1 av 4 arbeidsføre nordmenn jobber ikke.

[HeltNils]

Skal det være ugunstig å ikke jobbe når det ikke finnes nok jobber til folk? Vi må huske på at det aldri vil være slik at x og y er lik i dette tilfellet (x representerer arbeidere og y arbeidsplasser). Så når man har tilfeller av at x overgår mengden av y så vil man ha folk uten arbeid.

Det er faktisk ikke slik at det finnes et begrenset antall jobber, og når de er fylt så er det ikke plass til flere personer i arbeidslivet. Jo flere som jobber, jo mer verdiskapning får vi. Denne verdiskapningen fører til at det blir mer penger i samfunnet, som igjen fører til at bedrifter kan ansette flere personer.

 

Flere personer i arbeid er spesielt viktig når det er så få ledige som nå. For få ledige fører til lønnspress, som igjen fører til at bedrifter blir mindre lønnsomme, og stagnasjon i økonomien.

[McFly]

Det er faktisk ikke slik at det finnes et begrenset antall jobber, og når de er fylt så er det ikke plass til flere personer i arbeidslivet. Jo flere som jobber, jo mer verdiskapning får vi. Denne verdiskapningen fører til at det blir mer penger i samfunnet, som igjen fører til at bedrifter kan ansette flere personer.

 

Helt begrenset er det ikke, men under en viss periode er antallet jobber i praksis begrenset. Ser man på antallet jobber, så stiger og synker det faktisk relativt sakte. I tillegg, så ser man at yrkesdeltakelsen i de rike landene er såpass lik. Det hinter jo til at det er en slags praktisk begrensning på hvor mange jobber det skal være.

[McFly]

JBlack gir ingen begrunnelse hvorfor det er så viktig å få flere i jobb, og da blir jo det andre han skrive ganske uinteressant. Det er nemlig åpenbart at mange på uføretrygd er folk som uansett ikke får en jobb. Det er faktisk ikke så lett for folk over 50 å få jobb, og da snakker jeg også om folk med utdannelse.

[JBlack]

JBlack gir ingen begrunnelse hvorfor det er så viktig å få flere i jobb, og da blir jo det andre han skrive ganske uinteressant. Det er nemlig åpenbart at mange på uføretrygd er folk som uansett ikke får en jobb. Det er faktisk ikke så lett for folk over 50 å få jobb, og da snakker jeg også om folk med utdannelse.

7882296[/snapback]

Jeg har gitt begrunnelse. Dotten har gitt begrunnelse som jeg har diskutert rundt. Artikkelen som er temaet gir begrunnelse.

[McFly]

Jeg har gitt begrunnelse. Dotten har gitt begrunnelse som jeg har diskutert rundt. Artikkelen som er temaet gir begrunnelse.

7882421[/snapback]

 

Artikkelen er fra en økonom, det i seg selv svekker begrunnelsen. Han er dessuten uærlig, i og med at han forsøker å fremstille det som om 1 av 4 utenfor arbeidslivet som unaturlig.

[HeltNils]

I tillegg, så ser man at yrkesdeltakelsen i de rike landene er såpass lik. Det hinter jo til at det er en slags praktisk begrensning på hvor mange jobber det skal være.

Siden vi importerer polakker og andre Øst-Europeere i mengdevis, og hadde hatt plass til enda flere, gjør det vel egentlig ikke det. Jobbene er der, selv om ikke de blir annonsert. Jobbmarkedet klarte greit å absorbere alle kvinnene som kom ut i arbeid da ikke det var pop å holde dem hjemme lenger, og det er ikke noen grunn til at ikke det skulle kunne klare enda flere.

[McFly]

Siden vi importerer polakker og andre Øst-Europeere i mengdevis, og hadde hatt plass til enda flere, gjør det vel egentlig ikke det.

 

Grunnen til at de importerer, er at de jobber for mindre enn det som er vanlig minstelønn i Norge. Det er også mangel på bygningsarbeidere og håndtverkere her i landet. Det er jobber som ikke hvem som helst kan ta uten videre.

 

Jobbene er der, selv om ikke de blir annonsert.

