham.

 

I følge øyenvitner var mannen tydelig beruset og gjorde motstand da de to politibetjentene stoppet ham.

 

Kjell Normann, politisjef ved Legoland politidistrikt, sier at dette bare er et av flere lignende tilfeller den siste uken.

 

- Denne utviklingen er skremmende, og vi ser at ...

7926169[/snapback]

takker. men det er litt lite å skrive bare det..

[BigJackW]

Du kan jo utvide den med litt skildringer kanskje.

[m0zzdart]

Du kan jo utvide den med litt skildringer kanskje.

7926400[/snapback]

tja.

[Mr. Bojangles]

Det er en fortelling ...

 

 

Du skal sikkert skrive en rapport, som er noe slik:

 

[stavanger 02/02/07]

Én mann i tjueårsalderen ble natt til fredag stoppet for promillekjøring under én rutinekontroll på Sandnes. Han hadde en promille på 1.8 og hadde kjørt fra Kristiansand før politiet fikk stanset ham.

 

I følge øyenvitner var mannen tydelig beruset og gjorde motstand da de to politibetjentene stoppet ham.

 

Kjell Normann, politisjef ved Legoland politidistrikt, sier at dette bare er et av flere lignende tilfeller den siste uken.

 

- Denne utviklingen er skremmende, og vi ser at ...

7926169[/snapback]

takker. men det er litt lite å skrive bare det..

7926378[/snapback]

Det vet jeg, men har nok med mine egne lekser om jeg ikke skal gjøre andres også.

 

Du kan jo utvide med skildringer, intervju o.l.

 

F.eks. en bilulykke

 

Hvem har skylden? Kjørte den ene bilen for fort? Noen øyenvitner? Mange ulykker på det stedet (oppfordre til bedre skilting etc. )?

 

Man kan fint skrive en 5 siders rapport om en bilulykke