Stressende jobbsituasjon og miljø

[Christian86]

Jeg plassert tråden her fordi det som jeg skal skrive under påvirket meg helsemessig når det skjedde og jeg frykter at det vil gjenta seg.

 

 

Jeg kan prøve å forklare bakgrunnen. I midten av januar ble jeg ansatt i en større bedrift. Aldersmessig er jeg den yngste av de som jobber i den avdelingen. De andre er på snitt 25 og sjefene snitt 35 +, jeg er 20 år.

 

Inntil i dag trodde jeg at jeg gjorde en god jobb, og at sjefene var fornøyd med innsatsen min. Jeg visste at jeg hadde gjort ting som kunne vært håndtert anerledes.

 

Når jeg kom på jobb i dag, så møtte jeg en mindre hyggelig sjef, som først så surt på meg, ikke sa hei når jeg sa hei til henne, og som etter en stund kom og sa "XX, jeg må prate med deg"

 

Jeg ble satt inne på kontoret til personalsjefen, og min sjef ville ikke si hva dette gjaldt. Når jeg så satte meg ned fikk jeg vite at man i løpet av prøveprioden skulle ha en medarbeider samtale, men fordi jeg oppførte meg slik jeg gjorde, så måtte hun ta dette med en gang.

Personlig satt jeg der og fikk hjerte i halsen, for dette kom som lyn fra klar himmel på meg.

 

I følge sjefen gikk det mye negative tilbakemeldinger på meg, at jeg ikke var ydmyk nok, var for ivrig, ikke fungerte sammen med de andre særlig, at de følte seg overkjørt, at jeg trodde jeg bedreviter/verdensmester mente hun, og ikke greide å lytte.

 

Når jeg spurte på eksempler på hva jeg hadde gjort galt, så fikk jeg vite at fordi jeg ved en anledning ringte en operatør for å sjekke omstendighetene rundt en feil, så hadde den ene sjefen blitt sur. Når jeg skrev ekstra om mappen de gav meg for å lære, så var det galt, og når det til og med bare var feil, så var det ekstra ille.

 

På spørsmål om jeg gjorde noe riktig så følte jeg at beskjeden var at nei, det gjør du ikke.

 

Etter dette så satt jeg vel ved pulten og følte meg stort sett dårlig resten av vakten, med hodepine, dårlig mage og nedstemthet.

 

Det jeg lurer på nå er, hva kan jeg egentlig gjøre? Jeg likte jobben og jeg trodde jeg trivdes, men i følge sjefen så er jeg visst misslikt så sterkt at hun vurdere å si meg opp på dagen.

Personlig greier jeg ikke å se hva jeg gjorde galt, annet enn å lære fortere enn jeg burde kanskje ha gjort.

 

men jeg er redd at jeg nå blir i en jobb der vaktene betyr at jeg skal holde munn om det jeg kan, late som jeg er dum og ikke tørre å si noe.

For sammarbeidet er tydeligvis alt, men likevel tok det nærmere 60 timer å arbeide med meg, uten at noen av de andre kommenterte særlig på meg, annet enn at jeg skulle lese litt mer i permen og tørre å spørre mer.

 

Og med en slik situasjon, så fører det med stress og plager, og jeg er ekstra følsom for ubalansert kritikk, der jeg kun får kritikk i hopevis. Noe som gjør at mine reaksjoner kanskje blir ekstra tunge.

 

Kan jo legge til at siden det tydeligvis er ok å først gi beskjed om å skjerpe seg, så gjenta det, selv om jeg vedgikk feilen,kanskje beklaget og aldri gjentok den, så får jeg høre det igjen av sjefen, og så på nytt i en ekstraordinær medarbeider samtale.

Endret 8. februar 2007 av Christian86

[AKIRAx77]

Veldig vanskelg å gi konkret råd da ikke noe du sier her nå tilsier at ledelsen eller du har feil. Man oppfatter som regel sin egen situasjon som "normalen" og når den blir pekt på som feil blir man ganske rådløs.

 

Men jeg tør ut fra linken i signaturen din tippe at du jobber i noe form for trykkeri eller lignende. Dette er en bransje som stammer fra industri og "gutta på gølvet" holdninger. Og den klassiske formen der er at nye unge skal holdes nede til de har lært sin plass. Gi deg selv 10 år så skal du se at du ser en yppig 20 åring komme inn og tror han kan alt som du har brukt 10 år på å lære.

 

Du kan sikkert være dyktig i det du gjør men jeg (som snart runder 30) kan skrive under på at det man lærer på skolen er 10% av hva du faktisk trenger å vite for å være dyktig i det du gjør. Jeg lærte mer de to første årene i jobb enn jeg noensinne lærte på skolen. Jeg gikk 1 år på grafisk design og 6 mnd reklameskole greie...idag jobber jeg som Multimedia designer/utvikler og AD. Det eneste utdannelsen min gav meg var en basis teori om farge/typografi og demografi. Alt annet har jeg lært gjennom jobben.

 

Dette kan være noe de prøver å fortelle deg. Du kan sikkert grunn prinsippene for jobben. Men det er ett system på plass som du må respektere og lære og etterfølge. De har jobbet der før deg. Du bør fortjene dem sin respekt og ikke du kreve dem sin med engang. Så jeg sier ikke du må, men ett tips er vel å ligge lavt i terrenget. Holde iniativet på ett nivå som er at du gjør det du skal. Når de så aksepterer deg og stoler på deg, så kan du stikke hode litt frem og foreslå endringer eller være proaktiv.

 

AKIRA

[Christian86]

*snipp*

7902278[/snapback]

 

Faktisk jobber jeg som support hos et analyse institutt, der vi har ansvar for målinger av diverse ting.

[AKIRAx77]

Vel, jeg tror det kan passe nogenlunde alikevel.

 

AKIRA

[Christian86]

Vel, jeg tror det kan passe nogenlunde alikevel.

 

AKIRA

7902333[/snapback]

 

Er mest det at:

 

jeg gjør en feil - snakker med leder da, og vi ser andre løsninger. Jeg lærer av det og det skjer ikke igjen - likevel går leder til sjefen og sier jeg ikke gjør som jeg blir bedt og kverrulerer om alt.

 

Kanksje noen av spøkene mine oppfattes feil, men ville blitt glad om de spurte da. For jeg får jo spøker om "du er ny, så du kan enkelt byttes ut, vi eldre er bedre osv". Men jeg sier ikke til sjefen at jeg føler meg hakket på/mobbet. Kanskje jeg burde?