 

Når jobbene ikke blir annonsert, så er det ikke rart at ingen tar dem! Min teori er at de som mangler folk er redd for å gå for klart ut med det, fordi de frykter at potensielle arbeidstakere da vil bruke det i kommende lønnsforhandlinger. Det er dessuten slik at i samme by hvor næringslivet klager over at de ikke får folk til industrien, så går det faglærte arbeidere med 30 års erfaring ledig fordi arbeidsgiverne ikke vil ha dem.

 

 

Jobbmarkedet klarte greit å absorbere alle kvinnene som kom ut i arbeid da ikke det var pop å holde dem hjemme lenger, og det er ikke noen grunn til at ikke det skulle kunne klare enda flere.

7882468[/snapback]

 

Nå var det jo nettopp etterhvert som kvinnene kom inn i arbeidslivet, som andelen på trygd sakte men sikkert økte. Markedet klarte derfor ikke å absorbere alle kvinnene knirkefritt.

[HeltNils]

Det er faktisk ikke så lett for folk over 50 å få jobb, og da snakker jeg også om folk med utdannelse.

Det er vanskelig fordi man ikke kan regne med at de blir der spesielt lenge. Det er ikke noen unnskyldning for å førtidspensjonere folk som kunne fortsatt å arbeide. Tvert imot, siden det gjør at den antatte gjenværende arbeidsperioden generelt blir lavere, og bedrifter dermed vil sette aldersgrensen ved nyansettelser enda lavere. Det tar gjerne et år før personer når maksimal produktivitet i en ny jobb.

[McFly]

Det er vanskelig fordi man ikke kan regne med at de blir der spesielt lenge. Det er ikke noen unnskyldning for å førtidspensjonere folk som kunne fortsatt å arbeide. Tvert imot, siden det gjør at den antatte gjenværende arbeidsperioden generelt blir lavere, og bedrifter dermed vil sette aldersgrensen ved nyansettelser enda lavere. Det tar gjerne et år før personer når maksimal produktivitet i en ny jobb.

7882492[/snapback]

 

Typisk arbeidsfetisjistsadisme. Hvorfor skal man plage folk over 50 som uansett ikke får noen jobb på den måte? Perioden de blir i jobben blir ikke lavere av den grunn, fordi det nettopp er de som ikke får en jobb som uføretrygdes! Dessuten så er eldre arbeidstakere mer stabile, så det er slettes ikke umulig at en 55 åring blir lenger i bedriften enn en 25 åring, fordi 25 åringen gjerne bytter jobb igjen rimelig fort.

 

Jeg har dog merket av HeltNils avfeier alle argumenter for dagens system som "helt bak mål". Som jeg har skrevet flere ganger, arbeidsfetisjisme ødelegger evnen til å tenke klart.

[HeltNils]

Grunnen til at de importerer, er at de jobber for mindre enn det som er vanlig minstelønn i Norge. Det er også mangel på bygningsarbeidere og håndtverkere her i landet. Det er jobber som ikke hvem som helst kan ta uten videre.

Altså er vi enige om at jobbene er der.

 

Nå var det jo nettopp etterhvert som kvinnene kom inn i arbeidslivet, som andelen på trygd sakte men sikkert økte. Markedet klarte derfor ikke å absorbere alle kvinnene knirkefritt.

I 1972 var 60% av befolkningen mellom 16 og 74 år i arbeid, i dag er ca 70%. SSB har desverre ikke tall for tidligere år, men siden det har vært en relativt jevn økning fra 72 til 86 er det grunn til å tro at antall prosent av befolkningen i arbeid var enda lavere før det. Påstanden din er dermed feil. http://www.ssb.no/tabell/05111

[JBlack]

Jeg har gitt begrunnelse. Dotten har gitt begrunnelse som jeg har diskutert rundt. Artikkelen som er temaet gir begrunnelse.

7882421[/snapback]

 

Artikkelen er fra en økonom, det i seg selv svekker begrunnelsen.

7882459[/snapback]

Du kan få sagt det....

[McFly]

Altså er vi enige om at jobbene er der.

