Arv og Testament (rettslære)

[Unicas]

Jeg har problemer med å løse en oppgave, om noen hadde tatt en titt og kommet med ideèr hadde jeg vært takknemelig.

 

Lise og Jørgen er gift. Begge hadde et tidligere ekteskap bak seg. Fra den tiden hadde Jørgen en datter (Jenny) og Lise en sønn(Lars). Sammen hadde de barna Kari og Ola.

-> Jørgen dør , ola gikk på videregående, mens kari var eneforsørger for barnet sitt(thomas) kari med jobb.

Jørgen ville testamentere mest mulig til Thomas slik at han ikke skulle få økonomiske problemer. Men det var ikke opprettet et testament.

-> Lise Og Jørgen hadde felleseie, samlett formue på 2 400 000kr da Jørgen døde.

 

a) Hvor stort beløp kunne Jørgen ha testamentert til Thomas, og hvor mye ville da ha falt på de andre arvingene?

 

b)Kunne Lise ha motsatt seg at boet ble skiftet ved Jørgens død?

 

 

 

Håper på seriøse tilbakemeldinger.

[spirrevippen]

Ok, skal se om jeg husker dette:

 

Først må du dele fellesboet i to. Arven etter Jørgen blir da kr 1 200 000. Siden det er barn i første arvegangsklasse har enken Lise krav på det som er mest av 4G (jeg vet ikke hva G, grunnbeløpet, er på i dag, men det står vel i boken) og 1/4 av beløpet (300 000). Jeg vil tro at 1/4 er mest, med mindre G har vokst veldig mye i det siste.

 

Det som er igjen av arven er da kr 900 000. I følge arveloven § 29: "to tredjepartar av formuen til arvelataren er pliktdelsarv for livsarvingane. Men pliktdelsarven er aldri større enn 1.000.000 kroner til kvart av barna til arvelataren eller til kvart barns linje, likevel såleis at grensa for ein fjernare livsarving er minst 200.000 kroner til kvar einskild."

 

Jeg skjønte aldri dette, vet ikke om du gjør det. Men det står også i § 29 at "arvelataren kan ikkje i testament rå over pliktdelsarv med mindre det er særleg heimel for det." Vet ikke hvem som bestemmer om det er hjemmel for det, men vet ikke om det at Thomas forsørges av bare moren teller.

 

KANSKJE det blir sånn da:

Lise: 300 000

Jenny: 150 000

Lars: 150 000 (jeg vet ikke om Lises særkullsbarn arver)

Kari: 150 000

Ola: 150 000

 

a) = 200 000 igjen til testament???

 

b) Siden Jørgen har et særkullsbarn er det hun, Jenny, som kan motsette seg skifte, altså; Lise kan ikke sitte i uskifte hvis særkullsbarnet Jenny ikke vil la henne gjøre det (al. § 10. I høve til særskilt livsarving (særkullbarn eller livsarving til særkullbarn) etter avdød ektemake har attlevande ektemake berre rett til uskifte når den særskilde livsarvingen samtykkjer.), men Lise kan ikke nekte skifte av boet.

 

Rett meg gjerne, hvem som helst, kanskje jeg endelig kan skjønne dette!

[Lsass]

Ok, skal se om jeg husker dette:

 

Først må du dele fellesboet i to. Arven etter Jørgen blir da kr 1 200 000. Siden det er barn i første arvegangsklasse har enken Lise krav på det som er mest av 4G (jeg vet ikke hva G, grunnbeløpet, er på i dag, men det står vel i boken) og 1/4 av beløpet (300 000). Jeg vil tro at 1/4 er mest, med mindre G har vokst veldig mye i det siste.

 

Det som er igjen av arven er da kr 900 000. I følge arveloven § 29: "to tredjepartar av formuen til arvelataren er pliktdelsarv for livsarvingane. Men pliktdelsarven er aldri større enn 1.000.000 kroner til kvart av barna til arvelataren eller til kvart barns linje, likevel såleis at grensa for ein fjernare livsarving er minst 200.000 kroner til kvar einskild."

 

Jeg skjønte aldri dette, vet ikke om du gjør det. Men det står også i § 29 at      "arvelataren kan ikkje i testament rå over pliktdelsarv med mindre det er særleg heimel for det." Vet ikke hvem som bestemmer om det er hjemmel for det, men vet ikke om det at Thomas forsørges av bare moren teller.

 

KANSKJE det blir sånn da:

Lise: 300 000

Jenny: 150 000

Lars: 150 000 (jeg vet ikke om Lises særkullsbarn arver)

Kari: 150 000

Ola: 150 000

 

a) = 200 000 igjen til testament?

 

b) Siden Jørgen har et særkullsbarn er det hun, Jenny, som kan motsette seg skifte, altså; Lise kan ikke sitte i uskifte hvis særkullsbarnet Jenny ikke vil la henne gjøre det (al. § 10. I høve til særskilt livsarving (særkullbarn eller livsarving til særkullbarn) etter avdød ektemake har attlevande ektemake berre rett til uskifte når den særskilde livsarvingen samtykkjer.), men Lise kan ikke nekte skifte av boet.

 

Rett meg gjerne, hvem som helst, kanskje jeg endelig kan skjønne dette!

7894060[/snapback]

 

 

SVETTIZ ;\

[Plomma2]

b) Siden Jørgen har et særkullsbarn er det hun, Jenny, som kan motsette seg skifte, altså; Lise kan ikke sitte i uskifte hvis særkullsbarnet Jenny ikke vil la henne gjøre det (al. § 10. I høve til særskilt livsarving (særkullbarn eller livsarving til særkullbarn) etter avdød ektemake har attlevande ektemake berre rett til uskifte når den særskilde livsarvingen samtykkjer.), men Lise kan ikke nekte skifte av boet.

 

Rett meg gjerne, hvem som helst, kanskje jeg endelig kan skjønne dette!

7894060[/snapback]

Lise kan kreve å sitte i uskifte. Bare særkullsbarn kan motsette seg det. Hvis et særkullsbarn motsetter seg det skal særkullsbarnet få utbetalt sin del av arven og så kan ektefellen sitte i uskifte med resten av arven.