 

Slettes ikke, det er ikke i nærheten av å være jobber til flere hundre tusen arbeidstakere til. De polske arbeiderne tar jo faktisk jobber som "ikke er der". De tar jobber som i stor grad ikke hadde blitt gjort til typisk norske lønninger. Dessuten, det hjelper ikke at jobbene er der når det ikke finnes folk med de rette kvalifikasjonene.

 

I 1972 var 60% av befolkningen mellom 16 og 74 år i arbeid, i dag er ca 70%. SSB har desverre ikke tall for tidligere år, men siden det har vært en relativt jevn økning fra 72 til 86 er det grunn til å tro at antall prosent av befolkningen i arbeid var enda lavere før det. Påstanden din er dermed feil. http://www.ssb.no/tabell/05111

7882670[/snapback]

 

Det betyr bare at en andel av kvinnene som kom ut i arbeidslivet ble absorbert. Det faktum at antallet på trygd begynte å øke på slutten av syttitallet, indikerer at selv om arbeidsmarkedet absorberte noen av kvinnene, så absorberte det ikke alle feilfritt!

 

Det skal jo også nevnes at dette slår beina under påstanden til BI professoren, i og med at andelen som arbeider ikke har blitt redusert, men har økt!

[McFly]

 

 

Artikkelen er fra en økonom, det i seg selv svekker begrunnelsen.

7882459[/snapback]

Du kan få sagt det....

7882689[/snapback]

 

Problemet er at økonomer er religiøst opptatt av økonomisk vekst, og gir blaffen i hva som gjør at folk har det best mulig.

[HeltNils]

Jeg har dog merket av HeltNils avfeier alle argumenter for dagens system som "helt bak mål". Som jeg har skrevet flere ganger, arbeidsfetisjisme ødelegger evnen til å tenke klart.

Det er bak mål fordi du rakker ned på folk som gjør et ærlig arbeid til lav betaling, i stedet for å være snyltere. Hvorfor klarer du ikke en gang å være enig i at det er bedre at penger går til sykehus og skoler enn til folk som ikke gidder å arbeide fordi de får like mye penger hvis ikke de arbeider? Kriminaliteten øker selv om flere er i arbeid og flere på trygd, og med dine lave krav til kausalitet burde det være mer enn nok bevis for at kriminalitetsargumentet ditt er feil.

[McFly]

Det er bak mål fordi du rakker ned på folk som gjør et ærlig arbeid til lav betaling, i stedet for å være snyltere.

 

Jeg rakker ikke ned på alle slike. Jeg mener derimot at de som blindt godtar alt markedet dømmer dem til er "husniggere", som med sin servilitet også er med på å ødelegge for alle andre. Jeg vil kalle lavtlønnete som hater trygdete for totale idioter, fordi det er ganske åpenbart at de lavtlønnete vil få det betydelig dårligere hvis trygdesystemet strammes inn. Grunnen til at lavtlønnete har så gode forhold i Norden, er nettopp at de går over på trygd hvis lønna blir for lav og arbeidsforholdene for dårlige. Tar man bort sosialkontoret og øker tilbudet på arbeidskraft, så kan de si adjø til norske tilstander og si hei til amerikanske tilstander på arbeidsmarkedet for lavtlønnete. De forstår heller ikke at en lavtlønnet i sum får inn mer fra staten enn den betaler inn over sitt liv.

 

Hvorfor klarer du ikke en gang å være enig i at det er bedre at penger går til sykehus og skoler enn til folk som ikke gidder å arbeide fordi de får like mye penger hvis ikke de arbeider?

 

Nå tror jeg at du som arbeidsfetisjisten du er, overdriver andelen som bare ikke gidder å jobbe ganske betydelig. Andelen som går på sosialtrygd er tross alt ganske liten. Når det gjelder sykehus og skole, så er Norge allerede i verdenstoppen i pengebruk på de områdene. Skolen og helsevesenet trenger ikke mer penger, men bedre organisering og en bedre filosofi bak driften.

 

Dessuten, det at lavtlønnete ikke får for lav lønn, at de har gode arbeidsforhold, at folk føler trygghet for at de ikke ender på gata hvis de mister jobber, at folk har en viss kontroll over hvilken jobb de har(Hvilke arbeidsoppgaver man utfører er faktisk en av de viktigste faktorene som avgjør hvor lykkelig man er) og at den relative fattigdommen ikke blir alt for stor er også viktige mål. Viktigere mål enn at sytende kontoransatte skal få det enda bedre.

 

Kriminaliteten øker selv om flere er i arbeid og flere på trygd, og med dine lave krav til kausalitet burde det være mer enn nok bevis for at kriminalitetsargumentet ditt er feil.

7882708[/snapback]

 

Nei, det gjør ikke det. Det er nemlig fult mulig og endog sannsynlig at andre faktorer utenom dette fører til økt kriminalitet. Hvis man hadde lagt ned sosialkontoret, hadde man derfor sannsyligvis fått enda høyere vekst i kriminaliteten.

[HeltNils]

Slettes ikke, det er ikke i nærheten av å være jobber til flere hundre tusen arbeidstakere til. De polske arbeiderne tar jo faktisk jobber som "ikke er der". De tar jobber som i stor grad ikke hadde blitt gjort til typisk norske lønninger. Dessuten, det hjelper ikke at jobbene er der når det ikke finnes folk med de rette kvalifikasjonene.

De som går på trygd står ikke en gang registrert som arbeidsledige. De har altså ikke tenkt å jobbe. Siden ikke de er registrert vet vi ikke hvilke kvalifikasjoner de har. Uansett er ikke lav lønn noen unnskyldning for å ikke jobbe. Får de ikke nok til å klare seg kan de søke om sosialhjelp i tillegg. Det ville være mye nyttigere for samfunnet om de ihvertfall bidro *litt*.

 

Det betyr bare at en andel av kvinnene som kom ut i arbeidslivet ble absorbert. Det faktum at antallet på trygd begynte å øke på slutten av syttitallet, indikerer at selv om arbeidsmarkedet absorberte noen av kvinnene, så absorberte det ikke alle feilfritt!

Hvorfor må flere få trygd når flere er i arbeid?

 

Det skal jo også nevnes at dette slår beina under påstanden til BI professoren, i og med at andelen som arbeider ikke har blitt redusert, men har økt!

Egentlig ikke, siden mye av hans poeng er at det er for mange på trygd i forhold til dem som er i arbeid.

[McFly]

De som går på trygd står ikke en gang registrert som arbeidsledige. De har altså ikke tenkt å jobbe. Siden ikke de er registrert vet vi ikke hvilke kvalifikasjoner de har. Uansett er ikke lav lønn noen unnskyldning for å ikke jobbe. Får de ikke nok til å klare seg kan de søke om sosialhjelp i tillegg. Det ville være mye nyttigere for samfunnet om de ihvertfall bidro *litt*.

 

Man vet da endel om de trygdete, blant annet at eldre ufaglærte er overrepresentert blant fdem. Hvorfor er ikke lav lønn noen unnskyldning til ikke å jobbe? Hvorfor skal man ikke ha gode minstelønninger i et rikt samfunn? Her kommer du med typiske ubegrunnete arbeidsfetisjistpåstander. Jeg ser ingen grunn til at noen skal jobbe for under 100 kroner i timen her i landet.

 

Det er egentlig ofte samme type mennesker som finnes på høyre og venstresiden. De aller fleste av dem trenger å føle tilhørighet med den store grå massen i mitten, og de søker en fiende på ytterkantene som ikke er som dem, som de kan gi skylden for alle samfunnets problemer. Da velger man enten å hetse de rike eller å hetse de fattige. Verden hadde vært et mye bedre sted om de to gruppene ikke hadde hatt stemmerett. Det er akkurat samme type mentalitet som ligger bak sytingen om opsjoner og sytingen over andelen på trygd. Begge deler er moralistisk syting.

 

Hvorfor er dette nyttigere for samfunnet? Jeg vil hevde at det ofte ikke gjør det. For det første har vi den fallende marginaleffekt. Denne tilsier at nytten av en ny krone synker dess flere kroner man har fra før. Dette betyr at de som får mer hvis trygdene kuttes ikke vil få det så mye bedre, fordi de har det såpass bra fra før. På samme måte vil ikke lykken øke mye hvis samfunnet blir rikere, fordi norge allerede er så rikt at enda mer velstand vil få svært liten effekt. På den annen side skaper man mindre nytte med at folk i større grad må jobbe med jobber som de hater, at folk i større grad vil føle seg urettferdig behandlet, at folk i større grad blir redde for å havne på samfunnets bunn og at arbeidslivet blir mer autoritært. Det å ha "alle i jobb" som øverste mål skaper derfor ikke et bedre samfunn å bo i.

 

Hvorfor må flere få trygd når flere er i arbeid?

 

Fordi tidligere ble de som ikke jobber forsørget av sine ektemenn. Når menn ble skviset ut av arbeidslivet fra og med syttitallet, så hadde ikke de den muligheten. Som sagt, selv om andelen i jobb økte, så økte ikke andelen jobber like mye som økningen i antall deltakere på arbeidsmarkedet.

 

Egentlig ikke, siden mye av hans poeng er at det er for mange på trygd i forhold til dem som er i arbeid.

7882781[/snapback]

 

Det viser bare at økonomer i stor grad er arrogante tullinger. Det at man får endringer i samfunnet når de fleste kvinner plutselig søker seg inn på arbeidsmarkedet går den gnomen hus forbi.

[HeltNils]

Tar man bort sosialkontoret og øker tilbudet på arbeidskraft, så kan de si adjø til norske tilstander og si hei til amerikanske tilstander på arbeidsmarkedet for lavtlønnete. De forstår heller ikke at en lavtlønnet i sum får inn mer fra staten enn den betaler inn over sitt liv.

Skikkelige arbeidsforhold sikres av lovverket, arbeidstilsynet og arbeidstakerorganisasjoner, ikke av at mange går på trygd. At en lavtlønnet blir sponset av folk som tjener mer er slik det skal være, og betyr ikke at personen er dum eller unyttig. Bedriftseiere tjener penger fordi arbeiderne de ansetter blir betalt mindre enn arbeidet de utfører er verd.

 

Nei, det gjør ikke det. Det er nemlig fult mulig og endog sannsynlig at andre faktorer utenom dette fører til økt kriminalitet. Hvis man hadde lagt ned sosialkontoret, hadde man derfor sannsyligvis fått enda høyere vekst i kriminaliteten.

Det er ingenting i veien for å spe på sosialhjelpen med litt kriminalitet, man har jo tid til det når man er hjemme og ikke må opp tidlig for å gå på jobb likevel. Uansett er det ikke sosialhjelp jeg er negativ til, men folk som f.eks. kunne tatt et lettere arbeid i stedet for å begynne med trygd. Jeg er sosialdemokrat og er for en skikkelig velferdsordning, men de som kan arbeide skal gjøre det, ellers vil de gode velferdsordningene våre ikke være bærekraftige.

[JBlack]

Nei, det gjør ikke det. Det er nemlig fult mulig og endog sannsynlig at andre faktorer utenom dette fører til økt kriminalitet. Hvis man hadde lagt ned sosialkontoret, hadde man derfor sannsyligvis fått enda høyere vekst i kriminaliteten.

7882767[/snapback]

Det er ingen som snakker om å legge ned sosialkontoret eller trygdemuligheter. Dette ble påpekt ovenfor. Kan du ikke diskutere temaet uten å endre det?

[HeltNils]

Man vet da endel om de trygdete, blant annet at eldre ufaglærte er overrepresentert blant fdem. Hvorfor er ikke lav lønn noen unnskyldning til ikke å jobbe? Hvorfor skal man ikke ha gode minstelønninger i et rikt samfunn? Her kommer du med typiske ubegrunnete arbeidsfetisjistpåstander. Jeg ser ingen grunn til at noen skal jobbe for under 100 kroner i timen her i landet.

Hvorfor skal folk slippe søke jobb bare fordi de ikke gidder? Her kommer du med typiske ubegrunnede unnaslunterpåstander. Jeg ser ingen grunn til at folk ikke skal arbeide hvis de kan.